Jeg har ikke begynt å se de nye episodene ennå, sesong nr “ett eller annet”, men jeg husker godt fra de foregående sesongene at de maste veldig om at Winter is coming. Jeg er ikke i stand til, her og nå å huske hvor mange sesonger det er uten å Google det, men det gikk ihvertfall x-antall sesonger med Winter is coming.
Ja, og det var som forventet i den verden, at vinteren sto for døra, det er imidlertid ikke sånn her på østlandet! Her er forventingene det at vi skal få sommer, og i mai måned er det ikke meninga at det skal være hvitt på bakken!
På høsten sier vi -bare det kommer litt snø nå så blir det så mye lysere. Men når snøen kommer 3.mai og dagen før man skal ut og kjøre motorsykkel, da ser jeg ikke så lyst på det. Det blir heller litt mørkt i stua, i hue og humøret.
Men det ble nå en tur alikevel da. Vi sto nå opp og var klare på morran, jeg sto nærmere bestemt opp 0445, men det var ikke for å sjekke været, det var pga et overfylt hode, men jeg var nå ute og sjekket forholdene ganske tidlig uansett. Ettersom det var -2’C kl 08 og lufta hadde vært nede i -4’C på natta ville jeg se om det var noen isflekker på veien. Men det viste seg at alle små og store vannpytter ikke hadde fryst, da var det grønt lys.
Jeg var ikke direkte optimistisk når dette kom ned kvelden før et mc arrangement.
Det ble tur opp til Kirkenær.
Vi var noen få som møtte på Krakken. Jeg skjønner at folk ikke så dette som en super dag å kjøre mc på, det var kaldt. Og vi gjorde ikke hele runden vi heller. Frua og jeg som sitter godt beskyttet på Goldwingen kjenner ikke så godt til været og den kalde lufta, men andre i reisefølget vårt ble veldig kalde. Vi tok en felles beslutning, snudde og fant oss en koselig kafeteria, vi fikk igjen varmen, en god kopp kaffe og så snudde vi nesa tilbake til Krakken.
Vi møtte opp til start.
En liten film blir det jo alltid.
Det var 65 sykler som møtte på Kirkenær.
Damene er med.
Det synes jeg er veldig moro. Motorsykkel koster penger, det brukes mye tid i denne hobbyen og da er det viktig at både hr og fr synes det er moro å dele samme interesse.
Turen i år ble litt avkortet pga temperatur og vær, ja sa jeg at vi møtte snøbyger? Ja det gjorde vi. Men det gjorde ikke turen noe mindre koselig, vi hadde en kjempefin dag med fine venner som trosset været og ble med idag. Det er bare å ta av seg hatten og takke for trivelig samvær.
Det er litt rart dette, vi har hatt så mange fine dager nå tidlig på våren. Men når det er to dager, to dager vi skal ut å kjøre på så er det skyer som kommer over himmelen, slipper ned litt regn og i går SNØ! Det er nesten så jeg lurer på om det ikke sitter noen og styrer vår lille verden og JÆVLAS med oss. Av alle andre dager så må det være skitvær de to dagene det skal avholdes vårens to største mc runder, 1.mai og Hukusjøen. Det er dette jeg går og venter på hele vinteren.
Men jeg har ikke gitt opp helt. Klokka er bare 0620 i skrivende stund. Det kan jo hende at det mildner på litt til klokka 10 da vi har oppmøte på Krakken. Det er ikke annet å gjøre enn å grave seg ned i en kanne kaffe og håpe på det beste. Blir det ikke mc tur så blir det mer ryddig for nå er garasjen bestilt og gjenvinninga har åpent idag mellom kl10-14.
Men snø har det kommet før i mai. I 2010 kom det atskillig større mengder enn i går. Ta en titt på videoen så skal vi være glad det ikke kom så mye i går.
Tilbake til kaffekoppen (som nå er tom) og se litt på tv. Vi får se hva neste post inneholder, en happy biker eller og gråtende biker som er snøfast.
Men du veit, han kan ikke måle seg mot det vi går å venter på. Sommer og lange fin turer på Bumblebee. Her med et bilde fra Folldal turen i fjor sommer. Den kan du lese om her – dag1 – dag2 – dag3.
Turen til Rjukan vil også gå godt igjen i minneboka. Den kan du lese om her – dag1 – dag2 – dag3.
Shrek gjør vinteren holdbar for en som ikke går på ski.
Bumblebee er sommerens maskin.
Mens jeg sitter her og skriver har frua laget mat, det er kylling som står på menyen idag. Jeg bør vel avslutte her og se om jeg ikke kan bistå med noe på kjøkkenet. Men det er nå viktig detta også da, har da tross alt en og en halv hundrelapp utestående som inntekt på denna sida… hahaha ikke regn på timelønna.
Snø fikk vi bra med idag.
Snøfnuggene er så store at du ser dem tydelig på bilde.
Ja det er litt slik jeg også vil begynne her, med en litt oppgitt tone stemmen. For er det ikke slik, at det har falt noe hvitt på bakken. Det skjer om og om igjen, hvert eneste år, det har faktisk skjedd i veldig mange år, helt siden hesten dro kjerra etter seg, og lenge før det.
Det heter snø…
….den kan være glatt…
…og da må du avpasse farten din etter forholdene!!!
Statens vegvesen sier at årsaken til kaoset på veien her en dag var for dårlig saltet vei…?
Ehhhh nei! Det er faktisk du som bilfører som har kjørt for fort! Du har ikke avpasset farten din etter forholdene! Du har gjort en dårlig vurdering av vei, føre og omgivelser! Det er ingen andre enn din fel!
Så om det nå er slik at det er så mange som har en så dårlig vurderingsevne når de sitter bak rattet på en bil, da må jeg si at jeg ikke føler meg veldig trygg sammen med dere på veien!
Lar meg provosere. Ja jeg må si at jeg lar meg provosere litt av, både det som står i media, og av bilister som er så dårlige til å kjøre bil.
Om det er sant at Statens vegvesen konkluderer med at kaoset på veien skyldes dårlig salting, ja da mister jeg litt trua på Statens vegvesen som faginstans.
Jeg lurer på hvordan vi klarte detta før? Sjøl så har jeg vokst opp med camping ferier, sommer, vår, høst og….hold deg fast….VINTER! Og den gangen var det ikke snakk om noe 4×4, men rein bakhjulstrekk og vi kom oss fram dit vi skulle. Bil og campingvogn uten skader.
Og du…lykke til på veien, jeg håper du kommer deg frem uten å skade deg sjøl eller andre.
I kveld dropper gradestokken under -16’C. Det brenner godt i ovn og kvelden er ennå ung – Lag en fin en.
Jeg skulle legge bilder fra 2018 over på en minnepenn jeg har hatt liggende, det er en backup penn med alle bildene jeg tar vare på. Da jeg tok opp denne idag og skulle legge 2018 over på den, hvor da 2016 og 2017 lå fra før, fikk jeg ikke pc til å legge over bildene. Pc ville heller ikke lese minnepenn, ikke frua sin pc ville lese den heller.
Så da spørs det da, er to år med bilder blitt borte?
Det vil jo være forbasket kjedelig om jeg ikke finner en måte å få de tilbake.
Årets første dag har vært bra, vasking av Priusen på Circle K og litt irritert over ustabil og dårlig strømleverandør. Skal strømmen bli borte fordi det rasler litt i buskene, eller det kommer 10cm med snø? Noe å tenke over.
Og etter flommen kom en tørke vi ikke har sett på mange år, jeg tror jeg aldri har opplevd en slik tørke på mine snart 45år.
Det å stå i bunn av Glåmma, tørrskodd i bunnen av fundamentene til gamlebrua, det har jeg aldri opplevd, og kommer jeg sikkert aldri til å oppleve igjen. Jeg får slenge på at jeg håper det ikke skjer igjen. Det var mange i distriktet som mistet vannet sitt i denne tørken.
Kontrastene var store mellom flom og tørke.
Men tørken ga også mange gode turer på Bumblebee (Goldwing GL1800) sammen med mange gode venner. Bare den 3 uker lange ferien ga 3000km på veien. Vi bodde praktisk talt på Goldwingen. Det ble mange fine dagsturer og et par helgeturer.
Sesongstart med bilder fra Festningen.
Det ble en veldig bløt og grisete tur 1.mai.
Turen rundt Hukusjøen ble helt topp.
Folldal turen med klubben.
Takk til gutane som var med på denne turen og gjorde den en tur som går godt i minneboka.
En annen tur var med frua til Rjukan.
Vi hadde egentlig tenkt oss en tur til Trollstigen, har ikke vært der før heller. Men da vi hørte at det var veldig trafikk og veldig dårlig vær på Trollstigen da vi hadde mulighet til å reise dit valgte vi Rjukan. Rjukan var også et lenge ønsket reisemål.
På hjemmebane fikk verdaen en oppgradering. Og huset ble beisa, nesten ferdig.
Midt oppi alt dette har vi spilt teater, Festningsspillet, med Nils Ole Oftebro.
En vegg har blitt tetta igjen. Det ble vi veldig fornøyd med.
2018 har hatt mye innhold. Når jeg blar tilbake i bildene som samler seg på pc så skjønner jeg at året har vært bra.
Og det må være det året med de største kontrastene fra å ha, den mest snørike vinteren på mange år. Etter vinter kom en stor flom som igjen gikk over til den tørreste sommeren vi har sett i manns minne. Vi må vel kunne si at 2018 har hatt alt, også et veldig langt strømbrudd som gikk fra fredag til langt utpå søndag kveld, lurer forresten på når Eidsiva gjør opp der?
2018 bøy på mange fine opplevelser, det er mange gode minner her etter året som gikk. Noen utfordringer har det jo selvfølgelig vært, man kan ikke bare seile medstrøms.
Hva kan 2019 bli?
Året som ligger foran oss skal utheves med alt det som var godt i 2018, vi tar tak i det som var fint og løftet hverdagen opp, ting som tilfører positivitet skal dyrkes, resten skal få være i fred. Mottoet får bli “la ligge det du ikke får gjort noe med”.
Nyttårsforsetter? Nei takk! Jeg har ingen planer om å legge bånd på meg sjøl fordi jeg har sagt at jeg skal, eller ikke skal gjøre noe. Grip dagen du står i og gjør den til din.
Et år har mange hendelser med seg. Og vi glemmer, jeg glemmer, ofte hva som har skjedd i løpet av et år. Det er faktisk ikke så dumt å ha ei digital dagbok, åpen for alle, som kan hjelpe meg, og kanskje andre, med å huske årets innhold.
Små hendelser og store hendelser, alle er de minner jeg liker å ta vare på. Vi satt å så på Julekveld med Prøysen, med Bjarne Brønnbo som programleder, et fint program, da jeg så at kokken skulle lage lefse/flatbrød. Med det samme utbrøt jeg -skal vi kjøpe oss takke og bake sjøl? Fra min venstre side i sofaen hørte jeg -begynner du å bli gammal?
Ja det slik, jo eldre man blir jo mer forandrer interessene seg. Om jeg er helt klar for lefsebaking, nei det veit jeg nå ikke, men jeg har minner fra da bestemor bakte lefse på kjøkkenet når vi var små. Og det er det, det å skape minner som blir så mer og mer viktig jo eldre man blir. Derfor blogg, bilder og video av mye av det man opplever.
Derfor et tilbakeblikk i året som gikk.
Jeg tror vi går bakover i tiden med siste store opplevelse, det gjentas til det kjedsommelige, men det får bare bli sånn. Høstens største opplevelse, og kanskje ikke bare høstens, men en av livets store happeninger…så langt.
Vi snakker om Festningsspillet 2018 og tida jeg og mange fikk oppleve med Nils Ole Oftebro. Det var stor stas.
Her er vi på vei ned til ytre vakt for å hente kaffe. Nils Ole var veldig rask på å ta tak i rattet på golfbilen vi hadde til disposisjon. Jeg var litt engstelig og smilet ble litt anstrengt på vei ned gjennom portene.
Det hele ble en fantastisk opplevelse. Vi fikk også smake skikkelig på hvordan det var å ha uteteater i regn og full storm. På premieren måtte vi faktisk avbryte 20 minutter før slutten da lysriggen holdt på å blåse ned. Men sånn er det å spille teater på Tråstadbergets topp.
Jeg legger på noen bilder og tenker tilbake på scenene vi spilte i dagene 19.-23.september.
Velkommen til bryllup.
Død og pine Krebs, er det sant som Moberg og Nymann sier?
Det var ofte slik at middagen var en brødblings
i hånda, skylt ned med en boks med ett eller annet sukkerinnholdig drikke.
Du får et litt annet syn på skuespilleryrket, når du har vært med “bak scena”. Glamorøst? Nei, hardt og nitidig arbeid.
Dette er vel det største tilbakeblikket i 2018.
Med dette minnet vil jeg spesielt få ønske alle som var en del av Festningsspillet 2018 en riktig GOD JUL og et GODT NYTT ÅR.
Følg med, jeg plukker frem flere minner gjennom Jula.
