Det er altfor mange ganger jeg setter meg i bilen og reiser hjem fra jobb hvor jeg føler at veien er altfor lang. Jeg kjenner at hue bare synker ned mot rattet og kroppen kjennes ut som om den blir utsatt for g-krefter som en jagerpilot bare opplever i taktisk flyvning gjennom berg og daler.
Jeg har 8 km arbeidsvei, det tar 10 minutter å kjøre den strekningen. Jeg tenker at det er godt jeg ikke har lenger til jobb, 10 minutter til her og jeg hadde måtte stoppe og ta en pause langs veien.
Her en dag, denne uka, hang hue tungt mot rattet og jeg så bare for meg at nå må jeg få meg over på sofaen og få meg en liten halvtime før neste punkt på agendaen skulle iverksettes. Jeg så meg i speilet, han jeg så der kjente jeg ikke igjen, det var ikke meg!
Bak rattet så det mer ut som om det satt en slagpasient og kjørte. Jeg ble faktisk litt trist, detta er ikke den jeg egentlig er. Det er snart på tide å gjøre noen grep før jeg når Point of no retur.
–
Nå klarte jeg å få meg en liten halvtime på sofaen så jeg ble sånn nogen lunde klar til neste oppdrag. Det så litt mer oppløftende ut.
Hverdagen skal jo gi deg glede, ståpå vilje og energi. Arbeidssliten, jo det er en god følelse det. Men detta er ikke arbeidssliten.
Litt mer opplagt og våken her.
–
Fjellet venter.
Nå venter en ny tur til fjells. Denna helga har jeg sett frem til i ett par uker. Været ser ut til å bli bra. Det kan komme noen dråper i kveld, men lørdagen og søndagen ser ut til å bli fylte med sol og god temperatur. Nå skal jeg trykke på pause knappen og legge alt annet bak meg og bare nyte hytteturen.
Noen mil har det blitt på ktm’n nå og det er fort gjort å bli litt for fort vant til denna sykkelen.
Etter en liten 4 mils grustur på kvelden nå sier meg at jeg kanskje burde beholde gate dekkene på? Det går litt fortere for hver tur 🤪 Kjøreteknikken endrer seg litt og man blir vant til hvordan sykkelen oppfører seg i forhold til underlaget. Du må rett og slett bare la sykkelen svinse for seg sjøl mens du har blikket rettet i den retningen du skal.
Men så er det ikke gjort natta over å håndtere grusvei, så her er det beste å ha med seg hue og holde igjen litt. Men moro er det, det var veldig moro med KTM 1290 👌🏻
Da uka starter, mandag, så går jeg og lager planer mot helga, ja det skal være noe i enden av uka som du ser frem til. Det må være der framme som du ser fremt til og gleder deg til. Denna helga fikk et veldig bra innhold. Det ble mer av alt enn jeg hadde sett for meg da forrige fredag stå og banket på døra og ville ha meg med.
Ja du veit, det var jo en plan inn i helga. Do og dusj på hytta, det prosjektet som jeg og pappa startet for to uker sida, det var litt tanken å prøve å fortsette på det. Jeg var nå ikke sikker på om jeg skulle rekke å få det ferdigstilt, eller om jeg skulle starte på oppgaven aleine. Men jeg tok nå med meg delene som vi manglet sist og dro til fjells.
Høstens farger har fått godt tak i fjellet nå så det er en fryd å gå der. Nå ble det ingen fjell-vandringstur på meg denne gangen.
–
Hull i veggen.
Jo detta var jo ikke noe problem, så lenge man har det rette verktøyet. Borre passet nå i drillen og da var det hull på noen minutter. Det var det hele som manglet, ett borr som passet i drillen.
Med hull i veggen, lufterør ut og dreneringshull i gulvet, så var det klart. Fiks ferdig, nå kan vi gå på do inne. Dusjkabinettet bar jeg inn og monterte det i hjørnet der det skulle stå. Jeg var litt redd det skulle bli veldig trangt mellom dusj og do, men det ble slettes ikke så trangt som jeg hadde sett for meg. Den første dusjen er tatt på hytta. Og det skal jeg si deg, det var veldig godt.
–
Det ble et trivelig lite bad. Her kan man nå få stå helt privat med stengt dør og stelle seg. Det økte komforten mange hakk detta med tanke på vinter og kuldegrader.
–
Må ikke glemme mys.
Jeg stå på for å bli ferdig før det ble mørkt ute, det rakk jeg i god tid. Tanken streifet meg at jeg hadde jo egentlig hatt id til en kjapp tur ut, men nå var det lenge sida frokost så hele kroppen var litt skjelven når jeg var ferdig. Så turen ut ble det ikke noe av, annet enn at jeg var nede på myra og hentet vann, tok den dusjen og laget meg mat. Det ble rett og slett en “fridag” resten av lørdagen. Og den ble veldig god i viten om at nå var det klart.
–
Bali kyllinggryte, en kald øl og en aldri så liten akevitt var jo helt innafor nå.
Rekker jeg mer på denna helga?
Jo da. Jeg våknet jo så uforskammet tidlig på søndag, og så visste jeg at det gikk en mc tur fra Krakken kl 1200. Da slang jeg sammen tinga mine, stengte hytta og reiste hjem. Jeg var hjemme kl 1110 og stå tanket og klart til tur fra Krakken klokka 1155.
Når den turen var over, da var det slutt her også. Det ble et godt innhold i helga. Neste helg har det også begynt å formen seg en plan, den inneholder Trysil den også. Planer formes utover uka.
Denna helga rant det helt over, men det ble ei bra helg.
Nei da. Jeg ringte ikke feil, jeg ringte ikke til Dallas for å bestille taxi. Men utrolig moro var det å være med Amcar Klubben på kongsvinger på End of Summer cruising i helga som var.
Sesongen begynner å dra på sitt siste for alle oss som driver med hobbyer som passer best på sommeren. Det være seg bil eller mc. Amcar Klubben på Kongsvinger er en stor klubb med mange medlemmer, jeg veit ikke hvor mange, men det er ett veldig godt Amcar miljø i byen 👌🏻
Ett 30-talls biler møtte til End of Summer cruising. Dette var min første cruising og det var moro å få delta på litt annet enn bare det som er mc relatert.
– Bilen, Dallas Taxi’n, den tilhører tre-meningen min Jenny. Det er litt av et flak av en bil som flyter som en båt på veien. En skikkelig amerikaner altså 👍🏻
Hva den bruker på mila, det trur jeg lar ligge. Men vi sputte inn bensin penger vi som satt på så det ble mye ragging for en fornuftig pris.
Ikke det at jeg kjører over evne, men her kunne det gått ille.
Jeg tok meg en liten tur på KTM’n her i går. Det var veldig fint å bare sette seg på KTM’n og gjøre seg en tur innover småveier og grusveier. Det er godt å ha en sykkel som tar alt av underlag og veier. KTM’n har overhode ingen begrensninger når det kommer til underlag. Med den kraften motoren har og farten du kan få med denna så kan den nok sikkert kjøre på vann også, i lufta og om du ikke passer deg over kulene i veien. Men det skal vi nå prøve å unngå.
Jo da, denna turen ble veldig fin. Det ble 14 mil og 2,5 timer i salen uten stopp. Det var knakende fint.
Men jeg har nå egentlig bare kjørt på asfalt i min tid, med store cruisere, så grus er litt uvant for meg. Det skulle jeg få erfare på denna turen. På en grusvei ble det litt vel spennende. Farten var en sånn mellom 50-60 kmt, ikke særlig høy. Veien var ny-høvlet, ikke en eneste bil hadde kjørt føre meg. I en sving var grusdekket litt løsere enn det hadde vært bare noen meter før, og der, der kjenner jeg at framhjulet ikke tok tak, det sklir ut i svingen og gir seg ikke. Jeg kjenner det hogger til i hele kroppen, jeg retter meg opp og prøver å få kontrollen igjen. man skal visstnok ikke følge sykkelen ned i sving når man kjører grus, du skal sitte rett og la sykkelen legge seg ned. Så jeg klarer å rette meg, og det hjelper, jeg får kontroll og framhjulet tar tak igjen.
Med litt hjertebank og svett panne i hjelmen fortsetter jeg bortover veien og slår av farten litt ekstra resten av veien til pulsen har roet seg litt. Det var en liten vekker om at grus kjøring er en kunst. Det hjelper nok heller ikke at KTM’n har gatedekk, det skal jeg gjøre noe med neste gang det skal skiftes dekk på KTM’n. Sykkelen er kjøpt med tanke på at den skal kunne kjøre på alle underlag, da må jeg også ha dekk som tar alle underlag.
Forrige dagen her, da møtte jeg på jobb med ola bukser. Morran var litt småsur, tåka lå tett og tjukk som graut. Værmeldingen sa at det ikke skulle bli noen sommerdag utover dagen heller. Så ola bukse var valget da jeg sto opp og reiste på jobb. Men så ble det veldig varmt, nesten på nippet til at jeg klippet av et par med helt ok ola bukser for å ikke gå helt skamdom utover ettermiddagen.
Så kom det en ny dag. Den var det spådd sol utover ettermiddagen på, jeg husket jo hvor varmt det hadde vært dagen før så jeg satset på shorts den dagen. Jo da, det kom sol, men det var merkbart et helt annet drag i lufta i går. Sjøl om sola sto godt på himmelen fikk den ikke noe tak på temperaturen og lufta, det var rett og slett et høst/vinterdrag i lufta.
Idag starter dagen litt tidlig igjen, sånn litt før 04:00 på morran var det like godt å stå opp. Det blir slik når hode våkner først, da er det bare å få på seg fillene og sette på kaffe.
Jeg følger alltid med på temperaturen ute, reine meteorologen. Så det første jeg gjorde idag, når jeg kjente det var litt kjølig på soverommet med vinduet oppe, var å se på gradestokken. Og der, der var bekreftelsen på at vi i går fikk et lite vær skifte. Gradestokken fikk 14.september sin første minus foran angitt temperatur. Ikke så mye, men -0,7’C.
–
Det er ikke så mye med -0,7’C
Men det er nok til at taket på Benz’n er hvitrimet. Fortsetter dette må snøfreser’n ut og garasjen ryddes i håp om at Benz’n får plass. KTM’n håper jeg passer i vinter lagringa, det gjorde ikke Harley’n. Jeg fikk ikke igjen døra, Harley’n var for stor. KTM’n er litt smalere.
–
Gruer meg ikke.
Dette er vel første vinteren jeg ikke gruer meg til. Jeg har alltid gruet meg til vinter, snø og kulde, men det gjør jeg ikke ikke i år. I år har jeg et helt avslappet forhold til at det skal komme en vinter. Hva kan være grunnen til det? Kan ha noe med å gjøre at ting ligger til rette for å ta i mot en vintersesong. Vedskjulet er fullt, varmepumpa suser på veggen, hytta har aldeles straks både do og dusj inne, bilen har 4×4. Klær og utstyr til alle temperaturer og værsystemer som måtte komme henger klart i skapet. Jo det høres ut som at jeg er klar for hva enn som måtte komme.
Hjemme skulle det være en grei sak å ha det komfortabelt. Ser frem til å pakke opp bilen og reise til fjells, fyre i ovnen og nyte et landskap som jeg har beskrevet som “om himmel finnes på jord så må det være her”.
Litt snøbilder fra i fjor.
–
–
–
Det kan være litt kaldt å komme på hytta på en fredags kveld. Og jobber man til 17:15 blir det litt seint når man kommer opp. Det tar ca 3 timer å kjøre opp, GPS sier 2t 45min, men det er uten trafikk. På vinteren går det saktere. Det virker som om det mange som ikke har kunnskap med å kjøre bil på vinterføre og da blir det kø hele veien fra Elverum til Trysil.
Men det er litt av sjarmen, å komme opp, låse seg inn på hytta, tenne olje kaminen og la den få brenne noen minutter før man slår fyr i ovnen. Man ordner med maten inn i kjøleskapet, setter fra seg sekken med klær på soverommet, henger opp dyna så den får litt luft og tar seg en liten snaps mens man lager seg noe enkel mat. Nå begynner ovnen å bli varm og etter et par timer kan man kjenne en lunk begynner å bre seg utover i hytta.
Er det riktig kaldt så legger man seg med super undertøyet på første natta og sover som en stein. Når du våkner på morran etter er det en god temperatur i hele hytta. Da er det på med kaffe vann, fyre opp i ovnen for å få opp temperaturen et par grader ekstra til frokosten. Frokosten er gjerne kokt egg. Det blir litt tv titting før man finner frem skiskoa og tar en fin tur ut på fjellet. Det er faktisk fint, veldig fint og reine rekreasjonen og balsam for sjelen. Hvite vidder enn hvor du snur deg og ny preppe skispor som er en drøm å gå i hver eneste dag.
–
Med dagens felleski behøver man heller ikke ha noen som helst kunnskap om skismøring, det setter jeg stor pris på. Så denne vinteren går jeg i møte med en positiv og spent holdning, det er litt godt å kjenne på.
–
Men før vinteren setter inn.
Før vinteren setter inn helt er det andre ting som nå står på agendaen. Lørdag er det End of Summer Amcar treff. Det skal jeg være med på, jeg skal slettes ikke kjøre. Jeg blir hentet hjemme i en Lincoln 14:00 og da bærer det ut på eventyr. Stort sett sitter jeg skrevs over en mc på alle slike tilstelninger, ikke på lørdag. Da skal jeg sitte i baksetet på en Lincoln med en kald øl i henda, dundrende musikk…RAGGEN MÅ GÅ.
3 ganger har jeg prøvd, men nå blir det ikke mer av denna.
Det henger godt i, det er en stil og et varemerke, men nå er det over for godt.
Det blir ikke mer Harley her nå, nå er det kapittelet over. Jeg har veid for og i mot om jeg skal ha Harley’n. Det er en helt fantastisk kjøremaskin. Å ligge langs veien med en Ultra Limited er veldig behagelig.
Men så har den også sine begrensninger. Den er litt følsom på ujevne veier som søkk i asfalten og hullete veier. Fjelloverganger har en del slike strekninger. Og små turer på småveier, grusveier, som det er en del av her, ja da blir det den litt begrenset.
Så nå har Harley’n blitt byttet ut med et annet monster av en sykkel.
–
Monsteret er KTM 1290.
Det må bare sies at dette er et monster av en sykkel. Det er rett og slett en R-sykkel pakket inn i en Offroad. Motoren er på hele 1301ccm og 160hk. Første gangen jeg dro på litt tok den meg skikkelig på senga, jeg holdt rett og slett på å miste grepet i håndtaket, det dro av gårde på en måte som jeg overhode ikke hadde forventet av en Offroad.
Den løfter lett frem hjulet på 3.gir. Jeg fikk faktisk hjul løft på 4.gir i en slakk motbakke når jeg skulle ta en forbikjøring. Det er rett og slett et monster av en sykkel.
Nå er det takk og lov ikke av og på gass her, det er mulig å vri pent på gassen og kjøre mjukt. Og bruker du gassen fornuftig så er dette en sykkel som tar alle underlag. Være seg grus, ujevnt underlag og dårlige fjellveier. Det er mulig å gjøre seg en tur på lokale småveier, grusveier, på en behagelig og trygg måte. Det er også mulig å kjøre på motorveier i høy hastighet med en god følelse.
Med varme i håndtakene og setet, cruise kontroll og gode vindskjermer er det ingenting som stopper denne maskinen. Problemet er bare å holde igjen litt, ei forbikjøring har blitt altfor lett 🙈
–
De siste dagene.
De siste dagene har inneholdt hyttetur, Barnas MC dag på Rikshospitalet.
Do og dusj på hytta er nesten klart. Mangler bare hull i veggen til luftinga. Veggene til kabinettet skal monteres opp når hullet i veggen er klart.
–
–
Barnas MC dag.
Det var min fjerde tur til et slikt arrangement. Dette er veldig moro å delta på. Det er godt å få stille seg til disposisjon og gjøre en fin dag til barn som ligger på sjukehus.
–
Det blir langt mellom oppdateringene, men det har sine grunner. Vi får se om det blir bedre nå utover høsten. Forteller gleden er ikke borte, det er bare at dørstokkmila bort til pc og tastaturet er fryktelig lang. Pc’n står så lenge stille mellom hver gang jeg bruker den at den går tom for strøm, avslått 🤷♂️
