Nå har jeg prøvd meg litt på skyte bana. Det er ihvertfall en ting jeg får til, å treffe målet tenker du? Nei det var ikke så lett detta. Det er ikke som å skyte med pistol, der er det bare å holde siktene rett på målet og så blir det treff.
Sånn nogen lunde, en liten sleivare her, men det er ikke så ille når jeg ikke har skutt med pistolen på neste ett år. Så detta får duge. Det skytes på 25 meters hold med 22 kaliber Ruger Mark2.
Det som ikke var så lett, det var leirdue skyting. Der skal man da altså ikke sikte med hagla, man skal bare peke hagla i den retningen dua kommer. Og ikke nok med det, man skal ikke en gang trekke av når man har dua i siktet??? Nei da, her skal man dra siktet langt foran dua og så trykke av. Det strider i mot min form for skyting, man skal trekke av når målet er i sikte…?
Det som jeg ikke er vant med er at dua er jo et bevegelig mål, da må man holde foran, godt foran. Jeg prøvde nå å få til det, men her skal det mer øving til. Jeg må få hue mitt til å tenke at jeg må “skyte bom” for å treffe. Det tar nok noen trenings runder til, men jeg skal få det til.
–
–
–
–
Alt ble ikke helt bom da, det var ett par leirduer som måtte se seg knust av hagle skura mi. Sjøl om de fleste kom unna. Jeg veit hva jeg gjør feil, trur jeg, så det skal jeg ta med meg neste gang jeg er på bana.
Men med pistol, jo der er det mulig å få hull i blinken 👍
På en liten kjøretur i dag så jeg noe fint på jordet. Man skal være littegranne forsiktig når man kjører bil nå på høsten. Det viser seg at skogen har fått nye småtasser som vandrer rundt.
I går så var det fredag kveld og jeg sa på tv en at noen spiste super chips. Så etter en tur hos mamma og pappa fikk jeg lyst på superchips og dip. Så jeg satte meg i bilen reisende en tur til Kongsvinger og gikk en tur på butikken og kjøpte super chips og dipp. Jeg vet at når jeg tar opp en slik pose og lager meg en bolle med dip så klarer jeg ikke å stoppe og spise før det er tomt. Og slik ble det i går også.
På veien hjem så kjørte jeg sakte og pent gjennom en liten snarvei, gjennom skogen. Og der stod elgkua. Og så er det slik at når du ser et dyr står på jordet, eller du ser at et dyr passerer over veien du kjører på så bør du alltid være obs på at det kan komme flere. Og det hadde jeg litt i bakhodet når jeg så elgkua stod på jordet og spiste fra åkeren. Og rett gjorde jeg ved å kjøre pent for der kom det 2 kalver ruslende over veien.
Jeg tok et par bilder med mobilen, bildene er litt uklare for det ble veldig langt hold. Selv om kameraet kan zoome inn veldig mye så blir bildene litt uklare. Jeg er på utkikk etter et fotoapparat med linse slik at jeg kan ta bilder, klare bilder på lang avstand. Det ligger mange kameraer på finn, men jeg har så lite greie på kamera så jeg er litt usikker på hva jeg skal kjøpe. Jeg vil ikke ha et kamera som bare kan ta bilder, men jeg vil også ha et kamera som jeg kan filme med også. så hvis du har erfaring med ett godt kamera så vil jeg gjerne ha tips.
Ferien, ja den kommer, ikke fort, men NÅR den kommer så er det nesten litt uvirkelig. Du trur liksom ikke det er ferie, det går ett par dager før det synker inn.
Når den er over, da trenges det ikke mye tid til å synke inn. Nei når ferien er over så smeller det mer, bang og hverdager står å rister i deg så du står der som ett bjørke løv som er i ferd med å blåse av greina i en høststorm. Forskrekket med motvilje og frykt for å falle i dypet.
Ferien ble ikke slik som jeg trodde. Det ble mye uro, rot og lite utflukter. Men jeg setter min lit til at høsten og vinteren skal gi mange fine turer og opplevelser på fjellet. Jeg ser frem til alle høstens og vinterens elementer. Utstyret er klart til å ta imot det som måtte komme.
Vi går inn i den siste helga av en 4 uker ferie. Og helga skal tilbringes på Harley’n. Det er tid for årets klubb tur. Denne gangen går den sørover. Nå tar vi ingen sjanser med mer fjelloverganger, nå har vi kjørt mye på kryss og tvers over fjellveier med varierende værforhold. Nei nå går turen til Sverige, i nærheten av Smøgen.
Det blir ikke en veldig lang kjøretur, men det er lagt inn besøk på HD Låven og en stopp innom Ørje sluser. Så går turen ned til Sunnebostrand Vandrerhem Gammelgården der vi skal ha base til søndag. Været ser ut til å være med oss, detta kan bli en bra tur. Det trengs nå…
Ultra’n med navnet Optimus Prime er klar. Vi mangler bare en ting – full tank 😉
Turen blir vel logget på Facebook på veien nedover med #allinmcgranli
–
Nesten så han gå opp.
Det har vært så lite kjøring i sommer at tanken om å selge Harley’n og kjøpe en billigere mc til litt ranglekjøring har vært oppe til vurdering. Detta har rett og slett ikke vært min sommer. Gløden til å sette seg i salen og sluke mil har ikke nådd denne kroppen i år. Men jeg skal prøve en sesong til, kommer ikke gløden tilbake neste sesong så spørs det nok ikke om denne dyre sykkelen ryker til fordel til en billigere sykkel. Sykkel må jeg ha, det er helt klart, men det behøver ikke være en sykkel til over 200.000kr når det blir brukt så lite 🙄
Ingen forhastede beslutninger er tatt, satser på at gløden tar seg opp igjen til neste sesong.
Akkurat nå er det så jeg nesten ser frem til høsten og vinteren. Da lokker fjellet med alle sine elementer. Vind, regn, snø og kuldegrader. Jeg har klær til alt, og nå bil som tar seg frem om det så skulle være en ubrøytet vei med en halvmeter snø foran meg (litt overdrevet). Våpen søknad er også levert så her skal nye stier trampes og prøves.
Ja nå har bensin fyllingene de siste par dagene kommet tett 😁 Men jeg har funnet igjen gløden til å kjøre Harley igjen, det er godt. Turen til Elverum og Hamar i går ga mersmak, idag ble det 16 mil til i salen.
Jeg skulle bare til Charlottenberg og kjøpe meg en hamburger spesial, men veien hjem ble, som før om åra, ble veldig lang. Det ble en lang omvei denne gangen også. Været var helt fantastisk, 60 talls rocken jomet over stereoen og kilometerne og svingene gikk som en drøm 😊
Til uka er det ny klubb tur. Denne gangen går turen til Smøgen i Sverige. Ja nå er vi litt ferdige med å kjøre over fjell og daler. Nå skal vi “bare” kjøre en drøye 30 mil og så skal syklene parkeres til vi skal hjem igjen. Det skal legges vekt på noen late dager nå, ikke mange mange mil i salen.
Jeg må jaggu få i gang kameraene mine så jeg får dokumentert litt av turen. Lurer på om jeg husker hvordan jeg bruker dem? Har ikke hatt framme kameraene siden Kautokeino turen i fjor høst 🙄 Den kan du se her, det er 6 episoder fra ei uke med rype jakt.
–
–
Men jeg får det vel til når jeg bare får dem ut av veska igjen. Nå avsluttes denne dagen med en film og en kald øl. Syntes jeg kunne ta meg en kald en idag etter plenklipping.
Sånn som meg har også pappa en stor interesse for historiske hendelser og steder.
Spesielt historien rundt det som skjedde i Rjukan rundt 1942-43. Det er Kampen om Tungtvannet vi snakker om. Det har lenge vært ett ønske fra pappa om å få se den historiske grunnen Vemork, få gå der det skjedde, sprengningen av Tungtvanns fabrikken, få stå på grunnen der man reddet verden fra at Tyske okkupasjonsmakter fikk tak i atombomben.
Rjukan reddet verden to ganger. Først med kunstgjødsel som økte matproduksjonen i en verden som hadde matmangel. Så med å sprenge Tungtvanns fabrikken og hindre at Hitler fikk tak i atombomben.
I går fikk vi gjort turen til Rjukan. Det ble en dagstur, det er en drug tur. Det er 28 mil hjemmefra. Men nå er turen tatt og vi hadde en helt super opplevelse og dag. Vi fikk mer enn vi kunne tenke oss. Les og se.
På hettegenseren min kan du se navnet på de tapre menn som utførte aksjonen.
–
Mæl stasjon.
Første stopp var Mæl stasjon. Herfra skulle Tungtvannet fraktes fra jernbanen. Om jeg husker riktig så skulle bomben gå av 45 minutter etter at den hadde gått fra kaia. Båten ligger idag på 420 meters dyp.
–
–
Fra Rjukan sentrum ble vi fraktet med buss opp til Vemork. Under høysesongen er det ikke mulighet for biler å kjøre opp sjøl, det blir ikke nok plass til parkering der oppe. Men da vi gikk av bussen ved brua sa jeg til pappa at vi skulle gå opp. Alle andre på bussen gikk over i minibusser og ble kjørt opp. Men for å få med seg veien og historisk grunn så er det bedre å gå opp.
Da vi kom midt på brua spurte jeg pappa om han gjorde seg noen tanker om det å hoppe strikk fra brua. Jeg hoppa i fjor, det kan du se film av her. Men han tittet bare stille ned over kanten på brua og skjønte ikke helt hvorfor noen ville hoppe ned i ett juv på 84 meter med en strikk rundt beina.
–
Omvisning på Vemork Museum.
Da vi kom oss opp til Vemork startet det en omvisningsrunde akkurat i det vi kom inn døra. Så vi fortet oss å skanne billettene og fikk med oss alt fra begynnelsen.
Det ble en veldig fin og informativ omvisning. Ho som snakket bodde rett ved fabrikken og hadde familie som hadde opplevd krigen derfra. Det ble en meget god og “nære” fortelling fra Vemork.
–
–
–
De obligatoriske bildene.
Det er jo noen bilder som må tas når man er på Vemork og Rjukan. Turbinene, Tungtvanns apparatene, ved siden av Gunnar Sønsteby (Kjakan) og så klart oppe i svingene med Vemork i bakgrunn.
–
–
Rjukan Fjellstue og middag.
Etter en veldig fin tur satte vi nesa oppover, opp til Rjukan Fjellstue. Der har jeg vært før og det var ikke noe annet enn en selvfølge at vi måtte dit å spise middag for å avslutte turen før vi tok fatt på veien hjem.
Da jeg var der med klubben sist fikk vi ett veldig godt foredrag fra verten. Han hadde en lang karriere bak seg i militæret og kjente Rjukan og dens krigshistorie veldig godt. Detta fortalte jeg pappa før vi dro.
Da vi kom til Fjellstua takket jeg for sist, og de husket at jeg hadde vært der tidligere med klubben. Så når matsalen ble tom og bare pappa og jeg satt igjen der kom verten bort til oss og begynte å fortelle om krigen og Rjukan. Pappa fikk samme foredrag som klubben fikk sist vi var der. Det var ikke noe mer enn helt fantastisk. Bare pappa og jeg aleine på Rjukan Fjellstue med historier fra Rjukan, aksjonen og historier rundt Fjellstua osv. Vi kunne ikke vært mer heldige og fornøyde da vi takket for oss og dro derfra.
–
Ikke nok med ett historisk foredra, men maten…den kan bare beskrives som aldeles nydelig!!!
Fra menyen valgte vi røye. Skal du til Rjukan så reis oppom Rjukan Fjellstue og spis middagen der, det kan varmt anbefales. Du kan selvfølgelig også overnatte der. Link til Rjukan Fjellstue har du her.
–
Tungtvanns kjelleren.
I kjelleren vises det film fra når gutta var der inne og plasserte sprengladningene. Både bilde og lyd gjør hele opplevelsen veldig autentisk og mektig.
Ikke ett skudd ble avfyrt under aksjonen.
Detta ble en fantastisk fin tur og dag. Vi fikk mye mer enn vi kunnet håpet på denne turen. Og endelig fikk pappa se denne historiske plassen som vi så mange ganger har pratet om, og sett film om.
Idag ble det en liten tur til grensen. Det er jo helt tragisk å tenke på at jeg kun har fylt bensin på Harley’n to ganger denne sommeren. To tanker, det er knapt 90 mil det, altså det vil si 45 mil på veien, jeg har jo ikke kjørt opp det jeg fylte på idag. Når jeg har kjørt opp denne tanken, da begynner jeg å nærme meg 90 mil 👀
Slik er det når våren nesten har tatt knekken på en, og det har ikke vært helt stille i mellom øra på starten av denne sommeren heller. Ja jeg deler litt tanker her nå, som jeg også før har gjort. Vanskelig valg har blitt gjort og mye følelser tar mye krefter.
–
Men ett syn fikk meg til smile.
Du veit det at slike ting ser du egentlig bare på museum, stående stille og bare til utstilling. Idag fikk jeg se dem LIVE, rullende på veien. Jeg fikk også snakket med eierne.
Da brorsan og jeg kom rullende inn på Krakken så sto det to gamle Harley’er der. Det viste seg at det var to gamle gode Harley’er fra 1922 🤩 Altså, å se noe slikt i drift, som den gangen for 101 år sida. Ja 101 år sida, jeg måtte faktisk opp med kalkulatoren for å tru det sjøl. 2023 minus 1922 er lik 101!!!
Helt utrolig å se slike sykler stå rett foran seg, se de starte opp og kjøre derfra. Helt fantastisk å vite at det er folk som tar vare på disse gamle syklene, ikke bare som utstillingsmodeller, men også har dem i daglig bruk. Han ene eieren kunne fortelle at han kjørte 10.000km i året på den gamle Harley’n.
Jeg tar av meg hatten for slike folk. Utrolig moro å se.
Etter nok en bil kollaps (jeg gir snart opp, har akkurat bytta bil og da måtte jo dynamoen gå i den til en prislapp på 10.460kr) så var det duket for en tur til Oslo byen idag med Martin. Han hadde lyst til å gjøre en tur innom Teknisk Museum og Historisk Museum, det var lenge sida han hadde vært der. Så klokka 0830 satte vi nesa mot “storbyen”.
Vi ankom Teknisk Museum først.
Det er litt rart og litt moro å gå å se på alt som er utstilt. Da man har blitt sånn nogen lunde “voksen” så ser man også det at tida har gått fort. Det var en gang denne Boom Blaster’n var kjempe HOT…ikke så mye nå lenger.
Idag har vi ikke lenger musikk lagret fysisk på en apparat, vi streamer. Men det var en gang du måtte ha sekken full av disse rullene med musikk om du ville høre på forskjellige sanger og musikk.
–
Siamesiske tvillinger. I følge plaketten var de dødfødte. Tenk for et liv det ville vært å vokse opp sammen på den måte. Søskenkjærligheten burde ihvertfall ikke være noe annet enn optimal.
–
–
–
Norges første bil.
–
Kongens sykkel. Denne hadde en prislapp opp mot 260kr. Det var en veldig dyr sykkel den gangen når man tenker på at en industriarbeider tjente 50kr i uka.
–
Kongens bil. Denne er vel også sett i Max Manus filmen.
–
–
–
–
–
–
Så gikk turen over til Historisk Museum.
Det var kommet en ny utstilling her. Samurai utstilling. Det andre som var der hadde ikke forandret seg så drastisk.
Men utstillingen var veldig bra. Ikke nok med at det var en opplevelse å se så mye utstyr, det var også skrevet veldig bra og informativt om hvordan Samuraiene levde, både som Samuraier og tiden etter.
–
–
Vi avsluttet turen med en matbit, på McDonalds så klart 😉
Takk for turen Martin. Det ble en trivelig tur til Oslo idag.
