Alltid for sein, men ikke denne kvelden.

“I går var Nordlyset så fint” har jeg lest så mange ganger på sosiale medier. Jeg har et par ganger fått det med meg og gått ut og sett opp på himmelen også, men jeg har aldri fått sett nordlyset her.
Men denne dagen, denne dagen 18.oktober kl23:16, denne dagen fikk jeg med meg nordlyset som lyste over huset mitt her. Det fylte hele himmelen over her. Det var ganske magisk å se, jeg har ikke sett nordlyset siden 2022 i Kautokeino.

.

Mer lys i tåke.

Tar man seg en tur ut litt tidlig på dagen nå i disse høstdager så kan man få med seg mer lysspill. Ofte ligger tåka tjukt på formiddagen. Da ligger det til rette for å ta noen fine bilder av sola som prøver å nå frem gjennom tåke og trær.

.

Og har man med seg tursekken med termos og en sjokolade så kan man fort bli sittende å nyte noen gode øyeblikk i sola når den endelig får taket på dagen. Slik gjorde vi på turen vår denne dagen. Vi endte opp på festningen på en benk etter noen kilometers tur og lot timen bare fare forbi mens vi kjente sola varmet.

.

Gåturer om kvelden, man er nok ikke helt aleine.

Det er ganske spennende å gå kveldsturer nå i mørket. Man er ikke helt aleine på tur, det er ikke alltid man ser dem, men dem er der.
Denne turen var det tre som fulgte med meg når jeg gikk langs veien. Kanskje du ser dem?

I bildet er det tre elger som følger med. I kveld når jeg gikk samme runden sto dem helt i veikanten da jeg gikk forbi. I dag var jeg litt mer usikker da jeg passerte dem. Det var ku og kalv og en til i følget, jeg liker ikke å være for nærme ku og kalv, men de lot meg passere. Jeg ble veldig nøye fulgt med og var litt usikker ei lita stund der. Men det gikk bra denna gangen også.

Det kan virke som om vinteren begynner å si ifra at den er på vei nå. Står bilen ute så kan det veldig ofte være is på ruta om morran. Men det bare å ta i mot det som kommer. Her er det klart til vinter, gressklipperen er satt inn og snøfreseren er satt frem. Vinterhjula sitter på bilen så det kan komme så mye vinter det bare vil…kremt kremt 🫣😉

 

Så står vi igjen foran denne tida.

Igjen står vi foran denne tida, den mørke tida, den kalde tida. Mange liker ikke denne delen av året, den kan være kald og ubarmhjertig for mange.

Jeg var også en av de som ikke likte vinteren. Den var liksom bare et tomt hull i året som ikke var brukanes til noen ting. Dagene var korte, dagene var liksom over så fort sola gikk ned. Det er litt slik ennå, dagen kjennes litt ferdig så fort sola går ned og mørket faller på. Kulda er også noe for seg sjøl. Alt blir litt vanskeligere når det blir kaldt. Alt er frossent, alt går litt tregere. Det verste er at bilene klakner helt. Det blir umulige å starte, nesten, for oss med dieselmotorer kan gjerne frosten gi noen utfordringer.

Snø, ja snø, den skal jo liksom bare vekk. Det er masse ekstra arbeid med snø. Noen ganger må du ut med snømåkern, andre ganger så må du ut med snøfreseren og det er jo ikke slik at den heller starter på første draget i snora.

Men så får man et litt annet syn på vinteren etter som tida går. Du kan velge å støte den bort, noe som ikke går, eller du kan velge å omfavne den. Jeg har, med litt hjelp, klart å omfavne den. Vinteren er ikke lenger noe jeg prøver å frastøte meg. Vinteren kommer om vi vil eller ikke. Det er helt opp til oss sjøl om vi klarer å tilpasse oss det som venter. Snø, kulde og de utfordringer som kommer med. Her er det både klær og utstyr til å omfavne og bruke vinteren, så vinter er blitt en del av året, ikke bare et tomt hull.

I skrivende stund har jeg det veldig komfortabelt i stua. Det er god fyr i ovnen, lysene er tent og en serie ruller over tv’n. Om en liten stund veit jeg det blir ennå varmere når to kropper skal dele et pledd på sofaen etter at middagen er spist.

En mørk kveld ligger foran, men den skal omfavnes.

 

På stien vandrer en stille mann

På stien vandrer en stille mann 
En fredfull kveld er ved sin veis ende
Langs stien ligger et vann like fredfull som han

Veien er ikke så lang
Veien går fredfullt langs et vann
Der går en mann og nynner på en sang

Hjemme lyser solnedgangen opp et lett skylag
En utsikt man ikke med en gang klarer å slippe
For denne dag var en fin dag