Et tilbakeblikk på søndagen.
Måtte legge Goldwingen på sida.
Rusten etter vinteren.
En fin dag sammen med Goldwing Club Norway avd.Oslo/Akershus på Trøgstad gokart bane. Når sesongen står for tur er det veldig greit å gjøre noen runder på en lukket bane, det er ikke så dumt å gjøre seg kjent med sykkelens og dine egne egenskaper, og eventuelle begrensninger, når man skal ut på veien igjen etter en altfor lang vinter.
Måtte legge Goldwingen over på sida.
En nødbrems i 80 kmt setter store krefter i sving når du sitter på en motorsykkel som veier litt i overkant av 400kg. Med meg oppå, i underkant av 100kg med kjøreklær, så ser vi på en samlet vekt på ca 500kg. 80 kmt og hard brems, på nesten stive hjul, blir det mye krefter i sving. Akkurat i det jeg kom til full stopp, med beinet på girpedalen for å gir ned i farten, ble Goldwingen litt sidetung og jeg måtte legge den ned på sida. Når 400kg er på vei ned er det ingen vei tilbake, du må bare legge den pent ned. Se video så ser du hele situasjon.
Takk.
Takk til Goldwing Club Norway avd.Oslo/Akershus og MCkurs.org for en fin dag på bane med flinke instruktører som veileder og formidler sin kunnskap til oss på en veldig fin måte.
Filmen.
Måtte jeg legge Goldwingen på sida idag?
Nødbrems.
Hanstighet 60kmt og full brems med bakbrems og frambrems. Begge hjula står og det lukter brent dekk.
80kmt og samme prosedyre følger, men i det jeg kommer til full stopp etter en ganske hard brems prøver jeg samtidig å gire ned, i det øyeblikket blir jeg litt tung over på sida og Goldwingen er på vei ned. Når 400kg er på vei ned, da er det ingen vei tilbake, du må bare holde igjen så godt du kan for å gjøre nedlegget så rolig og sakte som mulig.
Idag måtte Goldwingen en tur over på sida ja. Godt det var i stillestående, og med god hjelp instruktør med å få Wingen på rett kjøl igjen.
I morra blir det å starte å sette sammen en video fra dagen. Det gleder jeg meg til, Kaffe og video redigering er koselig hobby syssel.
Har ikke kjørt teknisk kjøring på 17år.
Teknisk kjøring.
Når du tar førerkort på mc skal du igjennom en del ting for å vise at du behersker kjøretøyet du skal ut i trafikken med, du skal vise at du veit hvordan du forholder deg til alle rundt deg i trafikkbildet.
Det er mange lover og regler, skrevne og uskrevne regler, kall det “høflighet” som kan gjøre at trafikken flyter godt og trygt med oss som små brikker på et transportbånd.
Som en del av opplæring skal du gjennom en del som handler om teknisk kjøring. Det handler om nedbremsing, kjøring i 8-tall, slalom osv. Jeg er neimen ikke sikker på hva det tekniske handler om, det er 17 år sida jeg tok fører på motorsykkel.
17 år??? I himla… 17 år??? Jeg trudde ikke på min egen hoderegning så jeg tok frem kalkulator, men det ble fortsatt 17, 17 år :O
.
Om jeg stryker får jeg nøye meg som journalist.
Det har seg slik at jeg ikke har kjørt teknisk kjøring med mc siden 2003. Og som nevnt, jeg husker ikke alle øvelsene i kjøregården fra den gangen. Hver vår når sesongen starter er man veldig gira på å komme seg ut på veien og suse av gårde. Og som minne fra høsten sitter følelsen godt i kroppen på hvordan det var å kjøre når du igjen hopper på og vrir om på gassen. Følelsen er kanskje at dette går jo fint og bare ser frem til neste sving. Med meg på den første turen har jeg med meg alle slike minner om hvor godt jeg håndterte motorsykkelen før jeg parkerte, men jeg har også med meg en god porsjon gode marginer og en påminnelse til meg sjøl om å ta det med ro og komme inn i rytmen igjen. Dette er en oppskrift som har fungert godt i alle årene jeg har kjørt mc.
Så klar som jeg kan bli.
Jeg er så klar som jeg kan bli til søndagens Rustløser. Det skal bli spennende å se hvordan det blir å kjøre teknisk igjen, alle kan kjøre rett frem, inkludert meg sjøl.
Goldwingen fikk et lite overblikk i dag, dekktrykk er sjekka, bremser, lys og væsker osv. Henger skal også få bli med i morra. Må ha med et par camingstoler. Førstehjelpsskrinet er sjekka og mobilen har 113-appen frem på hovedskjermen igjen for lett tilgang, så håper jeg vi slipper å bruke den.
.
Første gang på Priusen.
Sida vi kjøpte Priusen har jeg aldri skiftet dekk på bilen sjøl. Jeg har alltid bestilt meg en time på Toyota Sulland, men i år har jeg utsatt og utsatt detta så lenge at nå tok jeg jobben sjøl. Så her har Priusen endelig fått på sommerdekk.
.
Litt sol har vi også fått oss idag. Det er godt å sitte på verandaen og høre fuglekvitter med en varm kopp kaffe og noe å bite i.
Fredagskos kan komme i mange former.
Lukta.
Lukta kjennes med en gang jeg tar opp utgangsdøra. Jeg forventer en lukt av mat, men nybakt bladkrans fyller hele gangen.
.
Maten
Pannekaker ble middagen som ringte inn helga her. Pannekaker med blåbærsyltetøy.
Ta en dupp på sofaen og lag en fin kveld.
Den gylne timen.
En kopp i ettermiddag sol.
En kopp i sola i Hundrefoss koppen smaker godt i ettermiddags sola her hjemme på Krakken.
De rette buksene er fôret med kevlar.
Buksene med mest mil.
Ettermiddagen igår var i ferd med å bli som dagen før, sovner på sofaen 1750. Det er bare en ting å gjøre, sette deg på Goldwingen og gjøre en tur med Spotify blasting inside my helmet med Metal spillelista på.
Jeg trur faktisk vi legger vekk kjøredressen og fra nå av flytter inn i kevlar buksene resten av sommeren. Gleder meg til hver kilometer jeg får mulighet til å kjøre i sommer.
En matboks kompensasjon.
Hverdag og fest har sine kontraster.
En matboks med to skiver brød, noe varierende pålegg og en flaske med vann. Ja det er dagens lunsj, hver eneste dag, dag ut og dag inn. Noen ganger tenker jeg at jeg skal ta med meg middagsrester, som et avveksling i den noen rutinemessige matkjedsomheten. Problemet er bare det at det blir aldri igjen rester når jeg er ferdig med middagen.
Forskjellen mellom hverdag og helg.
Den er veldig liten for meg, til tider. Naploleons kake og matpakke. Tja, det detter innpå et kakestykke nå og da her, så det er nok ikke sååå langt mellom hverdag og fest. Kanskje vi kan si at kake blir en matpakke kompensasjon?
Lag en fin ettermiddag. Jeg trur det blir en sving på Goldwingen etter middagen.
Å kjøre en Harley fra 1958 bør du ha på din Bucket List.
Detta var kanskje starten på en Bucket List.
Du sitter kanskje godt lent tilbake i sofaen din og tenker at detta er trygt og godt, du har alt du trenger rundt deg. TV’n henger på veggen, pc tar deg ut verden gjennom en kabel gjennom veggen -jeg kan se hele verden via skjermen, tenker du. Google Maps tar deg helt ned på gatenivå gjennom sine tjenester og funksjoner, du kan virituelt gå gjennom alle gater i hele verden via en laptop til kr2000,- om du vil.
Men lever vi da? Får du kjenne og føle på det du ser på skjermen? Nei det blir dødt altså, det blir som å legge seg ved siden av din kjære med klæra på…skjønner du hva jeg mener?
Slik er det også litt med motorsykler veit du. Du kan se på så mange du bare vil på YouTube, men det er ikke før du får mulighet til å prøve en føre du skjønner hva det er.
Gamle Harley Davidson sykler har jeg sett mange videor av, men det har aldri dukket muligheter for å prøve en klassiker. I går fikk jeg prøve Panhead fra 1958. Og jeg lurer på om det kan være starten på en Bucket List, får jeg mulighet til å prøve gamle motorsykler så skal jeg aldri si nei.
Turen på en 1958 HD ble jo så klart filmet.
Aldri en tur uten GoPro kamera på hjelmen. Og det var intet unntak for denne turen. Vi starter med litt fra en liten tur med noen fra klubben og går over i prøverturen på Panhead.
Hadde aldri trudd jeg skulle få kjøre en slik mc.
Du kjenner det er fra en helt annen tidsalder.
Fra jeg setter meg på setet til jeg trykker inn clutchen, vrir på gassen og ruller mine første meter, kjenner jeg at dette er en sykkel som må kjøres på en helt annen måte enn Goldwingen jeg er vant til. Her må du følge med og kjøre-kjøre, dette er ikke en sykkel for nybegynnere, er min oppfatning og anbefaling.
.
Jeg får lagt inn andre gir
Det ruller fremover, og tredje gir kommer inn. Nå begynner det å kjennes godt og jeg nyter turen bortover veien. Det er jo historie jeg kjører her, god gammel Harley Davidson historie. Girkassa på en Honda Goldwing veit nesten når du vil gire, et lite vipp med foten og neste gir kommer inn. Her må jeg spenne foten godt under girpedalen og dra godt opp, der kom neste gir og jeg kan slippe clutchen. Nå begynner vi å bli dus, jeg og HD’n fra 1958.
.
To fingre på bremsen
Så kommer vi til en nedover bakke med en 180 graders sving, Liersvingen, for de som kjenner den veit hva den er. Jeg gjør som jeg bruker å gjøre, jeg legger to fingre over bremsehendel og trykker…det skjer ingen verdens ting! Jeg får et flash i bakhue, en påminnelse om hva jeg kjører og legger fire fingre på bremsehendelen og det begynner å fure litt før jeg kommer til den skarpe svingen. Vi kommer oss trygt igjennom svingen og hjem.
Dette var en kjempe opplevelse og jeg takker Roger for at jeg fikk prøve denna kjempe flotte Harley’en fra 1958. Noen kjørevideo rekker jeg ikke lage idag så den får ligge til i morra.
Lag en fin kveld og følge med i morra om det ikke skulle dukke opp en video fra turen med Harley Davidson 1958.