Vi holder fortsatt på løfte vi ga til presten og forsamlinga den 26.juni 1999.
Ja vi kniver på ennå, og det har vi gjort i 21 år nå, som gifte og 28 år som et par. Det er ingen tvil om at et slikt langt forhold, og ekteskap har sine gleder og utfordringer, sier du noe annet tror jeg rett og slett du juger litt. Et ekteskap er som ei berg og dalbane, det går oppover og nedover, men holder du deg godt nok fast kommer begge i mål.
I mål? Når veit du at du er i mål? Det må vel være den dagen du legger på røret, som Presten sa -til døden skiller dere ad. Jaja vi får nå ta en dag av gangen, et år, et tiår om gangen. I mellomtida har vi så mye mer vi skal knive om, glede oss over og oppleve.
Feirer dagen på beste vis.
Det er ikke det mest fancy greiene når vi skal kose oss som best. Maten smaker veldig godt her hjemme under grillsesongen så her ble det feiret på verandaen med ris, kjøtt, ananas, salat, hamburger og mais. Rett og slett lekkert.
I fjor reiste vi en tur på Krakken og tok dessert der, det blir det ikke noe av i kveld. Frua har lagt opp til “mys-kveld” idag, så vi holder oss i stua vår.
.
Det morsomste spørsmålet jeg har fått på 21 år.
Vi har vært med på Facebook og diverse sosiale medier i mange år. Og det er med oss som med mange andre at man deler sine opplevelser og hendelser med omverdenen, derav navnet sosiale medier, og da hender det seg at det dukker opp spørsmål. Et av de jeg husker best er når jeg delte noe om barn, alder og antall. Ja det var noe sånt. Da var det en person som spurte har du hatt dama i så mange år, og begge barna med samme dama? Det var et gullkorn jeg ikke glemmer. Ja sånn har det faktisk vært, samme dama i 28 år, begge unga med samme dama. Og her sitter vi ennå, i samme stue på samme sted.
Lag dere en fin kveld, det skal vi.