Tre uttrykk med samme budskap.
Det ligger å gnager det uttrykket jeg la ut har for et par dager sida. Det blir slik når det følger deg hver eneste dag. Men jeg syntes det var et godt uttrykk som beskriver en fortvilet hverdag.
“Tung er sannheten å bære, når den må lyves” -Knut Einar-
Hva legger nå jeg i detta uttrykket?
Tung er sannheten. Sannheten skal jo ikke være tung, å lyve skal være det tungt, men når du er bevisst en sannhet uten å kunne formidle den, da blir sannheten tung å bære. Da du må lyve en annen sannhet, gi et alternativ til det som faktisk er, da blir sannheten tung å bære. Du må altså lyve noe for det er det du er forventet å formidle. Ikke si det de bør høre, men det de vil/ønsker høre.
Ganhdi sier Lykke er når det du tenker, sier og gjør er i harmoni.
Lettere blir livet når du kan gjøre det som du har som din intensjon. Om du har som intensjon å gjøre noe, noe godt, å ha et mål om å gjøre en forskjell, du er genuint oppriktig og målrettet om å fullføre en oppgave, da må du kunne gjøre det du tenker, bruke dine egenskaper og kunnskap og erfaring til å nå de målene. For å få til dette må også forutsetningene og rammene ligge til rette for det. Tungt er det når du ikke er gitt forutsetningene til å utføre det du tenker til handling. Da blir man ikke i harmoni.
DDE har også ei linje i sangen Kvite Flekka jeg synes passer godt både til mitt uttrykk og Ganhdi’s.
“Kartet og terrenget stemme itj i dag”.
Kartet og terrenget stemmer ikke idag. Det ligger nært Ganhdi’s Lykke er når det du tenker, sier og gjør er i harmoni. Når kartet og terrenget ikke stemmer så går du deg bort, du blir fortvilet og forvirret, du blir ikke i harmoni. På lik linje med mitt uttrykk Tung er sannheten å bære, når den må lyves. Når sannheten må lyves stemmer heller ikke kartet og terrenget, det du sier og det du gjør/formidler stemmer ikke, du er langt fra å føle harmoni og balanse.
Slik gnager det mellom øre på meg føre 06:00 om morran når jeg våkner med slike tanker. Det er slitsomt, å ikke kunne skru av hue, å ikke kunne få litt fri for grubling over hverdagen, å aldri kunne få en pause fra å gruble over hvorfor ting må være slik de er, å ikke finne en plass hvor alle har en genuin intensjon om å presentere et kart som stemmer med terrenget, å ikke kunne finne en plass hvor det du tenker, sier og gjør er i harmoni med hverandre, å finne en plass hvor du slipper å lyve en sannhet.
Men et slikt sted trur jeg ikke finnes. Med snart 49 år på strømpelesten har jeg begynt å miste trua. Som bror min sa “nå er vi snart 50 år, så hvorfor skulle det snu nå?” Det trur jeg jaggu han får rett i.
Mange tanker etter ei urolig natt. Men om du som person er litt djupere enn en Cola kork så skjønner du hva jeg tenker og skriver.
Ønsker alle en superfin dag.
–
Du imponerer med utsagn og beskrivelse av noe som alle gjør,men ikke kan setter ord på.
Dette var flott relasjon av tankene!
❤️
Hørt det før, jeg er en jæ.el til å drive flisespikkeri noen ganger… Men for meg endret dette ene lille ordet hele greia til å gi umiddelbar mening:
“Tung er sannheten å bære, NÅR den må lyves» (tekst i dette innlegget)
VS
«Tung er sannheten å bære, DA den må lyves» (tekst på bildet, og tidligere innlegg).
Bryter øyeblikkelig sammen og tilstår at jeg er ubrukelig mtp grammatikk, men for min del rydda den førstnevnte godt opp i labyrinten tankene mine kjørte seg fast i.