Nok ei uke knekt.

Ukene går unna i en fei.

Er det rart året går fort når du hele tida går og venter på at helga skal komme. 

Ukene går unna. Det kjennes ikke slik ut når du står der på mandag og ei ny uke ligger foran deg, da er det som å se inn i et mørkt svart intet. Å gå inn i ei ny uke er som å hoppe ut i et svart hull med vakuum hvor ingenting gir gir deg noe påfyll, engasjerer eller utfordrer deg noe som helst vis. Å gå inn i ei ny uke uten utfordringer er som å kjenne hjernen råtner og visner bort. 

Skal jeg tegne et bilde av hva jeg føler jobben tilfører hverdagen, ukene, så er dette jeg det beste jeg klarer å beskrive det som denne morran etter en kopp kaffe og fyr i ovnen. Helgene derimot, de kan jeg fylle med det jeg sjøl vil. Det gir påfyll. Ikke alltid av masse ting, noen ganger trenger du bare ei helg med…ingenting!

Når du kommer inne døra. En ny dag står for tur, kort fortalt.
Jeg står opp om morran etter ei natt, noen ganger har jeg sovet godt, andre ganger har jeg ikke sovet i det hele tatt. Jeg tar nå en kopp kaffe ved spisestue bordet og hører litt på radioen. En veldig koselig morgen rutine som gjør at dagen starter bra. Den lille JBL DAB radioen gir en akkurat passe fin lyd som fyller rommet med prat og musikk uten at den overdøver stillheten.

Jeg setter meg i bilen. Jeg har ca 30 minutter til jobb. Bilen fylles enten med musikk fra Spotify eller musikk fra appen til Radio Norge. Jeg veit så godt hva som møter meg når jeg kommer fram, men jeg sitter og prepper meg sjøl om å klare å ta det som møter meg når jeg går inn døra.

Men…

Jeg parkerer bilen utfor jobben og går inn. Jeg står i garderoben og skifter sko og henger fra meg jakka. På andre sida døra hører jeg lyder, jeg ser på klokka. Det er fortsatt 6 minutter til jeg begynner, jeg tar turen innom kjøkkenet, jeg går ikke inn på avdeling før jeg absolutt må i håp om at skriking, grining og surving har avtatt litt før jeg må inn. Da klokka er slagen må jeg inn, jeg har faktisk ikke noe valg, dette har nå vært yrket min gjennom de 12 siste årene. Men nå, nå er jeg gått lei!

Jeg tar opp døra og går inn i et rom fylt med surving, grining og skriking. Slik starter arbeidsdagen min 😣 Og før du kommenterer at dette er en sårbar situasjon for barn, at mamma og pappa leverer og reiser på jobb. Jeg kan dette, jeg har jobbet med dette i 12 år! Men jeg, jeg orker ikke dette lenger!

Etter 12 år og og straks skal fylle 51 år så har jeg fått metta mi på dette!

Jeg har ikke mer igjen, det tomt, jeg har ikke mer å gi i slike situasjoner, jeg har blitt et vakuum når det kommer til å starte arbeidsdagene mine på denne måten.

Som å gå inn på soning.
Det kjennes slik ut, at jeg går inn på en sonings anstalt når jeg går inn døra på jobb. Da du går inn døra der så er du lenket til du skal hjem. Det er ikke bare jobben min som er slik, det er vel de fleste jobber som er slik at når du har kommet på jobb så er det veldig vanskelig å gå derifra før du slippes ut etter endt arbeidstid. Men slik føler jeg det er når jeg kommer på jobb, jeg møter til soning og er lenket til plassen til jeg skal hjem. Jeg tror faktisk å reise på ei tom celle å sone hadde vært bedre, der ville det ihvertfall vært stille. Min soning celle er fylt med skriking og grining, det er jo reine tortur kammeret.

Det har ikke alltid vært sånn.
Det har ikke alltid vært sånn. Det var en gang jeg var helt oppslukt i dette yrket. En gang så virkelig glødet jeg for dette yrket. Når vi kommer til verden stiller vi med blanke ark, på normalen så er vi alle like og har de samme forutsetningene for å bli den beste versjonen av oss sjøl. Men du trenger veiledning til å bruke gode midler få å oppnå de ønskene og målene du har. Dette var utrolig interessant å jobbe med. Gå på måljakt, “ønske” jakt og finne ut hva de små ville og gi veilede dem i å bruke gode midler for å nå målene sine, reflektere over målene sine og om det var mål som kunne oppnås og innfris. Gi dem evnen til å reflektere over hvordan egne handlinger påvirket andre og omgivelsene deres. Jeg brant virkelig for dette. Vi var de voksne i rommet som ga dem frihet til å vokse innenfor gitte rammer. Rammer og forutsigbarhet gir trygghet.

Helt uholdbart. 
Det som en gang var et glødene yrke har svalnet og vitret bort for min del. Temaer og arbeidsverktøy som ga så utrolige gode resultater er blitt skiftet ut med temaer og metoder hvor man måler “rommet” og setter poeng på et lite øyeblikksbildet. Et øyeblikksbildet som kan være basert på en hel formiddag med utfordringer, her settes poeng uten å kjenne til hva årsaken til foranliggende årsak til hvordan det er i rommet når man kommer inn og skal observere…en helt forkastelig måte å måle et rom på!

På søken.
Ja det er kommet dit hen at jeg nesten desperat er på søken etter å komme meg vekk fra yrket. En jobb skal være noe som gir deg energi og engasjement. Og la meg få stoppe deg her med en gang før du kommenterer. Det er ikke bare DU som skal gi og gi til jobben, ja jeg veit at du får lønn for å gjøre en jobb, men skal du som arbeidstaker klare å gi så må også jobben gi deg noe tilbake, det svinger begge veier!

Jeg følger med på ledige stillinger. Men det er ikke mange ledige jobber her ute på landet. På små steder så går mye av jobbene gjennom bekjentskaper, det har sin fordel å kjenne noen som kjenner noen. Jeg faller nok litt utenfor der, jeg kjenner mange, men ikke godt nok til at det åpner for å komme inn i andre yrker. Og når jeg er på søken så ser jeg jo etter yrker jeg kunne tenkt meg å gå over i, jeg søker ikke yrker jeg er usikker på om jeg vil trives i. Men når du har 12 år i ett yrke, et fagbrev i det yrket og søker over til helt andre bransjer så er svarene at man ikke har nok erfaring til å bli vurdert til stillingen. Så man sitter litt fast, de 12 siste årene har jeg bare erfaring fra denne bransjen som jeg nå vil langt langt vekk fra.

Ærlig. 
Det var en kommentar på en post jeg hadde her som sa at jeg beskriv livet så godt. Det er nok slik jeg er, sjøl om jeg alltid har vært litt forsiktig med å være helt ærlig i det jeg skriver, litt filter har jeg hatt, tatt litt hensyn. Men ett nyttårsforsett hadde jeg i år, til meg sjøl, det er å si ting som de er, hva jeg mener og hva jeg tenker, uten filter. Og det har nok omgivelsene mine fått kjenne på litt allerede, jeg legger ikke lenger to finger i mellom for hva jeg mener og tenker. Dette er livet! Det kan bli ubehagelig og det kan faktisk hende det blir bedre 🤔

Bilen min.

Litt kort om bilen, denna stoppet også. Siste helga før Jul var det bare så vidt jeg tok meg hjem fra Trysil, kom meg hjem på gårdsplassen så var den død. Måtte hentes på bil tralle. Så hadde det ikke vært for brorsan og pappa så hadde stått helt brakk uten bil. Får bare håpe at den snart kommer tilbake og at den da går som ei kule, som den gjorde før den stoppet. Er det ikke slik det er da, alt virker til det stopper 😂 Men jeg har trua på at de som har den finner ut hva som er feil og dem klarer å fikse den 👍

V70’n skal jo være på veien, på vei til ett eller annet sted, ikke stå stille på verkstedet  😉

Lag dere en super fin lørdag 🥳

Fotgjenger Knotten på tur.

Han var ikke så store knotten første ganga han var på tur.

Det er rart med gamle bilder, da kommer minnene fram. 

Som her, et gammelt bildet fra den spede begynnelse med sekken og soveposen på ryggen. Det var nok ikke lange turen jeg skulle på, men jeg husker veldig mye av den den dag i dag.

Det har blitt noen turer etterpå gjennom tida. Ikke så mange som jeg kanskje hadde kunnet gjort, men hyttelivet har vi levd. I dag så ligger det hengekøye, telt og sovepose klart til tur om det skulle dukke opp et lite eventyr. Så skal det sies at jeg den soveposen ikke er en vinter pose, dessverre, så det må bli når gradestokken kryper litt oppover igjen.

Men teltet har jeg da fått gjort, på mc tur, den mc’n er jo borte, men det er jo ingenting i veien for at teltet kan slenges baki bilen. Trenger vel ikke ha mc for å bruke et mc telt  😉

Middag hos knotta mine i kveld.

I kveld ble det bedt inn til middag hos knotta mine. Vilt gryte med masse godt elgkjøtt og ris til, slettes ikke dumt. Det er et helt fantastisk kjøtt å spise, det rett og slett smelter i munnen det.

Helt nydelig mat. Morsan og farsan var også med og spiste. Takk for trivelig måltid  ☺️

Må se fremover.

Ja det er godt å ha noe å se fremover til så til helga blir det ny tur til fjells. Nå har jeg vært “husfast” to helger. Første helga pga vondt i armen etter operasjon, men nå er stinga ute og armen bra igjen. Denne helga var det andre ting som gjorde at det ikke ble noen tur oppover. Men om løkka står meg bi denne uka så rettes V70’n nordover kl1515 til fræddan. Da skal vi navngi en plass som lenge har stått uten navn.

Også regner jeg med at det blir en ny tur opp hit 😉

Lag en fin søndag kveld 👍

Hva har du fått med deg fra barndommen?

Er det grunn til bekymring eller er detta gode egenskaper?

Du veit det du har med deg gjennom livet av positive og negative ting er med og former deg som voksen. Men nå begynner jeg å lure litt 🤔 

Jeg har mange minner fra barndommen.

Det var sjelden stille da jeg vokste opp. Det var alltid noe som skjedde, noen å leke med og være sammen med. Det var sjelden en dag, ei helg uten at vi var ute og fant på ett eller annet ett eller annet sted. Vi klatret i trea, vi lekte i låven og sykkelen gikk over alt. Det var vel nesten så vi ikke holdt oss innenfor kommunegrensa innimellom. Men slik var det. Det var den tida unga var aktive i frilek og fant på ting sjøl uten at noen måtte jage dem ut eller sende dem på voksenstyrte aktiviteter. Jeg trur vi hadde det bedre før, jeg veit vi hadde det bedre før.

Men noen minner har jo farget hvordan jeg har blitt i dag.

Lørdag var en dag man våknet til dansebandmusikk.

Da man endelig hadde fri fra skolen og det var lørdag, ja skulle man jo sove litt lenger om morran. Det var den dagen morsan ikke kom inn på gutterommet og ropte nå er det på tide å ståååå oooooppppp! 

Jo det var liksom slik det var når man var skolegutt. Men på lørdag, på lørdager kom ikke morsan inn på gutterommet og ropte nå er det på tide å ståååå oooooppppp! Nei på lørdag dukket aldri morsan opp på gutterommet for å vekke oss gutta.

Men…

Men det var ikke en lørdag morra uten at vi våknet til en dundrende dansebandmusikk som forplantet seg gjennom gulvet opp i 2.etg fra nede i stua. Ja da, hver lørdag var morsan i gang med å tørke støv, vaske og støvsuge med stereoen på full guffe nedi stua. Så det å sove lenge på en fridag, nei det var ikke mulig.

Har detta gått i arv?

I dag er det lørdag. Jeg la meg ganske tidlig i går. Det har vært ei tøff uke på jobb, ei veldig tøff uke med mye støy og leven. Jeg legger med det håpet at jeg skal få sove littebittegranne lenger på en lørdag morgen…men… Nei da, her spretter øya opp 04:55 på en fridag. Det er liksom ikke mulig å få sove litt lenger på en lørdag virker det som.

Så hva gjør jeg når øya spretter opp? Jo da setter jeg i gang vaskemaskinen og finner frem støvsugeren, akkurat som morsan gjorde 😂 Så nå lurer jeg på om denna lørdags rutinen har gått i arv fra morsan? For her dundrer Lasse Stefanz på stereoen mens jeg svinger meg rundt i huset med støvsuger og kaffekoppen i hånda 😂

Så kan man jo spørre seg om detta var en god arv å ta med seg. Jeg tenker at vi sier at detta er en god ting å ta med seg inn i livet. Det er noe med det å holde det sånn nogen lunde reint og ryddig rundt seg 😉 Og hva skal vi med en fridag om vi skal sove den bort? Her griper vi helga og fyller den med det vi sjøl vil at den skal inneholde, hvilke lyder og støy jeg vil ha rundt meg er det jeg som bestemmer.

Lag en fin lørdag 🤩

Jeg så meg nødt til å advare damene på jobb.

Som en bekymret kollega måtte jeg bare advare.

Når du ser at noen kan være utsatt for fare så er det din plikt å advare de som står i fare for å bli rammet. Jeg så et slikt på jobb som gjorde meg bekymret for mine kvinnelige kolleger på jobb. Og ettersom jeg jobber i et kvinnedominert yrke så er det mange som kan bli rammet.  

Det er ingen som er spart for å få besøk av små gnagere og utøy når vinterkulda setter inn. Det er jo helt naturlig at disse små søker inn, det er en del av overlevelses instinktet å søke trygghet og plasser der levekårene er bedre enn ute. Jeg har sjøl hatt besøk av disse små i  kjøkkenbenken min nå i vinter. De kryper inn i de minste sprekker og kommer seg inn i hus og skap. Nå er det slik at her går de rett i fella og ender sine dager der, slik er det bare.

Når jeg så at Pelias skiltet hang på veggen på jobb så følte jeg litt for å da advare våre kvinnelige ansatte på jobb om være litt forsikte hvor de nå satte seg, ettersom det nå var lagt ut muse gift på vår arbeidsplass, for å ikke komme i en situasjon å forgifte musa…😯😂  🐁

Jeg følger alltid myndighetenes anbefaling.

Dette er jo heeelt ekstremt!!!

Under alle ekstreme tilstander veit jo myndighetene best. Så jeg følger i dag deres anbefaling om hjemmekontor. 

Dette er helt vilt! Snøen ligger langt opp på vinduet i 2.etg. 

Som lovlydige og gode borger følger vi jo alltid myndighetens anbefalinger når det kommer, ja slike ting som myndighetene sier er alvorlig, ekstremt, farlig osv. De veit jo best. Det gis jo varsler mot varmt vær, mildt vær, unormalt vær….og gud forby når den gamle vinteren kommer til Norge, et nordisk land som har en historie med metervis med snø og -40’C, det har jo blitt ekstrem vær må vite!!

Skjønner ikke hvordan denne SUV’n skal klare å rive seg løse fra disse vanvittige mengdene med snø!

I natt har det kommet noe helt vanvittig med snø, skal vi tro våre kjære nyhetskanaler, og myndigheter, dette må jo bare skyldes en halsbrekkende klima krisen!! Herregud hvor er Greta Thunberg? Vi la jo all vår lit til denne lille jenta som sluttet skolen for å redde verden fra dens undergang 😯

I dag er det helt ekstremt altså!

Jeg med mine snart 51 år her på landet har opplevd mange snøfulle vintre og kulde godt under -40’C uten at det har stoppet meg i å kunne gjøre det som har måtte blitt gjort. Valgene har vært få, det er bare å finne en løsning og komme seg ut.

Men verden har forandret seg og det vi før så på som en helt vanlig vinter, med snø og kulde, har i dag blitt fullstendig kritisk!

Så med myndighetens intense anbefalinger for å verne om liv og helse så tar jeg i dag hjemmekontor og blir hjemme til denne ny-moderne ekstreme vinteren har løyet litt så det er trygt å reise ut på veiene igjen.

Myndighetenes anbefaling er å ta hjemmekontor, de spesifiserer ikke hvilke yrkesgrupper som skal ha hjemmekontor, de som kan bør ta hjemmekontor. Vel, som barnehage ansatt har jeg et eget sterkt behov for å ta hjemmekontor i dag! Så jeg sitter her ved pc’n og mobilen om noen skulle trenge meg. Jeg er behjelpelig med å svare på spørsmål ved behov. Påberegne noe ventetid da jeg stadig vekk må på kjøkkenet for å sette på ny kaffe, også derav hyppige dobesøk pga kaffe inntak.

Ha en fin dag. Jeg håper menneskeheten overlever dette fullstendige kaoset av en Normal norsk vinter og det ekstreme været.

Så kom de da, de kalde små.

Det er vel detta vi har ventet på, eller var det så fint som vi trudde?

Jula ble grønn og det var vel knapt en minusgrad i hele landet. Noen steder var det kanskje noen få kvikksølv målere som fikk krype under null punktet. Det var så vidt den krøp under null her, men med null snø på bakken kjentes det veldig surt ut ute. Så plutselig kom det ett hvitt lag på bakken og alt forandret seg veldig. Det ble kaldt og det ble hvitt, det ble veldig kaldt. Men tenk så mye triveligere det ble.

Litt snø på bakken og en klar kald vinterkveld lager god stemning i ei lita bygd. 

Krystallklar himmel.

Kald luft og klar himmel, da kommer stjernene klart og fint frem på himmelhvelvingen. En gåtur seint på kvelden i -15’C får deg til å nesten snuble i den minste lille snøklumpen på veien for nesa og blikket følger mer med på stjernene enn hvor du går.

iPhone 14 pro max tar noen fantastisk bilder i mørket. 

Nå er det søndag og denne helga står på sin siste dag. Det ble ei “husfast” helg denne gangen. Skulle egentlig vært på tur i Trysil, men armen etter føflekk operasjonen ble plutselig litt ugrei så jeg måtte melde avbud. Det var veldig dumt for jeg har fått rapport fra fjellet at det har vært et helt magisk vær der oppe. Veldig kaldt, men helt strålende med sol og fine forhold. Fugl hadde dem også sett en del av, så å sitte her hjemme har vært litt vondt denne helga. Det har nok plag meg mer enn armen, sånn i sjelen. Men det er lenge igjen av vinteren så jeg kommer, vær du trygg 😉 Jeg har ingen planer om å sitte her når det er så fint på fjellet.

🔥 Fyrer med ved.

En typisk morra her er å sette seg foran ovnen med radioen og kaffekoppen. Når det dupper -20’C så er det greit å hjelpe varmepumpa litt. Sjøl om den holder huset godt og varmt, fornøyd med den, så er det fint å starte morran stille og rolig med kaffe og radio. Det er første vinteren min i huset og jeg var veldig spent på å se hvordan et hus fra 1960 holdt på varmen. Så langt så grudde jeg mer enn jeg trengte, det kjennes helt greit ut.

Lag dere en kjempefin søndag, jeg går å legger en pinne til i ovnen 🔥

Ei nydelig romjul på fjellet – Godt nyttår forresten 😉

Noen dager i Trysil i romjula var helt nydelig.

Snøen har latt vente på seg her nede i lavlandet, da er det helt magisk å kunne ha plasser å reise til for å oppleve litt snø og vinter, slik vinteren skal være. Ja når det først er vinter så hører jo snøen med, sjøl om man kan forbanne den opp og ned om det kommer for mye. Men prøv en vinter uten snø da, da lengter du etter den allikevel…jo da, du gjør nok det du også  😉

Så da er det utrolig magisk å tilgang til to hytter i Trysil sin flotte fjellheim. Å sette seg i bilen å reise fra varmegrader og regn til -13 og snø er reine velsignelsen.

To knotter ved ei bålpanne.

Turen oppover gikk med spyler spaken omtrent i på-stilling hele veien til jeg kom litt ovenfor Hernes. Her oppe begynte minusgradene å komme og veiene tørket opp. Det gikk fra bløte veier til isbelagte veier, noe jeg foretrekker. Jeg velger is og snø veier hver gang, det er fint å kjøre på.

Vel oppe på Gnolla så jeg det lyste fra ei bålpanne på verandaen. Der satt disse to knotta mine å fyrte og koste seg med Cider, øl, gin&tonic og bobler. Det var for meg bare å få inn bagen, kle meg om og slenge med meg i kosen. Og som vanlig så ble det en veldig trivelig kveld med kanskje en gin for mye, eller ble det ei flaske med bobler for mye 🥳 Noe ble det ihvertfall for mye av for da klokka ringte 0600 på morran var det litt tungt å stå opp. Men på fjellet skulle vi 😉 Det går seg jo til bare man får på seg skia og kommer seg ut.

Tidlig ut.

Vi reiste fra hytta tidlig. Det er jo om å gjøre å komme seg ut og finne rypa, kanskje ta ho på senga. Men da skal vi nok være ennå tidligere ute for rype så vi ikke på denne turen. Det var så tåke så sikten var ikke mer enn hundre meter rundt oss. Men hunda har gps, vi har gps og vi har Garmin Fenix 7x klokker…med gps så det skal godt gjøre å ikke finne frem tilbake til bilen.

Tross lite ryper og et til dels tungt og skarpt føre så går Alfred, Hermine og Milla veldig gode på fjellet denne dagen. Til og med Milla som ikke er så glad i vinter og snø går så det suser. Det er ikke bare rype vi er ute for. Vi er jo ute for å trene hunda, så om rypa ikke er å se så ser vi på hvordan hunda går. Da vi er tilbake til bilen er vi fornøyd med innsatsen og turen blir en veldig bra tur.

Når vi kommer tilbake til bilen får hunda en lunsj boks hver. Lett og bløt mat i magen slik rett etter tur er bra for rask fordøying og restitusjon.

Sjukestue.

Etter hver tur på fjellet får alle hunda en helsekontroll. Føret er skarpt og dem går igjennom skaren mange ganger i løpet av turen, det sliter på poter og legger. Da er det full sjekk og smøring og forpleining. Det ser kanskje litt alvorlig ut når du ser sokker blir tredd på beina og tapet fast, men det er bare for at hunda ikke skal slikke av salven som blir smurt på. Ingen hensikt å smøre om hunda slikker av kremen med en gang.

Fest på Villroa/Vidsyn.

Siste kvelden min for denne gangen ble avsluttet med en kjempe trivelig kveld på Vidsyn. Jeg tok bilnøklene denne kvelden, det trur jeg ikke jeg gjør en gang til for på en slik kveld hører kald øl med. Live musikk fra ei dame og en herremann som spilte fra et bredt repertoar. En veldig trivelig kveld.

Begge kveldene på hytta tittet det folk innom oss også så vi har hatt flott besøk alle kveldene mens jeg var der oppe. Veldig trivelig så takk for besøket og velkommen tilbake. Jeg håper 2025 fylles med mange slike trivelige kvelder hvor det bobler over med latter, gode historier og latter.

Nyttårsaften.

Jeg reiste ned igjen til nyttårsaften. Da var det duket hos mamma og pappa. Jeg og guttungen dro dit og spist en god middag med rådyr lår. Fra skog til bord. Dette rådyret var felt oppi skogen “rett bak” huset så ferskere råvarer får du ikke servert på bordet en nyttårsaften.

Så kom den endelig.

Mens vi satt rundt bordet og spiste begynte det å snø, og det kom faktisk en hel del. Det var rett og slett magisk å kjøre hjem over skogen i det fine snøværet.

Takk til 2024.

Vi sier takk til 2024 og lar det ligge. Det som er gjort er gjort og går inn i historien. Det har vært et ekstremt tungt år med mange utfordringer av ymse slag, men allikevel så ser jeg på året som en som vant. Store seire kommer ikke lett, men når man går over målstreken som en vinner så er det en seier. 2025 blir et år med restitusjon, men også et år med et tydeligere “jeg”. Det kan hende jeg tramper noen litt på tærne så det kan være lurt med vernesko 🤔

Nå skal vi se fremover og inn i 2025. Innholdet er ukjent, veien blir til mens vi går. Noe innhold veit vi hva blir, det er ikke noe jeg ser frem til, men døra er åpen for nye opplevelser. Året skal fylles  😉

Godt Nyttår 💫 

Denne Jula har jeg gledet meg til helt siden i sommer.

Helt sida jeg kjøpte huset så har detta vært en kveld jeg har sett frem til.

Så mye fint jeg fikk. Alt fra duftlys, lysende tre, Hesra votter og ullgenser, for å nevne noe. 

Etter å ha bodd i leid hus i ca 3 år så var det en stor glede å kunne invitere folka inn til Julaften i huset mitt.

Maten er som vanlig helt nydelig når mamma svinger i gang på kjøkkenet.

Hyggelig i sofaen.

Etter maten samlet vi oss i sofaen. Praten gikk lett og latteren satt løst rundt bordet. Risgrøten måtte vi rett og slett vente med til etter gavene. En Julemiddag er så tung og man spiser jo så altfor mye når det er så god mat så dessert er det ikke plass til. Men vi knuppe og spiste litt gotterier mens gavene ble delt ut. Martin fikk oppgaven med å dele ut, vi fant ut at han var den med mest skjegg og da tilfalt oppgaven til han. 

Mange fine gaver.

Jeg synes gaver er litt vanskelig. Det vanskelige er å ikke kunne gå og bare kjøpe det man vil, du veit jo litt hva folk kunne trengt, hva de ønsker seg, men det er litt utenfor rekkevidde når du samtidig skal ivareta egen økonomi. Men slik er det nå en gang, man må gjøre det man kan med det man har.

Jeg trur alle som satt her i går var veldig fornøyde med det de fikk i pakkene sine. Noen overraskelser kom det også 🤩

Kvelden kom til sin ende og jeg sier tusen takk for at dere kom og feiret første Jula i huset mitt her på Gaustad. Det ble en minneverdig og veldig koselig kveld.

Ønsker alle en fortsatt God Jul 🎄

Vi takker gamle relasjoner for det som har vært og ønsker nye velkomne. Ett nytt år ligger foran oss og vi gleder oss en ny og bedre tid.

Jula ringer inn, men vi rakk en helt fantastisk tur på fjellet.

Siste helga før Jula og alle haster rundt for å bli ferdige med det som måtte gjøres før de kan sette seg ned og feire Jul. 

Noen av oss, ja vi er så heldige at vi får maten ferdig i år. I år skal vi feire jula her på Gaustad i huset mitt. Det har jeg gledet meg til helt sida i sommer da jeg flyttet inn. Og trur du ikke at mamma og pappa kommer med hele Julematen når de kommer. 

På spørsmålet om hva jeg skulle ordne så fikk jeg i svar -ingenting. 

Så i år har oppkjøringa til Jul hvert en god en. 

Vi tok en tur til fjells.

Det ble ei utrolig fin helg. To fine turer på fjellet, bomma litt første dagen da vi ikke trudde det var nok snø til å gå på ski. Det ble litt av en tur på beina. Men dagen etter fant vi frem skia og da ble den turen helt magisk. Det var skikkelig godt å få skia på beina og komme ut på fjellet.

På hytta koste vi oss med god mat og lange dype samtaler. Det er tida for refleksjon og mange tanker nå om dagen. Vi har sett at ting ikke er som vi trudde det var og da er det godt å kunne prate litt ut om det. Noen skuffelser er ute og går, men vi tar det som kommer og tilpasser oss etter det. Vi står veldig sterkt sammen og verner om hverandre. Der noen dører kanskje lukkes åpnes andre dører opp. Vi er stort sett friske og raske, men det er en ting vi har en allergi mot…DRAMA! Men det har vi medisin mot 😉

Livet er nå og vi veldig samse når det kommer til hvordan livet skal se ut fremover, det skal fylles med masse glede, latter og aktivitet ☺️

Vi takker alle som har vært med oss for mye moro latter og opplevelser i årene som har vært. Kanskje ikke alle blir med inn i det nye året, men nye møter og nye relasjoner står foran oss og vi gleder oss til det som ligger foran oss.

GOD JUL TIL ALLE 🎄

Han forsynte seg godt 🙈

Det finnes bedre måter å miste vekt på.

Etter den runden hos fastlegen for å fjerne en føflekk som ikke var helt bra så ble det en tur til A-hus i dag og fjerne mer. 

Det viste seg at jeg måtte en tur til A-hus etter den fjerningen av føflekken, det var visst mer i den som ikke var så bra så dem ville ta bort mer rundt området. Så det var bare å sette seg i bilen og ta turen nedover. Jeg var nå der i god tid, det var såpeglatt over til Bjørkelangen. En må jo bare ta hensyn til at det er glatt og reise i god tid. Jeg var på plass en halvtime før timen min.

Vel inne på operasjonen ble jeg preppet til inngrep. Det gikk jo veldig fint, ikke noe ubehag rundt prosedyren der. Jeg bruker å ta en titt oppi det det dem driver med når dem skjærer i meg. Det høres ut som om det er så ofte, men det er det ikke da, men jeg tittet og fulgte med da fastlegen tok selve føflekken.

I dag var jeg litt mer forsiktig med å se på kirurgen. Jeg hadde våknet veldig tidlig, gledet meg ikke sånn veldig til dette så jeg tittet i taket mens han holdt på. Men da jeg så bortpå bordet på den biten han hadde tatt ut av armen så tenkte jeg det at nå må jeg da ha gått ned en hel del på vekta, den biten var ikke liten 🙈

Nå gikk jeg ikke på vekta når jeg kom hjem, jeg tok meg en pizza heller for å fylle opp vekttapet  😂

Detta gikk jo veldig fint. Jeg tenker jo så klart på den flekken og hva de nye prøvene vil gi for svar, liker det jo ikke. Men det får være til en annen dag. Nå er det Jul og det er helg. I morra skal det pakkes og gjøres klart til en tur på Gnolla/Trysil. Prøvesvar har vi ikke tid til å tenke på nå  😉

Det dukker opp en liten beretning fra turen når jeg kommer hjem. Lag en fin helg.

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top