Men nå møtte jeg på noe jeg ikke mestret helt.
Kjøre kjøretøy, med hjul, kanskje vinger, nei ikke vinger. Motorisert kjøretøy med vinger har jeg aldri prøvd, sjøl om jeg har hatt en liten drøm å ta sertifikat på helikopter. Men det blir nok bare med drømmen.
Så er det motoriserte redskaper da, som ikke har hjul på seg, og heller ikke kjøres på vann. Hva snakker vi om?
Jo, SYMASKIN! Det er nå ikke bare å sette seg bak en symaskin og dra i gang med et syprosjekt. Noe så enkelt som å sy et merke på mc vesten kan bli en aldri så liten utfordring.
Først så må jeg rydde av spisestuebordet, da klarer jeg å slå vingen av en engel, så kjerver tråen seg og vesten er for stor så jeg klarer ikke sy alt på en runde. Superlimet jeg limer vingen på engelen med er ikke så super som jeg trodde, så her må jeg prøve flere ganger. Nå begynner det å bli varmt på innsida t-skjorta.
Jeg får igang maskineriet og det ser ut til at jeg skal få det til. Da setter jeg fingeren for nærme nåla, så den skruen som holder nåla fast, den klemmer pekefingeren min ned i brettet…vondt!!!
Etter litt prøving og feiling fikk jeg på Goldwing Club Norway merket på vesten min.
Hjelp fra frua? Nei dette skulle jeg klare sjøl.
Vi skal ut og rulle litt i byen i dag. Det skulle vel ikke forundre meg om det ikke kommer noen bilder fra dagen. Følg med 😉