Tilfeldighetene kan man jo lure på.
Man kan jo lure på hvordan ting virker og er satt sammen, hvordan vi svinger ut av ting og plutselig står ansikt til ansikt med ting vi for lengst har delt oss fra.
Det var ikke den store åndelige opplevelsen jeg hadde i går, det skal jeg vel ikke påberope meg, men det var nå noe som jeg syntes var en veldig artig hendelse. Vi som kjører bil, er opptatt av bil, kjørelengde, forbruk, kjørelengde osv, vi sitter jo alltid og venter på når bilen skal runde sine første 100tusen km. Det er liksom en milepel det, å runde 100km.
Denna bilen her, en Skoda Fabia, var jeg med og kjøpte ny i 2012. Det var en spesiell opplevelse å hente ut en helt ny bil den gangen, rett fra utstillings gulvet. Jeg trur det sto 15km på trippen da den ble kjørt ut på asfalten første gang, med skilter på.
Vi hadde bilen i tre år, hadde mange fine turer med den til vi solgte den til mamma. Da hadde den gått 58tusen km. Mamma har hatt bilen siden 2015.
I går skulle jeg en tur til Vinger og mamma sa at jeg kunne ta bilen hennes, jeg hadde gått meg en tur dit for å få litt luft. På veien til Vinger så jeg på trippen at bilen ville runde sine første 100tusen km. For en tilfeldighet! Jeg har ikke kjørt bilen siden mamma tok over og nå var jeg den som satt bak rattet når den skulle runde 100tusen km.
Det er kanskje litt nerdete, men de som er opptatt av bil kjenner seg sikkert igjen i det jeg opplevde i går. Og bilen, ja den er like god, like tight og fin å kjøre som da jeg tok den ut fra forhandler, går som et skudd. Jeg syntes detta var moro 😁
Formen ja, den kom jo med negativt innfall her på torsdag, med feber og sår hals. Feber’n er borte, trur jeg, har ikke målt ennå idag, men allmenntilstanden er ikke noe å skryte av.
Lag en fin søndag. Det blir ingen store anstrengelser her, må prøve å bli klar til ei ny uke i morra.
–
