Ja vi kjørte og vi kjørte. Da vi hadde 430km på trippen var vi halvveis.

Klokka 0300 hadde jeg stilt inn alarmen på mobilen, klokka 0230 spratt øya opp! Da var jeg visstnok klar for å stå opp og reise til Trøndelag. Jaja, om kroppen mente det, ja så var det bare å lystre og starte forberedelsene til avreise. Ute sto bilen klar, med tilhenger fra CK Arkovegen, pakket og klar med Goldwingen stroppet godt fast.

-430 km med en 400 kilos motorsykkel på tilhenger, du slapper ikke av når du kjører da! 

Forberedt på langtur.

Når du har ca 880 km foran deg, som skulle vise seg å bli 21 timer lang dag, må du gjøre noen forberedelser. For min del er det å ha med seg nok Iskaffe Trippel Espresso, det er den drikken som holder meg mest våken. I går så kombinerte jeg den med noen bokser med Monster Energi drikke, det gjorde susen for turen i går, tur retur Trøndelag gikk så det vask!

-matboks med 8 skiver. Iskaffe Trippel Espresso. Sukkertøy. Sjokolade. 

Vinterføre!

JA! Ja vi ble møtt med vinterføre akkurat da vi skulle begynne å kjøre over Haslemo sletta. I løpet av et par hundre meter gikk vi fra asfalt til fullt snødrev og 4-5cm med slafs på veien. Jeg måtte slippe gassen og bare trille inn i slafset. Herfra til Rena kjørte vi i hastigheter mellom 50-70kmt. Høyere fart gikk rett og slett ikke med tilhenger’n og en framhjulsdrivet bil. For det første så fløt bil og tilhenger oppå slafset, det var som å kjøre på vannplaning hele veien, for det andre så gikk framhjulene bare å spant, her var det bare å holde gassen i ro og la bilen gnage seg fremover i lav fart.

-å kjøre etter forholdene har vel aldri vært en mer passende beskrivelse enn her. Med tilhenger og framhjuldrevet bil var 50kmt å kjøre etter forholdene. 

Var aldri i tvil.

Jeg var aldri i tvil om at vi skulle komme frem til Trøndelagen, med både bil, tilhenger og last intakt. Vi har vært ute en vinterdag før, vi har kjørt en vinterdag før, vi har kjørt mye bil på vinter…detta kan vi! Så her står vi på en siste stopp før vi svingte inn de siste 15 km til AB Motor på Melhus. Her ble vi godt mottatt av en hyggelig selger som jeg hadde pratet med på tlf. Vi gjorde som vi hadde avtalt på tlf og vips så var vi på vei hjemover igjen. Nå hadde vi bare 430 km til turen var over.

-å kjøre bil, med tilhenger, på vinter, over fjell og ned i daler…detta kan vi! 

Vel hjemme igjen.

Da V70 sto i garasjen hadde den rett i underkant 880km på trippen. Forbruket på hele turen landet på 1,2l/pr mila. Det skulle vise seg at den gode gamle Volvoen (265 000km) igjen gjorde en helt fantastisk jobb på denne turen. Motoren har godt med krefter og har et utrolig godt bunndrag og dreimoment som gjør at den egner seg godt til trekkvogn. Det er ikke helt diesel, men til å være en 2L turbo bensin med 180hk påstår jeg at den har diesel lignende egenskaper. Jeg har ingen betenkligheter med å trekke med denne bilen.

-V70 2L turbo 180hk er en fin trekkvogn. 

Honda Varadero XL1000.

Med tilbake fra Trøndelag hadde vi med oss en Varadero XL1000.

-goldwing eventyret er over og nye veier skal kjøres. 

Takk til brorsan.

Brorsan stilte opp som co-pilot på denne ville turen. Det var godt selskap å ha med seg i bilen på en slik lang tur. Vi hadde mange djupe samtaler, vi måtte le litt og vi var et utallig mange ganger ute og sjekket lasten på tilhengeren, stropper og sikring i alle retninger…TAKK for turen og hjelpa med å levert Goldwing og få Varadero’n hjem.

PS! En liten oppfordring til de som ikke klarer å holde angitt fart på veien…stopp og luft ut køen bak deg!!! 

 

Med Volvo V70 og tilhenger skal vi nordover.

Grunnen til denne turen nordover er bytte av motorsykkel. Eventyret med Goldwingen har kommet til en ende, nå er det nye eventyr som skal skrives…ellers kjøres om du vil. Goldwingen har gitt mange fine mil på veien, spennende blir det når en ny maskin overtar stafettpinnen.

Vi får se i morra, i kveld rullet en Goldwing inn på tilhengeren, hva ruller ut av tilhengeren når vi er tilbake?

Følg med om ganske nøyaktig et døgn så ser du det 😉

Tok en liten tur med Polarisen på nysnøen.

Det snødde så fint idag, da måtte jeg ut og gjøre meg en liten tur på Polarisen. I en liten skogsvei var det helt urørt etter snøfallet, det var veldig moro å kjøre gjennom et slikt terrang. Hvor blir det av filmen fra en så fin tur? Nei det ble slik at jeg ikke tok frem kamera, det var først noe jeg tenkte på når jeg kjørte tilbake samme veien, men da var jo ikke veien urørt lenger…veldig amatør å ikke ta frem kamera under slike fine forhold.

Kunne gått riktig ille!

Her står jeg og ser over til den andre sida av vanndammen. Jeg prøvde meg litt utpå isen, men da den begynte å knake, ja da fikk jeg fort den Polarisen i revers og om meg tilbake på land. Jeg begynte å kjøre ut i vannet fra andre sida, der kjørte jeg til vannet sto nesten opp til setet før jeg satte inn reversen og tok meg derifra. Jeg måtte snu og rygge for isflakene ikke ville knekke, derfor prøvde jeg fra denne sida, men der holdt isen så jeg kunne kjøre litt utpå, hadde den knekt så hadde jeg falt igjennom og kanskje stått med nesa på bunn og bakhjulene fortsatt på iskanten…stupe kråke ut i vannet med atv er ikke noe jeg hadde som mål i dag.

Det blir en snart en tur sammen med en kammerat. Da skal du se det blir filming også fra drone. Men først kommer det en oppdatering i morra fra lasting av Goldwingen på tilhenger. Det kan jo bli spennende på snøføre.

 

Filmen er klar. Vi måker snø, skifter belysning på hytta og debuterer på truger.

Dagstur til Bittermarka.

Vi har gjort turen til hytta for å montere nye lamper og skifte pærer, og måke snø.

Vi har skiftet ut gamle lysstoffrør lamper til diode lamper. Hver Lysstoffrør lampe som var der brukte 16W. De nye lysene  er på 2W. Pærene på soverommene var på 5W hver, de er byttet ut med 1W pærer. Vi har nå redusert forbruket fra 57W til 11W. Da er det rom for å ha på litt lys på batteristrøm om kveldene uten at man tapper ned batteriet for hardt, og slik at solcellepanelet klarer å opprettholde lading på dagtid.

Forbereder til en vinterdag i Trysil. 

Det har blitt vinter på fjellet. 

En stopp på Circle K Hernes har blitt like stor selvfølge som stoppen på Tiur’n var når vi hadde hytte i Folldal. Hernes ligger “nøyaktig” halvveis opp til hytta. 

Ei lampe prøves på hylla bak sofaen, det har vært litt mørkt i den delen av stua når mørket faller på. Denne kaster litt lys opp i taket og ut i rommet. Med bare 2W kan denne fint stå på utover kvelden, om man da ikke bare vil ha myslys.

Under kjøkkenbenken ble det skiftet ut lysstoffrør lamper til led. De gamle lampene brukte 16W fordelt på to rør, de nye led lampene bruker nå 2W. 

Film.

Det blir jo en film av dette også. Klippene er lagt over på pc, Movavi Video Editor er åpnet, kaffekoppen er fyllt og redigeringen kan begynne. Det ble 71 klipp med denne gangen, de skal redigeres, ses igjennom og vurderes. Og som normalt blir 60-70% av innholdet slettet og resten brukt i filmen. Det tar litt tid å sitte med dette, men det er kos å drive med og har blitt en godt likt hobby. Så inntil denne filmen er klar kan vi se på det som er klart her.

Lag deg en fin dag

Neste tur blir en tur til Melhus Trøndelag for å bytte motorsykkel. Bilder og film blir det også fra den turen så følg med 😉 

 

Julemiddag 2020.

Julemiddagen ble akkurat slik den skulle den. Ribbe, medisterkaker, poteter, pølse og alt annet tilbehør som vi bruker å ha til Julemiddagen vår.

Det blir gjerne litt stort det måltidet, så det var godt med en liten pause mellom middag og riskremen. Vi prøvde et nytt spill -Hold Masken- I fjor spilte vi -Politisk Ukorrekt- et spill jeg syntes var litt på kanten, jeg tror det faktisk kan kjennes litt på kanten sjøl med noe akevitt innafor. -Hold Masken- var ikke så ulikt -Politisk Ukorrekt- så det ble et par runder så gikk vi over til Yatzy. Det er mulig spillene blir prøvd igjen, men i en annen setting med noe annet enn Cola i glassene rundt Julemiddagen.


1.Juledag lunsj hos mamma og pappa.

Det heter lunsj, men når du ikke har spist frokost så blir det vel frokosten min. Den er verdt å vente på den, når dagen starter med et slikt måltid. Nå har vi spist middag, sett Charlie og Sjokoladefabrikken på tv. Det har vært to dager med litt dårlig søvn så kvelden idag blir ikke så sein. Skal jo tidlig opp i morra.

Knut Einar går seg bort!

Jo det hender seg. Jeg tar med meg videokamera, setter en kurs og trasker i vei. Jeg går helt til jeg ikke kjenner meg igjen, så må jeg frem med gps og navigere meg hjem, med en gps som halvparten av tida ikke har kontakt med satelliter.

I morra er det ut på tur, men jeg skal ikke gå meg bort. Vi skal til Trysil og Myra for å montere nye lamper, led, og skifte pærer i noen andre lamper, også til led. Og siden jeg da ikke har ski skal jeg gå på truger inn til hytta. Det er ca 900 meter å gå inn, greit på beina om sommeren, usikker på truger, men det skal jeg finne ut i morra. Så neste film blir ikke om jeg har gått meg bort, men om jeg i det hele tatt har kommet meg inn til hytta…med truger!

Det skal visstnok være 50cm med snø og 8-10 kuldergrader oppe i Bittermarka. Vi får se hvordan dette ender 😉

Snømåking i fjor kan du på denne filmen.

Vi var oppe og måkte av taket på hytta i Romjula i fjor, da hadde jeg lånt brorsan’s Felleski.

Er det en liten Lars Monsen jeg tar hver gang jeg går meg bort?

Putt gps i sekken og tramp i vei, halve moroa er å gå seg litt bort. 

Jeg går ikke så langt unna områder der jeg veit hvor jeg er, det vil si at jeg går jo litt utenfor kjente veier, men er aldri langt unna kjente områder. Det er bare slik at jeg tramper i vei med en retning og følelse av at jeg går riktig. Så viser det seg at jeg går helt feil, det er da det begynner å bli moro og spennende å gå på tur.

I dag gikk jeg på en vei jeg har gått før, for mange år sida. Det var slik at jeg skulle tatt opp fra grusveien og inn i skogen på et visst sted, det gikk jeg forbi og helt i enden av veien. Så tenkte jeg at jeg skulle gå inn der skogsmaskin hadde kjørt, jeg hadde jo retning i hue.

Jeg gikk og gikk. Etter 2t 30min kom jeg til dette fine stede, Damtjennet, hvor det var en gapahuk og rastebord. Her var det jo fint. Så her ble det ei lita pause med Mandariner og havreflarn, og vann, ingen kaffe.

Herfra gikk jeg i feil retning, og et godt stykke også. Jeg måtte jo ta frem GPS’n for å finne retningen, jeg hadde da aldri vært oppi her før! Men så treg som den GPS’n er “trodde” jeg jo at retningen var klar når jeg slo inn neste punkt, så jeg gikk jo bare på feelingen. Det ble feil! Så da var det bare å snu og gå tilbake igjen.

I enden på veien som tok meg nærmere neste punkt var det en sti, den gikk jo til den veien jeg gikk av tidligere. Så jeg gikk i enden på en skogsvei, ut i skogen, så i enden på en ny skogsvei for så å havne på den skogsveien jeg gikk av…

Ja det er ikke rart det går rundt når jeg går i skogen. Jeg fant neste punktet til slutt, elgpost 3 på Raudberget. Derfra gikk det fint hjem.

Det var en fin tur på 5 timer over 1.6 mil i skogen. Litt regn i lufta var det, akkurat så mye at jeg måtte på med regnjakka. Det som ikke var så bra var de nye skoene, de fant jeg ut at ikke var vanntette!!! MERELLE klarte ikke å erstatte de gode gamle Viking Sniper skoene. Så her må jeg finne noen andre alternativer.

Video fra turen kommer når den er klar.

Lag ei fin ny uke i morra.

Du tenker at du har matpakke liggende på jobben, den har liggi der i to dager, det er to skiver med brunost, det er på kanten, men okay det kan gå.

Det er bare det at det er ikke brødskiver under brunosten… det er knekkebrød😫 Det er ikke greit, for det knekkebrødet var mjukt! Men jeg var sulten, spiste litt knekkebrød og osten av det siste. I morra skal det lages ny niste.

God natt 🤣