Du trenger utfordringer, det er det som driver deg fremover.
Kan det være mørketida, eller er det mangel på innhold og utfordringer som gjør at man faller som ett vissent løv en sein høstdag?
Du veit når dagene er så fulle at du nesten ikke veit hvordan du skal rekke alt, du kjenner på det populære uttrykket tids klemma. Ett uttrykk jeg har uttalt er ett resultat av dårlig planlegging og prioritering.
Men hva er best?
Jeg står litt i en posisjon hvor dagene har lite, eller er helt uten utforinger og det kan nesten være verre enn å ha for mye å gjøre. Tomme dager uten at du blir utfordret, utfordringer som gir deg en drive. Det er ikke alle utfordringer som gir deg den driven til å yte og gi, jeg tror det er veldig individuelt hva som gir denne følelsen av at man lever.
Nå om dagen er det ikke noe i min hverdag som gir meg noe som gir meg den driven, gnisten som tenner mitt engasjement. Dagene er rett og slett helt tomme for interessant innhold og utfordringer som gir denne driven.
Det som før en gang ga meg denne driven har fullstendig blitt fraværende. Jeg antar at man etter hvert våkner og skjønner at det man en gang ga alt for ikke er oppnåelig. Da går hverdagen fra å være en drøm du trodde på til å bli en hverdag du ser ikke matcher drømmen, da visner man som et løv en sein høstdag.
Så får man prøve å rette fokuset over på noe annet som igjen tenner gnisten, engasjementet og gir deg driven igjen. Jeg har bare ikke funnet hva det er ennå, det er en overgang.
Vi fikk prate med en kar som vokste opp i området.
Turen til Finnskogen, Velgunaho og Røjden korset ble en kjempe fin tur. Ikke bare er det spennende å besøke slike steder, men helt tilfeldig så møtte vi en kar som guttunge hadde vokst opp ved siden av Velgunaho og i området der Røjden korset ligger.
Han kunne fortelle om Velgunaho og hadde en teori om hvordan korset hadde oppstått i bakken ved Røjden.
Korset har jo alltid vært et mysterium. Hvordan ble det til og når kom det dit? I denne videoen får vi kanskje svaret, ihvertfall en forklaring som kan være veldig sannsynlig.
Igjen tusen takk til denne karen som tok seg tid til en prat med oss når vi besøkte stedene.
Det er ikke alle ganger man får de opplevelsene man ønsker seg, og det er kanskje de vi skal tru mest på?
I går gjorde jeg og Roffen oss en tur til Finnskogen. Nærmere bestemt til Røjden og hjemstedet Velgunaho. Dette var en gang i tida ett hjemsted der det bodde folk som levde sine liv, jobbet hardt fra morra til kveld for å få mat på bordet. Men dette stedet fikk en avslutning de fleste av oss helst ser at vi kan være foruten. I 1903 hadde de fått nok og tok med seg det de eide og flyttet.
Det kan leses om Velgunaho på nettet på mange linker, her er en av dem med ett kort innblikk – Velgunaho.
Jo når det oppstår krefter som hiver gjenstander rundt i rommet, presten får bibelen revet ut av hendene sine og verken benker eller bord får stå stille, da er det ikke liv laga å bo i ett slik hus.
Men slike ting som ikke kan forklares trigger jo nysgjerrigheten til noen av oss, vi som har opplevd litt av det samme sjøl. Jeg kan ikke påberope meg å ha sett ting fly igjennom lufta og ting som blir borte. Men nok av skritt i trapper og over gulvet har jeg hørt til at jeg ikke kan si at jeg ikke trur på at det er noe her vi ikke kan forklare. Og hvem er det som legger seg over meg om natta, og noen ganger kan sto ved sengekanten min? Ja man kan lure noen ganger.
En prat med naboen til Velgunaho.
Vi var utrolig heldige på turen vår i går. Vi møtte naboen, han som som liten gutt vokste opp rett i nærheten til Velgunaho. Han var bare en liten gutt den gangen, men kunne fortelle litt om stedet til oss. Som han sier så er det mange historier fra de som har vært og besøkt stedet, han har et lite smil om munnen da han forteller. Men som han også sa, når kjeler flyr gjennom lufta så er det litt vanskelig å bortforklare det. Det var hans bestefar som hadde mest kjennskap til stedet. Han var en ung mann på den tida og var ofte og hjalp til der oppe på Velgunaho. Men han var litt sparsom å prate om hendelsene.
Da familien fikk nok der oppe og dro sin vei var når en fastmontert kjøkkenbenk for opp i taket med en smell og falt ned på gulvet igjen knekt i to, da var nok blitt nok. I 1903 dro de fra stedet.
–
Ruiner.
I dag er det bare ruinene igjen der det en gang sto et hjemsted. Vi var der oppe med kameraene våre. Det var stille, både i skogen og for hendelser. Om vi skal ta frem noe vi ikke helt skjønte så var det noe problemer med kameraene, det har Roffen opplevd før her oppe. GoPro kameraene har en tendens til å ha noe glitcher, de kan i tide og utide skru seg av. Men at kamera skrur seg på når det er stengt, den var ny. Jeg spurte Roffen om han hadde opplevd det før, men nei den var ny. At kamera skrur seg av er ikke unormalt, men at det skrur seg på OG svitsjer over til foto-modus, den var ny også for Roffen. Så kanskje det ikke var helt stille rundt oss tross alt. Det ene kameraet var også tomt for strøm da vi kom opp. Det tar ca 10 min å gå opp til området, batteriet var på 98% da vi gikk fra bilen og når vi kom opp var det tomt. Ja vi kan jo bare undre oss over hva årsaken til det kan være 🤷♂️
–
Video av turen.
Mitt Insta360 hadde ikke noen problemer på turen. Jeg lot kamera gå under hele besøket vårt. Men det jeg syntes var veldig moro og satte utrolig stor pris på var praten med han som vokste opp i nabohuset. Han bor nemlig i dag i et hus rett på andre sida veien. Han kom og slo av en prat med oss da vi kom tilbake til bilen. Det var veldig moro å høre hans fortelling fra Velgunaho. Jeg spurte om jeg kunne få la kamera gå når han fortalte og det fikk jeg. Så hele praten med han fikk jeg filmet. Men ikke bare om Velgunaho, men han hadde også en teori om hvordan Korset på Røjden oppsto. Dette var veldig interessant og utrolig moro å høre.
En video fra turen skal redigeres og kommer etter hvert.
Takk til Roffen som ble med og viste meg Velgunaho. Det ble en kjempefin dag i går, og vi fikk virkelig et godt innhold på turen.
–Jeg kan jo veien til Røjden, men når vi sitter og prater så godt i bilen hender det seg at vi misser ei avkjøring og da blir det sightseeing Finnskogens djupe skoger.
Kan det være at posten min i går fanget manges oppmerksomhet?
Det har kommet flere tilbakemeldinger på posten min fra i går, det er flere som har skjønt innholdet i teksten og skjønner hva jeg prøvde å formidle. Det positive er å kunne sette ord på det og kanskje si det mange ikke tør eller vil si høyt. Jeg håper at posten kanskje kan gi en trøst om at man er slettes ikke aleine om å kjenne på forventet kostnad og utgiftene du klarer å håndtere.
Å komme helt opp på blogg lista som nr 18 etter en slik post er jo moro, det er moro å se at så mange har tatt turen innom bloggen min. Men igjen så håper jeg det ikke er så altfor mange som har det slik, må bruke av både sparekonto og måtte innom kredittkortet i overskuddsbanken for å komme seg gjennom dagene.
Men når det er sagt så trur jeg at altfor mange kjenner på dette.
Så jeg popper bare kort innom for å ønske alle en riktig god helg og med ønske om at alle får gjort det de trenger i løpet av helga for å lade opp igjen.
Det er mange typer kostnader vi forholder oss til. Det er strøm, det er drivstoff, det er matvarepriser og en hel liste til vi ikke behøver å ramse opp. Vi kjenner alle disse kostnadene hver eneste dag og hver eneste gang vi skal foreta oss noe og delta på noe.
“Jeg kommer hjem etter en full dag. Veien hjem er ikke så lang, den er faktisk akkurat passe lang. En halvtime i bilen etter jobb er akkurat passe til å legge dagen bak seg. Musikken står på, jeg synger med den stemmen jeg har mens bilen ruller bortover veien. Jeg svinger opp foran huset og går inn. Døra låses opp og jeg går rett i 2.etg, kler av meg og stuper rett under dyna hvor jeg blir en time før jeg orker å ta for meg min egen tid, ettermiddagen”.
Slik er det mange ganger. Kostnaden som løper gjennom dagen er mer enn det jeg har råd til, kostnaden er så høye at jeg må regenere energi før jeg kan ta for meg min egen tid på ettermiddagen. Slik skal det jo ikke være.
Man kan klare slikt over visse perioder, da man har et overskudd å ta av, en bank du har å låne av når det er litt ekstra hektisk. Det er bare det at den banken vil etter hvert gå tom. Som i finansverden så begynner man da å bruke kredittkortet, altså legge seg på senga når man kommer hjem for å klare å stå i sin egentid om ettermiddagen.
Dette å låne av overskuddet over tid, det går ei stund og er du heldig å få litt slakk så du får spart tilbake til banken så går det bra. Men er du kommet så langt at du har begynt å bruke kredittkortet, senga, så er du skikkelig på uttur. Å låne fra banken, egen overskuddskonto er rentefritt, å begynne å bruke fra kredittkortet er dyrt, den har kostbare renter og veien ut er lang.
Ikke gi mer enn forventet kostnad.
En kostnad er en forventing til hva du skal levere i hverdagen, og den kostnaden må vi forholde oss til, den kommer vi ikke utenom. Men vær bevisst på kostnaden og gi ikke mer enn hva det koster deg. Å gi mer for en vare enn vi må er ikke noe vi gjør når vi er i butikken, fyller på bilen eller skal betale noen av de andre utgiftene vi har. Så hvorfor er vi så på tilbud sida når vi skal gi av oss sjøl? Hvorfor betaler vi mer enn forventet kostnad når vi selger oss sjøl?
Husk på det at når du har gitt og gitt og betalt mye enn forventet kostnad så er det kun du som står igjen med regninga, det kommer ingen å hjelper deg når overskuddsbanken din er tom og du har begynt på kredittkortet.
Ta vare på deg sjøl. Vær ditt ansvar bevisst og gi ikke mer enn du har å gi sjøl om forventningene og kravene skulle tilsi mer.
Lag dere en fin dag. I dag skal jeg fylle dagen med ting som fyller overskuddskontoen min.
Løvet faller drastisk om dagen, det er snart bare nakne trær igjen rundt oss. Det begynner å bli glissent med bare tynne kvister igjen på det som var en frodig og tett skog. Det er nesten litt trist. Jeg synes overgangene er fine, overgangen fra sommer til høst. Fine farger som stadig er i endring. Vinter til vår hvor løvet spretter og igjen fyller skogen rundt med frodig grønne fine trær. Sommeren er kanskje den fineste årstida, da er det grønt, fyldig og frodig rundt oss. Vinteren kan være litt naken, helt til det kommer snø på skogen, da er den igjen på den frodige sida.
Men vinteren kan være litt lunefull, det er ikke alltid det er kaldt så snøen står like frodig dekket med snø sånn som sommeren når den står dekket med løv. Sommeren er liksom bankers, den veit vi blir grønn. Vinteren, ikke alltid dekket med snø.
Løvet lå litt høyt i terrenget her. Jeg var nå litt innstilt på at jeg hadde klippet plen for siste gang sist jeg klippet den, men der måtte jeg nok gjøre rett rett. Plen hadde ikke stoppet å vokse så jeg måtte rote frem bensinkanna og slippe på en liten slurp på klipperen og dra i snora og gjøre runden rundt huset. Det var så jeg kjente savnet etter sommeren mens jeg gikk der med musikk på ørene og klippet plen min. Jeg har kost meg i sommer med gressklipper og ryddesag. Jeg har hatt stor glede i å rydde rundt på tomta her i sommer, jeg driver på mitt eget sted og hjem 😊
For en sommer det faktisk har vært. På go’værsdager har terrasse døra og veranda døra stått på vid gap med god sommer luft gjennom huset, musikken har dundret i stua mens jeg trofast har hatt kaffekoppen i hånda. Sjøl om noen planer for sommeren ikke har blitt noe av kunne den ikke blitt bedre.
Hvor skal jeg sitta?
For en luksus. Etter plenklippinga var jeg ikke helt klar for å gå inn. Jeg hentet meg en kopp kaffe og gikk ut igjen. I går var det en utrolig fin høst ettermiddag. Jeg satt litt foran huset på to-seteren, så gikk jeg opp på terrassen og satte meg der, litt under tak så litt på krakken under åpen himmel. Jeg fikk ikke helt bestemt meg hvor jeg skulle sitte, for en luksus.
–– Men jeg glemte verandaen foran huset, jeg kunne jo sitte der også. Valgene og mulighetene er mange, for en luksus. Jo han trives her 🤩
Da kvelden kom var’n faktisk blitt frøsen så da slo’n fyr i ovnen.
Venter på vinter.
Venter på vinter? Jo vinter har blitt noe helt annet enn det det var før. Jeg har faktisk glede av vinteren. Den har noe ved seg som jeg ikke så så stor glede av før, nå har den også blitt en del av året som jeg synes er fin. Jeg gleder meg til å sette meg i bilen å reise på fjellet. Snøfreseren står klar til bruk, den har fått en liten oppstramming nå i høst og bare venter på å få kaste litt snø. Kjøretøy har det blitt byttet så litt snørike og glatte fjellveier er heller ikke en utfordring.
Nå går jeg og tenker på om jeg skulle fått tak i en litt bedre sovepose så det hadde blitt litt lunere på ei overnatting ute en vinternatt. De som har lest litt her veit at den posen jeg har nå er dårlig på vinterføre 😉
Nei, nå skal jeg fylle opp kaffekoppen og nyte musikken som fyller stua her en tidlig morgen. Dagen startet 0400 i dag så jeg har god tid før jeg skal på jobb.
Tenk at noen kan gjøre sånn, jeg bøyer meg dypt og takker så mye.
Verdande er en som trofast følger meg på bloggen her og kommer med mange fine refleksjoner og kommentarer på postene mine. Jeg har tidligere mottatt pakke i posten, kake. Nå har jeg jammen fått pakke i posten igjen.
Etter rypejakta hvor jeg klarte å felle to ryper kom det en pakke i posten med noe som passer godt til en rype middag. Det kom to fine pakker med sjølplukket sopp. Det er helt fantastisk😀 Så nå gleder jeg meg til rypemiddag med sopp. Jeg har levert soppen over til pappa, han er god på å lage saus og tilberede rype. Jeg kan steike rypa riktig, men jeg har aldri flådd ei rype og tatt ut rype brystet så det trenger jeg en innføring på første gangen.
Det har blitt en liten tur i skogen siden sist. Rådyrjakt. Det blir som elgjakt, ut på post og sitte der og vente på at losen skal komme. Det var veldig trivelig å sitte i skogen med kaffekoppen og følge med på gps’n og se på hvor hund gikk i skogen. Den vesle tassen kom nærmere og nærmere posten vår, og til slutt var han helt på posten. Det ble ingen los eller rådyr denne turen.
Men som sagt så var det trivelig å sitte i skogen med kaffekoppen i ro blant trær og lett duskregn.
Noen ganger er hagla bare ei ekstra bør å bære.
Bytter choker og hund.
Etter postering var det fortsatt mye dagslys igjen og det var jo søndag. Hele dagen lå jo foran oss så vi byttet choker i hagla og bukkehund til fuglehund og gikk ut på en ny tur i skogen med mål om å finne fugl. Det ble en lang tur og Milla gjør jobben, det er det aldri noen tvil rundt. Er det fugl i skogen så finner Milla den, og ho står til du kommer frem, det er sikkert som banken.
Det byr seg en sjanse. Milla tar stand bare 60 meter foran oss og vi går i den retningen. Da vi kommer frem ser vi at Milla ligger i stand, da er ikke fugl’n langt unna. Men vi kommer ikke helt opp til Milla før fugl’n reiser. Det er over en liten kul og fugl’n blir var på oss da vi kommer. Veldig harmelig å ikke kunne felle for Milla da ho gjør en så fantastisk jobb med å finne og presentere fugl for oss.
Slik er det å være på jakt. Det er ikke alle ganger man har med seg noe hjem fra turen. Men vi hadde en kjempefin dag i skogen. Første møte var kl09 og vi var vel ikke tilbake før klokka var 1700.
En kjempefin søndag i skogen med bare kaffe i sekken, det var godt å komme hjem og få litt mat i magen.
Er det en ting som gjør at man sover godt om natta så er det å ha oversikt over en egen økonomi. Å sette opp alt i excel slik at du gjennom hele året kan se hva man har igjen hver mnd er et måste for meg. Jeg trenger å vite hva jeg har igjen hver mnd gjennom hele året, og det har jeg.
Jeg kan i januar se hva jeg har igjen i oktober, det er slik jeg må ha det.
I dag startet dagen 0250 så jeg har hatt god tid til å se igjennom budsjettet for resten av dette året og lagt opp budsjettet til neste år. Endringen til neste år er litt romsligere drivstoff budsjett. V70’n er litt dyrere å kjøre med enn den lille KIA’n så det måtte inn litt mer på den posten. Ingen store endringer, men posten er økt med 500kr til 3500kr mnd.
Nei overhode ikke. Dette er et budsjett med veldig beskjedne tall. Lønnet med barnehage lønn, eget hus, bil og alt det som måtte være av driftskostnader så er det ikke noen tall man er stolt av. Det jeg er stolt av er at jeg klarer dette på det jeg har. Og jeg har oversikt på hver minste krone. Og det skal man tenke på, jo mindre penger du har jo viktigere er det å ha oversikt.
Målet er å gå litt i pluss hver mnd så man kan sette litt på buffer konten. Og det gjør jeg, litt pluss hver mnd 😊
Budsjettet er renset for alt av unødige utgifter. Da KTM’n ble solgt så ble det lånet innfridd. Her er det kun huslån, og det er vel vanskelig å unngå.
Det er en grunn til at du ikke ser tallene i tabellen 😉
Skrivegleden og innhold til bloggen varierer veldig om dagen og det kan gå mange dager mellom hver gang jeg har pc’n oppe. Men nå sitter jeg her foran pc’n og tenkte jeg skulle ta en titt om det var noe nytt her. I det samme skulle jeg innom kontrollpanelet og se om jeg kunne endre på TEMA i bloggen bare for å forandre litt på utseende. Men…da jeg går inn på kontrollpanelet så kommer jeg ikke inn på min egen side fordi den er helt låst med reklame? Hvorfor det? Hvorfor er det reklame i mitt kontrollpanel så jeg ikke får redigert min egen blogg?
Det er en ting jeg sitter igjen med etter de siste dagene -det å kunne disponere over egen tid har en verdi som ikke kan måles mot noe.
De siste dagene nå har vært helt fantastiske. Det har gått fra rypejakt i fjellet til elgjakt nå i helga. Nå sitter jeg foran pc og lager en liten film fra elgjakta på en gråværs dag, og det gjør faktisk ingenting om det bøtter ned ute. Jeg koser meg meg redigering og skriving her i huset mitt.
Jaktdagen begynte klokka 0600. Det er ennå mørkt ute, men det er oppmøte i 8’kanten for jegerne. Her kommer det gamle jakt historier og det prates om hvordan man skal begynne dagens første drev. Spekulasjonene går rundt bålet om hvor elgene kan stå hen nå på morran. En plan blir lagt opp og alle forsvinner ut i skogen på sine respektive plasser.
Brorsan og jeg skal sitte i kanten på ei åpen fin slette med god oversikt, men det er også så åpent at det kan bli lange hold. Kommer elgen for langt ut må vi bare sitte å se på den og håpe den vinkler mot oss. Dette fikk vi faktisk oppleve denne gangen.
Vi får høre av hundekaren at tre elger er tatt ut, men de vinkler mot sør og går ut av vårt terreng. Det var det tenkte brorsan og jeg og fikk en liten nedtur der. Vi la oss ned i skogen der vi satt og dro både hetta og capsen over ansiktet, der sovnet vi. Men brorsan har pluggen i øret og våkner av at hundekaren melder om at det er elg på vei mot oss. Jeg våkner av at brorsan rister meg i beinet “brorsan brorsan, det kommer elg mot oss”.
Jeg skvatt til og heiv meg opp. Akkurat da får brorsan melding over sambandet at pappa har hatt dem på bare 5 meter og de var på vei rett opp mot oss. Det var ku og kalv, vi skulle ha kalv.
Vi gjør oss klare, brorsan med rifla og jeg med video.
Bare ett par minutter seinere dukker ku og kalven opp bak en topp. Jeg tenker at nå går vel de sørover så vi ikke får sjansen, men det går troll i ord for elgene kommer rett mot oss, akkurat som vi har sitti og pratet om og håpet på. Kua kommer føre og kalven etter. De steller seg opp på skuddhold og skuddet går, det blir treff og en kalv felles. Hele dagen kan ikke bli mer perfekt enn detta. Tidlig ute i skogen, soloppgang og en liten dupp i sola for så å våkne opp til elg som er på vei mot oss. Spenning og felling av elg. En jaktdag kan ikke bli bedre enn detta. Det er det vi trygt kan kalle en gullkantet dag. Tenk om alle dager kunne være slik, ikke nødvendigvis jakt og felling, men gullkantede.
Bli med på dagen i en liten video.
Videoen er klar og for deg som ikke får oppleve å være med elgjakt så kan du få oppleve hvordan en slik opplevelse kan være.
