Vi har vært her flere ganger før, gjerne da med MC, er så fine motorsykkelveier, men nå ble det en tur innom med bilen.
De har en egen side på Facebook. Kaka er Memphis Cake og selvfølgelig med kaffe i en kopp med bilde av Elvis.
Lekvattnet kirke.
Ikke langt unna her går også Sjutorp runden. Den har jeg gått en gang før, men frua har aldri gått den. Lurer på om ikke det blir et mål å gå den føre vinteren kommer.
I 2014 kjørte jeg på en 2011 Suzuki V-Strom 650. (bildet er tatt på Hjerkinn på en dagstur på 710 km jeg hadde i august 2013).
I år, 2016, hadde vi Harley Davidson Electra Glide Ultra Classic 2003. Den ble sykkelen frua debuterte på 1.mai Mjøsa runden. Ettersom vi nå hadde GoPro Session kamera ble det film fra turen.
To små ting må utbedres på bilen føre den blir godkjent. Spyledyse til frontruta og nye skiltlys lamper må skiftes. Ellers så var Peugeot'n i fin form og klar for 2 nye år.
I går døde tassen vår, vi hadde hatt den i 3,5 år. Og etter et anfall med kalk gikk det ille med hele tassen. Rense programmet ble kjørt, men livet sto ikke til å redde.
Så da var det bare å takke for mang en god kopp kaffe, for siste gang trekke ut kontakta og bære den bort.
Her er et gammelt minne fra 2015. Den sommeren kjørte vi Honda Goldwing 1800. Det er en sykkel som vi nå vil gå tilbake til. Harley’en er helt fin, men Goldwing ligger helt der vi ønsker å være på motorsykkel.
Det starter gjerne slik, med ei skive brød og et glass melk. Litt mat i magen må en ha når man skal ut og kjøre mesteparten av dagen. Med to skiver brød og et melkeglass innabords var det bare å sette seg på Wingen og nyte milene som lå fremfor meg.
Det var litt på sparket at jeg bestemte meg for å ta denne turen akkurat denne dagen. Jeg hadde tenkt at jeg skulle planlegge dette litt mer, men med så ustabilt vær i sikte så jeg til frua at i morra reiser jeg på min årlige dagstur.
Egentlig så hadde jeg tenkt at i år skulle frua også være med. Nå som ho satt så godt på sykklen. Men et ribbeinsbrudd satte en stopper for turen i år. 65 mil på sykkel med ribbeinsbrudd blir drøyt. Så da ble det solotur.
Mila går fort på Goldwingen og det var ikke før jeg hadde fått ei melding på mobilen at jeg tenkte det var på tide å ta en liten stopp.
Tida flyr fort på Goldwingen. Med cruisecontrol og Spotify går mila fort.
Føre man vet ordet av det så står man ved veis ende. Målet var Geilo.
Her var ca 30 mil tilbakelagt og det var tid for ei lita pause med en pølsemeny på Statoil. Hit hadde det gått veldig fint. Jeg veit at jeg får en trøtt periode på veien hjem så jeg kjøpte med meg Snickers og Cola. God medisin mot trøtt perioder det.
Fylle bensin gjorde jeg på Uno-X et par hundre meter lengre bort. Statoil hadde over 16 kr litern på sin stasjon og Uno-X hadde 13,67 på sin. Undres hvordan Statoil i det hele tatt har drivstoffkunder der oppe.
Mens jeg satt der og spiste kom det mange bort og så på Wingen. Det kom også en eldre kar som hadde hatt en 1200 i sin tid. Han var veldig intr i Wingen min. Da han lurte på hvor gammel den var og jeg fortalte at den var en 2002, da slå han øyenbrynene opp. Det hadde han aldri trodd. Han mente sykkelen så ut som ny.
Pølsa var nesten blitt kald føre jeg fikk spist ferdig. Men det var nå trivelig at så mange viser intr for doningen min.
Ca 20 mil hjemmefra var det på tide med en liten stopp igjen, og på tide og melde fra hjemme om at alt var vel.
Turen har gått fra Granli ? Hønefoss ? Gol ? Geilo ? Aurdal ? Dokka ? Gjøvik ? Skreia ? Minnesund og til slutt over Gullverket, Odal, Skarnes og hjem.
Vel hjemme så hadde turen blitt på 405.1 miles. Det blir 651.9 km. Det var slettes ingen dum dag i salen. Fint være hele veien, et par dråper som hadde forvirra seg ut av ei sky var det, men det hender jo det at det kan komme et par dråper sjøl om sola skinner.
Turen ble reine berg -og dalbane turen til tider. Men for en flott motorsykkelvei da gitt. Helt topp tur.
Og for den som er intr så gikk Goldwingen på 0,47 L på denne turen. Det er slettes ikke verst for en så stor maskin.
Med tidenes hjelmsveis var jeg godt fornøyd med dagen og turen. Nå sto en dusj og mat for tur.
Er spent på hvor neste tur går. Når man kjører motorsykkel så får man liksom aldri nok?
Og mens klipper’n gjorde sitt begynte frua med mat, endelig en god varm ettermiddag med sol og grilling.
En fin tur rundt Storsjøen fikk vi gjort også. Det var faktisk så varmt at jeg måtte dra opp jakka. Det er både positive og negative ting med å ha mye vindskjerming. Når det er kaldt og regn så er det godt med skjerming. Men når det er varmt så får man ikke nok luft på seg slik at ventilasjon på jakke og hjelm fungerer. Da får man dra opp glidelåsen på jakka. Det å svette litt i kjøredressen kaller jeg et luksusproblem. Det er ikke så altfor mange av de dagene.
Det måtte en stopp til, klødde forferdelig i øya over ei strekke i Odal. Måtte være mye i lufta, allergien med kløe i øya ble veldig sterk akkurat her.
Så var vi på hjul igjen.
Lørdagen ble kjempefin. Været, turen, gressklipping og maten gjorde lørdagen toppers. Søndagen ser ut til å bli like fin.
MC sesongen er på hell, kanskje ikke, men med det ennå så ustabile været vi har så er det ikke så lett å bare gripe til MC’n og gjøre seg en tur nå som ferien er over. Man håper jo det at det skal bli noen fine helger utover høsten.
Men det har da blitt noen minner fra sommeren som har gått. Så utover kommer det noen gamle minner fra det vi fikk med oss denne sommeren. Denne er fra i vår da Grue MC klubb arrangerte sin årelige runde rundt Hukusjøen.
Det ble gjennom MC/turer/Kongsvinger gruppen på Facebook publisert felles avreise fra Statoil Arkovegen kl1000. Og her møtte det opp 15 sykler. Veldig moro. Takk for oppmøte alle.
Været var helt perfekt, temperaturen var noe uvant for en frossen nordmann som skulle iføre seg fullt kjøreutstyr, men da innerforet var fjernet ble det rett så trivelig. Pølser, hamburger, brus og kaffe manglet det ikke i år heller. Helt topp med den serveringen som arrangørene setter sammen. Trivsel faktoren er stor når man møter opp til Hukusjøen runden. Og grattis med rekord år
Det var undertegnede?s 4.deltagelse i år.
Litt bilder og video ble tatt og satt sammen etter turen. Takker nok en gang for en flott opplevelse i Grue traktene.
Jo det hender at det blir helt stille i vårt nye Midland BT Next Conference intercom system. Vi sitter og prater i vei om alt mulig, og der blir det plutselig helt stille. Jeg snur litt på hode og lurer på om vi har gått tom for strøm. Men det er litt rart fordi det skal være en stemme som sier ifra når det begynner å bli tomt batteri, eller så skal det komme noen bip. Det gjør det ikke.
Systemet fungerer kjempefint. Når alt er koblet sammen, hjelmene, mobilene til hver sin hjelm, ja så er det bare å trykke på knappen og alt kobler seg automatisk sammen, så er alt klart. Jeg har ennå ikke tatt i mot noen samtaler i hjelmen min, men fruen har tatt i mot flere ganger på turene. God lyd både i hjelm og visstnok i enden til den som ringer.
Så langt har vi bare ladet det opp en gang og kjørt Sunne turen og flere kortere turer her hjemme uten at det er noen indikasjon på at vi snart er tomme for strøm. Godt fornøyd med Midland settet.
Men så hender det at det blir stille. Det skjer hver gang mobilen har mottatt et signal, e-post, sms, Facebook varsel eller noe annet, som gjør at mobilen aktiveres. Da kobler Midland seg av Intercom modus og går over i mobil modus. Det løser seg ved å trykke på knappen på headsettet, men det skjer ganske ofte. Det er så man nesten vurderer å skru av datatrafikken på mobilen når man er ute og kjører.
Det gamle systemet ble godt brukt i 4 år føre vi byttet det ut. Her er det kun mulighet for å koble sammen to hjelmer med ledninger. Det gjorde sin jobb på mang en tur. Men nå får det ligge i skuffen til den dagen man en gang rydder i skuffen, da havner det i resirkuleringa (hvorfor ikke legge det dit med en gang da?).
Høsten byr vel på flere turmuligheter så vi får vel sette Intercom på lading.
Ja det falt på Biff Stroganoff…Var det mitt valg??? Nja samme kan det være. Vi hadde nå denna posen i skapet som det var på tide å bruke. Og vi hadde noe kjøtt i fryseren. Da var det bare å slenge seg rundt og vispe det sammen.
En liten tur på en motorsykkel butikk kan jo fort gi skjelvende knær, og en aldri så liten angst i lommeboka og kontoen. Utstillinger med helt nye sykler kan jo bringer frem et aldri så lite sukk hos enhver som begir seg inn dørene.
Vi måtte en tur til Oslo i dag, girspaken til Harley’en, eller leddet, falt jo av i går, (bra det ikke skjedde på Bergens turen) slik kan ikke Harley’en stå, som “halta Lotta” borti garasjen uforberedt til en eventuell kjøretur. Nei det var bare å kaste seg i bilen det og komme seg avgårde.
Nytt ledd ble kjøpt, det kosta den nette sum av 70kr (takk for det) og så var det hjem for å skifte delen.
Bella som ikke er med og kjører så mye bil ble med på turen i dag også. (vet ikke hvorfor noen bilder legger seg på siden?)
Men hjem kom vi og jeg gikk straks til verket og begynte rep.operasjon. Nå var ikke dette noe reparasjon, vil mer kalle det et skifte av en slitedel. Liten eller stor, det er som det sies at “lita tue velter stort lass”. Det stemmer godt, uten dette lille leddet her så er det umulig å gire, altså umulig å kjøre.
Der var det nye leddet på plass.
Men tilbake til skjelvende knær og angst tyngede lommebøker og kontoer.
Det er ikke bra for hjerte å gå rundt å se på det nye som står i utstilling. Her kom jeg litt for nær en doning som var rett så fin.
Jo…ja denne skal få stå i fred for min del, med en prislapp på 475.000kr må jeg nok be til Hamar om at de snart trekker rett Lotto rekke på meg. Jeg blir helt svimmel bare tenker på prislappen.
Jeg får nok heller tenke på dekkskifte og oljeskifte på den jeg har.
Vi er nå godt fornøyd med vår Harley Davidson Electra Glide Ultra Classic 2003. Det har, så langt i år, har ikke tenkt å parkere ennå, vært bra med kjøring. Mellom regn og annet så har vi rullet i overkant av 6000km. Sykkelen er god, men vi ser litt på overgang tilbake til Honda Goldwing 1800 som vi kjørte i fjor.
