“Hver gang vi møtes” har rullet 16 år over tv skjermen nå og i år var det en veldig god sesong. Det er ikke alle sesongene som har fenget like mye, det kommer seg nok litt på hvilke artister som er med. Det er ikke alle man har hørt på og har et forhold til.
Men i år var det en sammensetning som falt i god smak. Thorbjørnrud Hotell var stedet de spilte inn denne sesong.
Det er jo ikke så langt unna her vi sitter nå så vi tok oss en liten tur rundt hotellet for å se på området. Det er dekket i hvitt nå, men jeg kan tenke meg hvor fint det er her når sommeren kommer.
Jeg venter til sommeren så får vi gjøre oss en ny tur hit, når alt blomstrer og fargene er tilbake 🌻🌷🌹
Det er jammen det jeg lurer når jeg ser over til min venstre her ved bordet.
Jeg sitter og drar meg inn i DaVinci verden med farger og animerte ruter på et reise kart og kjenner at dette får jeg ikke til. Jo litt Color Editing, sånn i det mest enkle, det får jeg til. Men nå har jeg begynt å se litt på animerte bevegelser på kart. Du veit sånn som du ser på tv og film, hvor reiseruta beveger seg over kartet, og bildet beveger seg sammen med streken som går fra punkt til punkt. Der ja, der er det noe jeg ikke forstår 😐 Jeg har sett et utvalg av videoer på YouTube for å se hvordan dem gjør det uten å helt lykkes. Jo jeg har fått til at streken følger reiseruta så litt er jeg på vei, men der stopper det.
Så ser jeg over til min venstre, der kjæresten min sitter med noe som heter Diamond painting. Der sitter ho setter på noe som ligner på piksler på en skjerm, eller et lerret. Helt stille og rolig i sin egen verden uten noe form for stress. Mens jeg sitter å vrir hue av meg for å lære noe jeg ikke ennå har skjønt hvordan fungerer.
Skulle jeg gått over til Diamond painting?
Nei jeg trur jeg holder på DaVinci programmet litt til før jeg gir opp, har det ikke helt for meg å gi opp. Og sjøl om det til tider kan være frustrerende klarer jeg ikke legge det fra meg 😉
Så kom jeg til å tenke på at jeg har gratis versjonen av DaVinci, har den versjonen alle de funksjonene jeg ser bruker på YouTube? Det burde jeg kanskje undersøke før jeg river meg for mye i håret 🫣
Er vi ferdige med vinteren? Det kan nesten se sånn it nå om dagen. Det glimter til med sol og mange varmegrader på mine trakter. Jeg tenker at det helt greit. Lys og varme gjør noe med oss og alt som er rundt oss.
Jeg håper bare det holder litt kaldt i fjellet ei stund til, ihvertfall til etter Påske så vi klarer å gå på ski inn til hytta.
Her om dagen måtte jeg bare ta med meg radioen, kjeks og kaffekoppen ut på verandaen. Jeg regnet ikke med at det skulle være så varmt så jeg hadde på meg ei god jakke, men den måtte jeg kaste vekk. Det var vel den første følelsen av at nå er det endringer på vei.
Og skulle jeg få komme med et ønske så er det at vi får en lang god og varm sommer. Ny tur til Nord-Norge med bil og telt er under planlegging og da ønsker man seg jo godt vær 😉
Så kom jeg til å se ned på gårdsplassen og veien, den er jo bar…nå skal jeg jo ha rulle en tur på to hjul 😐
hysj vær stille hører du lyden av meg som heier på deg
Tenk så godt det er å ha noen som står å heier på deg. Vi kan alle trenger en liten klapp på skuldra, et lite visk i øret, eller kanskje rett og slett et spark i baken. Noen ganger kan dørstokkmila virke litt lang, litt uoverkommelig å komme seg over.
Noen trenger kanskje et visk i øret, noen trenger kanskje noen oppmuntrende ord og noen trenger kanskje et skikkelig spark i baken for å komme seg over. Men vit at uansett så er det for å heie på deg.
Så når jeg starter dagen med denne koppen så tenker jeg at noen heier på meg og da vil jeg heie på deg.
I går gjorde jeg en flytur over et vann jeg som guttunge har tilbragt mye tid ved, og ikke mist i. I Lierfløyta har jeg mang en gang som guttunge sett ut som en skrukken rosin etter timevis i vannet. Det var her vi badet hele sommeren. Det var liksom vårt eget lille paradis som svært få visste om. Helt til det ble gravd ut og laget en stor strand, da var vår lille idyll borte. Nå er stranda og demningen viden kjent for alle og en hver.
Men minnene fra da vi bare var småttinger har vi. Og like i vannkanten bodde bestemor og bestefar. Etter bading var vi veldig ofte innom og hilste på. I dag lå snøen og isen over vannet og hele Liermoen, vinterkåpa har ikke slipt taket riktig ennå. Men jeg trur (er optimist nå) at våren kanskje har gitt oss sine første hint om at den er på vei.
Været er spådd bra så det er ikke umulig at det blir en tur opp i lufta igjen i dag også. Men dagens flytur kan du se her på denne linken DJI neo Lierfløyta.
Jeg var ikke så optimist at jeg trudde det skulle være vår om det enn var den første vårdagen i år. Det kan komme mang et snøfall føre vi kan hoppe i kortbuksa og svimse ut i bare slippers. Men at det skulle ligge 5cm med nysnø på bilen sto det vel i sterk kontrast til det jeg hadde trudd denne morran.
Jeg er redd vi har litt mer vinterlige forhold å stå i ennå. Men tenk så mye jeg gleder meg til å kunne stå opp om morran og bare vrenge opp veranda dørene om morran og høre fuglekvitter til varm sommer luft. Det er jo bare å glede seg til den tida. Det krysses alt av fingre og tær for at det skal bli en slik sommer, da man slipper å tenne opp i ovnen før man skal ut og klippe plen 😂
I morra ser det ut til at det skal bli godt med sol. Det ligger til rette for at det kan bli en tur ut for å fly litt igjen i morra, om ikke vinden reiser av gårde med den lille neo’n min. Det er spådd 8ms i kasta 🫣
