Bare ta en, ikke noe problem!

Det skal godt gjøres å bare spise en.

Jeg vil nå påstå det motsatte, det er da ikke noe problem, såpass selvkontroll bør du da ha at du bare tar en bit sjokolade.

Lillelørdag og jeg har gjort meg en tur til Charlottenberg og kjøpt meg et brett med Norrlands Gull. På tv rullet SAW – JIGSAW film nr2. Klart jeg måtte kose meg litt på en onsdag, jeg mener lillelørdag.

Si hva du vil, men jeg tok faktisk bare en bit.

Litt potetgull i bollen, sjokolade og en boks med Norrlands Gull. Jo det ble en grei miks det, helt til øya falt igjen og jeg ble borte i drømmeland, takk og lov ikke Jigsaw drømme land. Så nå lurer jeg litt på når jeg får sove igjen, burde prøve, klokka ringer 0530 i morra.

Kombinerer du en liten dupp på sofaen med en bit sjokolade, det kan hende det blir vanskelig å få sove nå…men jeg tok bare en sjokoladebit altså, en 200gr bit 😉

Lag en fortsatt fin kveld. 

Snerrende surklende åndedrag…

Det rasler i grusen bak deg, kvister knekker rundt deg.

På en grusvei ned fra et gammelt Torp går jeg, jeg er på vei hjem. Jeg er seint ute, mørket begynner å omfavne det som skulle være nok dagslys til jeg kom meg hjem. Turen tok litt lengre tid enn jeg beregnet og nå kommer skumringen snikende på, sammen med de andre lydene.

 

Lyden av skritt, haltende, draende, slepende skritt med tung pust som surkler hver gang et åndedrett høres. Jeg ser bak meg, ser ingenting, bare hører. Jeg ser fremover, bakover, bare lyd fra noe som ikke kan ses. Jeg veit det er noe der ute.

Igjen hører jeg lyden fra snerrende surklende åndedrag…

Jeg går raskere og raskere for å rekke å komme meg ut av denne smale korridoren med tett skog på hver side. Lydene blir bare mer og mer nære og jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke kommer meg raskt nok unna, skal jeg ikke rekker det? Hvordan kan de være så raske med sine slepende skritt? Men de er mange, de er overalt! Jeg er ikke på vei fra dem, jeg er på vei imot dem, midt i blant dem!

Pulsen stiger i takt med farten min, jeg løper så fort jeg kan i det jeg ser et glimt av…

…jeg befinner meg midt i ei scene fra Walking Dead 💀

 

Jo da. Jeg har gått denne veien mange ganger nå. Det er her jeg nesten krasjet med en elg da jeg kom på en løpetur, jeg kom nedover veien og elgen krysset tvers over veien et par-tre meter foran meg fra den ene skogkanten til den andre, det var nære nok spør du meg. Men aldri har jeg tenkt at denne veien er en perfekt vei for ei scene med Walking Dead. Tett skog på begge sider, litt tussmørkt og lite sikt til sidene. Det er nok skumringen og at jeg kom gående der aleine med sekk på ryggen som utløste tankespinnet.

Lag en fin kveld denne mandagen. Med eller uten zombier 😉

 

Du fikk allikevel da, så det holdt!!!

Du skulle jo ikke få noe av meg idag, du søndag.

Slik gikk det jo ikke, jeg kjente med det samme jeg hadde trykket på publiser knappen at detta kom til å sprekke. Og det gjorde det, til gangs!

Arons hule.

Det var dit jeg hadde tenkt meg først. Men merkinga var da så dårlig at jeg fant da ikke frem noen ting oppi Speismark. Enten var oppmerking altfor utydelig eller så så jeg ikke hva jeg skulle se etter. Men samma det, det ble en fin tur oppi myrene der, god treningsøkt å småspringe litt på myrene der. Jeg får henge meg på en kjentmann så jeg lærer meg veien.

Mye vann i bakken på myrene, god trening. 

Så ble det kjente stier.

Ettersom jeg ikke fant Arons hule gjorde jeg en tur på kjente stier. Så da jeg parkerte bilen hjemme slang jeg sekken på ryggen og tok turen opp. Sekken var jo urørt og pakke for tur.

Men nå er turen, eller turene over, det er på tide å kaste seg i dusjen og se om jeg finner på noe til mat. Det har ikke vært annet enn et par sjokoladebiter, en mellombar og kopp kaffe siden frokosten i dag. Går langt på lite 😉

Reiste ut kl1100 idag og var hjemme igjen ca kl16. Tilbakelagt er 14km med 3t 45min effektiv tur. I mellom der har det vært litt bilkjøring for å komme til utgangspunktene.

Lag en fortsatt fin farsdag. 

Du skal ikke få noen ting.

Idag er det null og niks!

Søndag, lørdag var aktiv, søndag ja den skal ikke få noen ting av meg idag. Det er ihvertfall det jeg skal prøve på, kun fyre i ovn og se på tv. Trur du jeg klarer det? Akkurat nå så har jeg trua. Det er fyr i peisen, som faktisk er lunken ennå fra i går kveld, kaffen står å suser, egga er straks klare til frokosten.

Så da er det vel bare å sette seg ned og virkelig ta inn søndagen…?

Lag en fin morra, så får vi se hvordan det går her utover dagen 😉 

(Det er noe som heter Arons hule på Speismark…)

Takk og farvel!

Nå er det definitivt slutt.

Nå er det definitivt slutt, ingen vei tilbake, vi har nådd veiens ende etter mange fine timer sammen. Detta skjer hvert eneste år, det begynner så fint med varmt vær og milde vinder, så kommer den kalde trekken og vi skjønner at nå er det slutt.

Men slik er det nå, sesongen varer ikke evig. Denne lørdagen 13.nov-21 var det liksom helt og holdent over. Jeg er liksom ikke helt parkert føre siste vask er tatt og sykkelen står inne i oppevaring, du har liksom alltid håp om en siste lille tur, nå er det over. Vi ses til våren, bortsett fra de gangene jeg kommer innom for å se at alt er ok.

Frokost litt seint, men høyt.

Etter en runde med moppe og støvsugeren og klesvasken, for jeg får tid til mye når lørdagen starter 0600, så kunne det vel smake med frokost i høyden. Så sagt så gjort, frokost på Granli Varden.

Nå får vi se å gamle vi blir utover kvelden før øya detter igjen…Lag en fin kveld.

Ikke idag.

Noen dager vil du bare ikke hjem.

Fredag, du ser litt frem til helga, så reiser du hjem, blir invitert til brorsan på middag, spiser og skal kjøre hjem. Den turen er egentlig 3,3km lang. Idag var veien hjem nesten 7 mil.

Sånn kan det være noen ganger, du gleder deg til helg, men du vil ikke reise hjem…ikke idag.

Lag en fortsatt fin kveld.

Agendaen i morra er vasking av Harley og sette den i boden til vinterlagring.

XC70’n vinter klar.

En go’følelse når minusgradene kommer.

Det er en ting jeg må vite når vinteren kommer, at XC70’n starter når jeg trykker på knappen. Og det skulle vi vel ha gjort en liten innsats med i dag. Alle filtre, være seg luft og dieselfilter er skiftet, bilen gått litt over med litt ettersyn hos Glåmdal Autorep AS, jo nå skulle det være klart for en vintersesong, frostveska holder ihvertfall til minus 48’C.

Men ikke bare det. Nå i kveld ble også vinterlagringa til Harley’n klar. Nå er det isolert og klart for vinter. En liten varmeovn med en liten lunk på skal bli fint til Harley’n nå når, helt sikkert, minusgradene kommer.

Men kveldene blir korte, har ennå ikke fått spist noe mat eller fått skylt av meg dagens gjøremål. Så mens jeg setter i gang med det de fleste er ferdig med får dere lage en fortsatt fin kveld.

I gryningen ser det lyst ut , men så….

Som en våt flekk i jord.

Det så lyst ut i gryningen da du kom feiende forbi
et lys la seg som et fløyelsteppe og lyste over mørke flater
det var med usikkert blikk jeg neste trodde du kom for å bli.

Men like fort som du kom trakk du deg tilbake stille og taust uten ord
tid går sin gang, tid kommer, tid går, timer blir dager, dager blir uker
den lyse gryningen synker og blir en våt flekk i jord.

Ja sånn gikk dagen ut idag, et lite vers, en tanke, en følelse som dukket opp under et pledd mellom to punkter på ettermiddagens agenda. Det brenner godt i peisen og koppen ble fylt med en god varm buljong.

Lag en fortsatt fin kveld. I morra skinner sola 🙂

 

Finnes ikke et levende vesen på mils omkrets.

Vi lister oss stilt på tå…

Nja det var vel ikke akkurat slik det var på denna turen. En tur i bekmørk skog en november kveld, ettermiddag er vel mer riktig å si, for det er jo bekmørkt før du kommer deg hjem fra jobb om dagen.

Så kveldsmaten skulle tas på Granli Varden i dag da. Det ble en veldig morsom tur, ekstra moro er det når ei i gruppa er så skvetten at ho skvetter så av sin egen skygge, at ho nesten er i grøftekanten, når skyggen passerer forbi, eller at ei skvetter så fælt når hund som er med på tur passerer ved vedsiden av ho at jeg et lite øyeblikk trodde ho var på vei opp furu stammen, jeg er sikker på at jeg så hodelykta var litt høyt oppe der ei stund. Redd for dyr i skogen, ulv og bjørn, kanskje elg? Ingen fare, alt av levende vesen i skogen hadde nok skygget av stien lenge føre vi nådde frem 😉

Med hodelykter, kaffe, kveldsmat og sjokolade i sekken kom vi frem til Granli Varden og ned igjen. Takk for turen, den var en fin og morsom start på ei ny uke.

Lag en fortsatt fin kveld.