To små ting må utbedres på bilen føre den blir godkjent. Spyledyse til frontruta og nye skiltlys lamper må skiftes. Ellers så var Peugeot'n i fin form og klar for 2 nye år.
Så nesten godkjent…
Absolutt godkjent. En aldeles knakende god hamburger på Kirkenær Esso.
Vi fulgte på med en middag hjemme som absolutt var godkjent.
Ris, kylling, regnbuegulrøtter, paprika, olje og litt salt bakt i ovn i 20-25 minutter.
#blogg #mat #eukontroll #peugeot
I går døde tassen vår, vi hadde hatt den i 3,5 år. Og etter et anfall med kalk gikk det ille med hele tassen. Rense programmet ble kjørt, men livet sto ikke til å redde.
Så da var det bare å takke for mang en god kopp kaffe, for siste gang trekke ut kontakta og bære den bort.
Så kom erstatningen idag. En ny tass er på plass.
Vi ønsker denne lille nye tassen velkommen og ser frem til mange gode kopper med varm kaffe utover høsten og vinteren.
#blogg #tassimo #kaffe #evergood
Her er et gammelt minne fra 2015. Den sommeren kjørte vi Honda Goldwing 1800. Det er en sykkel som vi nå vil gå tilbake til. Harley’en er helt fin, men Goldwing ligger helt der vi ønsker å være på motorsykkel.
Det starter gjerne slik, med ei skive brød og et glass melk. Litt mat i magen må en ha når man skal ut og kjøre mesteparten av dagen. Med to skiver brød og et melkeglass innabords var det bare å sette seg på Wingen og nyte milene som lå fremfor meg.
Det var litt på sparket at jeg bestemte meg for å ta denne turen akkurat denne dagen. Jeg hadde tenkt at jeg skulle planlegge dette litt mer, men med så ustabilt vær i sikte så jeg til frua at i morra reiser jeg på min årlige dagstur.
Egentlig så hadde jeg tenkt at i år skulle frua også være med. Nå som ho satt så godt på sykklen. Men et ribbeinsbrudd satte en stopper for turen i år. 65 mil på sykkel med ribbeinsbrudd blir drøyt. Så da ble det solotur.
Mila går fort på Goldwingen og det var ikke før jeg hadde fått ei melding på mobilen at jeg tenkte det var på tide å ta en liten stopp.
Tida flyr fort på Goldwingen.
Med cruisecontrol og Spotify går mila fort.
Føre man vet ordet av det så står man ved veis ende. Målet var Geilo.
Her var ca 30 mil tilbakelagt og det var tid for ei lita pause med en pølsemeny på Statoil. Hit hadde det gått veldig fint. Jeg veit at jeg får en trøtt periode på veien hjem så jeg kjøpte med meg Snickers og Cola. God medisin mot trøtt perioder det.
Fylle bensin gjorde jeg på Uno-X et par hundre meter lengre bort. Statoil hadde over 16 kr litern på sin stasjon og Uno-X hadde 13,67 på sin. Undres hvordan Statoil i det hele tatt har drivstoffkunder der oppe.
Mens jeg satt der og spiste kom det mange bort og så på Wingen. Det kom også en eldre kar som hadde hatt en 1200 i sin tid. Han var veldig intr i Wingen min. Da han lurte på hvor gammel den var og jeg fortalte at den var en 2002, da slå han øyenbrynene opp. Det hadde han aldri trodd. Han mente sykkelen så ut som ny.
Pølsa var nesten blitt kald føre jeg fikk spist ferdig. Men det var nå trivelig at så mange viser intr for doningen min.
Ca 20 mil hjemmefra var det på tide med en liten stopp igjen, og på tide og melde fra hjemme om at alt var vel.
Turen har gått fra Granli ? Hønefoss ? Gol ? Geilo ? Aurdal ? Dokka ? Gjøvik ? Skreia ? Minnesund og til slutt over Gullverket, Odal, Skarnes og hjem.
Vel hjemme så hadde turen blitt på 405.1 miles. Det blir 651.9 km. Det var slettes ingen dum dag i salen. Fint være hele veien, et par dråper som hadde forvirra seg ut av ei sky var det, men det hender jo det at det kan komme et par dråper sjøl om sola skinner.
Turen ble reine berg -og dalbane turen til tider. Men for en flott motorsykkelvei da gitt. Helt topp tur.
Og for den som er intr så gikk Goldwingen på 0,47 L på denne turen. Det er slettes ikke verst for en så stor maskin.
Med tidenes hjelmsveis var jeg godt fornøyd med dagen og turen. Nå sto en dusj og mat for tur.
Er spent på hvor neste tur går. Når man kjører motorsykkel så får man liksom aldri nok?
Ha en fin dag
#blogg #sommer #mc #honda #goldwing #geilo #minner #2015
Det gror det gror. Det er nesten så han Briggs & Stratton ikke klarer å slå unna seg når plen får ta overhånd.
Oppsamlereren til klipper’n blir skjelden brukt, den blir full på en runde.
Da går legga fra hudfarge til mosegrønn.
Og mens klipper’n gjorde sitt begynte frua med mat, endelig en god varm ettermiddag med sol og grilling.
En fin tur rundt Storsjøen fikk vi gjort også. Det var faktisk så varmt at jeg måtte dra opp jakka. Det er både positive og negative ting med å ha mye vindskjerming. Når det er kaldt og regn så er det godt med skjerming. Men når det er varmt så får man ikke nok luft på seg slik at ventilasjon på jakke og hjelm fungerer. Da får man dra opp glidelåsen på jakka. Det å svette litt i kjøredressen kaller jeg et luksusproblem. Det er ikke så altfor mange av de dagene.
Det måtte en stopp til, klødde forferdelig i øya over ei strekke i Odal. Måtte være mye i lufta, allergien med kløe i øya ble veldig sterk akkurat her.
Så var vi på hjul igjen.
Lørdagen ble kjempefin. Været, turen, gressklipping og maten gjorde lørdagen toppers. Søndagen ser ut til å bli like fin.
Lag en fin søndag.
#blogg #sommer #briggsstratton #grill #harleydavidson #storsjøen #odal
Men det har da blitt noen minner fra sommeren som har gått. Så utover kommer det noen gamle minner fra det vi fikk med oss denne sommeren. Denne er fra i vår da Grue MC klubb arrangerte sin årelige runde rundt Hukusjøen.
#blogg #mc #sommer #hukusjøen #harleydavidson
Jo det hender at det blir helt stille i vårt nye Midland BT Next Conference intercom system. Vi sitter og prater i vei om alt mulig, og der blir det plutselig helt stille. Jeg snur litt på hode og lurer på om vi har gått tom for strøm. Men det er litt rart fordi det skal være en stemme som sier ifra når det begynner å bli tomt batteri, eller så skal det komme noen bip. Det gjør det ikke.
Systemet fungerer kjempefint. Når alt er koblet sammen, hjelmene, mobilene til hver sin hjelm, ja så er det bare å trykke på knappen og alt kobler seg automatisk sammen, så er alt klart. Jeg har ennå ikke tatt i mot noen samtaler i hjelmen min, men fruen har tatt i mot flere ganger på turene. God lyd både i hjelm og visstnok i enden til den som ringer.
Så langt har vi bare ladet det opp en gang og kjørt Sunne turen og flere kortere turer her hjemme uten at det er noen indikasjon på at vi snart er tomme for strøm. Godt fornøyd med Midland settet.
Men så hender det at det blir stille. Det skjer hver gang mobilen har mottatt et signal, e-post, sms, Facebook varsel eller noe annet, som gjør at mobilen aktiveres. Da kobler Midland seg av Intercom modus og går over i mobil modus. Det løser seg ved å trykke på knappen på headsettet, men det skjer ganske ofte. Det er så man nesten vurderer å skru av datatrafikken på mobilen når man er ute og kjører.
Det gamle systemet ble godt brukt i 4 år føre vi byttet det ut. Her er det kun mulighet for å koble sammen to hjelmer med ledninger. Det gjorde sin jobb på mang en tur. Men nå får det ligge i skuffen til den dagen man en gang rydder i skuffen, da havner det i resirkuleringa (hvorfor ikke legge det dit med en gang da?).
Høsten byr vel på flere turmuligheter så vi får vel sette Intercom på lading.
#blogg #intercom #harleydavidson #mc #sommer #motorsykkel #midland #bt #next #conference
Fars middags valg.
Ja det falt på Biff Stroganoff…Var det mitt valg??? Nja samme kan det være. Vi hadde nå denna posen i skapet som det var på tide å bruke. Og vi hadde noe kjøtt i fryseren. Da var det bare å slenge seg rundt og vispe det sammen.
Feil bilde 😱. Dette var frokosten. Karbonadesmørbrød med egg? Jeg kaller det bare for brød med hamburger og speilegg 👍
På kjøkkenøya er det bare plass til to. Så var gjør man da? Jo man drar ut en skuff og legger over ei fjøl…plass til tre 😉
Søndagen og ferien ble avsluttet med en tur på kino og en bra film. Suicid Squad i 3D var slettes ikke dum den 👍.
En fin avslutning på en god og lang ferie. Nå venter nye spennende dager som jeg gleder meg veldig til.
#suicidsquad #blogg #kino #3D #sommer
En liten tur på en motorsykkel butikk kan jo fort gi skjelvende knær, og en aldri så liten angst i lommeboka og kontoen. Utstillinger med helt nye sykler kan jo bringer frem et aldri så lite sukk hos enhver som begir seg inn dørene.
Vi måtte en tur til Oslo i dag, girspaken til Harley’en, eller leddet, falt jo av i går, (bra det ikke skjedde på Bergens turen) slik kan ikke Harley’en stå, som “halta Lotta” borti garasjen uforberedt til en eventuell kjøretur. Nei det var bare å kaste seg i bilen det og komme seg avgårde. 
Nytt ledd ble kjøpt, det kosta den nette sum av 70kr (takk for det) og så var det hjem for å skifte delen.
Bella som ikke er med og kjører så mye bil ble med på turen i dag også. 
(vet ikke hvorfor noen bilder legger seg på siden?)
Men hjem kom vi og jeg gikk straks til verket og begynte rep.operasjon. Nå var ikke dette noe reparasjon, vil mer kalle det et skifte av en slitedel. 
Liten eller stor, det er som det sies at “lita tue velter stort lass”. Det stemmer godt, uten dette lille leddet her så er det umulig å gire, altså umulig å kjøre.
Der var det nye leddet på plass.
Men tilbake til skjelvende knær og angst tyngede lommebøker og kontoer.
Det er ikke bra for hjerte å gå rundt å se på det nye som står i utstilling. Her kom jeg litt for nær en doning som var rett så fin. 
Jo…ja denne skal få stå i fred for min del, med en prislapp på 475.000kr må jeg nok be til Hamar om at de snart trekker rett Lotto rekke på meg. Jeg blir helt svimmel bare tenker på prislappen.
Jeg får nok heller tenke på dekkskifte og oljeskifte på den jeg har. 
Vi er nå godt fornøyd med vår Harley Davidson Electra Glide Ultra Classic 2003. Det har, så langt i år, har ikke tenkt å parkere ennå, vært bra med kjøring. Mellom regn og annet så har vi rullet i overkant av 6000km. Sykkelen er god, men vi ser litt på overgang tilbake til Honda Goldwing 1800 som vi kjørte i fjor.
#blogg #harleydavidson #lazyboyz #mc #motorsykkel
Er det ikke typisk da 🙁
Endelig skinner sola og varmen tørker opp regnvannet som himmelen så grasiøst har beriket oss med, vi setter oss på HD’n, kobler opp vårt nye Midland headset og suser av gårde – så hopper jaggu girspaken av på Harley’n! 
Det var jo pokker så typisk!
Så var det ikke dumt med langt hår allikevel da, da har man alltids en hårstrikk i lommen, nesten alltid, men som flaks var så hadde jeg en i lommen idag 🙂 
Det var akkurat det jeg trengte for å komme meg hjem. Tvi tvi og bank i bordet, dette er bare en liten bagatell. Så i morra blir det en tur Lazy Boys og få tak i en ny girspak. Skipt men slik får det bli, Harley’n må være i orden 🙂
#blogg #harleydavidson #mc #mcgyver #kreativ
The legend of the Biker Bell
The true origin of the biker bell may have ties to the Sturgis Motorcycle Rally.
In the 1930?s the Jackpine Gypsies Motorcycle Club was formed in the Black Hills of South Dakota. The rally started as a half-mile dirt-track race, with a few racers and small group of about 200 onlookers.
It is said that a bell was given to entrants to pin on their shirt as a token of entry?much like a button or wrist band might be given today.
As the story goes, an old gray-beard was riding home from Mexico, with saddlebags loaded full of toys and trinkets for some kids in an orphanage near where he lived. It was a cold night in the high deserts just north of the border. As he rode he thought of rides past, epic journeys with long lost friends and the many nights just like this spent in the saddle.
Ahead in the small beam of his old headlamp he thought he saw something. As he rode on it appeared again, this time there were more of them. Tiny little creatures that seemed to dart in and out of the beam as fast as the wind. They were dark little dodgy spirits, quick, and all but translucent in the moonlight?they were road gremlins. Before he could react they were on the bike. As he mashed on the brakes the front tire blew, and the old rear drum brake that had served him well for years locked up.
When he came to he was nearly ten yards from his bike. One saddle bag had been torn loose and was lying next to him in the cold, hard packed dirt. In the light of the moon he could see his bike, the little spirit like road gremlins dancing on top. He raised himself up to his elbows, where he could see them more clearly, and they caught a glimpse of him too. That?s when they began to approach. Slowly, almost curiously, they stalked towards him. As they advanced he picked up the only thing that was within reach, the saddle bag, and began to wave it at them trying to keep them at bay. From inside the bag came a ringing noise.
He noticed that if he shook the bag the little gremlins would fall back, plugging their ears in retreat. He quickly unstrapped the bag and dug out two sleigh bells from a set of toy reindeer buried in the bag. As he knelt there shaking the bells the gremlins retreated off into the darkness.
As if attracted like a moth to a flame, two staggered lights approached from the distance, and came upon the lone rider in the darkness. To the lone rider they seemed like angels coming upon him with wings, guided by the sound of the bells. The two riders helped the old gray-beard brush himself off and gather his belongings. They set up camp and talked long into the night, about the old man?s brush with the road gremlins, and of many rides past. The old man offered to pay, but as-is biker tradition, the two men would not accept any form of repayment.
In the morning the men helped the gray-beard patch his tire and limp to a little service station in the next town. Again, as they prepared to go their separate ways, the men refused payment. The old man had suspected this, so in the early morning hours just before dawn, he had awakened and attached two bells, one to each of his angel rider?s bikes. As the old man watched his new friends roll out of the dusty service station driveway, he thought he could hear the ringing of bells over the low rumble of the bikes.
There are many variations of the ride bell legend, and almost as many ways to tell it as there are bikers to tell the tale. Like many other time honored stories of past, in the beginning it was passed on through word of mouth, from one biker to the next.
In a way, this story is just like any true biker, it doesn?t matter how you dress it, the core of the story remains. Protection is offered in the generosity of friends or in random acts of brotherhood along the road. The spirit of camaraderie and brotherhood between bikers is what the ride bell encompasses.
If you buy your own bell, the magic will still work but if you receive one as a gift from a friend or a loved one the magic is doubled because out there somewhere you have a friend looking out for you.
If you steal a bell from a biker, you steal all the gremlins and the evil that comes with them. It is ill advised that you steal a bell, the consequences could be dire.
#blogg #biker #bell #legend #harleydavidson #mc
Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.
