Abort Abort….

Det så ut til at det skulle bli en soldag i dag. Her hjemme begynte dagen med sol og en tilsynelatende blå himmel. Så jeg satte meg i bilen og tenkte at dette skulle bli en fin dag å fly DJI.

Alt var ladet og klart, sekken var pakket og jeg satte meg i bilen. Målet var Arons hule. Tanken var at det hadde vært moro å fått litt video fra det område der hula ligger, video fra lufta.

Vel fremme så var det litt mye tåke der oppe. Men sola hadde ikke fått skikkelig tak ennå så jeg tenkte at den tåke ville lette når jeg kom frem og sola sto litt høyere på himmelen, der tok jeg feil. Vel fremme oppe ved hula lå tåke tjukk og lav. Men jeg var nå der så jeg tenkte at jeg kunne jo prøve meg på en liten flyving.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Fjernkontrollen ble koblet til mobilen og drone til fjernkontrollen. Så bar det opp i lufta. Det gikk greit til å begynne med. Drona forsvant opp i lufta og jeg begynte å fly utover tjernet. Da jeg var kommet et stykke ut over tjernet gikk det litt kaldt nedover ryggen på meg. Jeg hørte nemlig LANDING LANDING….. fra fjernkontrollen!

Neeeiii!!!

DJI neo velger sjøl å landet når den ikke ser hvor den flyr, men nå var den midt over tjernet. Der kunne den ikke lande! Jeg fikk avbrutt den kommandoen og fikk manuell kontroll over Drona og satte retningen der det var kortest til land. Fikk jeg den over land hadde jeg ihvertfall en liten sjans på å finne den igjen, tenkte jeg. Faller den i vannet er den tapt.

Det gikk litt tid før jeg hørte propellene, da viste jeg at den nærmet seg gjennom tåka. Da var jeg trygg på at jeg kunne trykke på HOME knappen så den sjøl fant veien tilbake. Høyt over meg hørte jeg det summet. Drona var på vei ned, men ikke der den hadde startet, nei den var på vei ned i toppen av ei stor gran. Så jeg måtte avbryte HOME kommandoen og fly den manuelt ned igjen.

Akkurat da var jeg litt lettet over at den sto på bakken ved siden av meg. Det viste seg at det ikke bare var dårlig sikt i tåka som hadde forvirret Drona. Kamera var også helt dugget igjen, DJI hadde flydd med bind for “øya”.

Det ble ingen god dag å lære seg å fly på, men jeg lærte litt om hvilke svakheter DJI neo har i slikt vær. Vi får tru det blir en annen opplevelse når det blir finvær. Noe video klarte jeg å fange, kanskje det går an å få til en liten flyve snutt 🫡

–

Det ble en liten film snutt fra DJI neo.

En liten visning av flyturen ble det. Det ble slettes ikke slik jeg hadde planlagt det. Det skulle være video hvor DJI gikk fra bakken og over skyene, eller tåka, lett tåke. Det ble det ikke noe av. Skyene kommer jeg nok ikke opp til for DJI neo er begrenset til 120 meter høyde.

Denna flyr ikke så godt i regnet.

Nå går jeg litt og venter på en solskinnsdag. 

For ei tid tilbake kjøpte jeg ei drone. Det var en rimelig sak, men den fikk mye skryt på nettet. Det så lovende ut så jeg tok sjansen på å kjøpe den. Her jeg sitter og skriver så husker jeg ikke navnet på den, jeg går heller ikke i skapet for å se hva  den heter, den kan få ligge i skapet. Det ble fort tydelig at markedsføringa var bedre enn produktet, som man gjerne ikke finner ut før man har prøvd.

Det jeg fant ut var at det var veldig moro å kunne få bilder fra fugleperspektivet, og video. Men jeg måtte over til noe annet som faktisk fungerte greit. Det ble å tråle litt rundt på finn.no for å finne noe brukt. Ja det var moro å fly, men det måtte prøves litt mer før jeg la “penger” i det.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Så fant jeg denne på finn.no til en overkommelig pris. DJI neo. En veldig lett liten drone på 135gr. Denne er så lett så jeg trur at, ut i fra det jeg har lest meg fremt til, ikke behøver å registreres. Etter hva jeg har forstått så er droner under 249gr utenfor registreringsplikt. Kan hende jeg tar feil. Det jeg har forstått er at det er en hel jungel av regler for å fly drone, du kan faktisk ta noe som heter drone-lappen. Det har jeg tenkt å gjøre etter hvert.

Men nå venter jeg på sol og klarvær så jeg kan gå ut og “øvelseskjøre” litt mer før jeg legger ut noen drone bilder/filmer. Litt har jeg prøvd denne DJI neo’n og den fungerer veldig fint.

Det som er litt morsomt med denne er at man kan fly uten noen som helst kontroller eller mobil. Legg den i hånda, velg ut i fra 6 forhåndsinnstilte programmer og send den av gårde. Når den er ferdig med programmet sitt kommer den tilbake, strekk ut hånda og den lander i hånda igjen. Det får jo ikke blitt lettere enn det.

Så nå venter jeg på en regnfri dag med litt sol 🌞

Vanligvis bruker det å være sprettkaldt.

Du kjenner sikkert igjen denne kirka, den har stått her siden 1784. Den ble ihvertfall innviet 15.august 1784. Det er vel en av de byggene, kirkene, som har sett mest kulde i vårt langstrakte land.

Når vinterne har vært kalde og det trekker fra nord så har jeg sagt at det blåser kulde fra Røros, ikke uvanlig med veldig mange kuldegrader der om vinteren.

Men denne gangen, denne gangen var det bare på hekta at det holdt seg på minussida, eller var det minus i det hele tatt? Neimen om jeg husker. Vi tok turen dit 6.desember så det har jeg glemt. Hadde det vært så kaldt som det bruker å være så hadde jeg helt sikkert husket det.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det var heller ikke en snørik Røros vi kom til. Det var akkurat så det lå litt hvitt på bakken så sledeturene trur jeg nok gikk på hjul dette året. Men det var hvitt rundt oss og det skal det jo være når man arrangerer Julemarked.

En ting er ihvertfall sikkert, det var mer enn nok folk der. Vi var tidlig ute. Det var allerede mange der da det åpnet, og det gikk ikke så langt tid før det nesten var umulig å gå opp og ned gatene.

Nissen og Rudolf var nå fornøyde med den snøen som hadde kommet.

–––

Vi fikk sett så mer av det som skjuler seg i kriker og kroker på denne turen, kriker og kroker jeg aldri har sett før når jeg har vært her. Jeg har flere turer til Røros, men det har blitt til at man går hovedgata. Nå var det små butikker her og der. I en liten bakgård var det fyrt opp bålpanne og en liten brukt butikk dukket opp inni der.

Masse gamle ting var til salgs og som brorsan sa -tenk å mye slik vi har kaste gjennom år. Og det er sant. Her var det masse ting til salgs av samme karakter som vi har ryddet og kastet gjennom åra. Men det er så rart, når man ser disse gamle tinga ligge her til salgs så får man nesten lyst til å kjøpe dem. Slik ble det ikke, de fikk ligge på sine hyller i den lille trange overfylte butikken. Men tenk så moro det er å gå å se disse tingene, det er som å gå tilbake i tid.

–

Det var veldig mange boder langs gatene, men det ble heller en beskjeden shopping på oss. Det var en ting vi bare måtte ha, vaffel på pinne. Og kaffe så klart. Så da vi skulle avslutte og gå tilbake til bilen måtte vi bare innom en bod som hadde vaffel på pinne, og kaffe.

–

Tilbake på hytta var det på tide å få i seg litt middag. Denne kvelden ble det pasta og kjøttsaus.

–
Kvelden ble rolig med tv, litt snacks og litt godt i glasset. Det er lett å falle til ro på hytta når mørket har lagt seg. Det er ingenting å si på atmosfæren på hytta. Her senker vi skuldrene med tv og samtaler i utrolig fine omgivelser.

–– –

Og som alltid så avsluttes kveldene med en liten luftetur med Alfred, Hermine og Milla.

Vi takker så mye for en kjempefin tur denne helga og opplevelsen på Røros og gleder oss til å komme opp igjen til Nyttår ☺️ 

Det er en utfordring vi ikke får her i lavlandet denne Jula.

Slik ser det ut her ja. Det er ikke mye å skryte av, gjørme og søle. Det er nok slik det blir i lavlandet denne Jula. Jeg har ingen tru på at det skal bli hvit vinter her til jul. Altså det hjelper ikke hva de gamle værprofetene sier, ikke at jeg har fulgt så mye med på dem i vinter, eller noen vinter. Men jeg veit det er mange som følger med på dem, ikke bare vanlige folk, men også lokalavisa har rett som det er en artikkel fra disse “gamle kara” som kan spå været på Abbor, kvister osv.
Jo, det var nok ikke umulig å kunne forutsi hvilket vær man kunne vente seg i løpet av vinteren, i gamle dager. Nå om dagen er jeg redd at endringene i klima er så raske og uforutsigbare at det ikke en gang Abbor’n henger med i svingene lenger. Vår grønne fauna, ja den veit verken om den skal spire og gro eller gå i vinter dvale. Det lille bilde oppi hjørnet der, ja det ble så lite fordi det er neimen ikke mye å vise frem. Jeg husker da jeg var liten, da var det vinter da! Tenke seg at vi var ute -30’C og lagde snøhuler. I dag er det jo unntakstilstander når det blir kaldt, snør, blåser eller for den del…regner. Jeg husker en gang gradestokken viste -42’C, da fikk vi ikke lov til å gå ut, det var jo som å få fengselsstraff 😂 Det var andre tider det. Og nei, jeg trur ikke at klimaendringene er menneskeskapte, dette er naturlige sykluser. Se litt på gamle bilder, det har vært grønne plener for i tida også.

Men dit jeg dro på torsdag, der, der skal du få store bilder. De som reiser på fjellet til Jul, de får vinter 🎄

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Her skal du se. Tar du turen til fjells i jula så får du vinter, en skikkelig fin vinter, om temperaturen holder seg. Det var faktisk ikke mer enn -3’C i Trysil i natt. Det var ikke langt jeg kjørte ned til bygda før det var 0’C. Men for en natur dette er som er kledd i hvitt, det er vakkert 🤩

Sjøl skal jeg ikke feire Jul i Trysil, men jeg skal feire Nyttårsaften her og måtte det inderlig komme minusgrader så snøen får ligge. Jeg har nå litt trua. Det har vært snøfattige desembere her før også, men så har det kommet snø rundt årsskifte og utover vinteren.

Det blir ikke dumt å feire Nyttår her, med en påfølgende skitur opp på Gnolla toppen ved midnatt 🚀

––

Tanken min var at jeg skulle gå en tur på fjellet og filme litt. Det ble ikke noe av det for det regnet, yret, hele tida. Det jeg fikk til var å sende drona opp og ta dette bildet. Det ble en liten video snutt også, men det endte med at drona falt ned i snøen. Den var visstnok ikke noe glad i regn og sterk vind 😉

Utfordringer med mye snø, nei den får vi nok ikke her.

Det hadde jeg ikke trudd!

Jul i Vinterland, midt i Oslo.

Jo det er faktisk en ting jeg har sett på i flere år og tenkt litt at det kunne vært moro å gjort en tur dit. Og slik skulle det bli i helga. Vi hadde en sein start på dagen, pratet litt om tidsplanen fremover føre Jul. Den planen er tett! Så hvordan skulle vi få tid til å se Vinterland?

Jo det var bare å komme seg opp, svelge den siste kaffen, den var ikke så varm så det gikk fort, så hoppet vi i klærne og satte oss i bilen. Det ble så spontant at vi i neste øyeblikk satt i bilen og var på vei.

Litt frem og tilbake på hvor vi skulle sette bilen ble det, men vi fant ut at den beste plassen var Tjuvholmen parkeringshus. Så frem med Google Maps for å finne veien dit. Ja Google Maps måtte frem for sååå kjente er vi ikke i Oslo at vi “bare kjører” dit vi skal. Men det er nå greit for som jeg har nevnt før så drar jeg meg ikke inn til byen uten at jeg har et spesifikt formål med turen, Oslo er…Oslo 🤔

Vi fant frem og fikk satt fra oss bilen, så var det bare 10-15 minutter på beina så var vi midt i Vinterland.

Og det må jeg innrømme, det var skikkelig fint. Landskapet som var lagt der var helt supert. Vi gikk noen runder rundt der, fikk oss kaffe og smultringer. Men pariserhjulet da? Vi måtte jo oppi der så klart. Med litt høydeskrekk begge to satte vi oss i en korg så bar det til værs 🫣

–

Det er kanskje litt rart å si at jeg har høydeskrekk når jeg har hoppet strikk fra brua på Vemork/Rjukan, men det er litt annerledes å sitte i ei korg så høyt over Oslo sentrum. Men for en fin tur og opplevelse det var.

– – – – – –

Bildene ble litt uklare pga av fukt på vinduene, men du kan få litt inntrykk av hvor høyt det var. Det ser ikke så ille når man står på bakken, høyden kjenner du på når du kommer opp på toppen. Særlig når hele pariserhjulet stopper opp når du sitter øverst.

––

Nede på bakken var det litt mer “jordnært”.

Det ble en kjempefin tur. Sånne fine opplevelser kan man fort dumpe borti når man helt spontant finner ut at “nå reiser vi!”. Men det gir seg ikke der. I morra er det ut på veien igjen til et nytt sted. Her er det bare å finne senga og lade opp til ny tur  😉

–

Sa jeg pass deg for rottene? Ja jeg så ikke mindre enn tre rotter mens vi var der 🫣

Alltid for sein, men ikke denne kvelden.

“I går var Nordlyset så fint” har jeg lest så mange ganger på sosiale medier. Jeg har et par ganger fått det med meg og gått ut og sett opp på himmelen også, men jeg har aldri fått sett nordlyset her.
Men denne dagen, denne dagen 18.oktober kl23:16, denne dagen fikk jeg med meg nordlyset som lyste over huset mitt her. Det fylte hele himmelen over her. Det var ganske magisk å se, jeg har ikke sett nordlyset siden 2022 i Kautokeino.

.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Mer lys i tåke.

Tar man seg en tur ut litt tidlig på dagen nå i disse høstdager så kan man få med seg mer lysspill. Ofte ligger tåka tjukt på formiddagen. Da ligger det til rette for å ta noen fine bilder av sola som prøver å nå frem gjennom tåke og trær.

.

Og har man med seg tursekken med termos og en sjokolade så kan man fort bli sittende å nyte noen gode øyeblikk i sola når den endelig får taket på dagen. Slik gjorde vi på turen vår denne dagen. Vi endte opp på festningen på en benk etter noen kilometers tur og lot timen bare fare forbi mens vi kjente sola varmet.

.

Gåturer om kvelden, man er nok ikke helt aleine.

Det er ganske spennende å gå kveldsturer nå i mørket. Man er ikke helt aleine på tur, det er ikke alltid man ser dem, men dem er der.
Denne turen var det tre som fulgte med meg når jeg gikk langs veien. Kanskje du ser dem?

I bildet er det tre elger som følger med. I kveld når jeg gikk samme runden sto dem helt i veikanten da jeg gikk forbi. I dag var jeg litt mer usikker da jeg passerte dem. Det var ku og kalv og en til i følget, jeg liker ikke å være for nærme ku og kalv, men de lot meg passere. Jeg ble veldig nøye fulgt med og var litt usikker ei lita stund der. Men det gikk bra denna gangen også.

Det kan virke som om vinteren begynner å si ifra at den er på vei nå. Står bilen ute så kan det veldig ofte være is på ruta om morran. Men det bare å ta i mot det som kommer. Her er det klart til vinter, gressklipperen er satt inn og snøfreseren er satt frem. Vinterhjula sitter på bilen så det kan komme så mye vinter det bare vil…kremt kremt 🫣😉

Så står vi igjen foran denne tida.

Igjen står vi foran denne tida, den mørke tida, den kalde tida. Mange liker ikke denne delen av året, den kan være kald og ubarmhjertig for mange.

Jeg var også en av de som ikke likte vinteren. Den var liksom bare et tomt hull i året som ikke var brukanes til noen ting. Dagene var korte, dagene var liksom over så fort sola gikk ned. Det er litt slik ennå, dagen kjennes litt ferdig så fort sola går ned og mørket faller på. Kulda er også noe for seg sjøl. Alt blir litt vanskeligere når det blir kaldt. Alt er frossent, alt går litt tregere. Det verste er at bilene klakner helt. Det blir umulige å starte, nesten, for oss med dieselmotorer kan gjerne frosten gi noen utfordringer.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Snø, ja snø, den skal jo liksom bare vekk. Det er masse ekstra arbeid med snø. Noen ganger må du ut med snømåkern, andre ganger så må du ut med snøfreseren og det er jo ikke slik at den heller starter på første draget i snora.

Men så får man et litt annet syn på vinteren etter som tida går. Du kan velge å støte den bort, noe som ikke går, eller du kan velge å omfavne den. Jeg har, med litt hjelp, klart å omfavne den. Vinteren er ikke lenger noe jeg prøver å frastøte meg. Vinteren kommer om vi vil eller ikke. Det er helt opp til oss sjøl om vi klarer å tilpasse oss det som venter. Snø, kulde og de utfordringer som kommer med. Her er det både klær og utstyr til å omfavne og bruke vinteren, så vinter er blitt en del av året, ikke bare et tomt hull.

I skrivende stund har jeg det veldig komfortabelt i stua. Det er god fyr i ovnen, lysene er tent og en serie ruller over tv’n. Om en liten stund veit jeg det blir ennå varmere når to kropper skal dele et pledd på sofaen etter at middagen er spist.

En mørk kveld ligger foran, men den skal omfavnes.

På stien vandrer en stille mann

På stien vandrer en stille mann 
En fredfull kveld er ved sin veis ende
Langs stien ligger et vann like fredfull som han

Veien er ikke så lang
Veien går fredfullt langs et vann
Der går en mann og nynner på en sang

Hjemme lyser solnedgangen opp et lett skylag
En utsikt man ikke med en gang klarer å slippe
For denne dag var en fin dag 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

En ny tur til Kautokeino.

Endelig har klippene kommet meg i hende. En ny tur til Kautokeino kan redigeres og klippes til en liten reise skildring. Denne gangen skal vi følge Linda, Gunn Marit, Charlotte og brorsan på turen deres til Finnmark og Kautokeino. Ei uke med rypejakt er nå over og med på turen hadde de med seg Insta360 kamera mitt.
Det er alltid spennende å se hva som er blitt filmet når man man sjøl ikke har vært med på turen. Første filmen jeg laget var turen med rypejakt fra 2021 da Bjørnar og brorsan var på tur. Det ble en fin dokumentar og et fint minne fra deres tur på rypejakt. Den kan du se her.

.

I 2022 var jeg med og filmet turen. Det ble en fin serie som viser hele turen fra vi reiser hjemmefra til vi kom hjem igjen. Den gangen visste jeg hva som var med på filmen. Nå sitter jeg igjen med klipp som jeg ikke veit hva inneholder, det er spennende å følge folket gjennom kamera når man ikke har vært med sjøl. Hele serien fra 2022 turen kan du ser her.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

«

Prev

1

/

1

Next

»

Episode 1 Reisa til Kautokeino Rypejakt 2022.

Kautokeino Rypejakt 2022.

Episode 2 Første jaktdag Kautokeino 2022

Redigering av Kautokeino rypejakt.

Episode 3 Andre jaktdag Kautokeino 2022

Episode 4 Tredje jaktdag Kautokeino 2022

Episode nr 5 Fjerde jaktdag Kautokeino 2022

Episode nr 6 Femte jaktdag Kautokeino 2022

«

Prev

1

/

1

Next

»

.

Men nå er jeg i gang med å se igjennom klippene fra årets tur. Det vil som vanlig ta litt tid. Jeg trur det er opp i mot 150 klipp som jeg skal se igjennom og klippe før jeg har noe som ligner en beretning som kan deles. En tidkrevende jobb, men det er veldig moro.

Og som tidligere så er dette en reiseberetning, ikke en film som kun viser felling av rype i fjellet. Her starter vi helt fra avreise morran i hjemmet, turen opp til Kautokeino og ut på vidda. Du får være med på hele turen. Så får vi se om det blir noe rype etter hvert. Jeg kan vel røpe så mye at det var ei som fikk dåpen sin på denne turen 🤩

Jeg kan ikke sette noen dato for når det er klart, men filmen er underveis 😉

Nærmere havet og natur kommer man ikke.

Nærmere havet og naturen kommer du ikke når du bokstavelig talt ligger i hav kanten i Ballesvika på Senja. 

Vi ankom Senja på torsdag og kom til familie i Trollvika hvor vi overnattet første natta. Dagen etter, fredag, kjørte vi inn på øya. Det som jeg så på som hjertet Senja. Jeg har ikke helt geografisk oversikt over hvor Senja begynner, men da jeg kjørte over brua så følte jeg at jeg nå var vi inne i Senja. Første stoppen var Gryllefjord, så var vi i Torsken etterpå.

Det finnes bilder fra Gryllefjord og Torsken også.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Men her ser vi litt fra den dagens camp. Vi hadde vært på farten gode deler av denne dagen og det begynte å bli behov for å finne seg en fin plass å campe på. Og når man har en kjæreste som er herfra så var det ingen tvil om vi skulle finne en fin plass☺️ Og det ble her i Ballesvika. Vi ankom ikke så seint i vika. Vi så litt an hvordan det var der. Vi hadde blitt tipset om at det var mye klegg og slikt utøy i lufta der, men at det kunne være at vi var såpass seint på sesongen at det kanskje var litt mindre av det nå.

Så vi satte oss først litt på piknik teppet og nøyt utsikten. Her var det ikke noe mer klegg igjen så da gikk vi i bilen og fant teltet og alt vi trengte til overnatting.

Her ble det camp for kvelden. Og det ble en veldig fin kveld og natt her ved vannkanten. Senjas første camp ble bare helt nydelig.

.

Med en veldig hendig vannkoker kokte vi opp vann til to poser med Monsens turmat. Det var akkurat det vi trengte denne kvelden før vi fant frem litt munn godt til en kald øl.

.

Å sitte i ei vik på Senja å se sole forsvinne ned i havet kan ikke beskrives med ord, ikke en gang bilder kan rettferdiggjøre å pent dette er. Man må være der for å ikke bare se solnedgangen, man må kjenne den.

.

Naturopplevelser. Jo når du sitter på stranda og nyter havet så dundrer det plutselig to store reinsdyr forbi deg, det vil jeg si er en naturopplevelse vi søringer ikke er så godt vant med. Jeg ble nesten bare sitte å måpe når jeg sto to tre meter unna disse to her mens vi så hverandre i øya. Maken til opplevelse.

Dagen etter våknet vi til strålende sol. Vannkokeren var den første vi så etter. Kaffe og soloppgang etter ei nydelig natt var helt på sin plass. Nå var vi klare for mer opplevelser i Gryllefjord og Torsken.