Det er en ting jeg sitter igjen med etter de siste dagene -det å kunne disponere over egen tid har en verdi som ikke kan måles mot noe.
De siste dagene nå har vært helt fantastiske. Det har gått fra rypejakt i fjellet til elgjakt nå i helga. Nå sitter jeg foran pc og lager en liten film fra elgjakta på en gråværs dag, og det gjør faktisk ingenting om det bøtter ned ute. Jeg koser meg meg redigering og skriving her i huset mitt.
Jaktdagen begynte klokka 0600. Det er ennå mørkt ute, men det er oppmøte i 8’kanten for jegerne. Her kommer det gamle jakt historier og det prates om hvordan man skal begynne dagens første drev. Spekulasjonene går rundt bålet om hvor elgene kan stå hen nå på morran. En plan blir lagt opp og alle forsvinner ut i skogen på sine respektive plasser.
Brorsan og jeg skal sitte i kanten på ei åpen fin slette med god oversikt, men det er også så åpent at det kan bli lange hold. Kommer elgen for langt ut må vi bare sitte å se på den og håpe den vinkler mot oss. Dette fikk vi faktisk oppleve denne gangen.
Vi får høre av hundekaren at tre elger er tatt ut, men de vinkler mot sør og går ut av vårt terreng. Det var det tenkte brorsan og jeg og fikk en liten nedtur der. Vi la oss ned i skogen der vi satt og dro både hetta og capsen over ansiktet, der sovnet vi. Men brorsan har pluggen i øret og våkner av at hundekaren melder om at det er elg på vei mot oss. Jeg våkner av at brorsan rister meg i beinet “brorsan brorsan, det kommer elg mot oss”.
Jeg skvatt til og heiv meg opp. Akkurat da får brorsan melding over sambandet at pappa har hatt dem på bare 5 meter og de var på vei rett opp mot oss. Det var ku og kalv, vi skulle ha kalv.
Vi gjør oss klare, brorsan med rifla og jeg med video.
Bare ett par minutter seinere dukker ku og kalven opp bak en topp. Jeg tenker at nå går vel de sørover så vi ikke får sjansen, men det går troll i ord for elgene kommer rett mot oss, akkurat som vi har sitti og pratet om og håpet på. Kua kommer føre og kalven etter. De steller seg opp på skuddhold og skuddet går, det blir treff og en kalv felles. Hele dagen kan ikke bli mer perfekt enn detta. Tidlig ute i skogen, soloppgang og en liten dupp i sola for så å våkne opp til elg som er på vei mot oss. Spenning og felling av elg. En jaktdag kan ikke bli bedre enn detta. Det er det vi trygt kan kalle en gullkantet dag. Tenk om alle dager kunne være slik, ikke nødvendigvis jakt og felling, men gullkantede.
Bli med på dagen i en liten video.
Videoen er klar og for deg som ikke får oppleve å være med elgjakt så kan du få oppleve hvordan en slik opplevelse kan være.
Hva er å leve? Det er jammen ett godt spørsmål, svarene er vel like mange som folk du spør. Alle har sine preferanser på hva livet skal innehold for at de føler at de lever. Takk og lov så er vi veldig ulike der. Hadde alle likt det samme hadde det blitt veldig folksomt og tett på et sted.
Jeg liker at livet inneholder litt forskjellig, litt av alt, nesten, er veldig fint. Det er sikkert mye jeg ikke ennå har fått prøvd som også vil være morsomt å prøvd. Man får bare være åpen på å prøve nye ting når de dukker opp så ser man jo om det er noe man liker og har lyst til å gjøre igjen eller om det blir med den ene gangen. Det veit man ikke før man har prøvd.
Men en ting er ihvertfall sikkert, jeg veit hva jeg ikke liker å gjøre. Det gjør man seg noen erfaringer med etter hvert som man lever og blir eldre. Så det er mange ting jeg nå sier nei takk til!
–
Nå har jeg levd litt, som første gangs rype jeger. Lenge har jeg gått og tatt bilder og filmet fra jaktturene. Denne gangen byttet jeg ut kameraene med hagla.
–
Det var med mange sommerfugler i magen jeg dro til Bittermarka denne turen. Jeg hadde ingen forventinger om å klare å felle rype på denne turen. Å skyte på bevegelige mål er en teknikk jeg ikke mestrer, å skyte “bom” for å treffe blir helt feil for meg. Å holde foran, skyte foran målet for å treffe, det sitter hardt inne.
Det skulle vise seg at det skulle bli noen bommer, det var veldig frustrerende, men så skulle det også vise seg at jeg skulle klare å felle rype på turen.
Ekstra moro var det at det var Hermine jeg skulle felle for.
Hermine gjør noen helt fantastiske søk ute på myra. Ho kommer til å bli helt rå, det blir moro å følge henne fremover. Ute på myra tar ho stand. Jeg kommer meg opp til ho og ho tar opp to ryper. Der kommer bommen fra meg. Men ho gir seg ikke og vi støkker opp en stegg. Jeg løfter ned hagla fra skuldra og tenker at det der gikk jo ikke som ønsket. Hermine er ennå ikke ferdig og søker fortsatt utover gul myra og jeg følger på. Så stopper ho opp igjen, og der går det opp en fint kull med ryper. Jeg hiver opp hagla og ser meg ut ei rype og skyter, det blir en kjempe treff og rype går i bakken. Jeg har to patroner i og drar på en til, men halv automaten har ikke vekslet så hylsa sitter i utkastet. Før jeg har fått vekk hylsa og slått igjen sluttstykket har kullet fløyet ut av rekkevidde. Men ei rype klarte vi å felle der. Min aller første og det for Hermine.
–
En ny sjanse kommer og vi gjør alt helt etter boka.
Jeg får en ny sjanse og denne gangen også er det Hermine som er ute å søker. Hermine ligger litt foran oss og tar plutselig stand 167 meter foran oss på en liten høyde. Det vi har sett er at rypene sitter veldig lett og flyr før vi kommer frem til hundene så jeg begynner å løpe bortover myra for å nå opp til henne. Akkurat like før jeg når frem løser ho ut og fortsetter å søke. Jeg holder igjen litt og lar ho få jobbe, her er det noe som lukter veldig godt. Ho gjør ny stand og jeg følger på, jeg kommer opp bak ho, så avanserer ho med nesa i en bestemt retning med hode lavt og rett frem. Jeg følger på bak ho og så står ho som en spiker med halen rett ut. Jeg går går rolig opp til og ho reiser to ryper bare 6-7 meter foran oss. Jeg hiver opp hagla og feller en rype for Hermine.
Denne situasjonen var absolutt turens høydepunkt. Så mange ganger jeg har hørt om hvordan man ønsker seg å få komme opp i slike situasjoner der hund og jeger sammen går opp i stand, rype letter og man får felt. Detta var et helt magisk øyeblikk og jeg er utrolig glad for å få oppleve en slik drømme situasjon sammen med Hermine.
––En viktig ting i løpet av dagen er hviler’n.
Jakt er ikke bare å jage på hele dagen. Et veldig viktig punkt i løpet av dagen er hviler’n. Vi går mellom 8 og 13km på beina i fjell og myr i løpet av en dag. Det kan slettes ikke sammenlignes med å gå en fjelltur på sti eller en spasertur i skogen eller veien. Det veit de som driver med detta at det er en helt annen mars å gå i jakt. Men det er andre som vi også må ivareta, det er hunda. De løper ca 4 mil hver dag i detta terrenget. Ei god hvile midt på dagen er helt nødvendig for å ivareta dem og gi dem både mat og hvile.
Jakt er ikke bare jakt.
Jakta inneholder ikke bare jakt. En slik tur er også mange timer på hytta. Da er det viktig at man har det bra og klarer å kose seg å slapper av. Det er ikke bare vi som har tilgang på sofaen når eftan kommer. Her er vi alle likestilte og det er praktisk med en romslig sofa når alle skal slappe av og kose seg etter en lang dag på fjellet.
– Som i fjellet så på hytta. Alle er et team og skal ha det bra på hytta når dagen er over.
Et hardt liv, men godt og gode opplevelser.
Det er et hardt liv vi lever på dissa turene. Det er ikke lett gåtte turer og du kjenner du har vært på beina etter tre dager i fjellet med 8 til 13 km på beina i fjell og myr. Men det er et friskt liv jeg tror vi generer mye positivt på. En sliten kropp etter slike dager tror jeg er en god kropp 👍
Tusen takk til farsan og brorsan for denne fantastiske fine turen. Jeg hadde ikke fått dissa opplevelsene uten dere.
–
Disse dagene har jeg fått levd litt. Å reise til fjells er ikke bare en tur til fjells, men fri fra alt og alle. Verden legges bak deg når du reiser til fjells, hverdagens påtvungne ting man må gjøre blir igjen hjemme. Forpliktelser, krav og forventinger fra høyre og venstre blir igjen hjemme så fort man setter seg i bilen. Så har du noe du liker å gjøre for å få en pause fra alt dette så sett deg i bilen og reise, det er ingenting å vente med!!!
Det ser ut til at Hermine er på en riktig god kurs nå. Ryper har blitt felt for Hermine på fjellet, nå har det også blitt felt skogsfugl for Hermine, og ho gjør det en veldig god jobb i skogen som ung hund. Ho vil stadig vekk ut på verandaen og lukte på fuglen sin, så går ho inn i igjen 😉
Jeg har ikke vært med på noen av fellingene, men hører at Hermine gjør det veldig fint i skogen. Søkene er fine og ho tar stand på skogsfugl sånn som på rype i fjellet. Her er det bare å få tilegnet seg mer erfaring.
Kunsten å jakte på skog er å ikke gå for stort, det virker det som at Hermine klarer å justere det fint. På fjellet var ho ute og søkte store fine søk på de åpne slettene på 300-400 meter. På skogen går ho tettere og skjønner å jakte på skog. Detta er veldig spennende å se/høre om. Og slikt blir det resultater av. Hermine får sin første skogsfugl felt for ett par dager sida.
Og nå skal’n onkel straks få prøve seg i fjellet med hagla. Neste uke er det rypejakt i Bittermarka og denne gangen bytter jeg ut kameraene med hagla. Nå gjelder det bare å holde i og treffe. Jeg har ikke skutt så mye, men har vært noen turer på bana og trent. Trapp bana sliter jeg med, men om det er noen trøst så ble det ok treffer på Sporting bana. Det gjenstår å se hvordan det går når jeg står der på fjellet med Hermine eller Milla foran meg i stand 🫣
Klar for vinter.
I går fikk V70’n en skikkelig runde med service. Full motor service, flushing av automaten og olje service på haldex’n. Nå har jeg gjort det jeg kan gjøre for at bilen skal være klar til en vintersesong og forhåpentligvis mange fine turer til Trysil gjennom høsten og vinteren.
–Lørdagen startet tidlig i dag.
Døgnrytmen er som den er. Er man vant til å stå opp tidlig som en normal så spiller det ingen rolle om det er helg eller ukedag, 0530 begynte dagen her. Men det er nå fint, man får med seg oppvåkningen av en ny dag, en kopp kaffe i tussmørket foran ovnen.
Radioen spiller gjennom hele huset og dagens eneste agenda er å ta en titt på snøfreseren så den er klar til vinteren.
Radioen har stått på siden klokka 05 i dag. Et hett tema der var om hvem som gjør det meste av husarbeidet i hjemme. Det var vel ingen overraskelse at det er damene som gjøre det meste av det som må gjøres i husene, men ikke alle går inn i den statistikken.
Etter en rolig enkel frokost fant jeg frem tre kjente og godt brukte, kan jeg si godt brukte? Jo kanskje, ihvertfall jevnlig brukte kompiser. Støvsuger, støv filla og langkosten og tok en runde rundt hele huset.
Det å ha det ryddig og reint rundt seg er en god følelse, og strekker vi strikken litt så er det en tilfredsstillende følelse og en liten dråpe terapi å gjøre litt husarbeid når man har sitt eget hjem.
Nå er det ett par dager sida jeg startet i gang gulv varmen i underetasjen. Når jeg ser på Fortum appen på de to siste døgns strømforbruk så får man sjokk. Det er jo veldig behagelig å komme ned i underetasjen å kjenne det står varmt fra gulvet, men hva koster det å ha detta i gang over tid?
Det får jeg se om noen dager. Det tar litt tid og en del energi å starte opp gulv varmen så det er nok helt naturlig at oppvarmingen av vannet gir et godt utslag på strømforbruket de 2-3 første døgnene. Jeg regner med at det vil roe seg litt nå når vannet har blitt varmt. Da skal varme kolben bare vedlikeholde varmen i vannet. Det ser ut til at ventilene åpner og stenger etter behov og kolben står bare på 30’C. Jeg får si som dem sier i regjeringen -vi følger situasjonen nøye. Jeg skal ihvertfall gjøre umiddelbare tiltak om forbruket blir for høyt og ikke bare følge med, for de strømprisene de serverer oss kan fort gjøre livet vanskelig om jeg ikke handler raskt.
– –
V70’n under tak i vinter.
Det var den siste biten som falt på plass da jeg fikk solgt komfyren, da ble det plass til bilen i garasjen. Her skal den få stå godt og isfri gjennom vinteren. Det sitter DEFA varmer system i den også så her skal det vel være mulig å få starte om morran med varm bil. Men slik jeg skjønner det så sitter det ikke WEBASTO i bilen så jeg er litt spent på å se om den blir fort varm og hvordan den holder på varmen gjennom vinterkulda. Peugeot’n jeg hadde var ikke særlig god på streng vinter kulde, men så satt det en knøtt liten motor i den. Nå har jeg en atskillig større motor…også er det jo en Volvo 😉
Nå har jeg vandret høyt og lavt, fra 150moh til godt opp i 1000moh. Hvor har det blitt av alle rype?
Tverrfjellet.
Det er ikke noe å si på innsatsen, her er vi oppe på Tverrfjellet og var ikke så langt unna 1000moh. Vi gikk nå her oppe i neste tre og en halv time uten å finne så mye som snurten av ei rype. Og med på turen var både Milla og Hermine, så leitemannskapet var det ingenting å utsette på. På turen har vi tilbakelagt 7,3 km høyt og lavt. Milla og Hermine klokker inn ca 6 mil til sammen på denne turen uten å finne så mye som ei fjør. Det er da vi med største sikkerhet kan si at det ikke finnes ryper der vi har gått.
Været var helt fantastisk på fjellet, for å gå en tur. For oss som var på jakt er blir det for varmt. Vi hadde nok heller ville hatt litt mer overskyet og fukt i lufta. Sekken er sånn passe tung med mat og drikke, men hagla som brorsan bar på, den kunne like gjerne blitt hjemme. Den hagla ble bare 3kg ekstra “daukjøtt” å dra på på denne turen. Så jeg var nok den som bar lettes på turen ettersom jeg ikke hadde kort til å jakte her. Men det kjentes jo nesten helt greit ut, slapp å dra på ei hagle som ingen hadde brukt for.
Det var ikke noe bedre dagen før da vi gikk Metsjøfjellet.
Det sies at tru kan flytte fjell, men jeg er ikke helt sikker på om verken hund eller jeger på dette bildet har trua til å flytte på noe som helst. Denne steinen burde jo rullet ned fra fjellet om vi hadde trua, men den ble nå bare ei støtte for en pust i bakken når vi kom til toppen av Metsjøfjellet. Vi går ei mil denne dagen uten å se noen ting.
–Milla tar en pust i gresset når vi har hviler’n og lunsj.
Tur er tur og opplevelsene er majestetiske.
Men sjøl om vi ikke finner ryper så er disse turene majestetiske opplevelser. Ja vi går og vi går og noen ganger kan motene opp til toppene og myrene være et lite hat, men vi gir oss ikke. Som Milla og Hermine så er vi ganske sterke i hue, vi vil, vi skal opp og fram. Sjøl om terrengene er fugle fattige lever alltid håpet om å finne noe. Det er det som driver oss.
Vi kan gå timene etter time den ene dagen etter den andre i håpet om å finne fugl.
Det er ikke bare på fjellet vi lager opplevelser av turene. Turen starter allerede når vi pakker bilen og gjør klar til avreise. Denne gangen kjørte vi V70’n på turen. Jeg var litt ivrig etter å prøve den nye bilen på en Trysil tur og buret til jentene passet jo rett bak i bilen min.
V70 awd på fjellet. 58 mil på 0,7L
Bilen gikk jo som en drøm på turen. Det var som å kjøre XC90’n til brorsan det, bortsett fra lavere sittestilling i bilen så var opplevelsen nesten den samme. Gleder meg til vinteren og turene opp til Trysil, snø og glatt, ikke noe problem lenger nå.
Godt nede fra fjellet er det tid for støvel pils. Og nå har vi visstnok blitt oppgradert til Gin&Tonic også. Det ble noen timer i ei helt fantastisk sol på verandaen. Middagen varierer når vi er her oppe. Her lages alt fra elgkjøtt, rype kjøtt og Sodd med brødskiver med godt med smør på. Det leves et meget godt hytte/jeger/frilufts liv her.
Jeg har vel sagt det før. Tenk om alle livets faser kunne vært som dette. Det er trist at man ikke skal kunne glede seg over alt man skal/må gjennom i hverdagen slik som man gjør her. Hvorfor skal det være slik?
– – Bobbo’s i Trysil.
Etter Tverrfjellet reiste vi hjem. Det var meninga at vi skulle være en dag til, men med så lite ryper på fjellet avbrøyt vi og reiste hjem. Da ble det en tur innom Bobbo’s i Trysil til en løvbiff med fløtegratinerte poteter. Herfra gikk det rett hjem.
I dag er det lørdag og hele helga ligger foran som et ubleket lerret. Det eneste jeg har på agendaen i dag er å vaske bilen, om det da ikke begynner å regne.
Takk for nok en super tur brorsan. Ser frem til mange flere fremover gjennom høsten og vinteren.
På veien opp til trening i går skjedde det som jeg aller helst skulle vært tilstede på, men jeg fikk det med meg så nært som jeg kunne ha gjort uten å faktisk være der.
I bilen på vei til Vinjeveien pratet jeg med brorsan på telefon. Han var på ett annet terreng og hadde Hermine ute. Det var der som det har vært på alle stedene vi til nå har gått i, beskjedent med rype. Noe har vi sett, men å kalle det for frodige rype bestander er nok litt å overdrive. Men der satt jeg i bilen og brorsan og Hermine gikk i terrenget da brorsan sier i telefon -vent litt vent litt! Så blir det helt stille i telefonen, linja er fortsatt åpen så jeg sitter og venter på hva i all verden er det som skjer i andre enden.
Så hører jeg -BRA Hermine, bra! Der datt den første 😀
Midt i samtalen tar Hermine stand og det blir felt rype, Hermines første rype. Der skulle jeg jo vært, men det var slettes ikke dårlig å få være tilstede pr telefon heller, på Hermines første rype felling. Samtalen fortsetter og det går ikke så veldig lenge før jeg igjen hører -vent litt vent litt! Og igjen hører jeg -BRA Hermine! Hermines andre rype felles mens vi fortsatt er på telefon. Og der var baglimiten fylt for dem den dagen. Som sagt så er det ikke overflod av ryper så med to ryper felt var dagens baglimit fylt.
Der skulle jeg jo ha vært og fått tatt del i Hermines fellings dåp. Men det nest beste er jo å ha vært på telefon og høre det. Det er utrolig moro å se at det lykkes å få felt rype for en unghund i sin første høst på jakt 😊
Trening i Vinjeveien.
En annen liten tass som også viser knakende gode talenter er Alfred. Han har også vist seg å gå som en vind på jakt prøvene. Alfred og Hermine er vel omtrent like gamle og har veldig mye like egenskaper. Det er masse fart, gode vide søk på fjellet og energi som varer dagen ut, ser det ut til. Utrolig lette i kroppen og det ser ut som om dem løper over mo og myr uten at det bremser dem nevneverdig. De to har også ett utrolig pågangsmot, ett sterkt hue, de vil jakte.
Alfred var på vei til trening i Vinjeveien når Hermine fikk sin dåp i går.
Vi finner dessverre ingen ryper på Vinje i går. Vi var ute i 4 timer 30 minutter og gikk 6,5 kilometer uten å se ei eneste rype. Håpet var jo at vi skulle få komme i fugl og trene på fuglearbeid, men slik ble det ikke.
Men trening er trening, vi må ut 👍
Om vi ser rype eller ikke så må vi ut i fjellet og trene, hjemme i sofaen finner vi ihvertfall ikke rype! Som sagt så tar Alfred for seg masse terreng og gjør store fine søk og utreder det som er av terreng på turen.
Sjøl om det ikke finnes rype i terrenget så er det god trening for hunda, og folk. Hva kan vel være bedre enn å tilbringe en lørdag ute i fjellet?
– – – – Lørdagen ble en helt fantastisk dag. Hermines rype dåp og en fin fin treningstur for Alfred.
Takk til Charlotte og Alfred for at jeg fikk være med på en fin dag i Vinjeveien treningsområde. Og igjen så må jeg bare ta av meg hatten🎩 for det engasjementet hundeeierne viser for sine hunder🐕🦺
Det var en litt spesiell følelse å pakke ned noe som har vært en så stor del av livet mitt i veldig mange år. Men nå har jeg tatt en avgjørelse om å legge detta på hylla for ei stund. Ingenting er til salgs, det er godt pakket ned så man skal aldri si aldri, men på ubestemt tid vil nå alt ligge på kottet i kartonger.
Jeg prøvde🤷♂️ Tanken var å kjøre den lille svarte Knerten (Kia Venga) til den ga opp, men det ble jeg som ga opp først. En vinter med den lille bilen gjorde at jeg satte meg ned å tenkte godt igjennom hva jeg skulle gjøre. Det ble for og imot en rekke ganger. Hver gang jeg tok en tur med KTM’n var jeg sikker på at jeg ikke ville selge den, men så satte jeg meg i Knerten og tankene surret mot vinteren og forrige vinters utfordringer.
Så med mange runder frem og tilbake så falt valget på at KTM’n skulle selges til fordel for en litt mer robust bil med 4×4. Så der er vi i dag.
Det har blitt kjøpt inn en del utstyr gjennom årene med mc kjøring. Nå er alt pakket ned i kartonger og satt på kottet. Der skal det få ligge på ubestemt tid. Ingenting er til salgs for er det noe jeg har erfart er at man aldri skal si aldri. Skulle det dukke opp en liten mc drive i meg igjen der fremme i tiden så har jeg ihvertfall utstyret klart.
Alt til sin tid, nå er det en tid for andre ting.
Livet er flytende bruker jeg å si. Man veit aldri hva som ligger foran deg på veien når du går. Gamle kapitler skal avsluttes og nye skal skrives. Nå som jeg sitter i mitt eget hus og livet på en måte har startet på nytt er også ønsket om nytt innhold kommet.
Første steget var å avslutte motorsykkel delen og prioritere en mer robust bil som dekker mitt behov både sommer og ikke minst vinter. Det er også godt å vite at lånet på KTM’n nå er innfridd og at bilen jeg nå har er kjøpt kontant, ikke noe kjøretøy lån her. Det er ryddig å godt vite at nå har jeg bare huset som skal betales, bare ett kjøretøy å serve.
Det ble sett på mange biler, men til slutt falt valget på Volvo. Det ble en 2008 V70 AWD med automat og den beste motoren Volvo noen gang har laget, skal vi tru mange som har mer greie på Volvo enn meg. D5 2,4L 185hk.
Nå er det bare å glede seg til sesongen som står foran oss, vinter, snø og fjellet.
Jeg har trua på at detta blir veldig bra. Det er en helt nydelig bil å kjøre. Her er det bare å ønske seg åpne veier, full tank, kaffe og ei pakke med kjeks på tur😊
Det ser ut til at høsten har fått ett godt tak på været nå. Noen fine soldager kommer det, men det er nok ikke så veldig lenge vi får ha det sånn. Kjøligere vinder og regn har mer og mer tatt over ute.
Det er bare å gjøre seg klar til en ny høst og vintersesong. Her har blomsterbedene fått seg en runde. Gamle blomster som har stått så fint i sommer har blitt luka bort og bedene har blitt klargjort til ny forplantning når våren kommer.
Hva kan kastes og hva kommer igjen?
Ja det hadde jo ikke jeg noe greie på så jeg måtte ta en telefon til mamma og spørre. Jeg tok et bilde av blomsterbedet og sendte det til mamma og mens jeg hadde henne på trå’n så ho på bildet og ga meg tips på hva jeg kunne fjerne og hva som kunne stå igjen.
Det var ganske gjengrodd når jeg begynte.
Men det har nå stått og blomstret veldig fint gjennom sommeren, det har vært en fin “front” foran huset. Det er veldig trivelig å komme hjem og møte en fin fasade. Så når sommeren kommer tilbake har jeg tenkt å gjøre det like fint.
Men nå er det rusket opp og gjort vinter klart.
Det kommer nok opp mer solcelle lamper til neste sesong også. Belysning er fint.
På skytebana.
På skytebana går det litt så som så. Det er ikke så lett å slippe taket på blink skyting, som jeg er vant til. Med kule våpen, pistol og rifle, gjelder det å holde siktet på blinken, men når du skyter leirduer med hagle så må du glemme alt som har med blink skyting å gjøre, du må glemme alt som har med å sikte å gjøre. Hagla skal du ikke sikte med, du skal peke med hagla og ha svingen på hagla gjennom skuddet, og holde foran leirdua når den kommer i fart. Detta sliter jeg med, jeg må sikte “bom” for å treffe…? Den omprogrammeringa der er ikke lett, men jeg skal få det til.
Når jeg transporterer hagla til og fra skytebana bruker jeg den originale kofferten. Det er litt upraktisk for våpenet må monteres og demonteres på bana. Detta løste brorsan, for da jeg kom hjem i går sto det et nytt våpen futteral på døra hjemme. Tusen tusen takk brorsan 😊 Nå er det bare å legge seg i trening og bli like god som han til å skyte, noe jeg ser på som umulig. Men man skal jo ha noen hårete mål her i livet 🙈🤣
Tak over pumpa.
Pappa var her i går og hjalp meg med å få taket over varmepumpa montert. Da jeg kjøpte pumpa kjøpte jeg også med et tak, en tusen lapp for å beskytte noe som koster ca 30.000kr er en god investering for at den skal ha et langt liv ute på veggen her. Nå som temperaturen uten synker er jeg spent på hvordan pumpa vil holde huset varmt i vinter og hvordan huset holder på varmen.
Takk for hjelpa pappa.
–
Nye briller.
Det koster å se. Det var på tide å bytte briller. De gamle var vel på fjerde året nå og begynte å bli ripete og slitte. Synet har også forandret seg så det var ikke til å unngå at jeg måtte en tur til optiker. Det viser seg at nærsynet hadde blitt en del svakere og i tillegg hadde jeg fått skjeve hornhinner 🤷♂️ Men øya var friske, det er da noe. Men to par briller med sterke progressive glass har sin nette pris på 9390kr 🙈
Mange har sitt eget «badeland» i hagene sine i form av svømmebasseng og stamper, jeg har ikke det…ennå🤔 Men jeg har mitt eget svaberg. Og det skal jo ikke stå nedgrodd i mose. Så da gikk jeg på med spade og steamer for å få den lille oasen skinnende ren. Og det ble ikke så ille 👌🏻
