Tida går fort på fjellet.

Du får “snu i døra” følelsen. 

Det er nesten slik det føles ut, eller ikke bare nesten, det ER slik det føles ut når man er i Trysil. Du får nesten ikke kommet opp før du skal hjem igjen, til hverdagen og det den har med seg. Jeg kunne tenkt meg ei litt lenger pause fra hverdagen. Helgene kunne godt ha vært litt lenger, vart litt lenger. Slik er det nå ikke, men jeg har fått ladet opp så jeg skal holde ut ei uke til, i hverdagen, men så, så spørs det nok ikke om jeg “snur i døra” her også og reiser opp igjen. Du veit, skal’n få sove ei hel natt, god natt, ja da må’n til Trysil.

–

Hunder og folk.

Denna helga var jeg med på min første Gnolla Cup. 14 hunder med førere var med i Cupen. 

Fredag og selvfølgelig seinvakt på jobben. Men bilen var pakket og klar så jeg reiste direkte opp. Det var ingen stopp før jeg sto ved hytta. Der venta det middag, øl og vin. Hytta var fylt med godt selskap så det var en veldig trivelig start på helga.

Det ble hyggelig utover kvelden så jeg var ikke i seng før klokka hadde passert midnatt. Så da alarmen gikk 0600 var jeg ikke helt klar i toppen, trøtt som ei strømpe. Men spenningen var til å ta og føle på, vi skulle jo ut å forsvare tittelen fra i fjor. Det var brorsan og Milla som vant Cupen 2022 så vi var spente på om vi klarte å forsvare den tittelen.

–

Med friskt vær gikk vi ut på fjellet. 

I bilen sto det at det var -9’C da vi kom til oppmøte. Det er jo for så vidt igjen avskrekkende temperatur, men når det blåser med 14-16ms i kasta så blir det en helt annen opplevelse. Den første timen gikk vi med vinden rett mot oss. Skal si det var kaldt! Det er lett å se at det vi er på fjellet når du ser rundt øye til Milla, det rimte rundt bryna. Vi gjorde så godt vi kunne å tørke det bort, men det kom tilbake.

Det var ikke helt fritt for at tanken om at hele Cupen skulle avbrytes når de kalde isende vindkastene kom, men både hunder og førere er godt vant og hardføre folk. Viljen og pågangsmotet var det ingenting å si på, prøven gikk som planlagt og ble fullført. Er det en ting jeg skulle ønske jeg hadde hatt så er det den styrken og viljen disse hundene har, det finnes overhode ingen grenser for hva de klarer og vil…kanskje jeg har litt av det hundene har? Jeg fullførte jo Cupen jeg også, resten med de andre hundeførerne 😉

–

–

–

Søkte ly i vindfanget på ei hytte. 

Ved halvgått prøve var det på tide med ei lita pause. Stedet vi var på het Bitter Sætra. Her søkte alle ly for vinden bak vegger fra hytter og uthus som sto på plassen. Jeg så bort på ei hytte og fant ett lite vindfang ved ei inngangsdør, der søkte brorsan, Milla. Tiril og jeg ly for vinden ei lita stund. Så takk for til hytteeierne for lånet av vindfanget.

–

Hvordan gidder dem? 

Det lurte jeg litt på, hvordan gidder dem? Ja det kan man lure på, hvordan gidder hunda å kjempe seg gjennom den tunge snøen time etter time for å jakte etter den rypa, jeg hadde nå skier på beina og gikk greit oppå snøen. Men hunda, de har bare de små potene sine som tramper igjennom snølaget og hoppe seg bortover for å ta seg frem. Men som nevnt, det finnes ikke større pågangsmot enn på en jakthund. Drivkraften er helt enorm!

Jeg sa det til en hundefører -tenk om vi skulle tatt av oss skiene og løpt bortover her, det hadde jeg IKKE giddi! Så jeg tar av meg hatten og bøyer meg for den viljen og drivkraften hundene har.

–

Det var nesten så brorsan måtte være vert neste år. 

Det var knepent rundt 1. og 2. plassen i år. Milla vant i fjor, da var det bare en fugl på runden så ho vant med den. I år var det flere fugler og dommeren kunne dømme etter fuglearbeid og ikke bare på søk. Og jammen var det ikke gamle Tiril som fant fugl først i år. Poengsummen ble høy, vi trudde nesten at seieren skulle være i boks. Men litt seinere kom Gru i fugl og gjorde en god jobb i situasjonen og fikk kneppet høyere poengsum.

Langt framme i bildet her har Tiril tatt stand. Jeg var ikke nære nok til å klare å fange situasjonen til Gru på bildet. 

–

Ertesuppe og hjemmebakt loff. 

Da vi var tilbake på hytta var det klart for ertesuppe og hjemmebakt loff. Jeg trur det var 23 personer som kom på premieutdelinga etter prøven. Det ble en veldig trivelig premieutdeling og vi gratulerer Gru så mye med seieren i Gnolla Cupen 2023. Nå går vandrepokalen videre, det er jo veldig fint for da blir det mange plaketter med navnene til hunda på. Pokalen må vinnes 3 ganger med samme hund for at den skal bli til odel og eie, men jo lenger den går rundt jo flere plaketter blir det på den, det er moro.

–

–

Jeg takker for ei fin helg.

Det var første gange jeg var med på denne Cupen. Det var veldig moro å få se hvordan den ble avholdt. Det er ikke helt fritt for at luftveiene er litt såre etter den kalde vinden, men det regner jeg med går over ganske fort. I skrivende stund sitter jeg med ett glass vin og koser meg inne i varmen fra varmepumpa.

Jeg avslutter med ett par bilder her og takker for ei veldig fin helg, med ost, ost og ost 😂

Her er vi på vei til hytta etter jakt prøva. Det var godt å sette seg i XC90’n med webasto etter timene i fjellet. Godt fornøyde var vi også. Tiril fikk 2.plassen og Milla fikk 5.plassen av 14 startende hunder. 

Denna må grave seg ut før avreise. 

På veien tilbake fikk vi øye på en bil som var godt nedsnødd. Eieren her har litt graving før han kan vende nesa hjem.