Litt engstelig var jeg når jeg fikk beskjed om at jeg skulle stå klar til kl17, pent kledd.
Men det var jo ingenting å være engstelig for. Jeg ble hentet hjemme av brorsan og Connie, så reiste vi av gårde. Og turen gikk til middag på Castrum. Der satt også mamma, pappa og Martin og ventet.
Det kunne ikke vært bedre enn dette. En rolig fin middag sammen med folka. Hvorfor denne turen til Castrum og middag? Jo den 5.februar fyller nemlig denna knekten 50 år 🙈 Det er jo ikke før til neste mandag, men den helga er’n på fjellet så feiringa ble i går.
Fra under bordet kommer det frem to vesker. I den ene, fra Martin, er det en kjempe god og varm jakke som blir helt perfekt under yttertøyet på kalde fjellturer. I den andre veska er det ei pakke fra mamma, pappa, Connie og brorsan. Der ligger det ei Garmin Fenix7 PRO Sapphire Solar klokke.
Tusen takk til dere alle for gavene og for middagen. Dette var rett og slett en innertier for en snart 50 åring 😊
Nå kommer den tilbake, lysta til å kjøre MC. Når hverdagen ser slik ut som den gjør så kommer lysta tilbake til å kjøre mc. Det er vel bare å spare seg opp en konto med bensin penger, nye dekk og få pakket koffertene til avreise. Nå skal jeg ikke pakke de koffertene alt nå, men Google maps ligger klart på egen fane på pc’n.
Det første som skal gjøres når snøen forsvinner er nye dekk. Her skal det på dekk som er litt mer grus vennlige. GPS’n skal stilles inn på svingete veier og så skal det kjøres.
Første turen jeg ser på er Gudvangen og Viking byen, Stegastein. Derfra veit jeg ikke hvor turen går, men det er jo bare å legge inn et sted på GPS’n og suse videre.
Det ble ikke noe film av KTM’n i høst, jeg fikk den så seint på høsten. Men i år skal GoPro kameraene fram igjen. GoPro kameraene har ligget i veska siden jeg kom igjen fra Kautokeino (filmene ligger her), jeg fikk helt stopp for både filming og redigering etter den turen. Trur det ble for mye på en gang. Det må jeg prøve å få gjort noe med i år. Utfordringen blir vel det at jeg må lære meg redigeringsprogrammet på nytt, det er månedsvis siden jeg brukte det sist. (MC turer kan du se her).
Men jeg har god tid, det er fortsatt vinter så det holder her. Men planlegginga er i gang 👍 Det skal kjøpes telt, og i kofferten skal det vel pakkes knekkebrød og brunost 😂
Ha en fin dag. Det er snart helg og den er fullbooket.
Det er jaggu skummelt å ikke kjenne at man blir kald i ansiktet.
På en liten times tur idag skulle jeg erfare at det kan være skummelt å ikke kjenne at man blir kald i ansiktet. Å være ute i kulda er jo ikke noe problem bare man kler seg riktig, men hva med ansiktet og når man ikke kjenner at man blir kald. Jo kald kjente jeg jo at jeg var, men ikke så kald som det skulle vise seg at jeg var.
I slutten på en tur med Tiril, Milla og Hermine idag skulle det vise seg at jeg var på kanten til greit kald på nese tippen. Brorsan går ved siden av meg og stopper opp og sier -hva er det som skjer med deg? Jeg ser på han og skjønner ikke helt hva han mener. Så tar han opp mobilen og tar et bilde og viser meg. Da ser jeg hva han mener, nese tippen min er helt kritt hvitt!
Jeg har ikke kjente noe, bare at jeg er kald i ansiktet, det har jeg kjent på før så det var ikke noe jeg reagerte på. Har da vært ute en vinterdag før. Men idag skjedde noe som ikke har skjedd før, jeg frøys nese tippen 🥶 Den fikk tilbake fargen sin da jeg kom inn. Jeg kjente ikke noe ubehag, før nå utover kvelden. Nå kjenner jeg at den har vært en smule for kald, det er som en liten svie i tippen av nesa. Den nesa var helt følelsesløs når jeg tok på den.
Nå er jeg veldig spent på å se hvor mye den nesa tåler neste gang jeg er ute i kulda. En gang fryst, lett for å fryse igjen er jeg redd. Det er vel best å dekke til ansiktet neste gang jeg er ute i såpass kaldt vær. Gradestokken viste -17’C med lett motvind.
Nå er det jammen i meg -12’C kaldere enn det er i fryseren her. Og når du skal ut med bilen så kjenner du at det er noe som har blitt litt stivere i kulda. En liten kjøretur ute med KIA’n i natt var rett så dumpete, det spørs nok ikke om demperne var klaknet. Det minnet mer om en tur med en gokart enn med bil.
Men det er vel ikke annet å vente med -33,1’C utenfor husveggen. Ja -33,1’C viser gradestokken her akkurat nå (0340 på natta). Ikke klarer den lille motoren på 1,4L å produsere nok varme så det blir skikkelig varmt i bilen heller. Jeg skal kjøre ganske lenge før det blir varme i bilen. Men den starter lett og tar meg dit jeg skal, mer kan man ikke forvente i denne temperaturen av en liten bil.
Den kaldeste temperaturen jeg har vært på Granli Varden i er -20’C. Det var vel for et par år sida. Jeg hadde tenkt jeg skulle gjøre turen opp i morra (idag) sjøl om gradestokken viser -30’C. Vi får se hvordan det blir med det når den tida kommer. Det er vel bare å kle seg godt og holde seg i bevegelse.
Men første prioritet i morra er å rydde vekk Jula. Nå er den sesongen over, så får vi se om det blir en tur ut i kulda etter det. Nå skal jeg slenge en pinne til i ovnen før jeg tar kvelden.
En tur ut i minus 12 grader, kan man da bli blaut i trøya?
Ja det kan jeg love deg at du blir. Det var vel borti 12 kalde i går da hodelykta var ferdig ladet og mørket hadde falt på da turen til Granli Varden var målet. Sånn med det samme kjente jeg det slo litt gjennom klæra, men det skulle ikke gå så lenge før jeg var blaut i trøya.
Den første strekningen var opptrampet. Så kom det et sted på stien som ikke var trampet opp, der var det litt tyngre å gå, ikke tungt, men ikke tyngre fordi snøen var tung. Nei tyngre fordi foten glir bakover hver gang du skal sparke fra i steget. Så var det et parti igjen som flere hadde gått og da gikk det lettere igjen.
Vinsten med turen, ikke bare helsemessig, men også utsikten over Kongsvinger fra Granli Varden slik på kvelden er verdt turen opp. Nå gjør ikke bildene fra et mobil kamera utsikten rettferd. Men det var virkelig fint å stå på toppen i går og se utover byen som lyste opp i kvelds mørket.
–
–
–
Jeg regner med at neste tur opp nå vil gå litt lettere. Stien og underlaget vil nå få litt bedre hold når du sparker ifra. Hode lykta, jo den må på lading den nå 😉
Dette er bedre enn å stå på ei tredemølle på et treningssenter.
Det er noe jeg har tenkt over flere ganger, at 1.januar i hvert år virker som årets korteste dag. Det er liksom den dagen som bare forsvinner og blir glemt. Alle andre dager i året husker man, eller husker og husker, men akkurat denne dagen 1.januar, den blir liksom bare borte. Det er liksom et heeelt år til neste gange den kommer igjen. Det er jo slik med de andre dagene også, men denne blir fort glemt.
Men Jula og nytt år skal ikke bli glemt. Det har vært ei fin uke og en fin avslutning på året. Hygge rundt ei bål panne og tur i fjellet med hunda og vi etter på ski. Nyttår ble en kjempefin feiring, noe endret, men det ble kjempe koselig med mange fine folk hvor praten gikk lett og ledig med diverse temaer.
–
–
–
–
Litt snø har det kommet også. Og nå hører jeg det prates om at det skal komme en kulde bølge med temperaturer helt ned mot -30’C. Men den som lever får se, vi får håpe den temperaturen uteblir.
Nyttårsforsetter?
Nei det har jeg ikke så mye av, jeg sprekker stadig vekk når man prøver å lage et nyttårsforsett. Det jeg vil si er at du skal ta vare på deg sjøl. Ikke gi mer enn du har å gi, husk at når du går tom er det få som er der å løfter deg opp igjen. Heldigvis finnes slike 😊
