Mose under skoa.

Tenk at mose under skoa, sol tørr mose, skulle gjøre denna turen så magisk for vår lille skjøre skapningen vi hadde med oss på tur idag.

Det blei en fin skogstur, i ville marka, i skogsmaskin hjulspor, og litt på noen små og nesten usynlige stier gjennom skogen. Jeg anslo en tur på ca 4 timer, det gikk så radig at vi måtte gjøre om opprinnelig plan og gjøre ei sløyfe ekstra så det skulle bli litt mer tur. Vi havnet på 6,76km totalt. Det skulle gå 3 timer og 20 minutter føre vi var tilbake i bilen.

Etter å ha trampet i hjulsporene til hogst maskinene kom vi til slutt på “urørt” skog og et bedre underlag å gå på. Her oppdaget Iselin hvor magisk det var å gå på mose, tørr mose på berg, tørr mose som knaste under skoene. Jeg blei nå satt ut et lite øyeblikk der da ho nesten viril i hele kroppen utbryter “ååå det kiler i hele kroppen når jeg trampen på måsan”. Tenk at det å trampe på måsa skulle gi dagen en så god opplevelse 🙂

Black Week er i gang for fullt: Her er guiden over de beste salgene

Det var litt klinete å gå i maskin sporene, men likte Lumi godt.

–

Detta terrenget var mer hyggelig å gå i.

–

Hanne og Iselin undersøker rota på det råtne treet Iselin klarte å velte.

–

Lumi koste seg veldig på turen, det var innom myrer og vann.

–

En liten tur på fanget måtte ho også, men det varte ikke lenge, ned og løpe mer.

–

Måsa under skoa, sopp på en trestamme. Ja det er ikke mye som skal til for å glede en liten sjel 😀

–

Størst og sterkest.

Ei tørrbuske, den må jo veltes. Men det er noe med det å velge sine kamper, og sine motstandere. Vi vil jo også velge en utfordring vi tenker at vi klarer å mestre. Bildene avslører nok kanskje noe om hvilke motstand man føler seg komfortabel med 😉

–

Lunsj med utsikt.

Etter to og en halv time var det på tide med litt mat. Vi fant en plass på et sletthogg med utsikt utover mot Gjermshus. Her ble det for min del to Polar brød, to egg, tomat, morrpølse og kaffe. Etter så mye vind og kalde dager som det har vært den siste tida var det helt fantastisk å få kjenne på det å sitte ute på en slik høyde uten vind.

–