Å ikke gidde, det var jammen bra.

Når det å ikke gidde redder deg fra noe du hadde glemt.

Det var jo månelyst i kveld, det var jo da jeg skulle ut å gå i månelyset, sammen turen som jeg hadde på tirsdag. En kveldstur med hodelykt, med en beskjeden måne som gjemte seg bak skyene. I kveld var ikke månen så beskjeden, den hang faktisk veldig tydelig fremme på en ganske så skyfri himmel.

Så, så gadd jeg ikke, orka jeg ikke, hadde litt lyst, men tenkte at nå kan du holde deg hjemme…tanke. Så sånn ble nå det, og det var jammen godt. For jeg hadde glemt at pappa skulle stikke en tur oppom idag. Så kanskje var “orker ikke-gidder ikke-hakke lyst” tanken som et lite varsel på at det noe jeg hadde glemt? Pappa slapp ihvertfall å komme til løst dør 😉

Sånt et fryktelig søt sug.

Jeg hiver en pinne i ovnen, peisen, tar meg en tur i langskapet på kjøkkenet, jeg snoker, øya søker etter søtsaker, klart jeg har søtsaker liggende. Så klarer jeg med et nødskrik å lage meg kjeks med brunost på istedet…godt berga…kanskje, kvelden er ennå ikke over.

Ha en fortsatt fin kveld. 

3 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg