Ja det kan du få velge. Er det Morransveisen her eller er det en klin hakka gærn professor som sitter her 🤣
Jeg kan ihvertfall si så mye at han er langt unna å være noen professor🥸, det er nok heller lua som har sittet på hue gjennom natta. Det er kaldt skjønner du, å legge seg på hytta første kvelden da man kommer opp. Så Morransveisen den første morran er nok til å få en frisør til å rive seg i håret.
Men det er det nå en quick fix på, på med lua og man er god to go 💂♂️
Ja det kan virke slik. Det er her oppe jeg har den beste natte søvn. To netter viser at roen legger seg godt rundt deg når du legger hue på puta her oppe. To netter med 10 timers søvn hver natt er vel ett godt nok bevis på det.
Litt kaldt er det å komme opp. Det var -10 ute da jeg kom frem og -5 inne. Det tar litt tid å fyre opp det og snu temperaturen til komfort temperatur, sånn rundt 20-22 grader inne. Men når du først har fått til det, ja da er det helt stille rundt deg og du kan vaske innsida hue for alt du går og surrer rundt med i det daglige. Det er medisin.
– Her er jeg klar for en skitur på ca 15km. Det var friskt, men når du kommer i gang kommer varmen fort.
– Veien hjem fra Gnolla til Myra ble litt lang. Det beit godt i skinna på turen hjem. Og med noen snaps innabords, kanskje noen for mange, måtte jeg si til meg sjøl “kjør på, det blir kaldt å stoppe”. Tæra frøys til jo lenger jeg gikk så det var ikke noe alternativ å stoppe på turen, kun for å ta ett bilde. Så var det raskt på’n igjen.
– Søndag morra, da så det slik ut. Og man har jo ikke lyst til å reise hjem når man ser slike omgivelser rundt seg.
–
– Men alt godt har sin ende, den kommer så altfor fort. Litt betenkt her på vei, til hverdagen og kjas og mas. Balanse, det er oppskriften til en god hverdag. Den balansen har jeg ikke klart å finne ennå.
Ikke klar for ei ny uke, men det er bare tråkke på.
Men du skjønner det Øystein, når det ligger en meter med snø på taket, da må vi ta av ett lag før taket kneler.
Så her ble det måking. Ikke mindre enn 3 ganger måtte verandaen måkes. Først vekk med snøfallet, så to ganger til etterhvert som vi fikk av snøen fra taket. Armene var litt lange etter den helga.
Og turen hjem, som skal ta 3 timer, den tok vel drøye 4 timer pga en ulykke på veien.
Jeg må si meg enig med damene, menn kan ikke gjøre gjøre to ting samtidig, det er bare å legge seg ned og innrømme det…eller?
Nå kan ikke jeg prate for alle menn, det ville jo være å kaste seg under nærmeste klipper, krype til korset eller en stein og aldri kunne vise seg igjen. Men det jeg kan si, kanskje flere kjenner seg igjen, jeg klarte ikke å tygge enden på gulrota samtidig som jeg brukte madolinjernet for å kutte gulrot.
Nei det klarte jeg faktisk ikke. Det gikk veldig fint så lenge gulrota var lang, men jo nærmere jeg kom kniven med fingertuppene, jo mer stoppet tygginga 🤣 Og det som var litt moro oppi det hele, synes jeg, jeg ble så klar over det sjøl så til slutt måtte jeg stoppe opp og begynte å le. Det så litt ratt ut, å sto der å le aleine på kjøkkenet, le av meg sjøl fordi jeg ikke klarte å konsertere meg om å kutte gulrot på mandolinjernet og tygge gulrot samtidig.
Men det gikk bra, ble et par gode gulrot biter å spise, mens resten gikk i panna.
Jo idag ble gulrot, epler og paprika frest opp i panna sammen med litt honning. Når det hadde fått seg en liten fresk helte jeg egg over. Det kan vel kalles en slags omelett. Godt ble det ihvertfall, og mye mat. Det blir faktisk omelett til lunsj i morra.
Jadda jadda, det står ett glass med vin der 😉🍷
–
Helga blei stille og rolig.
Ikke så mye sprell i helga. Var litt sjåfør på fredag, Julebord sesongen er ikke over ennå. Lørdagen ble bilvask og pizza. Men jeg hadde ikke før fått satt pizza’n i ovnen før det kom ei melding “lyst på en Cognac idag?” Jo det veit du jeg hadde lyst på. Og glad var jeg for at jeg hadde piggsko da jeg skulle gå hjem 🙈
Søndag, en tur på Granli Varden. Tok den lange runden på nesten 8 kilometer…uten piggsko! Det gikk fint så lenge jeg var i skogen, men halve veien av den turen er på vei, DET var glatt det. Crispi skoa er helt fantastisk, men ikke på is!!!
Fortsatt fin kveld. Her står noen å roper på meg…tannbørsten 😜
Det sa jeg, har jeg sagt i mange år. Men etter turen til Kautokeino, 5 dager på vidda, så begynte det å våkne en liten jeger i meg.
Nå er faktisk avgift for småvilt jakt betalt.
Ja, det våknet en liten lyst på å prøve jakt, men jakt med fuglehund. Å jakte med fuglehund er som å gå på en vilken som helst fjelltur. Håper jeg ikke tramper noen jegere på tæra nå, men det er slik jeg har opplevd å være med brorsan, Tiril og Milla. Det er rolige gåturer i en helt fantastisk natur, ikke gå for fort, hund må få tid til å gå foran deg og søke terrenget. Du kan faktisk gjøren en slik tur uten å være i superform, jeg vil påstå om du er en liten turvandrer, en stivandrer, så kan du også være med på jakt med fuglehund. Bare ikke gå ut første turen med en irsksetter rundt livet på vinteren, da er sjansen for å gå i bakken ganske stor. Det fikk jeg erfare for et par vintre sida 😅
Da er det matboks problemet tatt hånd om. Men det spørs om den romslige boksen kan fylles helt til randen.
Forrige dagen var jeg hos tannlegen, den turen koster mer enn jeg har som ukesbudsjett. Ukesbudsjettet mitt er på 1250kr, så da skjønner du at det går et par uker før jeg er på “tur” igjen og budsjett i balanse.
Men det var nå ingen feil på tenna, det er nå en god trøst. Og nå som matboksen ikke er for liten, ja da er det bare å glede seg til lunsj fremover, om ei stund 🤣
Så er det en ny matboks. Hver gang jeg lager matpakke så irriterer det meg at jeg kun får plass til 3 knekkebrød i boksen, det vil si 2 og et halvt, skal du ha ei skive brunost på knekkebrødene så blir boksen for liten. Og skal du ha med deg middagsrester, glem det!
Men hver gang jeg reiser fra jobb så blir det aldri til at jeg tar meg tid til å reise innom butikken for å kjøpe en større matboks, neida, men å irritere seg over en for liten matboks når jeg lager matpakka, jo det får jeg til.
Idag er det slutt! Nå må jeg få tak en som ihvertfall har plass til 3 knekkebrød, med brunost 😉
Så kom minusgradene i full sving igjen. Det er ikke annet å gjøre enn å fyre i peisen og finne på noe fornuftig. I dag var det fornuftige jeg kunne finne på, å rydde ut Jula. Så her er det vasket og ryddet ut en Jule sesong.
Men det går ikke helt uten uhell og svinn. Jeg ble i minus ei Julekule da jeg plukket ned pynten fra treet idag. Men det får gå, ikke det verste som kan skje. Så lenge vi ikke skal gråte over spilt melk, da kan vi heller ikke gråte over ei knust Julekule.
–
Da er stua tilbake til det vi kan kalle normale tilstander.
