Nå som vinteren kommer snikende på, lenge til tenker man kanskje, ikke sikker tenker jeg? Men er det ikke rart, vinteren kommer som Julekvelden på kjerringa vært eneste år…se bare når man skal legge om til vinterdekk. “Vi venter til i morra, eller til uka” og ikke før du har fått tenkt den tanken så ligger det ett hvitt lag på bakken og du står på sommerdekk.
Det var litt slik jeg tenkte når jeg skulle kjøpe nye vintersko til jobb bruk, og litt hjemme. Nå ville jeg ha en sko som tålte kulde, var vanntette og tålte litt røff bruk som å krabbe på alle fire og la tåtuppen på støvlene slite bortover snø, grus og asfalt.
Med et temperaturspenn fra +15’C til -40’C blir det blir jo spennende å prøve disse når det drar seg litt lengre inn på høsten her.
FITBIT CHALLANGE Det var ikke noe stress med FITBIT føre jeg ble utfordret. Først var det helge utfordring, den tapte jeg med ca 600 steg. Nå ligger utfordreren min føre meg med 10.000 steg! Middagen er inntatt nå blir det på med turskoa!
En lørdag midt i blinken er en lørdag hvor du våkner av deg sjøl sånn mellom 07-08 om morran og sola skinner inn soveromsvinduet.
Plen skal klippes og klørne til Måne skal klippes (kanin) og en annen avtale skulle vært deltatt på, som jeg glemte helt bort.
Midt i blinken ja, det var også hensikten her, på standplass. Det er lettere sagt enn gjort. Moro er det, å få være med Kongsvinger sportskyttere og pistolskyting. Det er en kunst å skyte pistol. Det begynte med litt spredning, men siste runden ble ganske bra med 6-8-10-10-10 på skiva. Ikke så ille for en nybegynner.
Etter en tur på butikken kommer frua med et smil om munn og setter seg i setet. Ho smiler lurt så jeg tror jo med engang at nå er det noe ho ønsker seg. Og jeg går fem på -hva er det du ønsker nå? Plumper jeg ut… Også får jeg denne fine sjokoladen…hmm følte meg litt dum da ja. Notat til meg sjøl om at jeg ikke skal være så rask med antagelser!!!
Middagen var jo lett å lett å like idag.
Superfilmen i kveld ble Spy. Denne falt i smak her i huset. Anbefales virkelig.
Og toppers var det at vi fikk tilbake hjemmekinoanlegget vårt fra reparasjon idag. Hovedkortet måtte byttes. Men så ble masse dioder mørke på tv’n vår, på ambiligth. Hmm det var ikke toppers!
En smal liten trøst er at det går an å skru av hele ambiligth’en så vi slipper å se at det bare er lys rundt halve tv’n.
Enda ei uka har gått og helga er et faktum. Dagene går lekende fort, bokstavelig talt.
Et morsomt tema er forskjell på alder når det er langt mellom yngste og eldste kollega. Vi som representerer de eldste har beveget oss over på tidlig 40 tallet. Sjøl så er undertegnede blitt 42 år, i alder, i sinn må vi ta av mange mange år, og godt er det. Men som sagt så detter noe informasjon ut nå og da. Så lurte vi på om vi begynte å bli glemske…?
Men etter å reflektert litt rundt dette så fant jeg ut at det er ikke glemsel eller alder som gjør at noe informasjon glipper nå og da. Det er bare det at vi begynner å bli ekstremt gode på å leve i nuet. Så det er derfor vi er “glemmer” nå og da, vi lever i nuet. Dette er en evne som vokser på deg jo eldre du blir. Og da kan det jo hende at noe informasjon faller ut. Så nå vet du hva du skal svare om noen påstår at du er glemsk.
Fredag og mat. Taco er en norsk favoritt, men her ble det burger.
Burger og en kald boks, det får en unne seg på en fredags kveld.
Så spør frua om jeg vil ha dessert. Ja jo det hadde vært godt det. Så slenger ho frem en Harley Davidson kaffe kopp fylt med Panna Kotta med bringebærsaus.
Å du hildrande du, her er en som er både mett og fornøyd med fredagskvelden. Nå drar vi opp anker og legger inn årene for i dag. Så får vi se hva morgendagen bringer.
Hmm er det ikke typisk. I sommer var det bare frua som manglet en ting, en vesentlig ting som gjør at mc i en norsk sommer blir mulig, regntøy! Jo da vi fikk tak i regntøy vi, ikke noe problem det. Flott fint Lindstrand regntøy. Så fint tenkte vi og kjørte i sol og regn.
Så…
Etter siste turen var det noe som ikke stemte, jeg ble fuktig på steder jeg slett ikke skulle bli fuktig på, med regntøy. Noen ganger når man er ute og kjører så blir det litt kaldt når regnet samler seg i salen. Men denne gangen kjentes ikke bare kaldt. Og det fikk jeg jo svar på når jeg kom hjem og tok av meg regntøyet. Klissblaut 🙁
Så da er vi et regntøy for lite, igjen.
Men sesongen er på hell og det blir bare kjørt når man “må”, det vil si når frua skal bruke bruke bilen. En flott sesong har det vært.
En bit fra Kongsvinger, over på svenske sida,forbi Svullrya, nærmere bestemt Østmark, der finner du Memphis Kafe.
Hit er det absolutt verdt å ta en tur. Det er som å komme rett tilbake til 1950-60 tallet. Veggene er fulle av Elvis Presley.
Vi har vært her flere ganger før, gjerne da med MC, er så fine motorsykkelveier, men nå ble det en tur innom med bilen.
De har en egen side på Facebook. Kaka er Memphis Cake og selvfølgelig med kaffe i en kopp med bilde av Elvis.
Lekvattnet kirke.
Ikke langt unna her går også Sjutorp runden. Den har jeg gått en gang før, men frua har aldri gått den. Lurer på om ikke det blir et mål å gå den føre vinteren kommer.
I 2014 kjørte jeg på en 2011 Suzuki V-Strom 650. (bildet er tatt på Hjerkinn på en dagstur på 710 km jeg hadde i august 2013).
I år, 2016, hadde vi Harley Davidson Electra Glide Ultra Classic 2003. Den ble sykkelen frua debuterte på 1.mai Mjøsa runden. Ettersom vi nå hadde GoPro Session kamera ble det film fra turen.
To små ting må utbedres på bilen føre den blir godkjent. Spyledyse til frontruta og nye skiltlys lamper må skiftes. Ellers så var Peugeot'n i fin form og klar for 2 nye år.
I går døde tassen vår, vi hadde hatt den i 3,5 år. Og etter et anfall med kalk gikk det ille med hele tassen. Rense programmet ble kjørt, men livet sto ikke til å redde.
Så da var det bare å takke for mang en god kopp kaffe, for siste gang trekke ut kontakta og bære den bort.
Her er et gammelt minne fra 2015. Den sommeren kjørte vi Honda Goldwing 1800. Det er en sykkel som vi nå vil gå tilbake til. Harley’en er helt fin, men Goldwing ligger helt der vi ønsker å være på motorsykkel.
Det starter gjerne slik, med ei skive brød og et glass melk. Litt mat i magen må en ha når man skal ut og kjøre mesteparten av dagen. Med to skiver brød og et melkeglass innabords var det bare å sette seg på Wingen og nyte milene som lå fremfor meg.
Det var litt på sparket at jeg bestemte meg for å ta denne turen akkurat denne dagen. Jeg hadde tenkt at jeg skulle planlegge dette litt mer, men med så ustabilt vær i sikte så jeg til frua at i morra reiser jeg på min årlige dagstur.
Egentlig så hadde jeg tenkt at i år skulle frua også være med. Nå som ho satt så godt på sykklen. Men et ribbeinsbrudd satte en stopper for turen i år. 65 mil på sykkel med ribbeinsbrudd blir drøyt. Så da ble det solotur.
Mila går fort på Goldwingen og det var ikke før jeg hadde fått ei melding på mobilen at jeg tenkte det var på tide å ta en liten stopp.
Tida flyr fort på Goldwingen. Med cruisecontrol og Spotify går mila fort.
Føre man vet ordet av det så står man ved veis ende. Målet var Geilo.
Her var ca 30 mil tilbakelagt og det var tid for ei lita pause med en pølsemeny på Statoil. Hit hadde det gått veldig fint. Jeg veit at jeg får en trøtt periode på veien hjem så jeg kjøpte med meg Snickers og Cola. God medisin mot trøtt perioder det.
Fylle bensin gjorde jeg på Uno-X et par hundre meter lengre bort. Statoil hadde over 16 kr litern på sin stasjon og Uno-X hadde 13,67 på sin. Undres hvordan Statoil i det hele tatt har drivstoffkunder der oppe.
Mens jeg satt der og spiste kom det mange bort og så på Wingen. Det kom også en eldre kar som hadde hatt en 1200 i sin tid. Han var veldig intr i Wingen min. Da han lurte på hvor gammel den var og jeg fortalte at den var en 2002, da slå han øyenbrynene opp. Det hadde han aldri trodd. Han mente sykkelen så ut som ny.
Pølsa var nesten blitt kald føre jeg fikk spist ferdig. Men det var nå trivelig at så mange viser intr for doningen min.
Ca 20 mil hjemmefra var det på tide med en liten stopp igjen, og på tide og melde fra hjemme om at alt var vel.
Turen har gått fra Granli ? Hønefoss ? Gol ? Geilo ? Aurdal ? Dokka ? Gjøvik ? Skreia ? Minnesund og til slutt over Gullverket, Odal, Skarnes og hjem.
Vel hjemme så hadde turen blitt på 405.1 miles. Det blir 651.9 km. Det var slettes ingen dum dag i salen. Fint være hele veien, et par dråper som hadde forvirra seg ut av ei sky var det, men det hender jo det at det kan komme et par dråper sjøl om sola skinner.
Turen ble reine berg -og dalbane turen til tider. Men for en flott motorsykkelvei da gitt. Helt topp tur.
Og for den som er intr så gikk Goldwingen på 0,47 L på denne turen. Det er slettes ikke verst for en så stor maskin.
Med tidenes hjelmsveis var jeg godt fornøyd med dagen og turen. Nå sto en dusj og mat for tur.
Er spent på hvor neste tur går. Når man kjører motorsykkel så får man liksom aldri nok?
Og mens klipper’n gjorde sitt begynte frua med mat, endelig en god varm ettermiddag med sol og grilling.
En fin tur rundt Storsjøen fikk vi gjort også. Det var faktisk så varmt at jeg måtte dra opp jakka. Det er både positive og negative ting med å ha mye vindskjerming. Når det er kaldt og regn så er det godt med skjerming. Men når det er varmt så får man ikke nok luft på seg slik at ventilasjon på jakke og hjelm fungerer. Da får man dra opp glidelåsen på jakka. Det å svette litt i kjøredressen kaller jeg et luksusproblem. Det er ikke så altfor mange av de dagene.
Det måtte en stopp til, klødde forferdelig i øya over ei strekke i Odal. Måtte være mye i lufta, allergien med kløe i øya ble veldig sterk akkurat her.
Så var vi på hjul igjen.
Lørdagen ble kjempefin. Været, turen, gressklipping og maten gjorde lørdagen toppers. Søndagen ser ut til å bli like fin.
