“I går var Nordlyset så fint” har jeg lest så mange ganger på sosiale medier. Jeg har et par ganger fått det med meg og gått ut og sett opp på himmelen også, men jeg har aldri fått sett nordlyset her. Men denne dagen, denne dagen 18.oktober kl23:16, denne dagen fikk jeg med meg nordlyset som lyste over huset mitt her. Det fylte hele himmelen over her. Det var ganske magisk å se, jeg har ikke sett nordlyset siden 2022 i Kautokeino.
Tar man seg en tur ut litt tidlig på dagen nå i disse høstdager så kan man få med seg mer lysspill. Ofte ligger tåka tjukt på formiddagen. Da ligger det til rette for å ta noen fine bilder av sola som prøver å nå frem gjennom tåke og trær.
.
Og har man med seg tursekken med termos og en sjokolade så kan man fort bli sittende å nyte noen gode øyeblikk i sola når den endelig får taket på dagen. Slik gjorde vi på turen vår denne dagen. Vi endte opp på festningen på en benk etter noen kilometers tur og lot timen bare fare forbi mens vi kjente sola varmet.
.
Gåturer om kvelden, man er nok ikke helt aleine.
Det er ganske spennende å gå kveldsturer nå i mørket. Man er ikke helt aleine på tur, det er ikke alltid man ser dem, men dem er der. Denne turen var det tre som fulgte med meg når jeg gikk langs veien. Kanskje du ser dem?
I bildet er det tre elger som følger med. I kveld når jeg gikk samme runden sto dem helt i veikanten da jeg gikk forbi. I dag var jeg litt mer usikker da jeg passerte dem. Det var ku og kalv og en til i følget, jeg liker ikke å være for nærme ku og kalv, men de lot meg passere. Jeg ble veldig nøye fulgt med og var litt usikker ei lita stund der. Men det gikk bra denna gangen også.
Det kan virke som om vinteren begynner å si ifra at den er på vei nå. Står bilen ute så kan det veldig ofte være is på ruta om morran. Men det bare å ta i mot det som kommer. Her er det klart til vinter, gressklipperen er satt inn og snøfreseren er satt frem. Vinterhjula sitter på bilen så det kan komme så mye vinter det bare vil…kremt kremt 🫣😉
Igjen står vi foran denne tida, den mørke tida, den kalde tida. Mange liker ikke denne delen av året, den kan være kald og ubarmhjertig for mange.
Jeg var også en av de som ikke likte vinteren. Den var liksom bare et tomt hull i året som ikke var brukanes til noen ting. Dagene var korte, dagene var liksom over så fort sola gikk ned. Det er litt slik ennå, dagen kjennes litt ferdig så fort sola går ned og mørket faller på. Kulda er også noe for seg sjøl. Alt blir litt vanskeligere når det blir kaldt. Alt er frossent, alt går litt tregere. Det verste er at bilene klakner helt. Det blir umulige å starte, nesten, for oss med dieselmotorer kan gjerne frosten gi noen utfordringer.
Snø, ja snø, den skal jo liksom bare vekk. Det er masse ekstra arbeid med snø. Noen ganger må du ut med snømåkern, andre ganger så må du ut med snøfreseren og det er jo ikke slik at den heller starter på første draget i snora.
Men så får man et litt annet syn på vinteren etter som tida går. Du kan velge å støte den bort, noe som ikke går, eller du kan velge å omfavne den. Jeg har, med litt hjelp, klart å omfavne den. Vinteren er ikke lenger noe jeg prøver å frastøte meg. Vinteren kommer om vi vil eller ikke. Det er helt opp til oss sjøl om vi klarer å tilpasse oss det som venter. Snø, kulde og de utfordringer som kommer med. Her er det både klær og utstyr til å omfavne og bruke vinteren, så vinter er blitt en del av året, ikke bare et tomt hull.
I skrivende stund har jeg det veldig komfortabelt i stua. Det er god fyr i ovnen, lysene er tent og en serie ruller over tv’n. Om en liten stund veit jeg det blir ennå varmere når to kropper skal dele et pledd på sofaen etter at middagen er spist.
En mørk kveld ligger foran, men den skal omfavnes.
Endelig har klippene kommet meg i hende. En ny tur til Kautokeino kan redigeres og klippes til en liten reise skildring. Denne gangen skal vi følge Linda, Gunn Marit, Charlotte og brorsan på turen deres til Finnmark og Kautokeino. Ei uke med rypejakt er nå over og med på turen hadde de med seg Insta360 kamera mitt. Det er alltid spennende å se hva som er blitt filmet når man man sjøl ikke har vært med på turen. Første filmen jeg laget var turen med rypejakt fra 2021 da Bjørnar og brorsan var på tur. Det ble en fin dokumentar og et fint minne fra deres tur på rypejakt. Den kan du se her.
.
I 2022 var jeg med og filmet turen. Det ble en fin serie som viser hele turen fra vi reiser hjemmefra til vi kom hjem igjen. Den gangen visste jeg hva som var med på filmen. Nå sitter jeg igjen med klipp som jeg ikke veit hva inneholder, det er spennende å følge folket gjennom kamera når man ikke har vært med sjøl. Hele serien fra 2022 turen kan du ser her.
Men nå er jeg i gang med å se igjennom klippene fra årets tur. Det vil som vanlig ta litt tid. Jeg trur det er opp i mot 150 klipp som jeg skal se igjennom og klippe før jeg har noe som ligner en beretning som kan deles. En tidkrevende jobb, men det er veldig moro.
Og som tidligere så er dette en reiseberetning, ikke en film som kun viser felling av rype i fjellet. Her starter vi helt fra avreise morran i hjemmet, turen opp til Kautokeino og ut på vidda. Du får være med på hele turen. Så får vi se om det blir noe rype etter hvert. Jeg kan vel røpe så mye at det var ei som fikk dåpen sin på denne turen 🤩
Jeg kan ikke sette noen dato for når det er klart, men filmen er underveis 😉
Nærmere havet og naturen kommer du ikke når du bokstavelig talt ligger i hav kanten i Ballesvika på Senja.
Vi ankom Senja på torsdag og kom til familie i Trollvika hvor vi overnattet første natta. Dagen etter, fredag, kjørte vi inn på øya. Det som jeg så på som hjertet Senja. Jeg har ikke helt geografisk oversikt over hvor Senja begynner, men da jeg kjørte over brua så følte jeg at jeg nå var vi inne i Senja. Første stoppen var Gryllefjord, så var vi i Torsken etterpå.
Det finnes bilder fra Gryllefjord og Torsken også.
Men her ser vi litt fra den dagens camp. Vi hadde vært på farten gode deler av denne dagen og det begynte å bli behov for å finne seg en fin plass å campe på. Og når man har en kjæreste som er herfra så var det ingen tvil om vi skulle finne en fin plass☺️ Og det ble her i Ballesvika. Vi ankom ikke så seint i vika. Vi så litt an hvordan det var der. Vi hadde blitt tipset om at det var mye klegg og slikt utøy i lufta der, men at det kunne være at vi var såpass seint på sesongen at det kanskje var litt mindre av det nå.
Så vi satte oss først litt på piknik teppet og nøyt utsikten. Her var det ikke noe mer klegg igjen så da gikk vi i bilen og fant teltet og alt vi trengte til overnatting.
Her ble det camp for kvelden. Og det ble en veldig fin kveld og natt her ved vannkanten. Senjas første camp ble bare helt nydelig.
.
Med en veldig hendig vannkoker kokte vi opp vann til to poser med Monsens turmat. Det var akkurat det vi trengte denne kvelden før vi fant frem litt munn godt til en kald øl.
.
Å sitte i ei vik på Senja å se sole forsvinne ned i havet kan ikke beskrives med ord, ikke en gang bilder kan rettferdiggjøre å pent dette er. Man må være der for å ikke bare se solnedgangen, man må kjenne den.
.
Naturopplevelser. Jo når du sitter på stranda og nyter havet så dundrer det plutselig to store reinsdyr forbi deg, det vil jeg si er en naturopplevelse vi søringer ikke er så godt vant med. Jeg ble nesten bare sitte å måpe når jeg sto to tre meter unna disse to her mens vi så hverandre i øya. Maken til opplevelse.
Dagen etter våknet vi til strålende sol. Vannkokeren var den første vi så etter. Kaffe og soloppgang etter ei nydelig natt var helt på sin plass. Nå var vi klare for mer opplevelser i Gryllefjord og Torsken.
Sørlandet og Nord-Norge, ja det er turer jeg har hatt lyst til å gjøre i flere år. For et par år siden så var planen å kjøre til Nordkapp, aleine på mc, men der møtte jeg litt dørstokkmila. Å kjøre på mc til Nordkapp aleine satt litt langt inne. Så begynte jeg å planlegge en annen tur. Jeg skulle kjøre Sørlandet og Vestlandet på mc. Det var en tur jeg følte var mer “overkommelig” aleine på mc. Planen var å ikke ha noen plan, men kjøre dit jeg følte for og stoppe og sove i telt der jeg følte for. Men tanken var å kjøre ned Sørlandet og oppover Vestlandet og dreie østover oppe i Trøndelag et sted.
Planen var klar, turen uten plan. Helt til jeg var nødt til å se om etter et nytt sted å bo. Det var en hektisk vår/sommer som kom foran meg og alle planer om å gjøre denne turen på mc ble skrinlagt. Men det var greit for jeg fikk kjøpt meg eget hus og tilbragte sommeren der, det var en fantastisk start som ny huseier. Det ble til at mc ble solgt til fordel for en litt kraftigere og mer anvendelig helårs bil.
Så kom denne sommeren og planer ble på nytt laget. Jeg skulle gjøre samme turen med bil som jeg hadde tenkt å gjøre med mc, Sørlandet og Vestlandet. Planen om å ikke ha noen planer gjaldt fortsatt, aleine i bilen på tur med telt.
Men så skjer det som jeg aldri hadde drømt om kunne skje. Det dukket opp et menneske i livet mitt som har akkurat den samme trangen til å oppleve og se ting på samme måten som meg. Og det viser seg at ho har gjort slike turer før, aleine. At noen slik skulle finne frem til meg var mye bedre enn å vinne i lotto 🤩
Nå begynte det å vokse frem en ny plan, en plan om å kjøre Sørlandet/Vestlandet med bil og telt. En plan om en tur uten for mye planer. Og slik ble det. Vi dro på tur sammen, som kjærester ❤️ Men det ble ikke Sørlandet/Vestlandet.
Nei turen skulle bli i en helt annen retning og den gikk nordover.
Midt under planleggingen dukket det opp noen uforutsette ting, litt tanker rundt livet, vi holder det der uten å utdype det mer. Men slik ble det.
Bilen ble pakket opp med tur kjøkken, telt og ligge underlag. Litt mat hadde vi med oss til fri camping langs veien, men kjøleboksen ble full så vi måtte handle litt underveis også. Første stoppen var Stiklestad. Her skulle vi se teateret om slaget på Stiklestad. Et teaterstykke vi begge hadde hatt lyst til å se i lang lang tid. Dette fikk vi oppleve sammen på denne turen. Og for en opplevelse. Litt teater har jeg jo suldret med sjøl så det er alltid moro å se et så stort stykke, jeg veit hvor mye jobb som ligger bak. Det var ikke fritt for at øyekroken var bløt mer enn en gang under forestillingen.
Denne natta hadde vi hytte. Og det var vel kanskje litt flaks akkurat denne kvelden for det begynte å regne når vi gikk tilbake til campingen. Men du veit, det er ikke alltid så lett å forstå hva man mener når man skal gi en beskjed. Kjæresten min er faktisk fra Senja og der prater dem ikke sånn som vi gjør her, det går på Nord Norsk 😉
Så da vi kommer inn på hytta skal jeg blåse opp ligge underlaget og legge det på sovesofaen, der ble det litt forviklinger. Kjæresten min har lagt seg ned på sovesofaen når madrassen er klar og jeg slenger den mot sofaen og sier at nå må du passe deg litt så jeg får lagt på ligge underlaget, da får jeg bare til svar “jammen jeg ligger jo under laget”. Og så brøt det ut en latterkule vi nesten ikke kom oss ut av. Mulig at min Hedmarks dialekt ikke låt i hennes ører som det jeg følte at det kom ut av min munn 😂 Men vi var nok litt slitne etter så mange timer på veien og etter å ha opplevd Slaget på Stiklestad.
Men ei god natts søvn fikk vi oss og våknet klare til en ny dag på veien. Vi hadde lagt bak ca 58 mil og hadde nå ca 58 mil foran oss.
Fri camping er fantastisk.
Når dagen nå var kommet til veis ende og milene lå bak oss skulle vi finne oss et sted å sette opp teltet. Vi fant en fin plass ved et vann som het Vallvatne i Fauske. Her rigget vi oss til og nøyt en kjempefin sommerkveld. Enkel mat, kaffe og en Tuborg Lime på bryggekanten.
. . .
Vi sov som om vi skulle vært i den beste senga du kan tenke deg. Liker man camping og telt så kan man jo ikke sove bedre enn dette. Teltet er et popp up telt, klarte på noen sekunder. Med dobbelt ligge underlag og dobbel sovepose falt vi veldig fort i søvn, med lett regn som trommet mot teltduken.
Neste dag var ikke etappen så lang. Vi hadde vel ca ca 39 mil foran oss denne dagen. Og da skulle vi ankomme Trollvika, Senja. Her skulle vi overnatte hos bror og hans kone ei natt før vi tok fatt på selve Senja eventyret. Det var helt fantastisk å møte på familien der oppe. Vi kom inn og ble tatt imot så utrolig godt. Her var det bare å få seg en dusj, kjempegod mat og jeg kom meg nesten ikke inn døra før jeg hadde jeg kald øl i hånda. Utrolig fine folk og jeg takker så mye for den varme velkomsten 😊
Neste dag var vi klare for eventyret Senja. Men ikke før vi hadde fått i oss en god frokost.
Du må ha sett den filmen, JAWS. Om du ikke har sett den så bør du se den, det er en absolutt klassikker alle må få med seg. Det er helt episk å se scenen da sheriffen ser hvor stor Jaws, haien er og sier “You’re gonna need a bigger boat!”
Jeg fikk litt den samme tanken når jeg ser pakkinga til sommerens neste tur! Alt er lagt fram, det gjelder å ikke glemme noe når man skal på langtur. Så alt er lagt frem klart til å legges i bilen. Det var da jeg sto å så på alt som lå der foran meg at jeg tenkte “I’m gonna need a bigger car!” 😂
Jo det blir fullt i bilen. Godt jeg har stasjonsvogn, som kan slå ned setene. Men jeg får si som Kongen sa til Max Manus “Det vil helst gå godt” og med det så har jeg trua på at detta skal få plass og at ingenting blir glemt, tenker at det er plass til en og annen suvenirer på veien også 😉
Service i beste Reodor Felgen stil.
V70’n, som ennå ikke har fått et navn, måtte gjøres klar til en slik tur. Jeg var litt på hæla når det kom til oljeskift. Siste store service ble gjort på 220.000km. Nå hadde V70’n passert 241.000km og det var på tide med et oljeskift.
I beste Reodor Felgen stil fikk V70’n nytt blod.
Nå skal vogna være klar. Ny olje, nytt oljefilter, nytt luftfilter og splitter nye sommerdekk 👍
Campere på tur. Mye utsyr. Det blir en del utstyr når man skal fricampe det meste av turen. Ei og annen hytte blir det nok på turen, men målet er å telte og feriere med som måtte finnes i bilen, så det gjelder å ikke glemme noe.
Her er “hytta” på turen. Et veldig hendig og lett telt å sette opp og ta ned. Det er bare å håpe på pent vær 🌞
Gleder meg utrolig til denne 1600km lange turen nordover 😀
Nå er jeg så vidt inne i andre ferieuka. Og ferien har hatt masse innhold, veldig godt fornøyd med ferien så langt. Ettersom det ikke blir oppdateringer fra dagene som de kommer, så kommer det et lite bilde dryss fra noe av det dagene har inneholdt.
I dag er det litt overskyet, håper det ikke blir regn for jeg koser meg veldig i sola. For varmt? Nei nei! Det er faktisk sommer så nyt 😉
Ja om du ikke har sett den filmen, eller de tre filmene så kan jeg anbefale å se dem.
“Gøta Kanal” eller også “Hvem dro ut proppen” er utrolig morsomme filmer, synes jeg. Uskyldig svensk morsom humor med blant annet Janne “Loffe” Karlson. Men hvem skulle tru at jeg på padletur i dag skulle komme til å tenke på den filmen?
For noen dager siden fikk jeg et innfall om å kjøpe meg oppblåsbar kano. Det var jo ikke så dumt det for å sitte utpå et vann som ligger blekk stille med bare fuglekvitter og fisk som spretter, ja det er veldig terapeutisk og godt for sjelen. Første turen gikk veldig fint. Det var helt magisk å bare padle rundt på vannet og kjenne sola i ansiktet.
Litt nervøs for å slippe kamera utpå kanten der uten sikring, det flyter ihvertfall ikke 🫣
Jeg gjorde samme turen i dag, like godt i dag som første dagen jeg var på vannet. Men i dag tok jeg med meg Insta360 kameraet. Kanskje jeg kunne få med meg en fisk som spratt i vannet på film, eller noe annet uforutsett som dukker opp. Man veit jo aldri når man ligger der og flyter. Jeg fikk med meg ei and som fløy opp, skvatt litt faktisk for den var ganske nære. En fisk, en litt større fisk, plasket opp rett foran meg også. jeg veit ikke om jeg fikk med meg den fisken på filmen for den var rett ved båten så det kan hende kamera ikke var i synsvinkel. Ellers så får du med deg alt med et Insta360 kamera for det filmer jo 360 grader rundt.
Men når jeg lå der ute, lengst unna stranda…
…så kjente jeg at båten begynte å bli litt mjuk 🫣
Jo det var ikke feil observert det. Her hadde det skjedd noe. Lufta begynte å gå ut av båten. Da var det bare å få inn kamera og begynne å padle 😂 Ingen krise egentlig, alt jeg hadde med meg var jo vanntett, nesten. Kamera, mobilen og jeg er vanntette. Men lommeboka og bilnøklene er IKKE vanntette. Så ja, det var bare å sette i gang med å komme seg til land. Jeg kom meg til land med en båt som var mer som en boomerang enn en sjødyktig båt. Når jeg skulle reise meg opp i båten ved stranda var båten så mjuk at jeg fylte den med vann. 50 meter til så hadde det blitt riktig bløtt 😜
Det var da jeg kom til å tenke på filmene Gøta Kanal…Hvem dro ut proppen 😜
Det gikk bra detta også. Men nå er jeg veldig spent på å se om det ble noe av filminga jeg gjorde, filene ligger på pc’n og klare til gjennomgang. Det trur jeg blir i morra når jeg kommer hjem fra jobb…i morra er det FERIE 🤩
Det er meldinga som popper inn på mobilen min når jeg kommer hjem.
Mobilen er fin. Den har en funksjon som heter påminnelser. Der kan du legge inn påminnelser, ikke bare på tid, men du kan også legge inn påminnelser på sted. Om det er noe du skal huske når du er på et spesielt sted så popper påminnelsen opp når du er i det geografiske området. Mobilen min har en slik påminnelse nå hver gange jeg kommer hjem. Da popper det opp “Snart feire Knut Einar, hold ut”.
Og nå er det bare tre dager igjen til det er ferie. Da starter 4 uker med ro, fred og en tid hvor man kan disponere over egen tid et lite øyeblikk i livet. Ingen tidsplaner om hvor du skal være, hva du skal gjøre. I 4 uker er tida fri og ikke minst rolig. Radio og fuglekvitter skal få fylle ørene mine, ikke skriking og støy.
I fjor skulle jeg pakke opp mc’n og bare kjøre, sør Norge rundt var planen, uten for mye planer. Og teltet skulle være mitt 5 stjerners hotell. Det ble det ikke noe av. Men i år blir det tur. I år skal bilen pakkes med alt man trenger for mange fine dager på loffen. Teltet er klart, madrass og ligge underlag, grill, stormkjøkken og det som skulle trenges er klart.
Det gledes veldig til denne turen. Nye og gamle steder skal besøkes, det skal jaktes soloppganger og solnedganger.
Men først, som det står på mobilen, det er 3 dager igjen før det blir ferie så hold ut Knut Einar 😀
