Natta gjennomført, men ikke helt etter planen.

En viktig egenskap Adapt and Adjust.

Målet var Arons hule, og sove i Arons hule. Det ble ikke helt slik i forhold målsetningen. 

Sjøl om vi ikke helt nådde målet vårt så var detta en opplevelse vi legger godt i minnebanken vår. Jonas og jeg møttes i Lierkrysset og kjørte opp til Speismark. Der slang vi ved sekken på toppen av ryggsekken og gikk de drøye 3 kilometerne inn til Arons hule. Det var -10’C i lufta og vi trudde vi hadde passe med klær på for å gå turen inn. Men den sekken med ved overrasket oss litt, vi gikk oss blaute tross at vi tok av et lag. Tørt skift var pakket i sekken så vi satte på tørre klær når vi kom frem.

Annonsørinnhold

Skjønnhetskalenderne du fortsatt kan sikre deg

Vel framme var det bare å få fyr i bålet og varme seg på med en liten Whiskey. 

Gapahuken og bål ga ly for kulda.

Med godt fyr på bålet ble vi stående rundt det og snakke. Et par øl og noen klunker av lommelerka varmet også godt. Jonas og jeg har vært kolleger, vi har hatt noen festligheter sammen og deler interessen for motorsykler. Det var lett å holde praten i gang rundt bålet, timene gikk fort. Over varmen ble det grillet ostepølser, som ble skylt ned med en, ja kald øl. Men det gikk nå fint da, en klunk med Whiskey så var varmen tilbake. Det var rett og slett trivelig å stå der ute med månen over oss i nattemørket.

–

–

Månen lyste fint over islagt vann mens bålet ga et dansende lysspill i snøen rundt oss. 

Adjust and Adapt.

Så var vedsekken tom og vi skulle bevege oss til hula til Aron. Det var her vi skulle sove. Jeg var litt spent på om det skulle være kaldt inne i hula. Med meg hjemmefra hadde jeg en gradestokk for å se om det var litt varmere inne i berget. Vi kom oss inn og gradestokken viste fort at det ble varmere inni hula enn det det var utenfor. Vi var så lenge i hula at vi var nesten nede på 0’C.

Da så vi litt rundt oss, vi var ikke aleine! 

Jeg hadde trua på at det som bodde i den hula om sommeren hadde gått i vinter dvale, der tok jeg skammelig feil! Det krydde av edderkopper og insekter. Det hadde jeg faktisk ikke trudd det skulle gjøre på vinteren, men her var det opptatt, rett og slett utrivelig! På den ene sida hang det noe som så ut som en kokong. Vi lurte nå veldig på hva detta var, så jeg tok nå fingeren borti den. Det skulle jeg ikke gjort, og valget med å ikke sove inni hula ble vi fort enige om, den freste da jeg kom borti den. Ja faktisk, det kom en frese lyd fra kokongen da jeg kom borti den. Da rullet vi sammen soveposene og liggeunderlagene og krabbet ut igjen. Men ikke bare det, det kravlet edderkopper på “gulvet” og i fra taket overalt.

Denna hula var opptatt, ikke så mye som en krok var ledig. Og da kokongen freste til meg, da tok vi det som at vi ikke var velkomne til å dele husrom. 

Tilbake til gapahuken.

Med sekk og oppakning gikk vi tilbake til gapahuken hvor vi hadde fyrt bål på kvelden. Ettersom vi begge ikke er særlig tilhengere av edderkopper, kryp og insekter var det helt greit å rulle ut pose og liggeunderlag på krakkene i gapahuken. Jeg hadde med meg fakkelboks  som var tent hele natta. Og det var nok kanskje greit for vi hadde besøk i løpet av natta. Jonas var våken utpå natta og hørte tunge skritt rundt gapahuken, han så ikke hva det var, men noe gikk rundt oss. Mest trolig var det nok en elg som var ute og gikk i månelyset.

Sovinga gikk sånn tålig greit. Jeg fikk testa soveposen min og erfarte det at den tåler ikke -10’C. Men jeg hadde en god Devold strikke genser på meg, Merinoull undertøy og gode raggsokker. Det holdt ei god stund. Men jeg var våken et par ganger på natta av at jeg var kald. Jeg måtte i sekken min og finne frem varmeposer som jeg limte fast på et par steder på kroppen. Det hjalp veldig. Jeg sovnet godt og sov ei god stund til jeg igjen våknet av at føttene mine var helt frosne. Jeg strakk hånda opp fra soveposen, som var helt knytt igjen, for å finne et par varmeposer til å sette på føttene. Da hørte jeg fra andre enden av “planken” -Knutern er du våken? Jonas var våken.

Jeg trudde det var godt i nattetimene, men det viste seg at klokka var 0600. Vi ble fort enige om å pakke sammen og gå tilbake til bilene. Men sjøl om jeg hadde støvlene mine inne i soveposen gjennom natta var de helt klaka, det tok to kilometer å gå før jeg fikk tilbake følelsen i beina.

–

Ingen dårlig utsikt fra “soverommet” i natt. 

Vel gjennomført.

Sjøl om turen ikke ble Overnatting i Arons hule” så er vi godt fornøyd med å ha overnattet ved Arons hule. Og jeg må vel få legge til at utfordringen ble ikke noe mindre da vi sov ute i -10’C fremfor inne i ei hule som det nok hadde blitt plussgrader i. Nå skal det sies at det var godt å komme hjem, fyre opp i peisen, ta en god varm dusj og få i seg litt mat.

Ved ei furu hadde vi tisse spotten vår. Her kunne vi beskue måneskinnet på klar himmel. 

Takk for turen.

Jonas er ikke helt fremmed for å ligge i telt og sovepose ute. Som Heimevernsmann har han flere netter ute enn meg og er mer vant. Jeg har ikke så mange netter ute i sovepose, noen hengerkøye turer har det vært. Men jeg trur vi hadde en ting til felles på denna turen, ingen av oss hadde sovet ute i det fri i -10’C.

Så takk for turen Jonas. Det ble en fredagskveld og en tur som ble kjempe trivelig. Virkelig moro å gjøre denna opplevelsen med deg.

Vi ses igjen, på tur eller i et festlig lag.