Jeg har ikke ord til å beskrive hva jeg følte.
Pakke gjorde jeg på torsdag. Baggen var klar, maten var klar, godis var klart, ja alt var tilrettelagt og klart.
Denna turen hadde jeg glede meg til i ei hel uke. Dagene sneglet seg frem mot fredag, gleden var stor når det endelig var tida for å si god helg og jeg kunne hive meg i bilen og sette nesa nordover i retning Trysil.
Gleden ble kort, ca 14 mil varte den.
Bilen gikk som en drøm, henger’n hang bak med materialer som jeg skulle ha med oppover. Mil etter mil kjørte vi, jeg og bilen, det var mørkt og duskregn i lufta. Men jeg hadde nå god tid, gps’n sa at jeg skulle være fremme rundt klokka 20:45. Jeg tar igjen en buss som kjører saktere enn meg, men med tilhenger bak og litt dårlig sikt var det ikke aktuelt å kjøre forbi. Vi kommer i en motbakke, en av mange vi har hatt på veien.
Så piper det og blunker i instrumentene…
Der stopper all trekkraft i motoren og jeg må bare blunke meg inn til sida og stoppe. På dashbordet lyser det i motorfeil lampa, bilen går i nød modus. FAEN!!! Jeg klarer så vidt å dra tilhenger’n inn på det som ser ut som en nedlagt bensinstasjon. Jeg prøver å stoppe og starte bilen flere ganger, men det er ikke håp. Der ble jeg stående.
Jeg tar en telefon til brorsan. Han setter i gang organisering av en bergingsaksjon. Enden på visa er at både pappa og brorsan må komme oppover og hente meg, bilen min og tilhenger’n som jeg hadde etter bilen min med materialer på. Litt etter klokka 23:00 var de oppe der jeg sto strandet. Nå var det 2 timer kjøring hjem, jeg dro ikke videre på hytta, nå ville jeg bare hjem.
Slik endte helga jeg gledet meg så utrolig mye til. Hva skal man si, ja jeg finner ihvertfall ikke ord. Ikke finner jeg søvn heller, ble ikke så mye som time på øyet i natt, så nå er jeg godt inne i døgn nr to. Øya er store som kaffekopper og henda skjelver. Men man kan ikke legge seg ned for det. Tur til Granli Varden har det blitt tross skjelvende hender og moe knær, det blir nok ikke så seint i kveld.
–
Bilen klarte ikke dra seg opp på biltralla for egen kraft så den måtte ha dytte hjelp for å komme seg opp.
Det var leit at turen ikke ble noe av. Det virker som at hyttetur til Trysil alltid gjør deg godt.
Fantastisk å kunne få sånn hjelp, da – når det nå engang blei slik. Vi får krysse fingra for at verkstedregninga ikke flår skinnet av ryggen din.
Turene til Trysil er medisin. Å være der oppe gjøre noe veldig godt med både kropp og hode 😊
Jeg er spent på hva det kan være med bilen, det får jeg vel svar på nå i uka, men gruer litt på svaret. Men det er jo slik at det behøver ikke være så store greiene, det er jo nok med en liten føler så stopper hele greia, jeg holder en knapp på det.
Fint å tenke på at du i allefall har mulighet for fremtidige hytte-lån og besøk, både hos pappa og broder’n 🥰.
Mmm, absolutt å håpe at en liten, rimelig dingseboms har stukket kjepper i hjula. Men litt trist at elektronikken har sånne konsekvenser.
Ha så gode dager du kan i uka som kommer !
Tusen takk Verdande 🙂
Noen ganger er det som om hele verden motarbeider en. Hjelper lite å tenke at dette fortjener jeg ikke. Men godt det ordnet seg med snill familie.
Noen ganger kjennes det slik, og spesielt når man har glede seg så lenge til en tur, og ikke minst hadde trengt turen. Men det ville seg ikke slik, så da får vi se hva som kjern fremover. Det må vel snu 😉
Men som du sier, godt en har noen som stiller opp med biler og tilhengere så jeg kom meg hjem.