På utflukt til Velgunaho på Finnskogen.
Det er ikke alle ganger man får de opplevelsene man ønsker seg, og det er kanskje de vi skal tru mest på?
I går gjorde jeg og Roffen oss en tur til Finnskogen. Nærmere bestemt til Røjden og hjemstedet Velgunaho. Dette var en gang i tida ett hjemsted der det bodde folk som levde sine liv, jobbet hardt fra morra til kveld for å få mat på bordet. Men dette stedet fikk en avslutning de fleste av oss helst ser at vi kan være foruten. I 1903 hadde de fått nok og tok med seg det de eide og flyttet.
Det kan leses om Velgunaho på nettet på mange linker, her er en av dem med ett kort innblikk – Velgunaho.
Jo når det oppstår krefter som hiver gjenstander rundt i rommet, presten får bibelen revet ut av hendene sine og verken benker eller bord får stå stille, da er det ikke liv laga å bo i ett slik hus.
Men slike ting som ikke kan forklares trigger jo nysgjerrigheten til noen av oss, vi som har opplevd litt av det samme sjøl. Jeg kan ikke påberope meg å ha sett ting fly igjennom lufta og ting som blir borte. Men nok av skritt i trapper og over gulvet har jeg hørt til at jeg ikke kan si at jeg ikke trur på at det er noe her vi ikke kan forklare. Og hvem er det som legger seg over meg om natta, og noen ganger kan sto ved sengekanten min? Ja man kan lure noen ganger.
En prat med naboen til Velgunaho.
Vi var utrolig heldige på turen vår i går. Vi møtte naboen, han som som liten gutt vokste opp rett i nærheten til Velgunaho. Han var bare en liten gutt den gangen, men kunne fortelle litt om stedet til oss. Som han sier så er det mange historier fra de som har vært og besøkt stedet, han har et lite smil om munnen da han forteller. Men som han også sa, når kjeler flyr gjennom lufta så er det litt vanskelig å bortforklare det. Det var hans bestefar som hadde mest kjennskap til stedet. Han var en ung mann på den tida og var ofte og hjalp til der oppe på Velgunaho. Men han var litt sparsom å prate om hendelsene.
Da familien fikk nok der oppe og dro sin vei var når en fastmontert kjøkkenbenk for opp i taket med en smell og falt ned på gulvet igjen knekt i to, da var nok blitt nok. I 1903 dro de fra stedet.
Ruiner.
I dag er det bare ruinene igjen der det en gang sto et hjemsted. Vi var der oppe med kameraene våre. Det var stille, både i skogen og for hendelser. Om vi skal ta frem noe vi ikke helt skjønte så var det noe problemer med kameraene, det har Roffen opplevd før her oppe. GoPro kameraene har en tendens til å ha noe glitcher, de kan i tide og utide skru seg av. Men at kamera skrur seg på når det er stengt, den var ny. Jeg spurte Roffen om han hadde opplevd det før, men nei den var ny. At kamera skrur seg av er ikke unormalt, men at det skrur seg på OG svitsjer over til foto-modus, den var ny også for Roffen. Så kanskje det ikke var helt stille rundt oss tross alt. Det ene kameraet var også tomt for strøm da vi kom opp. Det tar ca 10 min å gå opp til området, batteriet var på 98% da vi gikk fra bilen og når vi kom opp var det tomt. Ja vi kan jo bare undre oss over hva årsaken til det kan være 🤷♂️
Video av turen.
Mitt Insta360 hadde ikke noen problemer på turen. Jeg lot kamera gå under hele besøket vårt. Men det jeg syntes var veldig moro og satte utrolig stor pris på var praten med han som vokste opp i nabohuset. Han bor nemlig i dag i et hus rett på andre sida veien. Han kom og slo av en prat med oss da vi kom tilbake til bilen. Det var veldig moro å høre hans fortelling fra Velgunaho. Jeg spurte om jeg kunne få la kamera gå når han fortalte og det fikk jeg. Så hele praten med han fikk jeg filmet. Men ikke bare om Velgunaho, men han hadde også en teori om hvordan Korset på Røjden oppsto. Dette var veldig interessant og utrolig moro å høre.
En video fra turen skal redigeres og kommer etter hvert.
Takk til Roffen som ble med og viste meg Velgunaho. Det ble en kjempefin dag i går, og vi fikk virkelig et godt innhold på turen.
