Tid er noe rare greier. Tid er ikke konstant, tid er ikke lik hele tida, tid er elastisk.
Detta har jeg tenkt mye på, tenker på mye rart, at tid ikke er konstant. Tid er, kan jeg kalle det flytende, for tid, lengden av tid føles ikke alltid lik. Tid virke mye kortere, går mye raskere når du gjør ting som er morsomt, ting som er interessant, ting som gir deg utfordringer og opplevelser. Mens når du gjør noe som ikke fenger deg helt, noe som er litt kjedelig og uinteressant, da virker tid så ufattelig annerledes. Den er fryktelig lang.
Tid kan for eksempel virke ufattelig lang når du sitter og kjører bil når du er trøtt. Gud bedre så lang tid kan føles, ikke minst strekningen du skal kjøre. Tid går veldig fort når du driver med noe du skal rekke, mens tid går veldig sakte når du venter på noe.
Sånn kjennes tid. Den er ikke lik alltid, den er ikke konstant. En time virker ikke være en time hele tida, tid er elastisk. Sette på en spennende film, legg deg på sofaen og se på en serie du liker…visp så er tid forsvunnet med flere timer. På dagtid, hver gang du ser på klokka er det knapt gått minutter. Kan det være innholdet på dagtid som ikke matcher innholdet på kveldstid som gjøre det?
Men i kveld har tid også vart mye lenger enn hva den vanligvis gjør. Det er fordi jeg går og venter på noe, noe som skal skje i morra. Impulsiviteten har tatt overhånd igjen, men det får komme i morra. Ikke alt er på plass, men jeg er 99% sikker, i morra, om alt faller på plass er det 100% sikkert.
Jeg tok meg en liten tur med Harley’n idag. Det ble fint vær på ettermiddagen så jeg fylte på litt bensin, til 20,20kr litern, galskap!, men hva får vi gjort når gale mennesker styrer verden?
Men nok om det.
Jeg gjorde meg en liten tur i ettermiddag. Det var ikke bestemt noen rute, jeg var bare litt kje så jeg måtte bare finne på noe. Så det ble en fin tur om Kirkenær, opp østsida og ned vestsida. Men det “fy faen” skjedde rett før jeg kom inn i Kirkenær. Jeg kommer i mine 80kmt i mot 50 sona. Der møter jeg en Tesla med takboks. Jeg trur det har vært en turnering eller noe sånt, det var veldig mange biler som kom fra idrettsarenaen der. Denna Tesla’n hadde skiboks på taket, greit nok. Men det som skjedde var at den skiboksen åpnet seg mens den kjørte.
Helt til det blåste ut en masse fotballer fra skiboksen…de ballene kom ut i veien foran meg! Jeg svingte unna, men hadde jeg truffet en av de ballene med framhjulet mitt på Harley’n, ja da hadde jeg enten havnet i grøfta eller vært Airborn ennå. Fy faen sier jeg, det der er ikke kult nei!
Men det gikk bra. Jeg så i speilen at bilen merket det med en gang og satte på sine varsel blinkere. Det kunne gått riktig ille. Men jammen gikk det bra denne gangen også, godt man følger med, som man må gjøre når man kjører MC.
–
Det var en god følelse å kunne komme hjem og være litt gartner etter turen. Er jeg heldig, eller er jeg så overvåken som man må være når man er ute og kjører MC? Jeg prøver å tenke at jeg er litt av begge deler, heldig og overvåken.
Jeg fikk nå avreagert litt med å ta en liten økt i hagen. Det gikk bra denne gangen også. Nå har jeg satt meg i sofaen og nyter et glass vin, det har vært mye opp og ned i dag. Det har vært mye i tankene her nå…
Det var veldig godt å reise på fjellet i helga. Turen opp gikk veldig fint. Det var lite biler på veien, kun et par forbikjøringer.
Sekken på ryggen, pakket med mat og drikke for ei helg på hytta. Det var helt stille rundt meg, bare noen småfugler som kvitret mens de suste forbi. Morras kaffen klokka 0730 ble på verandaen med sola i ryggen som lyste opp myra foran meg. Her ble jeg sittende lenge og fundere på smått og stort.
Pappa har tatt ned noen busker foran hytta. Det ble liggende igjen masse kvister. Så jeg tenkte at de kunne jeg jo dra bort. Så da kaffen og frokosten var inntatt slang jeg på meg støvlene og dro jeg bort kvisten og fikk lagt alt i en haug, ute av syne. Det ble fint, blåbærlyngen kom fint frem igjen og det ble enda mer trivelig å sitte på verandaen med en kopp kaffe.
–
–
–
Søndag, regn og jakt prøve.
Lørdagen hadde et helt fantastisk vær. Det var sol og skikkelig varmt. Det var en veldig fint dag.
På søndag da jeg skulle være med ut i fjellet var det ikke så fint vær. Da kom regnet, og det var tidvis gode mengder som kom fra himmelen. Det var bare å tilpasse seg været. Ut skulle vi jo.
–
–
Det finnes jo ikke dårlig vær, bare dårlig eller mangelfullt utstyr. Jeg har ikke mangel på noe utstyr og kan kle meg til alt som måtte komme. Denne gangen var det på med fjellduken. Den er 100% vann og vindtett. Jeg trur jeg var den eneste som var tørr og varm av alle som var ute denne dagen.
Milla er ikke så nøye på om det regner, ho tenker kun på å finne ryper. Men rett som det er så må ho en tur opp i armene til’n far. Milla er en raring. Men når ho er ferdig med å kose, da vil ho ned igjen. Jeg var heldig med et bilde akkurat i det ho hoppet ned.
–
–
Men Milla kommer gjerne i fanget mitt også. Da legger ho seg helt flat, helt inntil og lukker øya. Jeg trur vi trengte en klem begge to på dette bildet.
–
Slike kvelder.
Ei bålpanne, en liten Gammel Opland og en kald øl. Slike kvelder gjør godt. Å bare sitte å være til, se inn i flammene, la tankene svinne bort for så å kvikne i når noen prater til deg, slike kvelder håper jeg det blir mange av gjennom høst og vintersesongen.
–
Nå skal vi la Country Musikken få fylle stua til en kopp kaffe her hjemme før jobb. Uka har fulle kvelder, det er bare å nyte stille stunder mens man kan.
Om himmel skulle finnes på jord så må det være her.
Rett etter jobb, bilen var ferdig pakke, så var det rett opp til fjells uten stopp. Dagen starte litt tidlig idag, litt tidlig er 0430, men sånn er det noen ganger.
Det var en periode på veien jeg sleit litt, aleine i bilen med country musikk er ikke akkurat medisin for å holde seg våken bak rattet. Spillelista ble byttet til noe med mer fart i, så var jeg i farta igjen. Lite trafikk på veien oppover og dagslys hele veien. Det ble en fin biltur.
Vel fremme var det å hente litt vann, lage noe enkel mat og sprette en boks Carlsberg. Det går bare ikke an å ikke like dette og ha det bra her. Det er godt med dagslys ennå, men kjenner jeg meg rett nå så blir ikke denne kvelden veldig sein. Det er helt greit.
Nei det har jeg ingen aning om, men det blikket han ga meg sa ihvertfall noe om at jeg forstyrret ettermiddagen hans. Men han får bare ha meg unnskyldt, jeg må nesten ta dette gjøremålet når jeg har tid og det er vær til det.
Gjøremålet ja, ja det var å få rusket litt opp rundt vegga her. Det gror helt igjen med små bjørk. Det er som med gresset, du kan nesten høre det gror. Kanskje det ikke er bjørk, kanskje det er bønnestengler? De skal visst gro fort, skal vi tro eventyret.
Ett par timer med ryddesaga så var det feiet bort…ved nærmere ettertanke, skulle jeg latt det gro? Er det ikke i toppen på bønnestengelen det er gull 🤷♂️ Jeg husker ikke eventyret, mener det også måtte bekjempes noen kjemper eller slikt også, nei den risken er for stor. Det blir vel å gjøre som en bruker å gjøre, uten at det har hjulpet noe ennå, levere lotto 😂
Men godt å få ruska opp litt, ja det var det. Så nå skal’n ta seg en velfortjent Carlsberg.
Nå føler jeg at vi er inne i en sånn “midt i mellom” tid, det er nesten så jeg venter på en ny sesong.
Været er så ustabilt om dagen, det regner og er sol annenhver gang, du må nesten ha med deg både shorts og regntøy på en og samme tur skal du være dekket til årstidene som kommer. Årstider som kommer på en og samme dag. Da er det nesten så det er bedre det kommer en god gammeldags vinter, stabilt kaldt og mye snø. Ja jeg veit jeg banner i kirka nå, men noe stabilt hadde vært fint. Så om det er stabilt vinter så er det greit, for det vi har nå er ihvertfall ikke stabilt.
Helgene gnur seg frem. Det har vært veldig stille de siste helgene, for stille. En liten tur ut har det vært, men kalenderen er egentlig veldig trist lesning. Men nå er det helg igjen. Denne helga er det låve fest, det blir et fint avbrekk fra en litt monoton og kjedelig hverdag.
Hytta har blitt lite brukt i det siste. Jeg håper det tar seg opp utover høsten og gjennom vinteren. Og skal vi tru litt på kjøretøyet skal jeg ikke behøve å grue meg til turen om det skulle komme et lass med snø.
Ønsker alle en god helg med det den du ønsker skal inneholde 😊
Litt tidsfordriv når man sitter og ser på tv om kvelden. Prøver meg litt på Wordfeud. Har aldri vært noe god på sånne tenke spill, så vil du utfordre meg, og mest trolig vinne kan du legge meg til på Wordfeud 🤣
Du må være der, du må kjenne på det, du må omfavne det.
Jeg begynner med et bildet her fra turen i helga. Det var siste treningstur før prøvene begynner, fuglehund prøvene så klart.
Jeg begynner med å prøve å beskrive omgivelsene vi er i når vi er ute og trener hunda. Når du ser dette bilde så finnes det ikke ord som kan rettferdiggjøre disse omgivelsene. Ord som fantastisk, magisk, vakkert og enestående blir rett og slett fattige og rettferdiggjør overhode ikke omgivelsene. Det er bare en ting å gjøre for å kjenne hva dette kan gi en sjel, for tobeinte, og jeg tør garantere at de firebeinte også er helt enige.
Men det er sikkert ikke for alle. Her er det ikke snakk om å orke, her er det bare snakk om i gidde å ta seg ut. Tempoet er rolig, vi vandrer stille og rolig og lar hundene gjøre jobben. Og skal hundene få gjort jobben sin så må vi gå stille og rolig, de skal søke brede store slag ut til høyre og venstre mens vi vandrer over fjellet, skal de gjøre gode slag må vi vandre i rolig tempo.
Du må ut skal du forstå hva jeg formidler, du må ut i omgivelsene, du må få på deg et par gode sko (Crispi Kongsvoll) og gå ut i fjellet. Har du evnen til å se deg rundt, ta inn den friske lufta, kjenne på roen, innstilling til å gå i ulent terreng, kjenne det strammer litt i legger og lår når du går. Klarer du å nyte det, klarer du å kjenne hvordan kroppen tar i mot energien fra utømmelige resurser fra naturen, ja da er du på rett plass. Klarer du å hente energi fra alle værets elementer så er du på rett plass.
Denne turen var værgudene med oss. Mild vind, overskyet og perfekt temperatur. Men i vinter hadde vi en tur i Bittermarka med -9’C og 16ms med vind, noe som tilsvarte -21’C. Sjøl der klarte jeg å være i elementene og hente noe positivt. Det handler om å ha rett bekledning så man ikke fryser. Ja det var en frisk tur, men den ga allikevel noe positivt.
Se på disse omgivelsene.
–
Siste treningstur før prøvene begynner.
Det var siste treningstur dette før prøvene begynner. Den første prøven er Bittermarka prøven. Det får vi vel nesten si er en prøve som går i vår egen “hage”. I Bittermarka har vi gått mang en tur, jaktet og tatt premie tidligere. Det er ingen selvfølge at man tar en premie, det er mange som stiller til start og man skal finne fugl, om det er noe i terrenget, det er mange naturelementer man ikke styrer over.
Her er vi på vei ut i trenings terrenget i Bårnfjell. Gjengen på denne turen var Irsksettere Milla, Tiril og Felix. Vi som fulgte med var Tommy og Charlotte som eier Felix. Og resten av følget trenger vel ingen introduksjon, dem har du lest om og sett før 😉
Vi hadde noen hundre meter å gå til der vi kunne slippe hundene.
Felix, Charlotte og Tommy.
Tiril, Milla og brorsan.
Tiril begynner å bli gammel nå og vi ser at ho har slått av på tempoet når ho går i fjellet. Men ho blir godt ivaretatt av brorsan som regulerer slipp tida hennes og ivaretar henne så ho ikke går for hardt. Men Tiril trives og du ser at ho har det bra når ho får være med på fjellet og gjøre det ho kan aller best, søke etter fugl. Du kan hente mye positivt og bra fra ei gammel dame som Tiril. Gi aldri opp, hold deg i form, slå litt av på tempoet, men slutt aldri å gå ut. Det er en holdning vi som folk også kan ha med oss 😊 Milla, ja ho er i sin beste form. Å se Milla komme gjennom terrenget er som å se en vind flyte over fjellet 👌
Halvgått og matpause.
Med ukjent terreng er det ikke alltid like lett å finne frem til punkter og steder. Vi gikk ikke mer enn 1,5 km feil når vi skulle finne gapahuken. Men med gps og kart orienterte vi frem og fant til slutt gapahuken. Da var det bare å finne frem skiva med gulost og en sjokolade fra sekken.
–
–
Felix, Tiril og Milla.
–
Felix
Felix gjorde en fin treningstur idag. En skikkelig stor gutt han Felix. Her er det masse krefter, denne gutten er sterk 💪 Det skal bli spennende å følge med på han når han skal ut på jakt prøver.
Han er også veldig fotogen. Før vi satte oss la han seg ned i lyngen så jeg fikk tatt dette flotte bildet.
–
Engerdalsdagene.
På veien tilbake til Trysil stoppet vi innom Engerdalsdagene. Her måtte det prøves med en hjorteburger med stekt løk og rørt tyttebær. Det var knakende godt.
–
Tilbake på Gnolla/Trysil.
Vel fremme på hytta igjen var det på tide å få seg en dusj og en støvelpils. Med fra Engerdal ble det med pølser. Så hva var vel ikke mer naturlig enn å finne frem kniven og prøvesmake varene til en øl og akevitt.
Litt seinere disket Connie opp med Sodd til kveldsmat.
–
Kvelds besøk til Geir og Laila.
Litt bortafor bor Geir og Laila på hytta si. Vi gjorde en tur til dem utpå kvelden. Det var første gangen vi besøkte dem på hytta. Det ble en kjempekoselig kveld. Som seg hør og bør så kommer det frem en akevitt og øl når man besøker eller får besøk av hverandre her oppe. Det får ikke blitt bedre enn det miljøet og samholdet som er her oppe. Det er rett og slett tvers igjennom trivelig 👍
Hadde det øvrige samfunnet vært som her oppe så hadde ikke verden hatt plass til konflikter.
Jeg begynte nå å bli litt sliten utpå kvelden etter en tur på fjellet og masse god frisk luft. Og borte i sofa kroken så jeg at jeg ikke var aleine.
Vi takker for en trivelig kveld i hyggelig selskap. Men du Geir…det blir ikke noen el-bil på meg 😂
–
Biler går på diesel.
Denne digre vogna her, ja den går på diesel. Og den vil ha litt å drikke.
Joda den vil ha litt å drikke. Men det kommer helt an på hva du tenker er mye, og da sett i forhold til hva det er. Denne vogna veier 2,2 tonn. Den har en V6 diesel på 3L og 224hk (320cdi). Det sier seg jo at å sammenligne denne med en småbil, eller Peugeot’n jeg hadde før denne blir feil.
Men denne turen gjør denne digre vogna på 0,73l/mil. Det må vel sies å være helt innafor. Det er en helt fantastisk bil å være på tur med. Med 4matic skulle det også være en bil å kjøre godt på vinterføre med. Det blir spennende å få første vinteren på fjellet med denne.
Vi må takke for ei kjempefin helg på fjellet til vi ses igjen.
Jo da. Det er jo ingen sak å re opp senga på hytta når man får hjelp av en liten Irsksetter som heter Hermine.
Jeg fikk ikke før tatt opp døra til soverommet før Hermine kom og skulle hjelpe meg med å re opp senga på hytta.
Ho var ikke så nøye med hvordan dynetrekk og putetrekk skulle være, men lakenet derimot, der hadde ho tydelige formeninger om hvordan ting skulle være🤣
Nå var det ikke ho så overbevise hvordan jeg ville ha det, men da ho gikk, etter hvordan ho mente jeg skulle ligge, så gjorde jeg om til slik jeg ville ha det.
Vi har nok ikke helt like syn på hvordan senga skal res opp😂 Men det blir vel slik at ho skal ligge i buret sitt i natt og jeg i senga mi. Jeg trur detta skal gå bra 👌🏻
Det er titt og ofte du ser skogens mange innbyggere når du bor på landet. Det er et fint skue når du ser viltet rusle rett utenfor stue vinduet. Bukken er rett som det er innom og tar en titt inn på meg når jeg sitter i sofaen og ser på tv.
En annen, som ikke så ofte er innom er denne karen. Han er litt mer beskjeden og holder seg litt mer for seg sjøl. Men i går, da var han ute og gikk. Og for en rugg 🤩 Bildene ble det veldig lang avstand til, men når jeg teller så får jeg det til å bli 10-12 tagger på krona.
