Hva kan fremheve slike opplevelser, er det noe jeg gjør for å tiltrekke meg slikt? Jeg skal ihvertfall prøve å tømme hode litt føre jeg går og legger meg idag. Det ble litt på tampen i går, mye tanker og opplevelser, detta må legges på hylla før jeg legger meg.
Mare på besøk ja, hva er en Mare da? Jo det skal visstnok være en gjenganger fra ei ugift dame. Ho sniker seg inn og legger seg over deg, huttetu sier jeg, slike vil jeg da ikke ha besøk av i senga…
Når jeg da hadde hatt slike nattlige besøk, ja da er det jo ikke bare bare å snu seg rundt og lukke igjen øya. Nei da ble det litt mobil tid. Og mens jeg lå der kom jeg til å tenke på at det var veldig lenge sida jeg hadde vært innom Platekompaniet. Så jeg svingte meg en tur innom der og bestilte RAMBO 5 Last Blood.
–
Nå får jeg tru at jeg får sove i natt, det er både slitsomt og dyrt om jeg får flere slike netter, trøtt om dagen og med en mail som påminner om at du har sovet dårlig og vært på nattshopping!
Det brenner godt i peisen her nå. Lag en fin kveld. I morra, om det snør så blir det en tur på Granli Varden igjen, tenkte en tur dit i dag også, det gikk ikke.
Jeg blir presset ned i madrassen, jeg trykker imot, men jeg kommer ingen vei!
Det er kvelden, litt seint kommer jeg i seng. Siste gangen jeg ser på klokka er 00:25. Hue har hengi litt på snei den siste tida i sofaen, det er på tide å gå å legge seg. Lys blåses ut, lamper stenges og jeg tar den obligatoriske turen på badet. Jeg legger meg godt til rette i senga, det kjennes ganske greit.
Det tar litt tid før jeg sover, jeg snur meg frem og tilbake en rekke ganger før jeg forlater våke tilstand og går inn i drømmeland, eller er det drømmeland?
Etter ei lita stund, det kjennes ut som ei lita stund, så kjenner jeg at noe trykker på dyna mi. Lårene, hoftene og litt opp mot kroppen, det presser, et jevnt press, ikke bare et lite trykk på et bestemt sted. Det er noe større som brer seg over meg der jeg ligger. Jeg veit jeg er aleine i huset, jeg låste døra bak meg etter at jeg kom hjem fra turen, etter at jeg var på trappa og fylte opp vedposen til peisen.
Jeg er våken, trur jeg, jeg er sikker på at jeg er våken. Jeg prøver å vri meg bort, det går ikke, jeg sitter fast i kroppen min, den lystrer ikke! Jeg “ser” nedover dyna mi, nedover kroppen min, det er ingen der, bare et trykk, en tyngde, som om noen har lagt seg oppå meg…jeg fortsetter med å prøve å gjenvinne kontrollen over kroppen min, jeg er våken, må MÅ da være våken…?
Det er ingen i rommet, ingen fysiske, ingen som kan ses med øynene, jeg bare kjenner, jeg kjenner trykket, det er jevnt og fast, noe eller noen ligger oppå meg, jeg kommer ingen vei!
Lenge blir jeg liggende slik. Øya mine er våkne, jeg er våken, jeg ser jo nedover dyna, nedover kroppen min, jeg kjenner trykket, men ser ingen. Døra fra stua og lyset fra lamper ute skinner så vidt det er inn i soverommet, jeg ser meg sjøl , jeg ser rommet, men det er bare meg der.
Så til slutt får jeg kontrollen over kroppen, armene lystrer, beina lystrer og jeg sparker i fra og hiver armene opp i været så dyna fyker i lufta. Jeg sparker og slår armene ut så hardt at hadde det vært en person her, ja så hadde den skriki i smerte! Hadde jeg slått fingre eller tær i sengekanten hadde de ryki tvers av.
Trykket er borte, like borte som “den” jeg aldri fikk øye på som trykket meg ned. Nå er jeg lys våken, jeg kunne like gjerne stått opp. Klokka er nå 01:23.
–
Ja slik det en natt være.
Det er ikke første gangen en slik natt gjør sin ankomst. Detta er en morsom uhyggelig opplevelse, om man kan kalle det det, som har vært på besøk mer enn en gang. Men det er ei stund sida nå, kan faktisk ikke huske om jeg har hatt en slik opplevelse sida jeg kom til Sjøli. Men uansett hvor den kommer, denne som trykker deg ned i senga, tar over kontrollen over kroppen din så er det en litt ekkel opplevelse.
Har du opplevd noe slikt?
Hva kan det være? Kan det være “noe” som besøker meg om natta, eller er det bare jeg som ligger i sone et sted mellom våken og søvn?
Da får jeg nesten låne utrykket til Tom Strømnæss -Om du tror Knut Einar har hatt besøk på natta, eller om han bare har en livlig fantasi, det får du nesten bestemme deg for selv.
Siste uka føre Jul står å banker på døra. Det er vel da bare 4 dager igjen så er det juleaften, den er vel på fredag.
Lag en fin dag, så skal vi se på hvilke nattlige aktiviteter, i neste blogg, som skjer mellom dyna og madrassen når jeg ikke får sove 😉
Du vet, jeg har aldri vært noe opphengt eller interessert i håndball, nei det får noen andre ta seg av, sånn som resten av Norge. Men så blir det slik da, når du deler bilen med en som er veldig glad i sport, det blir liksom som å sitte i samme båt det, å dele bil, da kommer du liksom ikke unna håndballen da.
Nei da, det var nå spennende da å høre hvordan det gikk i kampen, gjennom radioen i bilen. Det så jo veldig leit ut ei stund, eller hva er det jeg sier, det HØRTES jo leit ut ei stund, så snudde det og så vant dem jammen hele finalen. Jaja det gjorde nå ikke dagen min verken det ene eller det andre, men så klart er det moro når laget vinner en kamp og finale.
Sånn på farten bildet. Det var en veldig fin himmel på vei hjem idag, sjøl med skyer i horisonten og et bilde her som ikke rettferdiggjør motivet.
Vel hjemme og med middagen spist på JAFS, fyr i peisen og tv’n på i bakgrunn skal denne søndagen, som jeg skjønner er 4.advent, avsluttes med en kopp kaffe og noe attåt, om det finnes i skapet. Det er jeg noe usikker på. Det jeg er sikker på er at nå skal det bli kaldt fremover. Det er bare å bære ved og fyre, fyre til sommeren kommer.
Langfingre kleptoman i en godis bolle. Da er det ikke rart man går litt småkvalm hele tida. Meeen jeg tok nå to skiver brød før jeg lot finga få vandre fritt i bollen.
Hahh endelig tok jeg innersvingen på deg! Som regel er det du som har hatt føringa, hver gang det har vært en mulighet så har du tatt den, vært et hode foran meg, ikke idag.
Nå skal det sies at det kosta litt, for tryne er helt “trøtint” og kroppen skjelver litt, men nå var det min tur til å dra deg opp før du vekte meg…hue mitt.
Det er kun et lite spill, men det var et godt spill. “Vil du vedde” ble et av kveldens spill da vi skulle feire sønnens bursdag idag. Dagen starte 0500 og nå drar vi oss vel mot en slutt på denne fredagen, fredagen har stått og banket på døra i hele dag, nå fikk den komme inn. Og den ble sluppet inn med pizza, godis kake og brus i kveld. Ingen legger seg sultne eller med sug etter søtsaker i kveld.
En ny dag er på vei mot oss i mørket. Skal jeg rekke å ta imot den må jeg hive meg i dusjen og få lagt meg, klokka ringer 0600 i morra…på en LØRDAG!!! 😉
Tidlig oppe, våkner med fullstendig hvilepuls og en unormal ro i kroppen. Natta har vært helt tom, på drømmefronten, da bruker jo natta å gå fort, men allikevel kjennes den lang og god. Veldig motstridende følelse.
Ute har det snudd til et par kalde og yr sier vi skal få sol idag. Jeg har knytt på slipset og er klar for et lite julebord, dagtid julebord.
Helga står å banker på døra, den må vente noen timer til så skal jeg slippe den inn.
Når det å ikke gidde redder deg fra noe du hadde glemt.
Det var jo månelyst i kveld, det var jo da jeg skulle ut å gå i månelyset, sammen turen som jeg hadde på tirsdag. En kveldstur med hodelykt, med en beskjeden måne som gjemte seg bak skyene. I kveld var ikke månen så beskjeden, den hang faktisk veldig tydelig fremme på en ganske så skyfri himmel.
Så, så gadd jeg ikke, orka jeg ikke, hadde litt lyst, men tenkte at nå kan du holde deg hjemme…tanke. Så sånn ble nå det, og det var jammen godt. For jeg hadde glemt at pappa skulle stikke en tur oppom idag. Så kanskje var “orker ikke-gidder ikke-hakke lyst” tanken som et lite varsel på at det noe jeg hadde glemt? Pappa slapp ihvertfall å komme til løst dør 😉
Jeg hiver en pinne i ovnen, peisen, tar meg en tur i langskapet på kjøkkenet, jeg snoker, øya søker etter søtsaker, klart jeg har søtsaker liggende. Så klarer jeg med et nødskrik å lage meg kjeks med brunost på istedet…godt berga…kanskje, kvelden er ennå ikke over.
Det kan man jo lure på, når er det egentlig nok? Jeg kjenner at jeg kan gå litt over styr innimellom, da blir jeg svimmel og uvel. Da har man vel egentlig fått nok, å overdrive i den ene eller andre skalaen, ja du veit, for mye og for lite forderver alt.
Nå føre Jul, og i Jula, må’n passe på så en ikke overdriver. Sjøl om du ikke føler at du får i deg nok, så kan fort kvalmen komme snikende på. Da er det for seint.
Hva snakker vi om? Godisposen som veier over 2kg 😂 Er’n stor nok???
