Måned: november 2022

Ca 7 timer etterpå og 40 mil på trippen.

Det var litt med hjerte i halsen jeg kjørte tur retur Trysil i går. 

De materialene hadde jeg sagt skulle opp før helga, og da skulle det bli slik! Så etter jobb i går satte jeg bak rattet på Peugeot’n, kryssa finga og la kursen nordover til Trysil. Det er klart at man blir litt betenkt på å legge ut på en slik tur når man har hatt to episoder med bilen.

I helga som var skulle jeg jo opp og ha en rolig, en meget trengt tur bort. Slik ble det jo ikke. Det ble jo tidenes redningsaksjon. Bilen ble raskt tatt hånd om på verkstedet, klar på mandag. Jeg var veldig glad for rask service hos Aasum Bil og at bilen ble så fort klar. Så satte jeg meg i bilen og skulle kjøre hjem. Jeg kom 500 meter så beip det og lyste i lampene igjen…

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til julebordsesongen: Finn din favoritt

Det var bare å svinge inn på verkstedet og sette igjen bilen nok en gang. Det var ei dyse som måtte skiftes første gangen. Men hva kunne det være nå? Timene ble lange mens jeg ventet på svar. Det var ikke så ille denne gangen, det var turboslangen som hadde hoppet av. Med slangen godt festet og skrudd fast var jeg igjen klar for veien. Men nå med en liten klump i magen.

Men nå, 40 mil etterpå har jeg trua på at bilen er frisk igjen. Turen i går gikk veldig fint. God trekkraft og et veldig lite dieselforbruk er vel en indikasjon på at ting nå er i orden. Tur retur Trysil på 0,51L med tilhenger og litt materialer på må vel sies å være bra.

Hele turen ble som en terapi tur. Kjøleskapet i hanskerommet var fylt med energi drikk, bagett og en sjokolade. På anlegget dundret det musikk av ymse slag. Nå er det bare noen dager igjen av uka så kommer det helg. Da blir det en tur til Karlstad, en høstfest tur. Det kan jo bli spennende 😜 for “bremsene” legges igjen hjemme.

Lag en fin dag.

Nå tas gode råd i mot med takk.

Bilen min, ja den er fortsatt ikke frisk. Hentet den på verksted i går, ei dyse var ødelagt. Blid og fornøyd kjørte jeg den tilbake til jobb. Satte meg med et smil om munn i bilen da jeg skulle hjem.

Turen skulle bli 500 meter så lyser og blinker det i bilen som i et jagerfly som er i ferd med å styrte…så var det bare å svinge inn på verkstedet og sette igjen bilen igjen. Nå er det bra synes jeg!

Så på morran her, før jobb var behovet stort for å dra noen «voksen» låter før jobb.

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Ønsker alle en fin dag, men om jeg trur på det sjøl…

Innholdet.

Så var det over for denna gangen. Helga kom seint og innholdet langt i fra det jeg hadde drømt om, og den gikk enda fortere. Ladinga som skulle være optimal denna helga gikk jo rett i vasken, ei lading jeg så sårt hadde trengt. Nå starter ei ny uke uten å ha fått ladet noe som helst. Helga har vært bare en dag, ja jeg sov ingenting forrige natta, to dager ble til en, så søndagen kom veldig fort.

I morra håper jeg å få svar på hva som er feil med bilen min. Det behøver jo ikke være så mye som er feil, slike moderne biler trenger alle sine følere og givere for at de skal gå. Håpet er at det bare er en liten føler som har tatt kvelden slik at motoren ikke får de signalene den trenger for å gå.

Så blir det ei uke til å vente på ei ny helg. Det skjer noe til helga også, men det kan vi se litt på når det nærmer seg fredag.

Lag en fin søndags kveld 👍

Bildet er av et lite Torp på runden jeg bruker å gå. 

Jeg har ikke ord til å beskrive hva jeg følte.

Pakke gjorde jeg på torsdag. Baggen var klar, maten var klar, godis var klart, ja alt var tilrettelagt og klart. 

Denna turen hadde jeg glede meg til i ei hel uke. Dagene sneglet seg frem mot fredag, gleden var stor når det endelig var tida for å si god helg og jeg kunne hive meg i bilen og sette nesa nordover i retning Trysil.

Gleden ble kort, ca 14 mil varte den. 

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Bilen gikk som en drøm, henger’n hang bak med materialer som jeg skulle ha med oppover. Mil etter mil kjørte vi, jeg og bilen, det var mørkt og duskregn i lufta. Men jeg hadde nå god tid, gps’n sa at jeg skulle være fremme rundt klokka 20:45. Jeg tar igjen en buss som kjører saktere enn meg, men med tilhenger bak og litt dårlig sikt var det ikke aktuelt å kjøre forbi. Vi kommer i en motbakke, en av mange vi har hatt på veien.

Så piper det og blunker i instrumentene…

Der stopper all trekkraft i motoren og jeg må bare blunke meg inn til sida og stoppe. På dashbordet lyser det i motorfeil lampa, bilen går i nød modus. FAEN!!! Jeg klarer så vidt å dra tilhenger’n inn på det som ser ut som en nedlagt bensinstasjon. Jeg prøver å stoppe og starte bilen flere ganger, men det er ikke håp. Der ble jeg stående.

Jeg tar en telefon til brorsan. Han setter i gang organisering av en bergingsaksjon. Enden på visa er at både pappa og brorsan må komme oppover og hente meg, bilen min og tilhenger’n som jeg hadde etter bilen min med materialer på. Litt etter klokka 23:00 var de oppe der jeg sto strandet. Nå var det 2 timer kjøring hjem, jeg dro ikke videre på hytta, nå ville jeg bare hjem.

Slik endte helga jeg gledet meg så utrolig mye til. Hva skal man si, ja jeg finner ihvertfall ikke ord. Ikke finner jeg søvn heller, ble ikke så mye som time på øyet i natt, så nå er jeg godt inne i døgn nr to. Øya er store som kaffekopper og henda skjelver. Men man kan ikke legge seg ned for det. Tur til Granli Varden har det blitt tross skjelvende hender og moe knær, det blir nok ikke så seint i kveld.

–

Bilen klarte ikke dra seg opp på biltralla for egen kraft så den måtte ha dytte hjelp for å komme seg opp. 

Tusen takk brorsan og pappa som var bergings teamet som fikk hele ekvipasjen hjem.