Finner du ei rype til meg så gi meg et hint 😉

Vandrer høyt og lavt, men ryper finner jeg ikke.

Nå har jeg vandret høyt og lavt, fra 150moh til godt opp i 1000moh. Hvor har det blitt av alle rype?  

Tverrfjellet.

Det er ikke noe å si på innsatsen, her er vi oppe på Tverrfjellet og var ikke så langt unna 1000moh. Vi gikk nå her oppe i neste tre og en halv time uten å finne så mye som snurten av ei rype. Og med på turen var både Milla og Hermine, så leitemannskapet var det ingenting å utsette på. På turen har vi tilbakelagt 7,3 km høyt og lavt. Milla og Hermine klokker inn ca 6 mil til sammen på denne turen uten å finne så mye som ei fjør. Det er da vi med største sikkerhet kan si at det ikke finnes ryper der vi har gått.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Knakende fin fjelltur. 

Været var helt fantastisk på fjellet, for å gå en tur. For oss som var på jakt er blir det for varmt. Vi hadde nok heller ville hatt litt mer overskyet og fukt i lufta. Sekken er sånn passe tung med mat og drikke, men hagla som brorsan bar på, den kunne like gjerne blitt hjemme. Den hagla ble bare 3kg ekstra “daukjøtt” å dra på på denne turen. Så jeg var nok den som bar lettes på turen ettersom jeg ikke hadde kort til å jakte her. Men det kjentes jo nesten helt greit ut, slapp å dra på ei hagle som ingen hadde brukt for.

Det var ikke noe bedre dagen før da vi gikk Metsjøfjellet. 

Det sies at tru kan flytte fjell, men jeg er ikke helt sikker på om verken hund eller jeger på dette bildet har trua til å flytte på noe som helst. Denne steinen burde jo rullet ned fra fjellet om vi hadde trua, men den ble nå bare ei støtte for en pust i bakken når vi kom til toppen av Metsjøfjellet. Vi går ei mil denne dagen uten å se noen ting.

–Milla tar en pust i gresset når vi har hviler’n og lunsj. 

Tur er tur og opplevelsene er majestetiske. 

Men sjøl om vi ikke finner ryper så er disse turene majestetiske opplevelser. Ja vi går og vi går og noen ganger kan motene opp til toppene og myrene være et lite hat, men vi gir oss ikke. Som Milla og Hermine så er vi ganske sterke i hue, vi vil, vi skal opp og fram. Sjøl om terrengene er fugle fattige lever alltid håpet om å finne noe. Det er det som driver oss.

Vi kan gå timene etter time den ene dagen etter den andre i håpet om å finne fugl. 

Det er ikke bare på fjellet vi lager opplevelser av turene. Turen starter allerede når vi pakker bilen og gjør klar til avreise. Denne gangen kjørte vi V70’n på turen. Jeg var litt ivrig etter å prøve den nye bilen på en Trysil tur og buret til jentene passet jo rett bak i bilen min.

V70 awd på fjellet. 58 mil på 0,7L

Bilen gikk jo som en drøm på turen. Det var som å kjøre XC90’n til brorsan det, bortsett fra lavere sittestilling i bilen så var opplevelsen nesten den samme. Gleder meg til vinteren og turene opp til Trysil, snø og glatt, ikke noe problem lenger nå.

Godt nede fra fjellet er det tid for støvel pils. Og nå har vi visstnok blitt oppgradert til Gin&Tonic også. Det ble noen timer i ei helt fantastisk sol på verandaen. Middagen varierer når vi er her oppe. Her lages alt fra elgkjøtt, rype kjøtt og Sodd med brødskiver med godt med smør på. Det leves et meget godt hytte/jeger/frilufts liv her.

Jeg har vel sagt det før. Tenk om alle livets faser kunne vært som dette. Det er trist at man ikke skal kunne glede seg over alt man skal/må gjennom i hverdagen slik som man gjør her. Hvorfor skal det være slik?  

– – Bobbo’s i Trysil. 

Etter Tverrfjellet reiste vi hjem. Det var meninga at vi skulle være en dag til, men med så lite ryper på fjellet avbrøyt vi og reiste hjem. Da ble det en tur innom Bobbo’s i Trysil til en løvbiff med fløtegratinerte poteter. Herfra gikk det rett hjem.

I dag er det lørdag og hele helga ligger foran som et ubleket lerret. Det eneste jeg har på agendaen i dag er å vaske bilen, om det da ikke begynner å regne.

Takk for nok en super tur brorsan. Ser frem til mange flere fremover gjennom høsten og vinteren.

En god lørdag og helg ønskes til alle.