Men om du skal til fjells kan det være et lurt valg.

Ja nå var vinterdekka på igjen. Jeg trur ikke det er nødvendig med vinterdekk i lavlandet ennå, men om du skal til fjells nå i disse tider, da trur jeg det kan være greit å komme forberedt.

Som alltid, dekkskifte er ikke moro å drive med. Men V70’n er vel en av de letteste bilene jeg skifter på. Når man kan jekke opp bilen helt opp på hver side, så jekker du bare to ganger, det er fint, da går det fort å skifte.

V70’n er ihvertfall nå klar for slaps, snø og is.

Hvem er tirsdag?

Alle dagene har jo sine navn, sine preg på uka. Mandag er jo blåmandag, dagen da ei ny uke starter og den tyngste dagen i uka, vil nok mange si.

Onsdag, da løsner det litt veit du, det er Lille lørdag. Da er vi halvveis i uka og det går mot helg.

Torsdag er dagen føre dagen, dagen føre fredag og helg. Da smiler vi og ser frem til fredags kveld, med alt det den kvelden måtte inneholde.

Fredag, det helg!!!!

Lørdag, ja behøver den å nevnes noe særlig…lørdag er lørdag jiiihaaaa…

Søndag, vi hviler, reparerer, forbereder oss til mandag…

Men hva med tirsdag? Den er liksom ingenting den. Tirsdag er liksom ikke “dagen etter mandag” eller dagen før “lille lørdag”. Tirsdag blir den anonyme dagen i uka ingen tenker noe over. Det er litt synd på tirsdag, så jeg gjorde noe med det.

Harald Zwart. (Harald Zwart)

Javisst…

På en helt vanlig mandag møter jeg plutselig på en super kjendis, regissøren Harald Zwart! Harald Zwart har blandt annet regissert Karate Kid med Jade Smith og Jackie Chan. Klart jeg er oppglødd over å få møte han, og få delta i et av hans prosjekter…hva…nei det får du se på Netflix om ei stund.

–

Hvordan kommer det seg at jeg dumper borti slike super kjendiser?

Facebook er vel skylda for en del av det som man får med seg, det er også der man helt i det blå ser at noen etterlyser helt vanlige folk til å være statister, der har fingrene mine en tendens til å begynne å taste…og trykke send.

Så kommer det et svar og en oppmøtetid og så tar vi det derfra, og plutselig har du møtt en kjendis.

Veldig trivelig mann. Jeg går opp til han og spør om ikke jeg kan få ta et bilde med han. Jo, Harald lyser opp -vi kan få fotografen til å ta bilde vi, han er jo tross alt kameramann. Og vips, så har vi fått et minne til boka, et minne å ta med seg inn i hverdagen.

Tross Covid-19 har 2020 bydd på mye nytt.

Det har vært mange utfordringer dette året, det er mange endringer og tilpasninger vi har måtte gjøre i vårt “nye” samfunn. Det må jeg innrømme ikke alltid har vært like lett.

Tross alt dette har jeg fått jobben som skuespiller til en reklamefilm, kjørt med Sommerbilen på NRK og møtt Harald Zwart. Året er ennå ikke over, døra står på gløtt, jeg tar imot nye utfordringer om de dukker opp…eller jeg søker de opp.

Lag en fin dag 🙂

Da hadde jeg blitt en fattig mann.

‘7 Torp leden’ filmen gikk forholdsvis raskt å redigere, et kamera og ei grei tidslinje å jobbe med. Det var greit og ryddig i forhold til å filme med 2 kameraer når jeg er ute og kjører mc, da er det 2 kameraer som skal synkroniseres og redigeres sammen.

Men med nettlinjene her, bredbånd, ikke fiber, så tar det sin tid å laste 34 minutter opp til YouTube, så skulle jeg levd av dette hadde jeg gått konkurs 😅

34 minutter med ‘7 Torp leden’ er på vei, vi veit bare ikke når den er ute 🤔

2012 var sist jeg gikk 7 Torp runden.

Det har gått 8 år siden jeg gikk denne runden, helt nøyaktig 23.07.2012. Det er en fin tur på ca 8-9 km. Den er ikke krevende og du kan faktisk gå hele runden med joggesko, det er lagt ut planker på der det er myr.

Så det ble en fin runde i dag.

Det ble jo ikke helt uten komplikasjoner denne gangen. Vi klarte å gå oss bort, eller bort og bort, men vi kom nå litt på avveie ei lita stund der. Da var det faktisk greit at den gamle jakt GPS’n til pappa var med. En ting er å gå seg bort på Raudberget her hjemme, da har du egentlig aldri gått deg bort, en annet ting er å gå seg bort langt inne i Lekvatne.

Men vi kom nå oss tilbake på den stien vi skulle og da var alt så såre vel. Og derfra var det ikke langt til bilen. Nå er vi vel hjemme igjen og filene fra GoPro er lagt inn på pc, hele 134 filer skal nå ses igjennom, legges inn i Movavi Movie Editor, redigeres og klippes før det blir noe som ligner en film.

Vel Knut Einars video produksjon får bare sette igang skal han bli ferdig…men først pizza…ååå jeg tror vi drar inn på en kald en i kveld.

Lag en fin lørdag der ute.

Er jeg i rette enden av næringskjeden når jeg sender fakturaer?

Ja det satt jeg litt og lurte på. Det har nå alltid vært slik at jeg har mottatt fakturaer, med beløp, betalingsdato og en liten advarsel om at om den blir betalt for seint så vil det påløpe et lite gebyr.

Nå har jeg sendt min første faktura til Egmont, på den nette sum av hele 500’etterellerannet….kroner. Det er jo en helt svimlende sum, så når pengene kommer inn blir det nok en liten utflukt.

Hvordan fakturere?

Ingen aning! Så når den første fakturaen kom glemte jeg hele greia, men så kom det en e-post. Det  var en påminnelse om at jeg kunnet sende faktura på følgende samlet beløp. Da måtte jeg spørre hvordan jeg skulle gjøre det, og jeg fikk svar. Så det var bare å registrere seg på Frilans Finans, og gjennom dem sende en faktura til Egmont. Nå veit jeg ikke om det går igjennom, men det vil tiden vise. Fakturaen bli i hvert fall godkjent av Frilans Finans.

 

–

Hva sa jeg om å sette døra litt på gløtt?

Jo jeg får ikke før sagt det, skrevet det, så kommer det en mail inn i innboksen her på er fredags kveld. Hva som skjer, ja det får vi se på til uka, det kan hende det blir moro, det blir garantert moro, og det blir i hvert fall nok en ny opplevelse jeg får med meg i hverdagen. Gleder meg…ja absolutt 😉

I morra da? I morra skal vi prøve å gå 7 Torps runden. GoPro’ene er klare, batteriene er klare, minnekortene er klare. Så får vi se om det blir en liten film ut av den turen.

 

Galskap på to hjul og 1000 km på ei helg.

Ja og slik blir det film av også. Faktisk den lengste filmen jeg har satt sammen til nå. Det ble, så jeg når jeg var ferdig med den, hele 25 minutter, det ble slik denne gangen. Det dukket jo opp et uventet hyggelig besøk på turen, Yamaha Custom Club Norway og motorsykkelkompis Rune hadde vært på tur og så jeg var ute på reis, han ringte og spurte hvor jeg var på vei. Så vi møttes på Ringebu, derfra tok vi følge opp til Venabygdsfjellet.

Men alt dette kan du se på filmen. Så har du 25 minutter til å være med på tur, sett deg ned med kaffekoppen og bli med på en dagstur på 650km. Talen i filmen er litt lav, men det undersøkes hvilke mikrofon som kan passe hjelm og mitt bruk under kjøring.

Snurr film.

 

Gikk glipp av åpningen.

Ettersom jeg gikk glipp av åpningen av nye Tyrigrava og Munstangen Lille Gul måtte vi kjøre en tur hit og se den nye fasaden. Vi får se om ikke min gule møter på Lille Gul en gang, man veit aldri, det skjer stadigvekk ting man ikke hadde drømt tidligere…hold døra litt på gløtt…litt Yes’man…og du veit aldri hva du dumper borti.

 

Orange til det blir grønt.

Nå er ny lader til GoPro i hus. Jeg fikk visstnok feil type lader til batteriene da jeg kjøpte laderen på Jessheim i sommer, men feil kan skje så det er ikke noe henge seg opp i.

Det som skal fremheves er at POWER på Kongsvinger ordnet opp i feilen på en helt fantastisk måte. De hjalp meg med å finne ut at jeg hadde fått feil lader og sier -det ordner vi, du får bare en ny.

I går fikk jeg mld om at ny lader var ankommet. Jeg fikk også 100kr tilbake, det viste seg at den nye laderen var på tilbud. Helt fantastisk.

Nå er det klart til nye filmer, med 3 batterier og powerbank med på tur skulle det ikke være problematisk med strøm på tur…hva med minnekort må’n tro?

Jeg har en sånn delvis navnebror i Trysil.

Han het Trysil Knut, så om jeg legger til Einar så kan vi utfylle hverandre, navnemessig. Ja ikke så langt unna når det kommer til skiene heller.

For, om vi skal starte det slik da -da jeg var en liten gutt, da satt skia på beina så fort rimen lå på bakken og det var ikke fritt for at ei og anna ski fikk smake mer enn bare skisporet. Ja jeg hadde hoppski, det var tilogmed et par gamle treski her etter Oldefar, men nei, det var mest langrennskia som fikk gjennomgå.

Hva var ikke mer spennende enn å svinge ut av skisporet når du så ei tue nedi bakken, ta sats og hoppe på den. Detta var de beste hoppa det, ut i løssnø over en tue og telemarknedslag i djup snø…eventuelt et skikkelig mageplask når skia planta seg i den djupe snøen mens kroppen ennå var på vei fremover.

Så kanskje jeg og Trysil Knut har flere fellestrekk enn bare å dele et navn?

Trysil i helga ble en fin tur.

Vi begynner med et bilde for å sette stemingen.

Vi ankommer hytta i mørket. Fra vi går til bilen og kommer inn, noe som var en gange på noen minutter, så har det blitt nesten bekmørkt ute. Det er veldig lurt å ha med seg hodelampe når er på slik tur, det er fri natur å gå i til hytta, det er veldig mørkt inne til du finner frem levende lys å tenne. Her er pappa i full gang på kjøkkenet.

-Vil du ha medisterkaker, poteter og surkål? Ja det kunne jeg jo ikke takke nei til, og vips sto potetene på kok, og medisterkakene i sausen til varming, surkålen glemte vi.

Mens vi venter på maten. 

Etter en dag som startet 0530 med jobb først, så rett i underkant av 3 timer i bilen, ja så var det godt å sette seg foran ovn med en liten knert i glasset.

Middagen ble en kjærkommen avslutning på en lang dag. Men klokka skulle bli langt borti midnatt før pappa og jeg gikk å la oss. Fyr i ovn, mat i magen og et godt glass å kose seg med, da blir det mye fin prat mellom to gubber…far og sønn.

Hodelykt er kjekt for to karer som bare skal spise litt, ta en knert og krype til køys.

 

Frokost med raggsokka på bordet. Begge deler er like viktig i løpet av dagen.

Det er ikke mangel på mat på tur.

Vi har spist godt hele helga.

Når dagen var over og vi trakk oss ned til hytta igjen fikk vi med oss en helt fantastisk solnedgang.

Etter ei fin helg i Trysil er vi nå tilbake og klare for ei nye uke. Denne uka har to ting jeg venter på, ny lader til GoPro kamera batteriene mine, og ikke minst nye briller. Det skal bli veldig godt å få se igjennom glass uten riper.

Lag en fin dag.

Tatt kvelden.

Etter bare noen uker…nærmere bestemt første uke i juli…har nå GoPro laderen tatt kvelden. Det var jo skikkelig kipt!

Jeg trodde at det ene batteriet mitt hadde tatt kvelden og reiste for å kjøpe ett nytt batteri. Når man er på tur bør man ha minimum to batterier med seg, ett som alltid er ladet når det andre sitter i kamera.

Men når jeg kommer hjem og skal lade det nye batteriet vil det ikke lade opp batteriet. Det lyser orange ei stund, som det gjør når det lader, så slokker lampa. Det er ikke riktig, det skal lyse grønt når batteriet er klart. jeg plugger batteriet i kamera for å se om det har kommet noe strøm på batteriet, men nei! Det er blitt mindre enn føre. Da faller mistanken på laderen.

Kvitteringen er funnet fram og jeg får gjøre meg en tur på Power i morra. Må ha alt klart til helga, da kan det hende det blir litt film fra Trysil igjen…kanskje.

Lag en fin kveld. Her skal det ses noe på tv, veit ikke hva, jeg må høre etter hva frua sier…

Forrige tur til Trysil ble slik. Da ble det montert nytt solcellepanel.