Hvorfor skogen?
Hermine er på stødig kurs 😉
Snart skal onkel i ilden.
Det ser ut til at Hermine er på en riktig god kurs nå. Ryper har blitt felt for Hermine på fjellet, nå har det også blitt felt skogsfugl for Hermine, og ho gjør det en veldig god jobb i skogen som ung hund. Ho vil stadig vekk ut på verandaen og lukte på fuglen sin, så går ho inn i igjen 😉
Kunsten å jakte på skog er å ikke gå for stort, det virker det som at Hermine klarer å justere det fint. På fjellet var ho ute og søkte store fine søk på de åpne slettene på 300-400 meter. På skogen går ho tettere og skjønner å jakte på skog. Detta er veldig spennende å se/høre om. Og slikt blir det resultater av. Hermine får sin første skogsfugl felt for ett par dager sida.
Og nå skal’n onkel straks få prøve seg i fjellet med hagla. Neste uke er det rypejakt i Bittermarka og denne gangen bytter jeg ut kameraene med hagla. Nå gjelder det bare å holde i og treffe. Jeg har ikke skutt så mye, men har vært noen turer på bana og trent. Trapp bana sliter jeg med, men om det er noen trøst så ble det ok treffer på Sporting bana. Det gjenstår å se hvordan det går når jeg står der på fjellet med Hermine eller Milla foran meg i stand 🫣
Klar for vinter.
I går fikk V70’n en skikkelig runde med service. Full motor service, flushing av automaten og olje service på haldex’n. Nå har jeg gjort det jeg kan gjøre for at bilen skal være klar til en vintersesong og forhåpentligvis mange fine turer til Trysil gjennom høsten og vinteren.
Døgnrytmen er som den er. Er man vant til å stå opp tidlig som en normal så spiller det ingen rolle om det er helg eller ukedag, 0530 begynte dagen her. Men det er nå fint, man får med seg oppvåkningen av en ny dag, en kopp kaffe i tussmørket foran ovnen.
Radioen spiller gjennom hele huset og dagens eneste agenda er å ta en titt på snøfreseren så den er klar til vinteren.
Lag dere en god lørdag 😊
Veit du hva, detta gjør vi også.
Vil ikke være en del av den statistikken.
Radioen har stått på siden klokka 05 i dag. Et hett tema der var om hvem som gjør det meste av husarbeidet i hjemme. Det var vel ingen overraskelse at det er damene som gjøre det meste av det som må gjøres i husene, men ikke alle går inn i den statistikken.
Etter en rolig enkel frokost fant jeg frem tre kjente og godt brukte, kan jeg si godt brukte? Jo kanskje, ihvertfall jevnlig brukte kompiser. Støvsuger, støv filla og langkosten og tok en runde rundt hele huset.
Det å ha det ryddig og reint rundt seg er en god følelse, og strekker vi strikken litt så er det en tilfredsstillende følelse og en liten dråpe terapi å gjøre litt husarbeid når man har sitt eget hjem.
Spent på strømregninga.
Nå er det ett par dager sida jeg startet i gang gulv varmen i underetasjen. Når jeg ser på Fortum appen på de to siste døgns strømforbruk så får man sjokk. Det er jo veldig behagelig å komme ned i underetasjen å kjenne det står varmt fra gulvet, men hva koster det å ha detta i gang over tid?
Det får jeg se om noen dager. Det tar litt tid og en del energi å starte opp gulv varmen så det er nok helt naturlig at oppvarmingen av vannet gir et godt utslag på strømforbruket de 2-3 første døgnene. Jeg regner med at det vil roe seg litt nå når vannet har blitt varmt. Da skal varme kolben bare vedlikeholde varmen i vannet. Det ser ut til at ventilene åpner og stenger etter behov og kolben står bare på 30’C. Jeg får si som dem sier i regjeringen -vi følger situasjonen nøye. Jeg skal ihvertfall gjøre umiddelbare tiltak om forbruket blir for høyt og ikke bare følge med, for de strømprisene de serverer oss kan fort gjøre livet vanskelig om jeg ikke handler raskt.
V70’n under tak i vinter.
Det var den siste biten som falt på plass da jeg fikk solgt komfyren, da ble det plass til bilen i garasjen. Her skal den få stå godt og isfri gjennom vinteren. Det sitter DEFA varmer system i den også så her skal det vel være mulig å få starte om morran med varm bil. Men slik jeg skjønner det så sitter det ikke WEBASTO i bilen så jeg er litt spent på å se om den blir fort varm og hvordan den holder på varmen gjennom vinterkulda. Peugeot’n jeg hadde var ikke særlig god på streng vinter kulde, men så satt det en knøtt liten motor i den. Nå har jeg en atskillig større motor…også er det jo en Volvo 😉
Finner du ei rype til meg så gi meg et hint 😉
Vandrer høyt og lavt, men ryper finner jeg ikke.
Nå har jeg vandret høyt og lavt, fra 150moh til godt opp i 1000moh. Hvor har det blitt av alle rype?
Det er ikke noe å si på innsatsen, her er vi oppe på Tverrfjellet og var ikke så langt unna 1000moh. Vi gikk nå her oppe i neste tre og en halv time uten å finne så mye som snurten av ei rype. Og med på turen var både Milla og Hermine, så leitemannskapet var det ingenting å utsette på. På turen har vi tilbakelagt 7,3 km høyt og lavt. Milla og Hermine klokker inn ca 6 mil til sammen på denne turen uten å finne så mye som ei fjør. Det er da vi med største sikkerhet kan si at det ikke finnes ryper der vi har gått.
Været var helt fantastisk på fjellet, for å gå en tur. For oss som var på jakt er blir det for varmt. Vi hadde nok heller ville hatt litt mer overskyet og fukt i lufta. Sekken er sånn passe tung med mat og drikke, men hagla som brorsan bar på, den kunne like gjerne blitt hjemme. Den hagla ble bare 3kg ekstra “daukjøtt” å dra på på denne turen. Så jeg var nok den som bar lettes på turen ettersom jeg ikke hadde kort til å jakte her. Men det kjentes jo nesten helt greit ut, slapp å dra på ei hagle som ingen hadde brukt for.
Det var ikke noe bedre dagen før da vi gikk Metsjøfjellet.
Det sies at tru kan flytte fjell, men jeg er ikke helt sikker på om verken hund eller jeger på dette bildet har trua til å flytte på noe som helst. Denne steinen burde jo rullet ned fra fjellet om vi hadde trua, men den ble nå bare ei støtte for en pust i bakken når vi kom til toppen av Metsjøfjellet. Vi går ei mil denne dagen uten å se noen ting.
Tur er tur og opplevelsene er majestetiske.
Men sjøl om vi ikke finner ryper så er disse turene majestetiske opplevelser. Ja vi går og vi går og noen ganger kan motene opp til toppene og myrene være et lite hat, men vi gir oss ikke. Som Milla og Hermine så er vi ganske sterke i hue, vi vil, vi skal opp og fram. Sjøl om terrengene er fugle fattige lever alltid håpet om å finne noe. Det er det som driver oss.
Vi kan gå timene etter time den ene dagen etter den andre i håpet om å finne fugl.
Det er ikke bare på fjellet vi lager opplevelser av turene. Turen starter allerede når vi pakker bilen og gjør klar til avreise. Denne gangen kjørte vi V70’n på turen. Jeg var litt ivrig etter å prøve den nye bilen på en Trysil tur og buret til jentene passet jo rett bak i bilen min.
Bilen gikk jo som en drøm på turen. Det var som å kjøre XC90’n til brorsan det, bortsett fra lavere sittestilling i bilen så var opplevelsen nesten den samme. Gleder meg til vinteren og turene opp til Trysil, snø og glatt, ikke noe problem lenger nå.
Godt nede fra fjellet er det tid for støvel pils. Og nå har vi visstnok blitt oppgradert til Gin&Tonic også. Det ble noen timer i ei helt fantastisk sol på verandaen. Middagen varierer når vi er her oppe. Her lages alt fra elgkjøtt, rype kjøtt og Sodd med brødskiver med godt med smør på. Det leves et meget godt hytte/jeger/frilufts liv her.
Jeg har vel sagt det før. Tenk om alle livets faser kunne vært som dette. Det er trist at man ikke skal kunne glede seg over alt man skal/må gjennom i hverdagen slik som man gjør her. Hvorfor skal det være slik?
Etter Tverrfjellet reiste vi hjem. Det var meninga at vi skulle være en dag til, men med så lite ryper på fjellet avbrøyt vi og reiste hjem. Da ble det en tur innom Bobbo’s i Trysil til en løvbiff med fløtegratinerte poteter. Herfra gikk det rett hjem.
I dag er det lørdag og hele helga ligger foran som et ubleket lerret. Det eneste jeg har på agendaen i dag er å vaske bilen, om det da ikke begynner å regne.
Takk for nok en super tur brorsan. Ser frem til mange flere fremover gjennom høsten og vinteren.
En god lørdag og helg ønskes til alle.
Den store dåpen for Hermine.
Nesten som om jeg skulle vært der.
På veien opp til trening i går skjedde det som jeg aller helst skulle vært tilstede på, men jeg fikk det med meg så nært som jeg kunne ha gjort uten å faktisk være der.
I bilen på vei til Vinjeveien pratet jeg med brorsan på telefon. Han var på ett annet terreng og hadde Hermine ute. Det var der som det har vært på alle stedene vi til nå har gått i, beskjedent med rype. Noe har vi sett, men å kalle det for frodige rype bestander er nok litt å overdrive. Men der satt jeg i bilen og brorsan og Hermine gikk i terrenget da brorsan sier i telefon -vent litt vent litt! Så blir det helt stille i telefonen, linja er fortsatt åpen så jeg sitter og venter på hva i all verden er det som skjer i andre enden.
Så hører jeg -BRA Hermine, bra! Der datt den første 😀
Midt i samtalen tar Hermine stand og det blir felt rype, Hermines første rype. Der skulle jeg jo vært, men det var slettes ikke dårlig å få være tilstede pr telefon heller, på Hermines første rype felling. Samtalen fortsetter og det går ikke så veldig lenge før jeg igjen hører -vent litt vent litt! Og igjen hører jeg -BRA Hermine! Hermines andre rype felles mens vi fortsatt er på telefon. Og der var baglimiten fylt for dem den dagen. Som sagt så er det ikke overflod av ryper så med to ryper felt var dagens baglimit fylt.
Trening i Vinjeveien.
En annen liten tass som også viser knakende gode talenter er Alfred. Han har også vist seg å gå som en vind på jakt prøvene. Alfred og Hermine er vel omtrent like gamle og har veldig mye like egenskaper. Det er masse fart, gode vide søk på fjellet og energi som varer dagen ut, ser det ut til. Utrolig lette i kroppen og det ser ut som om dem løper over mo og myr uten at det bremser dem nevneverdig. De to har også ett utrolig pågangsmot, ett sterkt hue, de vil jakte.
Alfred var på vei til trening i Vinjeveien når Hermine fikk sin dåp i går.
Men trening er trening, vi må ut 👍
Om vi ser rype eller ikke så må vi ut i fjellet og trene, hjemme i sofaen finner vi ihvertfall ikke rype! Som sagt så tar Alfred for seg masse terreng og gjør store fine søk og utreder det som er av terreng på turen.
Sjøl om det ikke finnes rype i terrenget så er det god trening for hunda, og folk. Hva kan vel være bedre enn å tilbringe en lørdag ute i fjellet?
Takk til Charlotte og Alfred for at jeg fikk være med på en fin dag i Vinjeveien treningsområde. Og igjen så må jeg bare ta av meg hatten🎩 for det engasjementet hundeeierne viser for sine hunder🐕🦺
En litt spesiell følelse å pakke ned.
Detta har vært en stor del av livet i mange år.
Det var en litt spesiell følelse å pakke ned noe som har vært en så stor del av livet mitt i veldig mange år. Men nå har jeg tatt en avgjørelse om å legge detta på hylla for ei stund. Ingenting er til salgs, det er godt pakket ned så man skal aldri si aldri, men på ubestemt tid vil nå alt ligge på kottet i kartonger.
Jeg prøvde🤷♂️ Tanken var å kjøre den lille svarte Knerten (Kia Venga) til den ga opp, men det ble jeg som ga opp først. En vinter med den lille bilen gjorde at jeg satte meg ned å tenkte godt igjennom hva jeg skulle gjøre. Det ble for og imot en rekke ganger. Hver gang jeg tok en tur med KTM’n var jeg sikker på at jeg ikke ville selge den, men så satte jeg meg i Knerten og tankene surret mot vinteren og forrige vinters utfordringer.
Så med mange runder frem og tilbake så falt valget på at KTM’n skulle selges til fordel for en litt mer robust bil med 4×4. Så der er vi i dag.
Alt til sin tid, nå er det en tid for andre ting.
Livet er flytende bruker jeg å si. Man veit aldri hva som ligger foran deg på veien når du går. Gamle kapitler skal avsluttes og nye skal skrives. Nå som jeg sitter i mitt eget hus og livet på en måte har startet på nytt er også ønsket om nytt innhold kommet.
Første steget var å avslutte motorsykkel delen og prioritere en mer robust bil som dekker mitt behov både sommer og ikke minst vinter. Det er også godt å vite at lånet på KTM’n nå er innfridd og at bilen jeg nå har er kjøpt kontant, ikke noe kjøretøy lån her. Det er ryddig å godt vite at nå har jeg bare huset som skal betales, bare ett kjøretøy å serve.
Det ble sett på mange biler, men til slutt falt valget på Volvo. Det ble en 2008 V70 AWD med automat og den beste motoren Volvo noen gang har laget, skal vi tru mange som har mer greie på Volvo enn meg. D5 2,4L 185hk.
Jeg har trua på at detta blir veldig bra. Det er en helt nydelig bil å kjøre. Her er det bare å ønske seg åpne veier, full tank, kaffe og ei pakke med kjeks på tur😊
Winter is coming.
Rusker opp litt rundt vegga.
Det ser ut til at høsten har fått ett godt tak på været nå. Noen fine soldager kommer det, men det er nok ikke så veldig lenge vi får ha det sånn. Kjøligere vinder og regn har mer og mer tatt over ute.
Det er bare å gjøre seg klar til en ny høst og vintersesong. Her har blomsterbedene fått seg en runde. Gamle blomster som har stått så fint i sommer har blitt luka bort og bedene har blitt klargjort til ny forplantning når våren kommer.
Hva kan kastes og hva kommer igjen?
Ja det hadde jo ikke jeg noe greie på så jeg måtte ta en telefon til mamma og spørre. Jeg tok et bilde av blomsterbedet og sendte det til mamma og mens jeg hadde henne på trå’n så ho på bildet og ga meg tips på hva jeg kunne fjerne og hva som kunne stå igjen.
Det var ganske gjengrodd når jeg begynte.
Men nå er det rusket opp og gjort vinter klart.
På skytebana.
På skytebana går det litt så som så. Det er ikke så lett å slippe taket på blink skyting, som jeg er vant til. Med kule våpen, pistol og rifle, gjelder det å holde siktet på blinken, men når du skyter leirduer med hagle så må du glemme alt som har med blink skyting å gjøre, du må glemme alt som har med å sikte å gjøre. Hagla skal du ikke sikte med, du skal peke med hagla og ha svingen på hagla gjennom skuddet, og holde foran leirdua når den kommer i fart. Detta sliter jeg med, jeg må sikte “bom” for å treffe…? Den omprogrammeringa der er ikke lett, men jeg skal få det til.
Når jeg transporterer hagla til og fra skytebana bruker jeg den originale kofferten. Det er litt upraktisk for våpenet må monteres og demonteres på bana. Detta løste brorsan, for da jeg kom hjem i går sto det et nytt våpen futteral på døra hjemme. Tusen tusen takk brorsan 😊 Nå er det bare å legge seg i trening og bli like god som han til å skyte, noe jeg ser på som umulig. Men man skal jo ha noen hårete mål her i livet 🙈🤣
Tak over pumpa.
Pappa var her i går og hjalp meg med å få taket over varmepumpa montert. Da jeg kjøpte pumpa kjøpte jeg også med et tak, en tusen lapp for å beskytte noe som koster ca 30.000kr er en god investering for at den skal ha et langt liv ute på veggen her. Nå som temperaturen uten synker er jeg spent på hvordan pumpa vil holde huset varmt i vinter og hvordan huset holder på varmen.
Takk for hjelpa pappa.
Nye briller.
Det koster å se. Det var på tide å bytte briller. De gamle var vel på fjerde året nå og begynte å bli ripete og slitte. Synet har også forandret seg så det var ikke til å unngå at jeg måtte en tur til optiker. Det viser seg at nærsynet hadde blitt en del svakere og i tillegg hadde jeg fått skjeve hornhinner 🤷♂️ Men øya var friske, det er da noe. Men to par briller med sterke progressive glass har sin nette pris på 9390kr 🙈
Men tenk så godt det er å se godt igjen.
Svaberget mose fritt.
Svaberget som et Svaberg skal være.
Mange har sitt eget «badeland» i hagene sine i form av svømmebasseng og stamper, jeg har ikke det…ennå🤔 Men jeg har mitt eget svaberg. Og det skal jo ikke stå nedgrodd i mose. Så da gikk jeg på med spade og steamer for å få den lille oasen skinnende ren. Og det ble ikke så ille 👌🏻
