Noen dager i Trysil i romjula var helt nydelig.
Snøen har latt vente på seg her nede i lavlandet, da er det helt magisk å kunne ha plasser å reise til for å oppleve litt snø og vinter, slik vinteren skal være. Ja når det først er vinter så hører jo snøen med, sjøl om man kan forbanne den opp og ned om det kommer for mye. Men prøv en vinter uten snø da, da lengter du etter den allikevel…jo da, du gjør nok det du også 😉
Så da er det utrolig magisk å tilgang til to hytter i Trysil sin flotte fjellheim. Å sette seg i bilen å reise fra varmegrader og regn til -13 og snø er reine velsignelsen.
To knotter ved ei bålpanne.
Turen oppover gikk med spyler spaken omtrent i på-stilling hele veien til jeg kom litt ovenfor Hernes. Her oppe begynte minusgradene å komme og veiene tørket opp. Det gikk fra bløte veier til isbelagte veier, noe jeg foretrekker. Jeg velger is og snø veier hver gang, det er fint å kjøre på.
Vel oppe på Gnolla så jeg det lyste fra ei bålpanne på verandaen. Der satt disse to knotta mine å fyrte og koste seg med Cider, øl, gin&tonic og bobler. Det var for meg bare å få inn bagen, kle meg om og slenge med meg i kosen. Og som vanlig så ble det en veldig trivelig kveld med kanskje en gin for mye, eller ble det ei flaske med bobler for mye 🥳 Noe ble det ihvertfall for mye av for da klokka ringte 0600 på morran var det litt tungt å stå opp. Men på fjellet skulle vi 😉 Det går seg jo til bare man får på seg skia og kommer seg ut.
Tidlig ut.
Vi reiste fra hytta tidlig. Det er jo om å gjøre å komme seg ut og finne rypa, kanskje ta ho på senga. Men da skal vi nok være ennå tidligere ute for rype så vi ikke på denne turen. Det var så tåke så sikten var ikke mer enn hundre meter rundt oss. Men hunda har gps, vi har gps og vi har Garmin Fenix 7x klokker…med gps så det skal godt gjøre å ikke finne frem tilbake til bilen.
Tross lite ryper og et til dels tungt og skarpt føre så går Alfred, Hermine og Milla veldig gode på fjellet denne dagen. Til og med Milla som ikke er så glad i vinter og snø går så det suser. Det er ikke bare rype vi er ute for. Vi er jo ute for å trene hunda, så om rypa ikke er å se så ser vi på hvordan hunda går. Da vi er tilbake til bilen er vi fornøyd med innsatsen og turen blir en veldig bra tur.
Når vi kommer tilbake til bilen får hunda en lunsj boks hver. Lett og bløt mat i magen slik rett etter tur er bra for rask fordøying og restitusjon.
Sjukestue.
Etter hver tur på fjellet får alle hunda en helsekontroll. Føret er skarpt og dem går igjennom skaren mange ganger i løpet av turen, det sliter på poter og legger. Da er det full sjekk og smøring og forpleining. Det ser kanskje litt alvorlig ut når du ser sokker blir tredd på beina og tapet fast, men det er bare for at hunda ikke skal slikke av salven som blir smurt på. Ingen hensikt å smøre om hunda slikker av kremen med en gang.
Fest på Villroa/Vidsyn.
Siste kvelden min for denne gangen ble avsluttet med en kjempe trivelig kveld på Vidsyn. Jeg tok bilnøklene denne kvelden, det trur jeg ikke jeg gjør en gang til for på en slik kveld hører kald øl med. Live musikk fra ei dame og en herremann som spilte fra et bredt repertoar. En veldig trivelig kveld.
Begge kveldene på hytta tittet det folk innom oss også så vi har hatt flott besøk alle kveldene mens jeg var der oppe. Veldig trivelig så takk for besøket og velkommen tilbake. Jeg håper 2025 fylles med mange slike trivelige kvelder hvor det bobler over med latter, gode historier og latter.
Nyttårsaften.
Jeg reiste ned igjen til nyttårsaften. Da var det duket hos mamma og pappa. Jeg og guttungen dro dit og spist en god middag med rådyr lår. Fra skog til bord. Dette rådyret var felt oppi skogen “rett bak” huset så ferskere råvarer får du ikke servert på bordet en nyttårsaften.
Så kom den endelig.
Mens vi satt rundt bordet og spiste begynte det å snø, og det kom faktisk en hel del. Det var rett og slett magisk å kjøre hjem over skogen i det fine snøværet.
Takk til 2024.
Vi sier takk til 2024 og lar det ligge. Det som er gjort er gjort og går inn i historien. Det har vært et ekstremt tungt år med mange utfordringer av ymse slag, men allikevel så ser jeg på året som en som vant. Store seire kommer ikke lett, men når man går over målstreken som en vinner så er det en seier. 2025 blir et år med restitusjon, men også et år med et tydeligere “jeg”. Det kan hende jeg tramper noen litt på tærne så det kan være lurt med vernesko 🤔
Nå skal vi se fremover og inn i 2025. Innholdet er ukjent, veien blir til mens vi går. Noe innhold veit vi hva blir, det er ikke noe jeg ser frem til, men døra er åpen for nye opplevelser. Året skal fylles 😉
Godt Nyttår 💫