Det er noen ganger tida går veldig fort, eller oppfører seg veldig rart. Har du kanskje opplevd Déjà vu, det er en merkelig følelse. Du står plutselig og føler at “detta har jeg opplevd før”. Ja det er en merkelig følelse, men når jeg tenker etter så er det faktisk veldig lenge sida jeg har opplevd Déjà vu.
Men det var ikke det jeg opplevde i går da jeg la meg. Nei, det var mer som om tid ble borte, på en måte. Jeg hadde litt trøbbel med å sovne i går, ble liggende å vri meg frem og tilbake i senga. Til slutt så ga jeg opp, jeg sto ikke opp denna gangen som jeg har gjort før, men jeg skrudde opp radioen og tenkte at da får jeg bare ligge her og høre på den. Så la jeg meg over på sida og…blunke en gang med øya…
Jeg så ut i rommet igjen og ble litt oppgitt at det ikke skulle være mulig å få sovne snart. men da jeg så opp i taket på soverommet så var det merkelig lyst i taket. Jeg fomle litt etter brillene mine og så på klokka, den var 0650!!! Det brukte jeg litt tid på å forstå, hvordan kunne klokka være 0650? Jeg hadde bare blunket, ikke flytt kroppen så mye som en millimeter i senga. Jeg lå akkurat slik som jeg la meg til i det jeg…blunket med øya…
Jeg måtte sette meg opp og se på mobilen for å være sikker, ja da, klokka var 0650 den. En helt merkelig følelse, tida, natta var blitt helt borte! Natta gikk bokstavelig talt på en blunk!
Jeg kom meg opp noe fortumlet og fikk tatt meg en kopp kaffe og vasket en maskin med klær så kom lunsjen. Mamma og pappa hadde med rundstykker og godt pålegg.
Ut på to hjul uten motor.
Endelig kom jeg meg ut på to hjul igjen i dag. Det var litt utrygt i lufta så jeg satte på meg skall bukse og jakke på turen, det ble altfor varmt så jeg var ganske blaut på innsida da jeg kom hjem. Men så godt det var få litt luft på kveldingen, du skjønner brakke sjuken begynte å melde seg litt her.
Det ble en liten fin runde, den samme runden som jeg bruker å gå. Men jeg burde tatt to runder for det tok jo langt under en time å sykle den runden, når jeg går så bruker jeg sånn ca 2t 30min. Vi får se hvordan været blir i morra om jeg ikke gjør en litt lengre tur. Jeg har en litt sånn ide om at jeg skal sykle til Arons hule, det kan bli litt strabasiøst, mulig jeg må leie eller bære sykkelen på deler av den turen, men det er et mål jeg har. Vi får se når, eller om det blir noe av den turen.
Nå er det kvelden og sofaen. På tv går det i naturkatastrofer, The Core.
Så kom Påsken til slutt da, den kom seint, men den kom godt. Og er det ikke slik da at når man venter på noe og gleder seg til noe så blir gleden bare enda større når det endelig kommer? Jo jeg trur det er slik, det er slik, for gleden var veldig stor når klokka var 1415 i går og jeg sette meg i bilen og kan ta litt Påskefri.
Hva forbinder jeg med Påsken da? Jo, det er jo en grunn til at vi har Påske, men der må jeg si at jeg glimrer med min dårlige kunnskap om kristendommen og hele grunnen til at vi har Påske. Som en person som ikke er veldig kristen av seg, mer enn at han er døpt i kirka, det bestemt’n ikke sjøl for da var’n kneppet liten til å kunne ta slike avgjørelser sjøl, ja må jeg nesten Google hvorfor vi feirer Påske. Men la det være sagt at jeg er veldig glad for disse Helligdagene, det er jo fri!
Så hva betyr disse dagene da man har fri? Jo, jo eldre man blir så er det en ting som blir mer og mer viktig, det å kunne disponere over egen tid. Ikke la andre styre tida di, ikke følge tidsplaner og bare kunne fylle dagen med det du sjøl måtte ønske. Noen ganger surrer jeg bare rundt, gjør ingenting og andre ganger har jeg behov for å finne på noe. Men det er jeg som bestemmer, det er jeg som bestemmer om tiden skal fylles med noe eller om dagene bare skal ligge åpne og urørte. Det er å disponere over egen tid.
Starten på denne Påsken blir to slike dager med surring, men så sviver V70’n nordover til fjells til ei fin Påskehelg i Trysil. Da regner jeg med at jeg slipper å se dette varslet på klokka. “Vil du sette av litt tid til å puste” spør klokka. Vel, sjøl om den klokka er med meg på jobb hver eneste dag så har den ennå ikke skjønt hvor jeg jobber 😂 Sette av tid til å puste er ikke på agendaen.
.
På pc’n fant jeg et gammelt vers jeg skrev.
Komponist over egen tid.
Veien gjennom skogen kan være lang
Veien gjennom skogen gir ro og fuglesang
Langs veien gjennom skogen kan du reflektere over livets gang
Stor eller liten
Uthvilt eller sliten
Langs veien i skogen kan et minutt bli fem eller ti
Langs veien i skogen er du komponist over egen tid
Temu shopper.
Jeg er ikke storshopper på Temu, men jeg får vel innrømme at ett par pakker har det havnet i postkassa. I går så fant jeg et overvåkingskamera i postkassa mi 🤔 Det jo veldig billig på Temu så hvorfor ikke prøve et kamera og se om det virker. Og jo da, det virker. Hver gang jeg kommer inn på kontoret så får jeg varsel om at det er bevegelse i rommet. Og da får jeg et bilde på mobilen min. Det er jo litt kjekt å ha som Home Security. I dag knipsa det meg da jeg gikk forbi rommet. Tanken er å sette det opp i stua så det dekker alle inngangene i huset. Men det er bare det at det må være koblet til strøm hele tida, så hvordan jeg løser det får jeg se på. Men litt moro med nå da med slike dingser 😉
Nå nytes en kopp kaffe ☕ til radioen som så vidt står på i bakgrunnen. Det er stille og rolig, nede i underetasjen høres det så vidt en summing fra vaskemaskinen. Første fridagen skal bare nytes i det stille og rolige 😊
Så kommer det etter hvert to Harry shoppere innom på kaffe 😉
Kan vi si det sånn at “som denne dagen skal det bli hele sommeren”. Er det ikke en dag i året som værprofetene sier dette? At slik været er denne dagen slik skal det bli i så så lange tid fremover, eller slik skal vinteren bli eller slik skal sommeren bli?
Neimen om jeg husker, men kan vi ikke bare si det slik da at slik som dagen var i går, slik vil vi ha resten av sommeren. Jeg vil gjerne ha sommeren slik som dagen var her i går. Det kan hende at de i nord ikke er like fornøyde med sin sommer, det er vel ikke helt det samme været der som vi har her.
Jeg bruker å si det slik at når sommer hjulene kommer på bilen, da er det sommer. Men når begge veranda dørene kan stå på vid gap en hel dag DA er det sommer da. Tenkte jeg som våknet til -2,2’C i dag 🥶
Jeg tar med meg gårsdagen i minnet og håper på at sommeren blir som den.
Det jo faktisk litt kos å dra liv i ryddesaga og ta en runde i skråningen ned mot veien. Rart med det, når man har sitt eget, det er litt moro å drive litt ute 😊 Nå er det kaffe og så skal jeg prøve å få gjort en ting i dag før regnet kommer, ja det skal nemlig komme regn. Hmmm jeg som har nyvasket bil 😣
Forrige helg var Milla hos meg og unghunda var på sin aller aller siste prøve. Milla og jeg vi koser oss hjemme, aner fred og ingen fare mellom lange gåturer og sofaen…så ringer mobilen!
.
Mobilen ringer, jeg ligger og venter på oppdateringer fra Alfred, Hermine og Knotta som er i fjellet.
-Hallo, sier jeg og får ikke sagt mer før jeg hører.
-Her går det fra å komme til finale til å miste hund, hører jeg brorsan si.
Jeg skjønner jo ikke hva han sier, eller skjønner vel ikke hva han egentlig sier. Jeg har vært med når hunder har blitt borte på lange søk på fjellet, men det har liksom aldri skjedd med noen av våre hunder. De har nå alltid kommet tilbake sjøl om de har tatt seg noen lange slag/søk. Så jeg spør dumt.
-Å faen, har det blitt borte en hund?, spør jeg.
-Nei! Hermine er borte! Hører jeg brorsan gjentar.
-Ho har vært borte i nesten 40 minutter nå!
Jeg kjenner at det går kaldt igjennom meg og hiver meg opp fra sofaen. At Hermine har blitt borte på et ukjent fjell er ikke å spøke med. En ting er når vi er ute og trener, da er vi som regel i kjente områder OG hundene har på seg GPS så vi hele tida ser hvor dem er. På prøver får dem ikke ha på seg GPS og når dem i tillegg er i ukjent terreng blir det bare enda verre.
-Faen jeg går så jeg er helt kliss blaut, sier brorsan. -Det er helt umulig å vite hvor ho er hen!
Hermine hadde gjort et kjempestort søk og forsvunnet. Store søk er ingen negativ ting på denne prøva, men nå hadde ho gått “ut av hånd”, som dem kaller det. Og så har vel Hermine også blitt litt vill så nå var ho borte. Du kjenner hjelpeløsheten stiger i kroppen, hva fanken får jeg hjulpet til med herfra, nesten 5 timer unna.
Vi prater ei stund på tlf så må han legge på og ringe Charlotte, gudskjelov er det mobildekning der oppe. Ho går for fulle filler for å se etter Hermine også.
Partiet de gikk med fortsetter med jaktprøven så de blir etterlatt til seg sjøl med å leite.
Når en hund blir borte i skog eller på fjellet er det lurt å sette seg ned og vente der du sist så hunden. Charlotte blir igjen på fjellet og sitter og venter og blåser i fløyta mens brorsan går til bilen og kjører langs veien for å se om han kan se om Hermine har kommet til veien. Men der er det ingen å se.
-Faen jeg reiser ikke herfra før ho er tilbake igjen, sier brorsan til meg i tlf. Og det veit jeg, brorsan reiser ikke fra hunda sine. -Jeg må jo bli her i natt og se om ho kommer tilbake, sier han i tlf.
-Ja men du er jo gjennom blaut, sier jeg. -Du kan ikke være ute på fjellet i natt slik.
-Jeg har ikke noe valg, jeg reiser ikke uten Hermine, sier brorsan.
Nå har Hermine vært borte i flere timer og det begynner å bli sein ettermiddag.
-Da pakker jeg bilen og kommer, sier jeg. -Jeg tar med det du trenger for å sove ute og kommer opp!
Så kommer brorsan tilbake der han parkerer bilen og sier at han må gå opp til Charlotte og prate med henne, ho skal på jobb på mandag og må bli med meg ned igjen, men han trur ikke han får ho til å bli med ned. Dagen vi snakker om når dette skjer er søndag.
Jeg er ikke hjemme når jeg prater med brorsan siste gangen her, jeg er på Granli med en sofa. Det blir en rask levering av sofaen og så hiver jeg meg av gårde med hengeren. Bilen blir tanket opp og baggen fylles med reine tørre klær. Jeg hiver teltet, stormkjøkkenet, tørre skisko, uteklær, og alt det jeg har sittet og tenkt at han trenger for å ligge ute på fjellet. Jeg har bare igjen å reise innom butikken og kjøpe mat og drikke for et par dager før jeg setter retning mot Filefjell.
..
Jeg stresser litt og er veldig fokusert på at brorsan skal få alt han trenger for å kunne overleve et par dager på fjellet mens han leiter/venter på Hermine. Så da morsan spør om jeg vil ha middag før jeg drar takker jeg nei til det på en litt ufin og skarp måte, det må jeg bare beklage for morsan, men fokuset mitt var brorsan som i øyeblikket ikke visste hvor Hermine var. Jeg blir veldig fokusert og i beredskaps modus når det skjer “kriser” og da er det bare det jeg tenker på, også når noen prøver å tilby som for eksempel middag 🙄
Pakke og på vei.
Når alt er i bilen får V70’n litt pedal 🙈 Nå har jeg bare butikken igjen så er jeg på vei.
Så ringer tlf igjen!
-Hermine er tilbake!!!, hører jeg i tlf.
Hermine hadde kommet tilbake der Charlotte satt og ventet. Nå hadde ho vært borte i flere timer. Men da brorsan var på vei opp til Charlotte på fjellet hadde ho kommet tilbake av seg sjøl. Jeg hadde ikke kommet så langt på veien og kunne avbryte turen. Med det samme så var jeg bare kjempeglad og veldig lettet. Men da jeg svingte av veien for å snu måtte jeg stoppe, da knakk jeg helt sammen. Modusen jeg hadde vært i, fra helt i beredskap modus til å slippe tak i alt for at alt nå var trygt og bra ble overveldende så jeg måtte bare stoppe bilen.
Jeg kan bare tenke meg hvordan det var for brorsan og Charlotte å gå der oppe uten å finne igjen Hermine i de timene, det må ha vært et sant mareritt! Kliss blaute fra topp til tå med frykten om det skulle ha skjedd noe eller at dem aldri skulle finne Hermine.
En samtale jeg hadde med brorsan sa han at han hadde stoppet litt for å speide utover fjellet så hadde han frysi så fælt at han skalv så han sto og ristet.
Men så gikk det bra til slutt. Dette er en jegers verste mareritt. Det er ikke bare en hund, Alfred, Hermine og Milla er likeverdige familiemedlemmer som dem er jakt kammerater og unga demmes. Tenk deg om du skulle miste en venn, en kamerat eller et familiemedlem og ikke vite hvor dem er eller hva som har skjedd. Vi får håpe vi aldri får oppleve det.
Bilder fra prøva.
Jeg fikk tilsendt noen bilder fra helga. Det er en idyll å være på fjellet under slike forhold når alt går som det skal. Ser vi bort fra denne hendelsen så går Alfred og Hermine veldig godt på prøvene. De to siste prøvene dem har gått så har dem fått hver sin 1.UK og Alfred har en 2.UK i tillegg. Så veggen på hytta skal prydes med ikke mindre enn 3 plakater når dem kommer opp til Påske. Det tar jeg av meg hatten for 🍾🤩🍾
.. . . . Været snur fort på fjellet, i det ene øyeblikket er det sol til så gå over til snøstorm.
. . Gode relasjoner og vennskap dannes mellom førerne på hyttene om kvelden. Her deles gode historier og erfaringer sammen med litt godt i glasset. Og tar jeg ikke helt feil så har denne gjengen samlet to 1.UK og to 2.UK på de siste helgene. Helt fantastisk 🐕🍾🍾🐕
Siden jeg flyttet inn i fjor så har jeg hatt lyst til å male i stua. Den var lys og med alt det lyset som jeg har inn gjennom ei stor verandadør og stue vinduet ble det veldig lyst, veldig lyst.
Målet mitt har vært å få malt stua. Så går ukene og månedene. I fjor sommer hadde jeg ikke ork til å begynne med maling, det hadde vært nok med flytting og prøve å sope sammen en sommer. Da nyåret kom satte jeg meg som mål å få malt før Påske. Ukene gikk og tida begynte å renne ut for målsettingen.
Da jeg en dag så på kalenderen så var det bare to uker igjen til Påske, da heiv jeg meg i bilen og reiste til Monter. En 3 liter og rulle, brett og koster ble med hjem. Da var det bare å sette i gang.
Først var jeg litt usikker på fargen, målet var å dempe stua, jeg vil ha den dempet. Det enorme lyset som kommer inn om sommeren måtte dempes. Men jeg hadde nå kjøpt den fargen, den var mørk, Belgian Brown heter den. Da første ettermiddag med maling var utført var jeg litt mer optimistisk. Det så faktisk ut som om det skulle bli bra. Om kvelden når lyset fra lampene lyser på veggen ser det nesten ut som om veggen er mørkegrønn.
.
Neste ettermiddag var det bare å gå på neste vegg. Nå hadde jeg litt mer trua på at dette var helt rett farge.
.
Da veggene mot spisestua og gangen var klare lå jeg på sofaen og så veggene som var ferdig, jo dette blir bra. Nå hadde jeg bare kortveggen og langveggen bak sofaen igjen.
.
Så var siste strøket tatt og stua hadde fått en mer dempet tone. Jeg ble storfornøyd med valget av farge og hvordan det ble i stua. Nå er det bare å lyssette stua med riktig belysning. På dagtid er det mer enn nok lys i rommet uten at det skinner som på en institusjon. Om kvelden krymper stua og blir lun og god. Her går det absolutt an å sette seg ned når dagens gjøremål er ferdig og slappe av.
Sofaen min, ja den ja. Den sofaen får ikke tilbake den to-seter delen. Da jeg tok vekk den under prosessen ble det så utrolig stor plass i stua og den to-seter delen sitter jeg jo aldri i allikevel så bort med den. Det får bli et langsiktig ønske å få tak i sofa som er litt mindre. Men til den tid så får det slik ut.
Veldig fornøyd med resultatet og at jeg klarte å få detta ferdig før Påske. Nå ligger Påsken fri foran meg med 6 dager fri. Det er fridager jeg kommer til å nyte hvert minutt av, de er sårt sårt trengende nå.
