Nei det er ikke hjemmekinoen som blir liten, men Samsung S22, det funker ikke. Den blir for liten, dette er en mobil, rein mobil, ikke en multimedia mobil.
Så i mens jeg kalibrer hjemmekinoen, lurer jeg litt på hvordan jeg skal løse detta multimedia problemet. Men én ting er ihvertfall sikkert, en liten “lett å ha i lomma” mobil, det er ikke brukbart for meg.
Go big or go home.
Lag en fin kveld.
Altså, nå har Jula gått sin gang, det er vel overstått, Jula ble hvit, noe som er bra. Men nå, nå er jeg veldig klar for at det skal bli grønt og sommerføre.
Ja okey da, det er litt tidlig, jeg skal vente litt, til over nyåret, eller Påske, greit!
–
Det spørs nok ikke om det henger igjen litt detta som jeg hadde føre Jul. De tre siste dagene la jeg meg med 38 i feber hver kveld, det ble liksom to paracet og rett i seng den siste innspurten føre Jul. Og det var liksom litt sånn jeg fortsatte hjemme idag også, ikke med feber og paracet da, men energien i kroppen er rett og slett ikke til stedet.
Det ble rett og slett sofaen så fort jeg kom inn døra.
–
Etter litt tid på sofaen kjente jeg at behovet for noe å få i magen begynte å melde seg, jeg stakk hånda et par ganger oppi godisbollen, men det nok ikke det kroppen ville ha, så jeg stoppa det.
Nå står poetene til koking, surkålen ligger i vannet, sausen er klar og grønnsakene er klare. Det blir jammen meg det og Julepølse til middag idag, sammen med et lite glass…ja du ser sjøl på bildet 😉
Et glass vin, fylles skal det, nytes skal det, jo mer det er i glasset, jo større er nytelsen 🍷
Det langt mellom oppdateringene her. Skal denne bloggen hete -Dagen idag- bør den få noe hver dag.
Det er langt mellom dagene om denne bloggen skal hete -Dagen idag- . Men det har vært et kjør føre Jul nå, hele høsten har vært et kjør. Så lite pc tid som jeg har hatt i denne perioden har jeg aldri hatt noen gang siden jeg kjøpte den første laptoppen, og det begynner å bli noen år siden nå.
Men nå har jeg tatt opp lokket og satt meg på stolen foran pc’n, det blir ikke lenger kjenner jeg. I morra ringer alarmen igjen og ei ei ny uke på jobb står for tur.
Julekvelden ble feiret hos mamma og pappa, som i fjor, rolig og hyggelig med veldig god mat. Etterpå reiste jeg opp til brorsan og spiste dessert og pakket opp Julegaver.
–
1.dagen ble litt stille for meg så jeg satte meg i bilen og tok en kjøretur. Det ble faktisk 10 mil på den turen, bare rundt omkring i det jeg vil kalle nærmiljøet. Det varierte veldig på temperaturen på turen, i høyden var det bare -6’C og nede på lavlandet var faktisk -12’C. Det gjorde at snøen som kom oppe i høyde la seg på lyktene som ett tjukt islag så jeg måtte ut av bilen og skrape både lykter og LED-baren. Verken Xenon lampene på bilen eller LED-baren avgir varme så de iser igjen ganske fort. Men det var en fin tur, komme seg litt ut av huset.
–
–
I dag har jeg kjørt ut for å vaske bilen mildværet. Det hjelper nok ikke så mye på renhet, det er veldig klinete på veien, men det var nå greit å få av skiten som satt på etter alle Sverige turene før Jul.
Kjøpt ny mobil her jeg gjort, den veit jeg ikke om jeg er helt fornøyd med, men jeg skal prøve den ei stund til så får vi se om vi blir “dus” med hverandre. Ellers så må jeg finne en måte å få kjøpt en ny på. Mobilen er en sånn ting som bare “må være innertier”.
–
Ønsker alle en fortsatt riktig God Jul
Nå var det sannelig lenge sida jeg gjorde turen til Granli Varden. Sånn i bok perspektiv så er det mange sider sider jeg var der oppe.
Men idag, på nysnøen, gjorde jeg turen opp. Jeg var førstemann i boka idag. Om det kommer noen etter meg veit jeg nå ikke. Men det var fint å få være den som gikk i utrådd terreng i den fine vinterskogen.
Nå har det allerede blitt mørkt ute, Juletreet lyser fint i stua og temperaturen i rommet er god og varm.
Lag en fin kveld.
Ikke mer nå, nå blir det Netflix.
Nå trur jeg vi kaller ei helg for ei helg. Det er mange helger det ikke skjer noen ting på, andre helger skjer alt. Denna helga begynte med overnatting ved Arons hule, med påfølgende Julebord her hjemme. Så jeg må jo si at denna helga har fått sitt innhold.
7 stykker var samlet til Julebord her i går. Det blei ikke Julemat, det spiser vi så mye gjennom Jula så vi kjørte helt greit med pizza i går. Med øl og vin til så blei vi både mette og i godt humør. Ikke fritt for at det blei noen drikke leker som satte i gang formen svært så godt.
Det var en utrolig flott gjeng som var her, ordentlig trivelig var det. Så takk til alle som kunne komme hit i går. Og til de som dessverre måtte stå over…vi tar en reprise 😉
Nå er gulvene støvsugd og vasket, frokost er spist. Nå blir det sofaen og Netflix resten av dagen.
Lag en fin søndag.
Målet var Arons hule, og sove i Arons hule. Det ble ikke helt slik i forhold målsetningen.
Sjøl om vi ikke helt nådde målet vårt så var detta en opplevelse vi legger godt i minnebanken vår. Jonas og jeg møttes i Lierkrysset og kjørte opp til Speismark. Der slang vi ved sekken på toppen av ryggsekken og gikk de drøye 3 kilometerne inn til Arons hule. Det var -10’C i lufta og vi trudde vi hadde passe med klær på for å gå turen inn. Men den sekken med ved overrasket oss litt, vi gikk oss blaute tross at vi tok av et lag. Tørt skift var pakket i sekken så vi satte på tørre klær når vi kom frem.
Vel framme var det bare å få fyr i bålet og varme seg på med en liten Whiskey.
Med godt fyr på bålet ble vi stående rundt det og snakke. Et par øl og noen klunker av lommelerka varmet også godt. Jonas og jeg har vært kolleger, vi har hatt noen festligheter sammen og deler interessen for motorsykler. Det var lett å holde praten i gang rundt bålet, timene gikk fort. Over varmen ble det grillet ostepølser, som ble skylt ned med en, ja kald øl. Men det gikk nå fint da, en klunk med Whiskey så var varmen tilbake. Det var rett og slett trivelig å stå der ute med månen over oss i nattemørket.
–
–
Månen lyste fint over islagt vann mens bålet ga et dansende lysspill i snøen rundt oss.
Så var vedsekken tom og vi skulle bevege oss til hula til Aron. Det var her vi skulle sove. Jeg var litt spent på om det skulle være kaldt inne i hula. Med meg hjemmefra hadde jeg en gradestokk for å se om det var litt varmere inne i berget. Vi kom oss inn og gradestokken viste fort at det ble varmere inni hula enn det det var utenfor. Vi var så lenge i hula at vi var nesten nede på 0’C.
Da så vi litt rundt oss, vi var ikke aleine!
Jeg hadde trua på at det som bodde i den hula om sommeren hadde gått i vinter dvale, der tok jeg skammelig feil! Det krydde av edderkopper og insekter. Det hadde jeg faktisk ikke trudd det skulle gjøre på vinteren, men her var det opptatt, rett og slett utrivelig! På den ene sida hang det noe som så ut som en kokong. Vi lurte nå veldig på hva detta var, så jeg tok nå fingeren borti den. Det skulle jeg ikke gjort, og valget med å ikke sove inni hula ble vi fort enige om, den freste da jeg kom borti den. Ja faktisk, det kom en frese lyd fra kokongen da jeg kom borti den. Da rullet vi sammen soveposene og liggeunderlagene og krabbet ut igjen. Men ikke bare det, det kravlet edderkopper på “gulvet” og i fra taket overalt.
Denna hula var opptatt, ikke så mye som en krok var ledig. Og da kokongen freste til meg, da tok vi det som at vi ikke var velkomne til å dele husrom.
Med sekk og oppakning gikk vi tilbake til gapahuken hvor vi hadde fyrt bål på kvelden. Ettersom vi begge ikke er særlig tilhengere av edderkopper, kryp og insekter var det helt greit å rulle ut pose og liggeunderlag på krakkene i gapahuken. Jeg hadde med meg fakkelboks som var tent hele natta. Og det var nok kanskje greit for vi hadde besøk i løpet av natta. Jonas var våken utpå natta og hørte tunge skritt rundt gapahuken, han så ikke hva det var, men noe gikk rundt oss. Mest trolig var det nok en elg som var ute og gikk i månelyset.
Sovinga gikk sånn tålig greit. Jeg fikk testa soveposen min og erfarte det at den tåler ikke -10’C. Men jeg hadde en god Devold strikke genser på meg, Merinoull undertøy og gode raggsokker. Det holdt ei god stund. Men jeg var våken et par ganger på natta av at jeg var kald. Jeg måtte i sekken min og finne frem varmeposer som jeg limte fast på et par steder på kroppen. Det hjalp veldig. Jeg sovnet godt og sov ei god stund til jeg igjen våknet av at føttene mine var helt frosne. Jeg strakk hånda opp fra soveposen, som var helt knytt igjen, for å finne et par varmeposer til å sette på føttene. Da hørte jeg fra andre enden av “planken” -Knutern er du våken? Jonas var våken.
Jeg trudde det var godt i nattetimene, men det viste seg at klokka var 0600. Vi ble fort enige om å pakke sammen og gå tilbake til bilene. Men sjøl om jeg hadde støvlene mine inne i soveposen gjennom natta var de helt klaka, det tok to kilometer å gå før jeg fikk tilbake følelsen i beina.
–
Ingen dårlig utsikt fra “soverommet” i natt.
Sjøl om turen ikke ble Overnatting i Arons hule” så er vi godt fornøyd med å ha overnattet ved Arons hule. Og jeg må vel få legge til at utfordringen ble ikke noe mindre da vi sov ute i -10’C fremfor inne i ei hule som det nok hadde blitt plussgrader i. Nå skal det sies at det var godt å komme hjem, fyre opp i peisen, ta en god varm dusj og få i seg litt mat.
Ved ei furu hadde vi tisse spotten vår. Her kunne vi beskue måneskinnet på klar himmel.
Jonas er ikke helt fremmed for å ligge i telt og sovepose ute. Som Heimevernsmann har han flere netter ute enn meg og er mer vant. Jeg har ikke så mange netter ute i sovepose, noen hengerkøye turer har det vært. Men jeg trur vi hadde en ting til felles på denna turen, ingen av oss hadde sovet ute i det fri i -10’C.
Så takk for turen Jonas. Det ble en fredagskveld og en tur som ble kjempe trivelig. Virkelig moro å gjøre denna opplevelsen med deg.
Vi ses igjen, på tur eller i et festlig lag.
Hvorfor, hvorfor sove ute i ei hule i -13’C?
Nææh si det. Jo, men hvorfor ikke? Ja det kom nå et forslag om å overnatte ute i ei hule nå. Jeg tok det som en utfordring, og YES MAN er ennå ikke over. Det er noen dager igjen av året ennå.
Så nå er sekken pakke, klær er lagt frem, og turen går til Arons hule. Nok en gang skal Arons hule besøkes. Denne gangen er målet å overnatte der. Ja turen heter OVERNATTING I ARONS HULE. Så inne i hula til Røveren Aron skal natta tilbringes. Han levde der for mange år sida og klarte det, så hvorfor skulle ikke gå nå også.
Bilder og en liten beretning fra hvordan detta gikk kommer i morra, bør komme i morra, om ikke så håper noen kommer og sjekker litt 😜
Detta blir ei hektisk uke.
Den siste episoden av Kautokeino må bli ferdig, det kommer et nytt spennende prosjekt snart. Jeg har blitt spurt om jeg kan lage en film fra noen mc venner som har hatt en kjempefin tur i USA. Her er det bilder og videofiler som skal settes sammen til en film. Det blir et veldig spennende prosjekt å begynne på, derfor må siste delen av jaktturen bli ferdig så jeg er klar til å ta fatt på den oppgaven.
Egentlig skulle siste delen vært laget og lagt ut for flere uker sida, men det har vært ting som har kommet i veien. Jeg har rett og slett ikke klart å sette meg foran pc’n og drive med hobbyen min. Det ser ut som vi kanskje er over den verste kneika der nå. Energien har vært så lav at det å sitte på en stol og knatre på pc’n ikke har vært et alternativ.
Så skal jeg rekke en tur til Sverige, jeg skal se om jeg får lånt noen stoler så jeg får sitteplasser til avdelingen min som kommer på Julebord på lørdag. Ikke bare det, jeg skal på overnatting i Arons hule fra fredag til lørdag. Så alt her må være klart til torsdag, onsdagen er jeg opptatt, så jeg har ikke så mange dagene å gjøre alt på. Men jeg skal komme i mål 👌
Juletreet og Julepynten i stua er ihvertfall oppe.
For ei stund tilbake falt det ned ei bru, det er i seg sjøl dramatisk og kunne hatt mye større fatale følger enn det ble.
Etter at den brua falt ned har mange bruer blitt stengt og mange har blitt lysregulerte, slik som du ser på bildet her på brua over toglinja på Kongsvinger. Her er det lysregulert og man slipper bare over ei og ei fil om gangen.
Her kommer refleksjon.
På vei fra jobb til Julebordet vårt i år, som var på Hov Ridesenter, så kom en kollega til å spørre -hvorfor er det bedre å samle alle bilene på rødt lys, for så å slippe dem frem i en lang kø? Er det ikke bedre å la bilene kjøre som vanlig, da kommer dem ihvertfall spredt over brua.
Ja var ikke det et godt spørsmål?
Hadde det ikke vært bedre å la trafikken passere som vanlig, fordelt over brua, fordelt vekta over hele, ikke samle alle til ei stor rekke for så å slippe dem over i ei pulje med med stor vekt?
Dette spørsmålet kan man jo stille seg. Hadde brua vært så dårlig at den ikke kunne krysses så skulle den vel egentlig vært helt stengt?
Dette er aktuelt for hele landet så del gjerne. Gode refleksjoner er velkomne.
