Den store dåpen for Hermine.

Nesten som om jeg skulle vært der.

På veien opp til trening i går skjedde det som jeg aller helst skulle vært tilstede på, men jeg fikk det med meg så nært som jeg kunne ha gjort uten å faktisk være der. 

I bilen på vei til Vinjeveien pratet jeg med brorsan på telefon. Han var på ett annet terreng og hadde Hermine ute. Det var der som det har vært på alle stedene vi til nå har gått i, beskjedent med rype. Noe har vi sett, men å kalle det for frodige rype bestander er nok litt å overdrive. Men der satt jeg i bilen og brorsan og Hermine gikk i terrenget da brorsan sier i telefon -vent litt vent litt! Så blir det helt stille i telefonen, linja er fortsatt åpen så jeg sitter og venter på hva i all verden er det som skjer i andre enden.

Så hører jeg -BRA Hermine, bra! Der datt den første 😀

Midt i samtalen tar Hermine stand og det blir felt rype, Hermines første rype. Der skulle jeg jo vært, men det var slettes ikke dårlig å få være tilstede pr telefon heller, på Hermines første rype felling. Samtalen fortsetter og det går ikke så veldig lenge før jeg igjen hører -vent litt vent litt! Og igjen hører jeg -BRA Hermine! Hermines andre rype felles mens vi fortsatt er på telefon. Og der var baglimiten fylt for dem den dagen. Som sagt så er det ikke overflod av ryper så med to ryper felt var dagens baglimit fylt.

Der skulle jeg jo ha vært og fått tatt del i Hermines fellings dåp. Men det nest beste er jo å ha vært på telefon og høre det. Det er utrolig moro å se at det lykkes å få felt rype for en unghund i sin første høst på jakt 😊

Trening i Vinjeveien.

En annen liten tass som også viser knakende gode talenter er Alfred. Han har også vist seg å gå som en vind på jakt prøvene. Alfred og Hermine er vel omtrent like gamle og har veldig mye like egenskaper. Det er masse fart, gode vide søk på fjellet og energi som varer dagen ut, ser det ut til. Utrolig lette i kroppen og det ser ut som om dem løper over mo og myr uten at det bremser dem nevneverdig. De to har også ett utrolig pågangsmot, ett sterkt hue, de vil jakte.

Alfred var på vei til trening i Vinjeveien når Hermine fikk sin dåp i går.

Vi finner dessverre ingen ryper på Vinje i går. Vi var ute i 4 timer 30 minutter og gikk 6,5 kilometer uten å se ei eneste rype. Håpet var jo at vi skulle få komme i fugl og trene på fuglearbeid, men slik ble det ikke.

Men trening er trening, vi må ut 👍

Om vi ser rype eller ikke så må vi ut i fjellet og trene, hjemme i sofaen finner vi ihvertfall ikke rype! Som sagt så tar Alfred for seg masse terreng og gjør store fine søk og utreder det som er av terreng på turen.

Sjøl om det ikke finnes rype i terrenget så er det god trening for hunda, og folk. Hva kan vel være bedre enn å tilbringe en lørdag ute i fjellet?

– – – – Lørdagen ble en helt fantastisk dag. Hermines rype dåp og en fin fin treningstur for Alfred.

Takk til Charlotte og Alfred for at jeg fikk være med på en fin dag i Vinjeveien treningsområde. Og igjen så må jeg bare ta av meg hatten🎩 for det engasjementet hundeeierne viser for sine hunder🐕‍🦺