Ja vi kjørte og vi kjørte. Da vi hadde 430km på trippen var vi halvveis.
Klokka 0300 hadde jeg stilt inn alarmen på mobilen, klokka 0230 spratt øya opp! Da var jeg visstnok klar for å stå opp og reise til Trøndelag. Jaja, om kroppen mente det, ja så var det bare å lystre og starte forberedelsene til avreise. Ute sto bilen klar, med tilhenger fra CK Arkovegen, pakket og klar med Goldwingen stroppet godt fast.
Forberedt på langtur.
Når du har ca 880 km foran deg, som skulle vise seg å bli 21 timer lang dag, må du gjøre noen forberedelser. For min del er det å ha med seg nok Iskaffe Trippel Espresso, det er den drikken som holder meg mest våken. I går så kombinerte jeg den med noen bokser med Monster Energi drikke, det gjorde susen for turen i går, tur retur Trøndelag gikk så det vask!
Vinterføre!
JA! Ja vi ble møtt med vinterføre akkurat da vi skulle begynne å kjøre over Haslemo sletta. I løpet av et par hundre meter gikk vi fra asfalt til fullt snødrev og 4-5cm med slafs på veien. Jeg måtte slippe gassen og bare trille inn i slafset. Herfra til Rena kjørte vi i hastigheter mellom 50-70kmt. Høyere fart gikk rett og slett ikke med tilhenger’n og en framhjulsdrivet bil. For det første så fløt bil og tilhenger oppå slafset, det var som å kjøre på vannplaning hele veien, for det andre så gikk framhjulene bare å spant, her var det bare å holde gassen i ro og la bilen gnage seg fremover i lav fart.
Var aldri i tvil.
Jeg var aldri i tvil om at vi skulle komme frem til Trøndelagen, med både bil, tilhenger og last intakt. Vi har vært ute en vinterdag før, vi har kjørt en vinterdag før, vi har kjørt mye bil på vinter…detta kan vi! Så her står vi på en siste stopp før vi svingte inn de siste 15 km til AB Motor på Melhus. Her ble vi godt mottatt av en hyggelig selger som jeg hadde pratet med på tlf. Vi gjorde som vi hadde avtalt på tlf og vips så var vi på vei hjemover igjen. Nå hadde vi bare 430 km til turen var over.
Vel hjemme igjen.
Da V70 sto i garasjen hadde den rett i underkant 880km på trippen. Forbruket på hele turen landet på 1,2l/pr mila. Det skulle vise seg at den gode gamle Volvoen (265 000km) igjen gjorde en helt fantastisk jobb på denne turen. Motoren har godt med krefter og har et utrolig godt bunndrag og dreimoment som gjør at den egner seg godt til trekkvogn. Det er ikke helt diesel, men til å være en 2L turbo bensin med 180hk påstår jeg at den har diesel lignende egenskaper. Jeg har ingen betenkligheter med å trekke med denne bilen.
Honda Varadero XL1000.
Med tilbake fra Trøndelag hadde vi med oss en Varadero XL1000.
Takk til brorsan.
Brorsan stilte opp som co-pilot på denne ville turen. Det var godt selskap å ha med seg i bilen på en slik lang tur. Vi hadde mange djupe samtaler, vi måtte le litt og vi var et utallig mange ganger ute og sjekket lasten på tilhengeren, stropper og sikring i alle retninger…TAKK for turen og hjelpa med å levert Goldwing og få Varadero’n hjem.
PS! En liten oppfordring til de som ikke klarer å holde angitt fart på veien…stopp og luft ut køen bak deg!!!
