Trysil Expressen.

Det er snart så jeg skal søke statlige midler for å overgå den kollektive trafikken. 

Pålitelighet i transportnæringen. Det har vi lest mange ganger om i nyhetene i det siste. Busser står, avganger uteblir og folk står strandet uten pålitelig transport til og fra. Det er faktisk helt kritisk for mange som er avhengig av offentlig transport. Men slik var det ikke før, da bussene gikk på diesel og var i rute, togene var av det gode gamle slaget som tålte en norsk vinter, har jeg hørt rykter om uten at jeg har veldig mye kunnskap om tog.

En ting er ihvertfall sikkert, Trysil Expressen, altså jeg, går med sikre avganger mellom Kongsvinger og Trysil. Det er ingen tvil om avgangene og om man kommer seg frem. Vel og merke når det ikke snør i tre døgn før man skal opp, slik som det har gjort føre denne helga. Den lille KIA’n har måtte se seg nødt til å bli hjemme denne helga da jeg har fått låne bilen til pappa for å være sikker på å komme meg opp. Så det er ingen tvil, jeg skal opp!!!

Det skal være veldig “grisete” føre om jeg ikke kommer meg frem med denne. Da er det flere som har større problemer enn meg 😉 

Helgas agenda. 

Jo nå har vi kommet til årets mest prestisje fulle fugleprøve – Gnolla Cup’en. Og som alltid er vi like spent på hvem som får ta med seg vandre pokalen i år. Avreise rett fra jobb kl1630 idag. Og alarmen går, skal ikke forundre meg kl0600, i morra for å gjøre oss klare til oppmøte 👍 Det blir en lang i fjellet med påfølgende sosialt samvær etterpå med annonsering av dette årets vinner. Dette er ei helg vi alle har ventet lenge på, nå er den endelig her.

På søndag blir det nok en skitur ned på den andre hytta, Myra, for å frese unna litt snø. Og vips så har den helga gått.

Men minnene fra det som kommer til å bli en super helg, de kommer her 😊

Bittermarka fra sitt fineste.

Da man går ut rett før solnedgang får man med seg noen veldig fine motiver. Som her fra helgas tur. En del vind, men en mild temperatur var det oppe på fjellet. Skiføret var veldig bra, både gubber og hund gikk stort sett oppå snøen uten å falle for mange ganger igjennom. Nå kan jeg nevne at skribenten hadde tre fall på denne turen 😂

Briller er en utfordring når man går ute på ski. Det dugger igjen så fort man stopper opp litt, men linser er bestilt og i posten. Det er bare å håpe at de ankommer før helga for da er det ny tur til fjells. Avviklingen av årets største prøve er til helga. 

Elg burger på kafeen i Trysil storsenter er å anbefale. 

En utfordring med sterke briller og et landskap som ser helt flatt ut. Siste biten ned på veien gikk slik. Jeg så ikke at brøytekanten var så høy så gikk det rett i bakken. Men jeg synes nå stilen fortjener en 20 blank, sjøl om den er oppned  😉 

Nå er det bare å telle timer til helga kommer. Men at det blir en spennende tur oppover, ja det ser slik ut for det er spådd veldig mye snø. Det kan bli litt i overkant av hva Knerten klarer, men vi får bare gi gass og håpe på det beste 👍 Det merkes godt at man ikke lenger kjører R-klasse med 4×4 og 2,2 tonn’s marktrykk.

Dette var innertier.

Litt engstelig var jeg når jeg fikk beskjed om at jeg skulle stå klar til kl17, pent kledd. 

Men det var jo ingenting å være engstelig for. Jeg ble hentet hjemme av brorsan og Connie, så reiste vi av gårde. Og turen gikk til middag på Castrum. Der satt også mamma, pappa og Martin og ventet.

Det kunne ikke vært bedre enn dette. En rolig fin middag sammen med folka. Hvorfor denne turen til Castrum og middag? Jo den 5.februar fyller nemlig denna knekten 50 år 🙈 Det er jo ikke før til neste mandag, men den helga er’n på fjellet så feiringa ble i går.

Fra under bordet kommer det frem to vesker. I den ene, fra Martin, er det en kjempe god og varm jakke som blir helt perfekt under yttertøyet på kalde fjellturer. I den andre veska er det ei pakke fra mamma, pappa, Connie og brorsan. Der ligger det ei Garmin Fenix7 PRO Sapphire Solar klokke.

Tusen takk til dere alle for gavene og for middagen. Dette var rett og slett en innertier for en snart 50 åring 😊

Nå kommer den tilbake.

Nå kommer den tilbake, lysta til å kjøre MC. Når hverdagen ser slik ut som den gjør så kommer lysta tilbake til å kjøre mc. Det er vel bare å spare seg opp en konto med bensin penger, nye dekk og få pakket koffertene til avreise. Nå skal jeg ikke pakke de koffertene alt nå, men Google maps ligger klart på egen fane på pc’n.

Det første som skal gjøres når snøen forsvinner er nye dekk. Her skal det på dekk som er litt mer grus vennlige. GPS’n skal stilles inn på svingete veier og så skal det kjøres.

Første turen jeg ser på er Gudvangen og Viking byen, Stegastein. Derfra veit jeg ikke hvor turen går, men det er jo bare å legge inn et sted på GPS’n og suse videre.

Det ble ikke noe film av KTM’n i høst, jeg fikk den så seint på høsten. Men i år skal GoPro kameraene fram igjen. GoPro kameraene har ligget i veska siden jeg kom igjen fra Kautokeino (filmene ligger her), jeg fikk helt stopp for både filming og redigering etter den turen. Trur det ble for mye på en gang. Det må jeg prøve å få gjort noe med i år. Utfordringen blir vel det at jeg må lære meg redigeringsprogrammet på nytt, det er månedsvis siden jeg brukte det sist. (MC turer kan du se her).

Men jeg har god tid, det er fortsatt vinter så det holder her. Men planlegginga er i gang 👍 Det skal kjøpes telt, og i kofferten skal det vel pakkes knekkebrød og brunost 😂

Ha en fin dag. Det er snart helg og den er fullbooket.

Uten tekst får bildene tale om den siste tida som har gått.

Ha en fin dag 😊

Skummelt i kulda.

Det er jaggu skummelt å ikke kjenne at man blir kald i ansiktet.

På en liten times tur idag skulle jeg erfare at det kan være skummelt å ikke kjenne at man blir kald i ansiktet. Å være ute i kulda er jo ikke noe problem bare man kler seg riktig, men hva med ansiktet og når man ikke kjenner at man blir kald. Jo kald kjente jeg jo at jeg var, men ikke så kald som det skulle vise seg at jeg var.

I slutten på en tur med Tiril, Milla og Hermine idag skulle det vise seg at jeg var på kanten til greit kald på nese tippen. Brorsan går ved siden av meg og stopper opp og sier -hva er det som skjer med deg? Jeg ser på han og skjønner ikke helt hva han mener. Så tar han opp mobilen og tar et bilde og viser meg. Da ser jeg hva han mener, nese tippen min er helt kritt hvitt!

Jeg har ikke kjente noe, bare at jeg er kald i ansiktet, det har jeg kjent på før så det var ikke noe jeg reagerte på. Har da vært ute en vinterdag før. Men idag skjedde noe som ikke har skjedd før, jeg frøys nese tippen 🥶 Den fikk tilbake fargen sin da jeg kom inn. Jeg kjente ikke noe ubehag, før nå utover kvelden. Nå kjenner jeg at den har vært en smule for kald, det er som en liten svie i tippen av nesa. Den nesa var helt følelsesløs når jeg tok på den.

Nå er jeg veldig spent på å se hvor mye den nesa tåler neste gang jeg er ute i kulda. En gang fryst, lett for å fryse igjen er jeg redd. Det er vel best å dekke til ansiktet neste gang jeg er ute i såpass kaldt vær. Gradestokken viste -17’C med lett motvind.

Bil og kulde er ikke alltid like moro.

Nå er det jammen i meg -12’C kaldere enn det er i fryseren her. Og når du skal ut med bilen så kjenner du at det er noe som har blitt litt stivere i kulda. En liten kjøretur ute med KIA’n i natt var rett så dumpete, det spørs nok ikke om demperne var klaknet. Det minnet mer om en tur med en gokart enn med bil.

Men det er vel ikke annet å vente med -33,1’C utenfor husveggen. Ja -33,1’C viser gradestokken her akkurat nå (0340 på natta). Ikke klarer den lille motoren på 1,4L å produsere nok varme så det blir skikkelig varmt i bilen heller. Jeg skal kjøre ganske lenge før det blir varme i bilen. Men den starter lett og tar meg dit jeg skal, mer kan man ikke forvente i denne temperaturen av en liten bil.

Kan det bli en tur til Varden?

Den kaldeste temperaturen jeg har vært på Granli Varden i er -20’C. Det var vel for et par år sida. Jeg hadde tenkt jeg skulle gjøre turen opp i morra (idag) sjøl om gradestokken viser -30’C. Vi får se hvordan det blir med det når den tida kommer. Det er vel bare å kle seg godt og holde seg i bevegelse.

Men første prioritet i morra er å rydde vekk Jula. Nå er den sesongen over, så får vi se om det blir en tur ut i kulda etter det. Nå skal jeg slenge en pinne til i ovnen før jeg tar kvelden.

 

Dette er bedre enn å stå på et treningssenter.

En tur ut i minus 12 grader, kan man da bli blaut i trøya? 

Ja det kan jeg love deg at du blir. Det var vel borti 12 kalde i går da hodelykta var ferdig ladet og mørket hadde falt på da turen til Granli Varden var målet. Sånn med det samme kjente jeg det slo litt gjennom klæra, men det skulle ikke gå så lenge før jeg var blaut i trøya.

Den første strekningen var opptrampet. Så kom det et sted på stien som ikke var trampet opp, der var det litt tyngre å gå, ikke tungt, men ikke tyngre fordi snøen var tung. Nei tyngre fordi foten glir bakover hver gang du skal sparke fra i steget. Så var det et parti igjen som flere hadde gått og da gikk det lettere igjen.

Vinsten med turen, ikke bare helsemessig, men også utsikten over Kongsvinger fra Granli Varden slik på kvelden er verdt turen opp. Nå gjør ikke bildene fra et mobil kamera utsikten rettferd. Men det var virkelig fint å stå på toppen i går og se utover byen som lyste opp i kvelds mørket.

Jeg regner med at neste tur opp nå vil gå litt lettere. Stien og underlaget vil nå få litt bedre hold når du sparker ifra. Hode lykta, jo den må på lading den nå 😉

Dette er bedre enn å stå på ei tredemølle på et treningssenter.