Du kjenner det er fra en helt annen tidsalder.
Fra jeg setter meg på setet til jeg trykker inn clutchen, vrir på gassen og ruller mine første meter, kjenner jeg at dette er en sykkel som må kjøres på en helt annen måte enn Goldwingen jeg er vant til. Her må du følge med og kjøre-kjøre, dette er ikke en sykkel for nybegynnere, er min oppfatning og anbefaling.
.
Jeg får lagt inn andre gir
Det ruller fremover, og tredje gir kommer inn. Nå begynner det å kjennes godt og jeg nyter turen bortover veien. Det er jo historie jeg kjører her, god gammel Harley Davidson historie. Girkassa på en Honda Goldwing veit nesten når du vil gire, et lite vipp med foten og neste gir kommer inn. Her må jeg spenne foten godt under girpedalen og dra godt opp, der kom neste gir og jeg kan slippe clutchen. Nå begynner vi å bli dus, jeg og HD’n fra 1958.
.
To fingre på bremsen
Så kommer vi til en nedover bakke med en 180 graders sving, Liersvingen, for de som kjenner den veit hva den er. Jeg gjør som jeg bruker å gjøre, jeg legger to fingre over bremsehendel og trykker…det skjer ingen verdens ting! Jeg får et flash i bakhue, en påminnelse om hva jeg kjører og legger fire fingre på bremsehendelen og det begynner å fure litt før jeg kommer til den skarpe svingen. Vi kommer oss trygt igjennom svingen og hjem.
Dette var en kjempe opplevelse og jeg takker Roger for at jeg fikk prøve denna kjempe flotte Harley’en fra 1958. Noen kjørevideo rekker jeg ikke lage idag så den får ligge til i morra.
Lag en fin kveld og følge med i morra om det ikke skulle dukke opp en video fra turen med Harley Davidson 1958.
