Men det har vært en vår, sommer og nå høst, som har hatt et veldig stort aktivitetsnivå nedpå det lille stykket Norge vi kaller Fagerli.
Denne helga ble det arbeid fra morra til kveld både lørdag og søndag. Men Garasjen har nå fått sitt første strøk med beis, all vinterveden er inne….jiiiihhuuuu….og taklegging og beising av vedskjul kan starte. Det blir vel en runde til på garasjen i morra, og så vedskjulet.
Da var vi ferdige, antagelig som siste seere av serien, og kanskje ikke som de aller største fansene av serien heller. Men det har vært en reise gjennom et eventyr som har vært greit å følge. De første sesongene bøy på mest, for meg, da vi kom litt utti serien ble jeg litt uinteressert og var på nippet til å gi opp hele serien. Så får jeg høre at slutten byr på en vending man bare må ha med seg. Jo det gjorde det, det ble en ending på hele serien som jeg ikke hadde sett for meg.
Episode 3 i sesong 8.
Her var det nesten helt stopp, jeg gikk fra tv og en tur inn på pc’n. Jeg ser tv’n fra der pc står i stua, det ble med et halvt øye jeg fulgte tv’n, hoved oppmerksomheten gikk til Facebook.
Hele denne episoden ble filmet i et sånn mørke at det var nesten umulig å se noen ting på tv skjermen. Mørkt? Jo det skulle nok være mørkt, men når det er så mørkt at et tv show blir redusert til lydbok, eller hørespill på radio, ja da kan man sitte ved pc gjennom hele episoden. Det var på nippet til at jeg ga opp hele serien bare der. Men nå er vi igjennom, og det har tatt tid. Vi har sagt til oss sjøl -vi må vel se ferdig når vi har sett så langt.
Og selvfølgelig står serien på hylla i samlingen med alle de andre filmene og seriene vi har. Men det blir nok ei lang stund før jeg tar dem frem og ser dem igjen.
Det var veldig morsomt å se dokumentaren om Game of Thrones. Hva skjer bak kamera, alle rekvisittene, kulissene, kostymene. For ikke å snakke om alle timene man øver, pugger replikker, koreografi og all ventingen.
Jeg har ikke mye erfaring fra teater, men 2-3 spill har jeg hatt roller i så det er morsomt å se hvordan slike store scener blir til, se det fra bak kamera og hvordan det blir på tv skjermen.
Nå ser det veldig glamorøst ut å være skuespiller, men det er faktisk nitidig hardt arbeid som krever en hel del av deg.
Middag? Ja det ble gjerne et par skiver med sjokoladepålegg og boks med BATTERY 😉 Men moro var det, ville ikke vært foruten den opplevelsen.
Opplevelsen ble krydret da Kongsvinger Amatørteater og Kongsvinger Blanda kor fikk med seg denne fantastiske mannen – Nils Ole Oftebro.
I grå uniform i rollen som Stabell, med grønn fjær i hatten, fikk jeg lov til å bruke litt kjeft på Oftebro som var i rollen som Krebs. Det var jo morsomt 😉
Hva når alt er over?
I Game of Thrones var det flere som snakket om det at man følte man mistet en “familie” når alt var over, det er sant. Når du går tett på folk lenge blir det et savn når alt er over og alle er bort, det blir litt trist. Sånn må det bare bli.
Vel, i dag har vi hatt en pause fra vedkjøring. Det har regnet hele ettermiddagen, det utnyttet vi og tok en pause. Vi fikk sett ferdig Game of Thrones da, og mimret litt tilbake i gamle minner.
Vi gjorde det i fjor, det gikk bra, vi prøver i år igjen.
Denne gangen tar vi turen til Rjukan. Ikke bare skal det kjøres motorsykkel i området, vi skal også ha med oss historiske matnyttige ting fra turen. Historien om Rjukan og Kampen om Tungtvannet.
Bumblebee er klar, vasket og sjekket og funnet klar for ny tur. Vi har 1650km fra forrige uke under beltet, vi er klare for ca800-900km til i helga.
Det begynner så pent, men jammen blir det dyrt nok når man setter to streker på siste linja.
Henger’n veit du, den henger’n, den skulle jo “bare fikses litt”, men litt kan fort få en snøballeffekt. Det føler vi vel litt på her nå. Men så er vi nå fornøyd da, og hadde vi ikke vært fornøyd hadde det vært bortkastet tid, krefter og penger.
Lister, det var det som måtte på helt til slutt.
Kantene på lokket hadde ikke den finishen som vi ville ha. Det er sponplater som er kappet, det blir ikke fint rundt kantene før man putter på noe. Så vi kjøpte vinkellister og har tilpasset det idag.
Nå fikk kantene litt beskyttelse og bildet av Bumblebee en fin innramming.
Jeg tror vi sier oss ferdig med tilhenger’n til Goldwingen nå. Og når jeg ser på den så, ja så får jeg nesten ikke lyst på en Goldwing tilhenger. Goldwing tilhengere finnes det mange av, denne tilhenger’n finnes det bare en av!
Bumblebee har fått nye dekk, sjekk på bremsene, ja jeg tror vi er klare til å ta ferie snart, på fredag.
Og først på agendaen står årets Ferie Kickstart runde lørdag 13.juli.
Ei helg med litt motorsykkel, nye chrome biter på Goldwingen, god mat og møte med nye mennesker. Høres ut som oppskriften på en god helg.
Man skal ikke vente for mye på ferie, da glemmer man å leve i nået, og når ferien da kommer, forsvinner den veldig fort. Men kjenner jeg litt på at det går mot ferie? Jo det kjenner jeg litt på. Spesielt nå på fredag da flere av mine kollegaer gikk ut i sine ferier.
To uker til så er det min tur. Og skal jeg rekke det jeg har på agendan før ferien starter, så er det godt å vite at det faktisk er to uker igjen.
Her et bildet fra kaffeprat på Krakken idag.
Søndagen er på hell, det er noen bamsemoms igjen fra i går, litt tv og så er det køyetid.
På vei tilbake fra en tur til søppeldunken stopper jeg opp og ser meg litt rundt.
Sommerparadis, hva er nå det? Hvordan definerer vi hva som er et sommerparadis? Det er nok ingen fasit på dette spørsmålet, hver og en vil ha sine kriterier for hva som vil være deres paradis.
Jeg stopper litt opp her og ser utover eiendommen min og tenker -har ikke jeg en liten bit av paradis her, et lite sommerparadis? Sola kommer kommer høyt over buskene fra øst og svinger seg over himmelen i sør med blikk ned mot verandaen min hele dagen til ho går ned i vest langt utpå kvelden. Fugle kvitter er så høyt at du kan høre ekko gjennom skogen, det er som å sitte i fugle inngjerding i en dyrehage. Dette må kunne kalles et lite stykke paradis.
Men et paradis kommer ikke uten litt små pyssel å drive med.
Det blir et og annet å drive med også når man har sitt eget paradis. Litt rydding etter at låve og uthus var rivi ned blir det. Noen busker lå på jordet, de måtte fjernes for at pappa kan komme frem med slåmaskin.
I filmen JAWS har vi den kjente kommentaren -whe’re gonna need a bigger boat. Jeg oppdaget at -I’m gonna need a bigger rope.
Dette ble for spedt for denne oppgaven.
Så jeg oppgraderte med noe grovere. Da alle fire hjulene fikk tak i bakken fulgte buskene med dit jeg ville ha dem.
Lørdagen vår gikk inn i minneboka.
Lørdagen gikk inn i minneboka som en dag vi gjerne tar flere av. Nå står søndagen her og lurer på om ikke vi skal snu oppmerksomheten til den, det skal vi gjøre. Litt mer skyer henger over vårt sommerparadis på denne dagen, det skal ikke få legge noen demper på dagen, mot kvelden skal det lysne ifølge yr.no
Sommerparadis, jeg tar kaffekoppen min og tar et steg ut i mitt.
Og gjerne med noe på tv’en. Som idag, vi skulle se Expedables 2 til middagen. Det gikk sånn tålig greit, men ca 15-20 minutter ble borte, vanskelig å se TV gjennom øyelokka. Så vi tredde hjelmen over hue og tok oss en kaffe tur på Krakken.
Her ble det mer enn en kopp kaffe i sosialt lag. En fin avslutning på dagen.
Drømmen hang litt høyt, da var det bare å prøve å finne et alternativ.
Og et alternativ fant vi.
Det begynte egentlig med at vi ville ha muligheten til å kunne låse inn tingene våre i hengeren. Med kun en presenning over var det ikke alltid like moro å gå ifra hengeren når vi hadde klær, sovepose og andre personlige ting oppi der. Så jakten på et mulig lokk var det som startet “prosjekt tilhenger”.
Vi var innom plexiglass, plastglass og finerplater før vi endte opp med å prøve gulvplater. Disse platene er godkjent brukt til gulv, også med fuktsperre (tåler fukt ihvertfall, godkjent til våtrom). Det var jeg var mest redd for var vekta. Det er litt begrenset tilhengervekt på en motorsykkel. Goldwingen har i vognkort at den kan dra 202kg. Plata/lokket viste seg å ikke bli så tung som fryktet så her er det mer enn nok lastekapasitet til medbrakt utstyr. Det positive med et lokk som veier noen kilo er at tilhengeren ble liggende mer stabilt på vegen også med lite eller ingen last. Så alt i alt ble dette positivt.
Helt i starten. Her var jeg redd for vekta. Men som du ser så er plata veldig stor i forhold til det jeg skulle bruke. Når jeg hadde fått kappet av overskuddet ble det ikke så tungt tross alt.
Da lokket var ferdig skjært og hengslene montert, noe som ble en tålmodighetsprøve, var det klart for maling. Her ble det brukt dekkbeis. Vi ville prøve å få til noe som lignet gulfargen på Goldwingen, det får man jo ikke til, men det ble greit allikevel.
Da når lokket begynte å komme seg og var levert til dattera som skulle male motivet, da var det bare å gå i gang med tilhengeren. Den var i en metallisk gråskala, slik kunne den ikke være. Så her var det å gå på med stålull, såpe og høytrykkvask før to lag med Hammerlakk skulle påføres.
Lokket og tilhenger i Adams drakt, her var det bare å komme i gang med maling. Dattera fikk lokket opp på sitt rom, vi trille ut i garasjen med tilhengeren.
To strøk med Hammerlakk i en mørk garasje, ja det er kanskje ikke den beste lakkboksen man kan drive i. Med hodelykter på var det ikke lett å se hvordan resultat ble føre vi dro tilhengeren ut i dagslys igjen.
Det ble jo da selvfølgelig med noe tilhørende sig her og der, men svart ble den.
Så var motivet på vei til å bli en realitet.
Fra noen streker til ferdig maleri. Jeg må si jeg er veldig imponert over hva Silje klarer å få til. Detta ble over all forventning.
Sånn ble det til slutt. Her fikk vi oss en tilhenger som ingen har maken til. Og drømmen om en Goldwing tilhenger er ikke like viktig lenger. Prisene på de hengerne ligger på 25-30tusen og oppover og er en investering vi ikke hadde mulighet for nå, men nå har vi en tilhenger som er det eneste i sitt slag, detta ble vi fornøyd med. Navnet på vår Goldwing er etter Transformers Bumblebee, det skulle komme tydelig fram nå.
I lys av dagens hendelser har jeg vært innom flere partitester på nettet. Det begynner med et søk på Google, så går jeg inn på linken til de forskjellige partitestene, som gjerne er tilbudt av forskjellige nyhetsmedier.
Men hva blir resultatet, får man et konkret svar som gir deg trygghet om at du gjør et godt valg?
Jeg har tatt 3 eller 4 slike tester nå i kveld (det var lørdagen sin det), jeg har fått 2-3 forskjellige utfall.
I dagsavisen fikk jeg et utfall så jeg holdt på å falle i gulvet her jeg sitter. Der mente de at jeg var overlegen MDG kandidat. Det er ihvertfall noe jeg kan si med en gang, slik som MDG driver er vi snart tilbake med hest og kjerre, med forbudt bruk av hest fordi den slipper ut for mye klimagasser. ALDRI vil MDG få noe som helst fra meg!
En annen partitest satte meg som Høyre kandidat. Noe av det som sto beskrevet av Høyre var i tråd med hva jeg tenker, men de hadde også punkter jeg er sterkt uenig i.
NRK sin test. Ja hvor tror du den satte meg? Joda i AP sitt parti.
Mest mulig like svar på ganske like spørsmål.
Det var nå så klart ikke helt lik formulering på spørsmålene på testene, men innholdet og hva de spurte om var tydelige nok til å se at spørsmålet handle om det samme, og ut i fra det svarte jeg mest mulig likt. Det som skremmer er at utfallene på testen er så forskjellige. Hvordan skal folk som bruker disse testene, som ikke detaljefølger politiken, kunne være trygge på at de stemmer rett?
Tilbake til nyhetene.
Jeg har lenge valgt bort nyhetene, det står svært sjelden noe godt i nyhetene. Det virker som at dårlige nyheter selger bedre enn gode og positive nyheter. Negativitet og intriger er nok mer spennende enn å lese om positive ting, det gir mer klikk og treff på nyhetsidene også. Så hvorfor la pc skjermen bli vinduet ut på en slik negativ verden? Vel, som jeg skriver i begynnelsen her, i lys av dagens hendelser ser jeg meg nødt til å følge med litt mer på nyhetene enn hva jeg har gjort. Jeg har visst, og blitt mer klar over, at det som står i nyhetene og det som skjer i samfunnet er to vidt forskellige ting. Jeg har også sett at en part kan stå frem og si sin sak og fremstille seg som “velgjørende” i saken, hvor da motparten sjøl må innkalle mediene til møte for å fortelle sin side av saken. Her må man følge med. Så nå blir det mer nyheter.
Men nå er det lørdag. Vi tar oss en boks øl for tv’n.
Kjøre kjøretøy, med hjul, kanskje vinger, nei ikke vinger. Motorisert kjøretøy med vinger har jeg aldri prøvd, sjøl om jeg har hatt en liten drøm å ta sertifikat på helikopter. Men det blir nok bare med drømmen.
Så er det motoriserte redskaper da, som ikke har hjul på seg, og heller ikke kjøres på vann. Hva snakker vi om?
Jo, SYMASKIN! Det er nå ikke bare å sette seg bak en symaskin og dra i gang med et syprosjekt. Noe så enkelt som å sy et merke på mc vesten kan bli en aldri så liten utfordring.
Først så må jeg rydde av spisestuebordet, da klarer jeg å slå vingen av en engel, så kjerver tråen seg og vesten er for stor så jeg klarer ikke sy alt på en runde. Superlimet jeg limer vingen på engelen med er ikke så super som jeg trodde, så her må jeg prøve flere ganger. Nå begynner det å bli varmt på innsida t-skjorta.
Jeg får igang maskineriet og det ser ut til at jeg skal få det til. Da setter jeg fingeren for nærme nåla, så den skruen som holder nåla fast, den klemmer pekefingeren min ned i brettet…vondt!!!
Etter litt prøving og feiling fikk jeg på Goldwing Club Norway merket på vesten min.
Hjelp fra frua? Nei dette skulle jeg klare sjøl.
Vi skal ut og rulle litt i byen i dag. Det skulle vel ikke forundre meg om det ikke kommer noen bilder fra dagen. Følg med 😉
