Hvorfor savne jeg ikke den idag tidlig når jeg dro?
Tru jeg ble litt overrasket når jeg tok klær ut av vaskemaskin i sta.
Det var på tide med en runde i vaskemaskin, ikke jeg altså, men klæra i skittentøy dunken. Jo jeg gikk nå ned i kjelleren og la inn vasken, det skulle ta 1 time 30 minutter. I god tro om at alt var i orden gikk jeg opp, satte meg på sofaen for å ta en rolig kveld, formen er fortsatt ikke bra.
Alarmen på mobilen ringte, jeg setter den på nedtelling så jeg ikke skal glemme vasken nedi kjelleren. Jeg tar ut klæra, gjør en liten omdreining på trommelen for å sjekke at jeg har med meg alt. Og der ligger det noe jeg kjenner igjen, som slettes ikke skal ligge der.
Lommeboka mi!!!
Ja der ligger lommeboka mi igjen. Jeg hadde nå heller håpet på at det var en sokk, men neida! Lommeboka mi! Alt ligger nå til tørk og jeg håper kortene virker neste gang jeg skal i butikken. Nå blei dem bare vasket på 40’C så jeg har et håp om at det gikk bra 🙈
Fortsatt god kveld. Kveldsmaten er to Paracet og straks senga.
Men her skal ikke vekta være redd for at den som kommer er for tung.
Det var et aldeles helt supert Julebord i år. Julebordet i fjor ble litt amputert for min del, men i år ble det feiring på flere plan, det kjentes veldig godt å bare gode mennesker rundt seg. Det ble en svingom med både gamle og nye kolleger til musikk jeg ikke visste hvordan jeg skulle ta stegene til, men nå kan ikke jeg danse uansett musikk, så det kvitter 😂
Sulten var jeg da jeg kom til bords. Jeg hadde spist en liten kebab til lunsj, men det var nå noen timer sida. Ribbe, medisterkaker, pølse, potet, surkål og saus. Detta var virkelig godt.
Quiz’n gikk så som så, jeg trenger betenkningstid, det har man ikke i Quiz 🙈
Hele kvelden ble avsluttet med et besøk på ElgElg til mer musikk og en tur på disco gulvet 🤩
Så kommer jeg hjem.
Jeg får skyss hjem klokka 01. Jo vi har det veldig moro, men jeg tenker at det er greit å gi seg mens man er på topp, nå var det liksom ikke mer å hente ut av denna kvelden, det var greit å komme seg hjem til seg sjøl. Litt fornuftig tankegang mellom øl og drinker. For moro skyld blåser jeg i alkomåleren, jeg har kun prøvd den dagen etter at jeg har vært ute, den har alltid vist 0,00. Virker den i det hele tatt? Jo da, den virker, jeg blåser 0,25. Men det slår meg at jeg er i en veldig dårlig form til bare å blåse 0,25. Men jeg antar at jeg bare er sliten og går og legger meg.
Dagen etter skal være normal med litt “sjuke”.
Det går noen timer, noen timer til, nå skulle jeg egentlig ha satt pizza’n i ovn og spist. Men jeg får ikke til det, det er rett og slett ikke plass til mat i kroppen. Jeg ligger og svetter på sofaen, noe annet må være feil. Svaret ligger i feber måleren. 38,9’C 😒 FUCK! Der gikk resten av den helga til å bli frisk. Feberen har holdt seg gjennom hele helga, hele lørdag, hele gårsdagen. I dag tidlig var det ingen feber, men jeg tar med Paracet pakka på jobb i fall den skulle komme tilbake.
–
Badevekta behøver ikke frykte mine besøk.
Jeg tror jeg er den eneste ene som etter denne helga har mistet 1,4kg. Jeg har ikke telling på hvor mange ganger jeg har vært på do i løpet av de to siste dagene, det gjør noe med kroppen og vekta. Jeg tror faktisk ikke kroppen min tåler den feite Julematen. Men som du ser så har jeg fylt opp godt i matboksen i dag. Knekkebrød, Morrpølse, tomater. Det får være et pent steg opp for å få tilbake de 1,4kg. Vekta viste idag 74,6kg, jeg har sjekke yr.no og det skal ikke blåse for mye idag så vi ses til vel kanskje til neste innlegg, om jeg ikke har blåst bort.
Det ligger å gnager det uttrykket jeg la ut har for et par dager sida. Det blir slik når det følger deg hver eneste dag. Men jeg syntes det var et godt uttrykk som beskriver en fortvilet hverdag.
“Tung er sannheten å bære, når den må lyves” -Knut Einar-
Tung er sannheten. Sannheten skal jo ikke være tung, å lyve skal være det tungt, men når du er bevisst en sannhet uten å kunne formidle den, da blir sannheten tung å bære. Da du må lyve en annen sannhet, gi et alternativ til det som faktisk er, da blir sannheten tung å bære. Du må altså lyve noe for det er det du er forventet å formidle. Ikke si det de bør høre, men det de vil/ønsker høre.
Ganhdi sier Lykke er når det du tenker, sier og gjør er i harmoni.
Lettere blir livet når du kan gjøre det som du har som din intensjon. Om du har som intensjon å gjøre noe, noe godt, å ha et mål om å gjøre en forskjell, du er genuint oppriktig og målrettet om å fullføre en oppgave, da må du kunne gjøre det du tenker, bruke dine egenskaper og kunnskap og erfaring til å nå de målene. For å få til dette må også forutsetningene og rammene ligge til rette for det. Tungt er det når du ikke er gitt forutsetningene til å utføre det du tenker til handling. Da blir man ikke i harmoni.
DDE har også ei linje i sangen Kvite Flekka jeg synes passer godt både til mitt uttrykk og Ganhdi’s.
“Kartet og terrenget stemme itj i dag”.
Kartet og terrenget stemmer ikke idag. Det ligger nært Ganhdi’s Lykke er når det du tenker, sier og gjør er i harmoni. Når kartet og terrenget ikke stemmer så går du deg bort, du blir fortvilet og forvirret, du blir ikke i harmoni. På lik linje med mitt uttrykk Tung er sannheten å bære, når den må lyves. Når sannheten må lyves stemmer heller ikke kartet og terrenget, det du sier og det du gjør/formidler stemmer ikke, du er langt fra å føle harmoni og balanse.
Slik gnager det mellom øre på meg føre 06:00 om morran når jeg våkner med slike tanker. Det er slitsomt, å ikke kunne skru av hue, å ikke kunne få litt fri for grubling over hverdagen, å aldri kunne få en pause fra å gruble over hvorfor ting må være slik de er, å ikke finne en plass hvor alle har en genuin intensjon om å presentere et kart som stemmer med terrenget, å ikke kunne finne en plass hvor det du tenker, sier og gjør er i harmoni med hverandre, å finne en plass hvor du slipper å lyve en sannhet.
Men et slikt sted trur jeg ikke finnes. Med snart 49 år på strømpelesten har jeg begynt å miste trua. Som bror min sa “nå er vi snart 50 år, så hvorfor skulle det snu nå?” Det trur jeg jaggu han får rett i.
Mange tanker etter ei urolig natt. Men om du som person er litt djupere enn en Cola kork så skjønner du hva jeg tenker og skriver.
Hva faen er feil, når du skal hjem fra ei helg, ei lenge etterlengtet og trengende helg på hytta, og du sitter og skriver i hyttaboka så tårene triller?
Ja det kan en jammen lure på.
Jeg fikk endelig tatt turen opp til Trysil denna helga. Bilen gikk som en drøm. Tilhengeren hang fint bakpå med en balansert fin last med rekkverk planker og tak panel og et helt perfekt trykk på kula som gjorde at jeg knapt kjente at jeg kjørte med tilhenger. Farten ble stilt inn på 86kmt på cruise kontrollen, maks tillatte fart med tilhenger er 80kmt og med 86 på cruise’n sier gps at jeg da ligger i 82kmt, det er innafor.
Jeg kommer opp og fyrer opp i ovnen, det blir raskt varmt, romtemperaturen er 18’C når jeg ankommer, så oppfyring til komfort temperatur går raskt. Tv’n slås på og tre skiver med salami, ost og paprika smøres før jeg setter meg foran ovnen. Materialene lar jeg ligge til lørdag, de er godt pakket inn og klimaet ute er tørr luft med -8’C.
Lørdag. Jeg har tatt med meg fjellklær for en tur på fjellet. Men først skal jeg lesse av tilhenger’n så den er klar til avreise. Jeg får alt av, det som skal inn på hytta til tørking blir lagt på gulvet og tar av plasten for raskere tørking, resten blir lagt under tak så det ikke skal snø på materialene, litt triveligere å ta igjen når de skal jobbes med.
Jeg går inn, tanken er en kopp kaffe før jeg skifter til fjellklær. I stolen holder hjerte på å hoppe ut av brystkassa, jeg blir i stolen resten av dagen. Jeg tør rett og slett ikke ta turen opp på fjellet, da hadde jeg blitt der 😒 Detta var veldig urovekkende å kjenne på, jeg vil si jeg er over snittet aktiv og i god form. Denna gangen måtte jeg lytte på kroppen og bli på hytta.
Hva pokker er feil?
–
–
Veldig fornøyd med bilen min.
Peugeot’n går som en drøm. Med tilhenger og materialer, ikke så store lasten, men den gjør en slik tur uten anstrengelser. I de lengste og bratteste motene går den ned fra 6. gir til 5. gir og holder farten jevnt og fint. Det beste med hele bilen, bortsett fra en fantastisk kjørekomfort er det lave forbruket. Med denne tilhenger’n går den opp til hytta på 0,55L. Turen er på 20 mil og starter på 170moh til 840moh. Med tom tilhenger hjem faller forbruket til en total på 0,51L
Det er ikke annet å gjøre enn å sette seg i bilen og starte. Kommer vi fram så kommer vi fram.
Slik tenkte jeg ikke da jeg prøvde å ta turen til Trysil forrige gang, det var den turen jeg måtte reddes med to biler og biltralle. I dag har jeg igjen muligheten til å prøve en ny tur til Trysil, denne gangen også med tilhenger og materialer som skal være med oppover. Jeg gleder meg veldig til å ta fatt på turen.
Materialene som skulle vært oppover da bilen stoppet ble kjørt opp seinere i uka, tur retur en ettermiddag/kveld, nå tar jeg med ei vending til. Og jeg har trua, jeg har jo gjort en tur i mellomtida. Men trist var det å komme inn på hytta den tirsdagen, og vite at det var der jeg skulle ha tilbragt ei mye etterlengtet helg. Når jeg kommer opp i kveld, da skal jeg være der til søndag.
Baggen er pakket, maten pakkes etterpå. Tilhenger’n står klar og pakket og skal bare kneppes på bilen når jeg kommer hjem, så bærer det nordover. Og nå skal alt som ligger her få ligge igjen her hjemme…
Turen kan bli “seig” oppover da dagen her startet føre kl 0500. Men vi lader opp med Monster, sjokolade og kaffe 😊 og Spotify på fyll guffe.
Å sette seg inn i andres perspektiv er en egenskap.
Å gi er en egenskap.
Å være tilstede er en egenskap.
Å være sannferdig er en egenskap.
Men til hvilken pris?
“Tung er sannheten å bære, da den må lyves” er litt i kontrast til uttrykket Mahatma Ganhdi sitt uttrykk, men det bør skape noen tanker om at det du tenker og det du sier og gjør bør være i balanse.
Mahatma Ganhdi:
Lykke er når det du tenker, sier, og gjør er i harmoni
Dette er prinsippet om harmoni mellom tanke og handling.
Men i dag kommer 5. og nest siste episode av Kautokeino turen.
Det har jammen vært en lang prosess å gjøre noe ut av uka i Kautokeino. Men nå er jeg snart i mål og kan se meg om etter nye film opptak, det dukker vel opp noe som kan være moro å jobbe med. For sjøl om detta har vært en veldig lang oppgave så har den vært helt super oppgave å ha på agendaen.
Andre filmer jeg har laget har liksom ikke hatt noe press på seg, det har jo bare vært for min egen del. Denna turen her ble litt annerledes da jeg kun var med for nettopp lage film, som de andre også skulle ha glede av. Det blir liksom ei litt anna lest å jobbe under, må liksom levere.
Jeg trur jeg har klart å fange og lage en video beretning som alle kan ha god glede av også seinere. Og nå i kveld kommer den 5. og det som blir den nest siste episoden fra turen. Jeg hadde tenkt 5 episoder, men det ser ut til av jeg må gjøre en 6. episode for å få med siste dagen og litt fra hjemreisa.
Når den første boksen sprettes 0830 lørdag morra, den siste sprettes mellom 0300 og 0400, ja da er det vel lov å være litt sliten?
Det blei en fuktig og lang tur til Karlstad. Når det nesten går et døgn med jevnt tempo, med å holde væskebalansen på et jevnt nivå, da blir’n litt seig i gangsynet når søndagskvelden kommer. Det er litt slik jeg er nå, litt seig i gangsynet.
Men det ble en veldig trivelig tur detta. Kolleger, gamle kolleger som jeg ikke hadde sett på veldig lenge, mange samlet til en tur til Karlstad. Og riktig trivelig ble det. Det ble så trivelig at veien tilbake til hotellet ble litt ekstra lang, jeg visste ikke hvor jeg var, det visste ikke de andre heller ei stund der, men vi fant fram til slutt 😂
Ja da, er vel mer moro på en fredags kveld etter en laaang uke på jobb…uka var like lang som vanlig, men noen ganger kan ukene kjennes lengre ut.
Denna uka var laaang…
Så når helga kommer ser man jo bare et syn for seg, ihvertfall denna helga, og det er synet av sofaen som trofast står og venter på deg med åpne armer, omtrent som en hund som møter deg i døra med logrende hale. Slik skulle vi ikke få det denna fredagen nei. Neida, Iselin, altså Hyacinth, sendte en melding på Tur-gjengen chatten vår om ønske å gå hodelykt tur til Arons hule. Vi to, Ingeborg og jeg, vi hadde jo ikke hjerte til å si nei, da denna lille skapningen, med liten sekk på ryggen og hodelykt på hue, denna lille tur vennen vår, hadde lyst på denne turen. Så for å være støttende og gode ble vi med.
Vi møttes på Bæreia klokka 1630. Den første biten gikk vi uten hodelykter, men da vi skulle gå av veien og over på sti, da ble det mørkt da. Sekken var pakket kvelden før. To bokser med Monster, to polar brød, 4 hardkokte egg og ei plate sjokolade.
Vi trasket og gikk innover tussmørket. Det gikk veldig fint første delen. Men så kom vi til dissa Torpene som ligger langs ruta, 6-Torps runden, da begynte temaet å handle om spøkelser, gjenferd og ei stund der var vi innom ulv. Jeg er ikke så redd for gjenferd og spøkelser, jeg trur ikke de kan volde så stor skade sjøl om de kan være ubehagelige, og fysiske, det har jeg fått oppleve. Men ulv, det tenkte jeg litt mer på, der vi gikk i området hvor det visstnok skal være observert ulv i elgjakta. Og med to hunder med på turen var jeg litt ekstra våken. Og når Ingeborg fortalte at ho hadde en gang sett ulven i hvitøyet, ja da kjenner jeg at sjansen for ulv trumfer spøkelser og gjenferd.
Nå møtte vi ingen av delene på denna turen, godt var det.
–
–
–
–
–
–
–
Han her veit du. Han skryter så fælt av dissa Crispi Kongsvoll støvlene sine at han går jo ikke utenom vannhulla. Det skulle jo straffe seg litt på denna turen, plutselig sto han med vann til over knea😜 Riktignok uten å bli bløt 😁 Både sko og bukser var vanntette.
–
Hyacinth klagde så fælt på hodelykta si innover til Arons hule, det var jo ikke lys i den “billige Europris” lykta. Men da ho fikk i 3 nye AAA batterier, ja da lyste jammen den lykta også, som slettes ikke er ei dårlig lykt. Det var en LED lenser.
–
Ingeborg hadde ei veldig bra lykt. Det var en oppladbar lykt som jeg har. Men da jeg spurte hvor lenge den varte ble ho litt redd for å gå tom for strøm så ho ringte hjem til gubben for å høre hvor mange timer den varte før den gikk i svart. “Fy faen om den går tom på turen, da ringer jeg gubben så får’n komma og hente meg” var kommentaren. Det skulle vise seg at den lampe skulle visstnok vare i flere dager, sjøl om den ble litt svakere på turen hjem 🙈 Lampa mi varer i ca 8 timer på styrke en og litt under to timer når den står på fullt, da med 900lumen. Overraskende nok var batteri indikatoren fortsatt på fullt da jeg kom hjem etter tre og en halv times tur.
–
–
Takk for turen, det var en knall start på helga. Nå settes kursen til Karlstad 🍻
Nå er vi litt over halvveis i Kautokeino uka, men nå må jeg stå på litt. Jeg har ikke nesten onsdags episode klar…hmmm…også skal jeg til Karlstad i helga 🙈
Må stå på litt i kveld da…nei da skal jeg gå til Arons hule med hodelykt…plutselig kom tidsklemma 😂
