Du har sikkert kjent på den.
Fra å være her oppe nesten hver eneste dag har det blitt altfor få turer til Granli Varden i det siste. Hit opp gikk jeg, om ikke hver dag, så var det mange turer i løpet uka, eller i løpet av en mnd. Men den siste tida har hatt mye innhold av ting som har tatt mye energi. Det har rett og slett ikke vært mulig å ta seg ut og opp hit. Det er ikke det at kroppen ikke har krefter eller energi til å gjøre turen, kroppen har nok til å gå denne turen hele dagen om så skulle være.
Fysikken er det ikke noe si på. Men kropp og sinn skal fungere sammen. Og sinnet har hatt nok å tenke på i det siste, og har du for mye i toppen fungerer ikke kroppen.
Men jeg trur vi er i enden av det løpet som har vært over ei lang stund nå. Jeg trur vi snart er ved veis ende, da skal jeg legge alt dette tanke spinneriet bak meg og stake ut en ny kurs fremover. Jeg har sagt det før og jeg jobber med det hver eneste dag, jeg skal ha mer fokus på hva jeg vil og bli mer ego og ivareta egne interesser og ta valg som gagner meg sjøl. Jeg skal gjøre og jobbe for egen vinning. Dette skal selvfølgelig ikke gå ut over de som står meg nære, men det burde være unødvendig å nevne, men jeg gjør det lell. De jeg bryr meg om vil jeg verne om.
–
–
–
Men prosessen er lang, kan fortsatt være en vei å gå. Du har sikkert kjent på den? Den lengste mila, dørstokkmila. Det er den lengste mila du kan gå, hvorfor? Fordi dørstokkmila veit du aldri hvor lange er, dørstokkmila har en ukjent avstand. Den kan være overraskende kort, den kan være så uendelig lang. Det er bare en ting å gjøre, knyt på deg skoa, kom deg i det miste opp på kanten og begynn å gå, en dag kommer du frem og da er du glad du begynte turen.
Ønsker alle en fin søndag ❤️
