Kan vi si det sånn at “som denne dagen skal det bli hele sommeren”. Er det ikke en dag i året som værprofetene sier dette? At slik været er denne dagen slik skal det bli i så så lange tid fremover, eller slik skal vinteren bli eller slik skal sommeren bli?
Neimen om jeg husker, men kan vi ikke bare si det slik da at slik som dagen var i går, slik vil vi ha resten av sommeren. Jeg vil gjerne ha sommeren slik som dagen var her i går. Det kan hende at de i nord ikke er like fornøyde med sin sommer, det er vel ikke helt det samme været der som vi har her.
Jeg bruker å si det slik at når sommer hjulene kommer på bilen, da er det sommer. Men når begge veranda dørene kan stå på vid gap en hel dag DA er det sommer da. Tenkte jeg som våknet til -2,2’C i dag 🥶
Jeg tar med meg gårsdagen i minnet og håper på at sommeren blir som den.
Det jo faktisk litt kos å dra liv i ryddesaga og ta en runde i skråningen ned mot veien. Rart med det, når man har sitt eget, det er litt moro å drive litt ute 😊 Nå er det kaffe og så skal jeg prøve å få gjort en ting i dag før regnet kommer, ja det skal nemlig komme regn. Hmmm jeg som har nyvasket bil 😣
Forrige helg var Milla hos meg og unghunda var på sin aller aller siste prøve. Milla og jeg vi koser oss hjemme, aner fred og ingen fare mellom lange gåturer og sofaen…så ringer mobilen!
.
Mobilen ringer, jeg ligger og venter på oppdateringer fra Alfred, Hermine og Knotta som er i fjellet.
-Hallo, sier jeg og får ikke sagt mer før jeg hører.
-Her går det fra å komme til finale til å miste hund, hører jeg brorsan si.
Jeg skjønner jo ikke hva han sier, eller skjønner vel ikke hva han egentlig sier. Jeg har vært med når hunder har blitt borte på lange søk på fjellet, men det har liksom aldri skjedd med noen av våre hunder. De har nå alltid kommet tilbake sjøl om de har tatt seg noen lange slag/søk. Så jeg spør dumt.
-Å faen, har det blitt borte en hund?, spør jeg.
-Nei! Hermine er borte! Hører jeg brorsan gjentar.
-Ho har vært borte i nesten 40 minutter nå!
Jeg kjenner at det går kaldt igjennom meg og hiver meg opp fra sofaen. At Hermine har blitt borte på et ukjent fjell er ikke å spøke med. En ting er når vi er ute og trener, da er vi som regel i kjente områder OG hundene har på seg GPS så vi hele tida ser hvor dem er. På prøver får dem ikke ha på seg GPS og når dem i tillegg er i ukjent terreng blir det bare enda verre.
-Faen jeg går så jeg er helt kliss blaut, sier brorsan. -Det er helt umulig å vite hvor ho er hen!
Hermine hadde gjort et kjempestort søk og forsvunnet. Store søk er ingen negativ ting på denne prøva, men nå hadde ho gått “ut av hånd”, som dem kaller det. Og så har vel Hermine også blitt litt vill så nå var ho borte. Du kjenner hjelpeløsheten stiger i kroppen, hva fanken får jeg hjulpet til med herfra, nesten 5 timer unna.
Vi prater ei stund på tlf så må han legge på og ringe Charlotte, gudskjelov er det mobildekning der oppe. Ho går for fulle filler for å se etter Hermine også.
Partiet de gikk med fortsetter med jaktprøven så de blir etterlatt til seg sjøl med å leite.
Når en hund blir borte i skog eller på fjellet er det lurt å sette seg ned og vente der du sist så hunden. Charlotte blir igjen på fjellet og sitter og venter og blåser i fløyta mens brorsan går til bilen og kjører langs veien for å se om han kan se om Hermine har kommet til veien. Men der er det ingen å se.
-Faen jeg reiser ikke herfra før ho er tilbake igjen, sier brorsan til meg i tlf. Og det veit jeg, brorsan reiser ikke fra hunda sine. -Jeg må jo bli her i natt og se om ho kommer tilbake, sier han i tlf.
-Ja men du er jo gjennom blaut, sier jeg. -Du kan ikke være ute på fjellet i natt slik.
-Jeg har ikke noe valg, jeg reiser ikke uten Hermine, sier brorsan.
Nå har Hermine vært borte i flere timer og det begynner å bli sein ettermiddag.
-Da pakker jeg bilen og kommer, sier jeg. -Jeg tar med det du trenger for å sove ute og kommer opp!
Så kommer brorsan tilbake der han parkerer bilen og sier at han må gå opp til Charlotte og prate med henne, ho skal på jobb på mandag og må bli med meg ned igjen, men han trur ikke han får ho til å bli med ned. Dagen vi snakker om når dette skjer er søndag.
Jeg er ikke hjemme når jeg prater med brorsan siste gangen her, jeg er på Granli med en sofa. Det blir en rask levering av sofaen og så hiver jeg meg av gårde med hengeren. Bilen blir tanket opp og baggen fylles med reine tørre klær. Jeg hiver teltet, stormkjøkkenet, tørre skisko, uteklær, og alt det jeg har sittet og tenkt at han trenger for å ligge ute på fjellet. Jeg har bare igjen å reise innom butikken og kjøpe mat og drikke for et par dager før jeg setter retning mot Filefjell.
..
Jeg stresser litt og er veldig fokusert på at brorsan skal få alt han trenger for å kunne overleve et par dager på fjellet mens han leiter/venter på Hermine. Så da morsan spør om jeg vil ha middag før jeg drar takker jeg nei til det på en litt ufin og skarp måte, det må jeg bare beklage for morsan, men fokuset mitt var brorsan som i øyeblikket ikke visste hvor Hermine var. Jeg blir veldig fokusert og i beredskaps modus når det skjer “kriser” og da er det bare det jeg tenker på, også når noen prøver å tilby som for eksempel middag 🙄
Pakke og på vei.
Når alt er i bilen får V70’n litt pedal 🙈 Nå har jeg bare butikken igjen så er jeg på vei.
Så ringer tlf igjen!
-Hermine er tilbake!!!, hører jeg i tlf.
Hermine hadde kommet tilbake der Charlotte satt og ventet. Nå hadde ho vært borte i flere timer. Men da brorsan var på vei opp til Charlotte på fjellet hadde ho kommet tilbake av seg sjøl. Jeg hadde ikke kommet så langt på veien og kunne avbryte turen. Med det samme så var jeg bare kjempeglad og veldig lettet. Men da jeg svingte av veien for å snu måtte jeg stoppe, da knakk jeg helt sammen. Modusen jeg hadde vært i, fra helt i beredskap modus til å slippe tak i alt for at alt nå var trygt og bra ble overveldende så jeg måtte bare stoppe bilen.
Jeg kan bare tenke meg hvordan det var for brorsan og Charlotte å gå der oppe uten å finne igjen Hermine i de timene, det må ha vært et sant mareritt! Kliss blaute fra topp til tå med frykten om det skulle ha skjedd noe eller at dem aldri skulle finne Hermine.
En samtale jeg hadde med brorsan sa han at han hadde stoppet litt for å speide utover fjellet så hadde han frysi så fælt at han skalv så han sto og ristet.
Men så gikk det bra til slutt. Dette er en jegers verste mareritt. Det er ikke bare en hund, Alfred, Hermine og Milla er likeverdige familiemedlemmer som dem er jakt kammerater og unga demmes. Tenk deg om du skulle miste en venn, en kamerat eller et familiemedlem og ikke vite hvor dem er eller hva som har skjedd. Vi får håpe vi aldri får oppleve det.
Bilder fra prøva.
Jeg fikk tilsendt noen bilder fra helga. Det er en idyll å være på fjellet under slike forhold når alt går som det skal. Ser vi bort fra denne hendelsen så går Alfred og Hermine veldig godt på prøvene. De to siste prøvene dem har gått så har dem fått hver sin 1.UK og Alfred har en 2.UK i tillegg. Så veggen på hytta skal prydes med ikke mindre enn 3 plakater når dem kommer opp til Påske. Det tar jeg av meg hatten for 🍾🤩🍾
.. . . . Været snur fort på fjellet, i det ene øyeblikket er det sol til så gå over til snøstorm.
. . Gode relasjoner og vennskap dannes mellom førerne på hyttene om kvelden. Her deles gode historier og erfaringer sammen med litt godt i glasset. Og tar jeg ikke helt feil så har denne gjengen samlet to 1.UK og to 2.UK på de siste helgene. Helt fantastisk 🐕🍾🍾🐕
Siden jeg flyttet inn i fjor så har jeg hatt lyst til å male i stua. Den var lys og med alt det lyset som jeg har inn gjennom ei stor verandadør og stue vinduet ble det veldig lyst, veldig lyst.
Målet mitt har vært å få malt stua. Så går ukene og månedene. I fjor sommer hadde jeg ikke ork til å begynne med maling, det hadde vært nok med flytting og prøve å sope sammen en sommer. Da nyåret kom satte jeg meg som mål å få malt før Påske. Ukene gikk og tida begynte å renne ut for målsettingen.
Da jeg en dag så på kalenderen så var det bare to uker igjen til Påske, da heiv jeg meg i bilen og reiste til Monter. En 3 liter og rulle, brett og koster ble med hjem. Da var det bare å sette i gang.
Først var jeg litt usikker på fargen, målet var å dempe stua, jeg vil ha den dempet. Det enorme lyset som kommer inn om sommeren måtte dempes. Men jeg hadde nå kjøpt den fargen, den var mørk, Belgian Brown heter den. Da første ettermiddag med maling var utført var jeg litt mer optimistisk. Det så faktisk ut som om det skulle bli bra. Om kvelden når lyset fra lampene lyser på veggen ser det nesten ut som om veggen er mørkegrønn.
.
Neste ettermiddag var det bare å gå på neste vegg. Nå hadde jeg litt mer trua på at dette var helt rett farge.
.
Da veggene mot spisestua og gangen var klare lå jeg på sofaen og så veggene som var ferdig, jo dette blir bra. Nå hadde jeg bare kortveggen og langveggen bak sofaen igjen.
.
Så var siste strøket tatt og stua hadde fått en mer dempet tone. Jeg ble storfornøyd med valget av farge og hvordan det ble i stua. Nå er det bare å lyssette stua med riktig belysning. På dagtid er det mer enn nok lys i rommet uten at det skinner som på en institusjon. Om kvelden krymper stua og blir lun og god. Her går det absolutt an å sette seg ned når dagens gjøremål er ferdig og slappe av.
Sofaen min, ja den ja. Den sofaen får ikke tilbake den to-seter delen. Da jeg tok vekk den under prosessen ble det så utrolig stor plass i stua og den to-seter delen sitter jeg jo aldri i allikevel så bort med den. Det får bli et langsiktig ønske å få tak i sofa som er litt mindre. Men til den tid så får det slik ut.
Veldig fornøyd med resultatet og at jeg klarte å få detta ferdig før Påske. Nå ligger Påsken fri foran meg med 6 dager fri. Det er fridager jeg kommer til å nyte hvert minutt av, de er sårt sårt trengende nå.
Milla og jeg koser oss hjemme på Gaustad og har vært ute på morras runden vår rundt Vektervegen. En fin liten tur på 6.8km. Begge har spist frokost og nå sitter vi i sofaen og koser oss med litt tv.
Det er Lille My i andre enden, jeg tenker at nå får jeg sikkert en oppdatering på hvordan det har gått på dagens prøve. Jeg svare -hallo. Men det kommer ikke noe lyd fra andre enden med en gang. Det er ikke unormalt for det ikke den beste dekningen overalt på fjellet. Så hører jeg litt snufsing og en lav stemme i mobilen min -jeg og Hermine har fått 1.UK og jeg får ikke tak i HP. Jeg er ikke sikker på hva jeg hører med en gang, 1.UK liksom? Var det det jeg hørte. -Jeg har fått min første premiering aleine med Hermine 1.UK! Jeg hiver meg opp i sofaen og nesten roper ut SÅ HERLIG GRATULERER!!!
Det er jo dette man jobber for, premiering når man går jaktprøver. Og så herlig at Lille My sin første prøve ble en topp premiering på Hermine. Dette er bare helt magisk!
Men HP er vanskelig å få tak i for han går i et annet parti med Alfred, langt unna der Hermine og Lille My har gått. Jeg tar mobilen min og skriver du får ringe Lille My når du kan.
Det går ei stund så ringer brorsan (HP). -Fy faen, sier jeg GRATTIS. Da hører jeg i andre enden -det er ikke det verste som har skjedd i dag. -Å, svarer jeg, hva annet har skjedd, har det skjedd noe? Da får jeg et svar som jeg aldri hadde trodd jeg skulle få. -Jeg har en 1.UK med Alfred også.
Himmel og havn. Her har HP og Lille My gått på hver sine partier langt fra hverandre og begge har tatt hver sin 1.UK! Altså kan denne helga fått blitt mer optimal? Det er jo ikke mulig.
Her er vinner teamet denne helga. Og for et TEAM!!!!!
Jeg veit hvor mye jobb Knotta legger i å trene hunda sine. Det går like mye tid til dette som en toppidretts utøver bruker for å vinne, det er nitide turer på fjellet i all slags vær og føre. Noen ganger kan alt virke helt håpløst og nytteløst, men så kommer disse dagene da man tar storeslem og da er alle tunge turer glemt.
Milla og jeg kan ikke få gratulert Alfred, Hermine og Knotta nok. Dette er bare helt fantastisk 🤩
Det er reine Alfred Hitchcock filmen her ute om dagen, du har sett The Birds?
Ja nå sitter det bare en på dette bildet, men det er mange av dem har som flyr rundt husa her nå. Og det er Kajer, de hersens Kajene! Det var de som hadde bygget reier i pipa mi og som forårsaket pipe brann her i fjor høst da jeg skulle fyre opp.
Kajene sirkler rundt pipa mi nå så her må det prøves med noen tiltak.
Jeg var på Biltema og kjøpte netting som jeg nå har kledd rundt åpningene.
.
Jeg håper at dette gjør det mindre interessant for Kajene å lage rede i pipa mi nå. Helt tett fikk jeg det ikke, men håper er at det skal være såpass tungvint at dem velger andre steder. I tillegg har jeg fyrt opp i ovnen nå på morran så dem kanskje tenker at detta gidder vi ikke.
Ingen god HMS.
Nei det å gå på taket her er ikke helt innafor med tanke på HMS. Taket har en veldig skarp vinkel, det er ikke å stå på. Kanskje ikke akkurat her du står og tar bilder, men en blogger må jo ha bilder fra der han er skal han få delt små og store øyeblikk fra hverdagen. Så kamera måtte jo fram. Det var vel ganske trygt å ligge på magen over pipa når jeg knipset 😂
Men høyt er det ja. Du gjør det fallet her bare en gang, etter det så har du ikke lenger bekymringer over tett pipe og Kajer, ingen andre bekymringer heller 🙈
Her er det både bratt og veldig langt ned. Det var kanskje ikke noe bedre at natte rimet ennå lå på taker heller. Det gikk bra, det går helst bra.
Frokosten var ikke for meg.
Nei den frokosten Milla, den skal du få ha for deg sjøl. Ei kule med hundefor kunne jeg sikkert smakt på, men rå vom, nei den skal du få ha for deg sjøl Milla.
En gang i året trur jeg vi alle går rundt med samme magesmerte, samme uro om det skal gå bra eller om det går rett vest. Jeg veit ihvertfall det at jeg gruer meg til denna tida hvert eneste år. Her er det, for en som ikke kan detta, alltid et stort spørsmål hvert eneste år. Det er litt sånn make it or breake it deal for meg. Går det bra så er det bra, men svinger det andre veien så har jeg et mega problem, da veit jeg hva jeg må resten av året 😣
Jeg er inne og sjekker 2-3 ganger om dagen for å se om oppgjøret er klart. Ja jeg veit at det kommer melding når det er klart, men kjære vene da, detta er som jeg sier make it or break it! Å få en baksmell på skatten legger føringer for hvordan livet resten av året blir. Da blir det å bruke resten av året til å betale restskatt, jeg har ikke en overfylt konto jeg bare kan hente penger fra. Feriepenger, jo det kan jeg se langt etter om det går feil vei. Skatteetaten, staten generelt har jeg veldig lite tiltro til. Er det noe vi overbetaler her i landet så er det skatt og avgifter på alt kjøper og foretar oss.
Men jeg har trua i år.
Etter 3 år uten gjeld, og det gikk jo bra, så har jeg nå betalt gjeldsrenter siden 1.juli til 31.desember 2024. Det skulle jo være rom for at jeg går i pluss da? Jeg gjorde ikke om skattetrekket mitt da jeg tok opp lånet. Det nye skattekortet for i år ga meg en høyere utbetaling på lønna, så da har jeg vel betalt for mye skatt i sånn 6mnd? Det er bare å krysse finga for at det går bra 🤞
Det har alltid vært sånn at de skatte kronene man får er et pluss på feriepengene. Det blir faktisk ikke så mye feriepenger man får når sommeren kommer. Jeg hører mange gledes over å få feriepenger, det er sååå myyye penger inn på konto. Men når jeg spør hvor mye det er igjen av reelle feriepenger når dem trekker ut månedslønna så detter haka litt ned igjen. For det er faktisk sånn at når du får feriepengene dine så må du trekke ut lønna, det skal fortsatt betales faste utgifter i juli mnd også. Da blir de reelle feriepengene ikke så mye å skryte av allikevel. Personlig så sitter jeg med en reelle feriepenger etter å tatt ut lønna på ca 17-18000kr. Og jeg lurer litt på hva slags ferie jeg kan få ut av det, om jeg skulle slenge meg med på ferie trenden til en gjennomsnittlig nordmann. Jeg er redd jeg må bli igjen hjemme. Mulighetene er ikke mange etter et helt års arbeid 😣
Men jeg er ikke i mål før jeg er i mål. Så inntil jeg ser oppgjøret så går jeg rundt med en litt uro i kroppen 🤷♂️
Detta er jo bare helt håpløst! Jeg prøver å fortsette med X-files. Det er faktisk slik at noen ting har bedre minner enn hva man husker, at minnene er best. Men det har seg slik at jeg ikke så på X-files da det gikk på tv, helt tilbake i 1800 pil og bue. Så jeg har liksom tatt for meg denne serien da den ligger på Disney+. Jeg starter på episode 1 sesong 1. Hvor jeg er nå har jeg ingen aning om, jeg bare trykker neste episode og neste episode og…ja du skjønner tegninga.
I kveld ligger jeg på sofaen og ser på X-files, men jeg får jo ikke med meg en dritt av det som er på skjermen for jeg blir liggende å se ut. Vi er såpass langt ute i året nå at nå begynner solnedgangen å dra seg rett mot huset her og inn i stua.
Når du ser dette gjennom stuevinduet så skjønner du at et tv show fra 1800 pil og bue får litt konkurranse 😉 Hele stue fylles med fargen fra solnedgangen.
Det er noen høydepunkter som kommer når våren er her. Det er å få på sommerhjul og vaske bilen innvendig. Sommerhjulene får vente litt til, det er fortsatt snø på fjellet. Men vasken er tatt ihvertfall. Å så trivelig det ble å kjøre bil igjen ☺️
.
Det brukte å være en ting til som hørte våren til så fort veiene ble bare, motorsykkelen. Men den er ikke her, det står ingenting her som har to hjul. Denne våren og sommeren blir nok på fire hjul. Slik får det bli denne sesongen er jeg redd om ikke Hamar på et eller merkelig vis skulle finne igjen tlf nr mitt 🤩 Jeg tror nemlig dem har bytta ut data/tlf systemet sitt og miste nr mitt 🤷♂️😂
Det går lange mellomrom mellom hver ganger jeg er her og deler fra hverdagens små hendelser. Før så het det “Dagen i dag” på overskriften på denne bloggen. Jeg syntes at det ble helt feil så jeg gjorde det om til “Siden sist”. Det passet liksom bedre syntes jeg, det går jo dagevis mellom hver gang jeg er innom her og deler noe fra hverdagen. Det er liksom ikke så mye å dele hele tida.
Men så får jeg liksom lyst til å dele litt. Og da er det mange som er innom og titter. Det er veldig moro. Det er vel derfor vi som blogger og deler fra vår hverdag gjør dette, for at de som vil kan komme innom og ta del i hverdagen vår.
Så derfor vil jeg først og fremst få si takk til alle som tar turen innom her og ser på det jeg deler. Jeg har jo ingen aning om hvem dere er, det kommer ikke frem, jeg ser bare hvor mange som har hvert innom siste døgn og hvem som kommentere. Noen har epost adresser med navnet sitt i og da kan jeg jo se hvem som har vært innom, men være nå helt trygg på at du skal få være anonym om du skulle ha lyst til å legge igjen en kommentar. Jeg har også lagt inn slik at jeg må godkjenne kommentarene før de blir synlige for leserne.
Ja en slik lørdag som i går gjorde godt. Å starte dagen med fyr i ovnen, radio og kaffe på gulvet, helt magisk ☕ Å ha en dag hvor man bare er til er veldig godt, være disponent over egen tid. Ingen planer, ingenting som Må gjøres eller ordnes. Helt magisk.
Det ble en tur til Sverige da, akkurat så langt over grensa så jeg nesten kunne stått med ett bein i hvert land 😂 Men jeg fikk da pantet 7-8 poser med pant. Også prøvde jeg meg på pante lotteriet, men det ble ingen vinst. Det endte med at jeg tapte nesten 200kr når jeg trykka på knappen 🤷♂️ Det nok ikke så mange vinster dem deler ut, det skal vel gå til et godt formål da, de pengene, men det går vel også til fete lønninger på lederne i dissa organisasjonene…nok om det.
Lang gåtur ble det.
Følte meg nesten som Forrest Gump der jeg gikk aleine på veien. Ved hvert ett veiskille så tok jeg den ruta som var lengst å gå hjem. Jeg endte opp med å gå i 3 timer som ble litt over 15km. Sola sto høyt da jeg gikk hjemmefra og hadde gått ned når jeg kom hjem.
Neste gang jeg tar en slik Forrest Gump tur så skal jeg ta med meg refleks vest og hode lampa 😉
. . . Bildet er tatt med 15x zoome med Samsung S24FE .. .
Da er søndagen godt i gang. Den startet med strømbrudd som varte ei stund. Ikke noe problem når man kan fyre opp i ovnen og har oppladbar radio 😉
Lag en fin søndag ☺️
Tidevann
Veien blir til mens vi går gjennom dagene i vårt liv
Vi står som stilker langs vannet
Noen ganger står vi trygt og andre ganger vaier vi som siv
Vinden rusker i vår hverdager
Noen ganger kjennes det ut som vi aldri får landet
Ja denne helga blir en hjemme helg. Jeg har gått og gledet meg til å bare være hjemme denne helga, bare eksistere og bare være til ☺️ Det har vært fullt program flere helger på rad nå, og utrolig mange mil på veien. Nå skal jeg bare være hjemme i huset mitt og gjøre så lite som mulig.
Dagen startet godt etter ei veldig god natt søvn, det er noe jeg ikke er så bortskjemt med, men i natt sov jeg veldig godt 😊 Det kan jo hende at jeg var veldig tilfreds med avslutningen på jobb i går, gulvvasken da jeg kom hjem og en god middag. Det var heller ikke å forakte et glass vin og en Juicy IPA til maten. Filmen jeg så måtte jeg faktisk avbryte.
Det var faktisk ikke mer som skulle til for slå meg helt ut i går, det du ser på bordet her. Ingen mengder, men det var veldig kos å sitte helt stille aleine i sofaen i går og bare la kvelden smyge innpå til øyelokka ble så tunge at det var på tide å legge seg, i rein seng 😉
Lørdags morran med kaffe og radio.
Dagen starter helt nydelig. Jeg våkner som vanlig til radioen, den står på hele natta, bretter meg utover hele senga og strekker med både i bredden og lengden. Klokka er riktignok 0505, men jeg sovnet 2130 så det er helt innafor 👍 Men det er så godt å bare ligge der å høre på radioen så jeg er ikke ute av senga før 0630. Oppvaskmaskin er den første som får oppmerksomhet, ja faktisk før jeg setter på vann til kaffen. Så henter jeg en sekk med ved og fyrer opp i ovnen.
Så blir jeg liggende som jeg bruker å gjøre når jeg er hjemme, på gulvet med kaffe og radioen mens jeg hører det spraker i ovnen. Slike starter på en lørdag hjemme er magiske 😊.
Ingenting på agendaen? Jo det er en ting jeg skal få gjort i dag. Jeg skal få pantet all panten jeg har stående. Det blir en liten tur over til Sverige og en liten tur innom butikken her hjemme så jeg får vekk det som har samlet seg opp. Ulempen med å ha god plass er at det også blir samlet opp mye pant, jeg har jo plass gjøre ting “usynlig” og gjemme ting bort, som pant, men jeg veit det står der og nå har jeg gått å sett på det lenge nok. Jeg veit jo at det står der, nå skal det bort 😉
.
Sommeren står jo for tur.
Det står ei veldig fin tid foran oss nå. Det er et par ting som står på den planen.
Det er et par ting som jeg håper på å få gjennomført i sommer. Først og fremst så skal brorsan hoppe fra Vemork brua. Det har han nå prate om i et par tre år nå, etter at jeg hoppet så har han stadig nevnt strikkhopp på Vemork. Så i sommer SKAL ha utfor den brua, det er ingen vei utenom denne gangen! Jeg har hoppa så nå er det hans tur!
.
UFO safari i Hessdalen.
Så er det en tur til jeg gleder meg veldig til. UFO safari til Hessdalen. Det blir en spennende tur. Hessdalen er kjent for sine lysfenomen, og skal vi tru historiene så skal det være observert både aliens og ufoer der. Detta gleder jeg meg til. Og på turen skal alt av kameraer være med. Kameraer, tripod, action kamera, speilrefleks kamera, mobil og powerbanker skal med. Håpet er å fange noe på film, ikke bare lysfenomen, men kanskje en close encounter ligger foran oss 👽🛸 Denne turen skal jeg gjøre sammen med Roffen. Han har også fullt utsyr med kameraer og tilbehør så skulle vi være så heldige å bli “utsatte” for noe utenomjordisk så skal vi få det på film.
Roffen har en YouTube kanal med masse fine atv turer, bygging av både bil innredning, atv camper og flåte. Den er absolutt verdt en titt om du vil være med han på overnattinger med egen bygd camper og atv. Von Roffen.
Så ja den turen gleder jeg meg til 👍👽😉
Du kan lese om Hessdalen på denne linken – Hessdalen.
En ting jeg gjerne skulle gjort mer av er å oppsøke mystiske steder, steder der snakkes om mystiske og uforklarlige ting. Slik synes jeg er morsomt, og kanskje litt skremmende.
Arons hule er en slik plass som ikke ligger så langt unna her jeg bor. Sagnet om Arons hule og hans historie er spennende, sjøl om han var en røver og ikke en høyt prisgitt borger i samfunnet…kanskje. Men hvem var han egentlig og hvorfor gikk det som det gikk med han? Han gjorde noen dårlige valg, han skal angivelig ha tatt livet av en person og rømt fra der han kom fra. Og til Speismark bosatte han seg i ei hule, men ikke nok med det. Han tok ei dame til fange som han holdt der mot sin vilje. Så ikke nok med at han skal ha drept en person så fortsatte han sine dårlige valg og kidnappet ei dame. Jeg kan jo tenke meg at det ble ensomt å bo i ei hule aleine på Speismark, men å kidnappe og tvinge noen til å bo i hula, vel det er vel heller ikke en handling vi kan gi han en klapp på skuldra for.
Men hvem var nå denna Aron?
Ja det kunne jeg tenkt meg å vist mer om. Hvorfor tok livet denne vendingen, hvorfor ble dette veien han gikk? Vi blir født til denne verden med blanke ark, hva og hvem preget livet til Aron så han havnet på en vei med flere dårlige valg? Ja vi kommer til denne verden med blanke ark, men på vår vei blir vi utsatt for og preget av de omgivelsene vi vokser opp og lever i. Hvem preget livet til Aron?
Det er mange interessante spørsmål rundt sagnet om Aron.
Jeg har besøkt Arons hule flere ganger. På søndag tok jeg turen dit igjen. Jeg forberedte meg med at jeg kanskje skulle vandre litt i snø så jeg tok med trugene, men det viste seg at det var så lite snø at jeg lot trugene ligge igjen i bilen. Det var bare de siste 3-400 meterne som hadde litt snø, over myra.. . . . . Kan du tenke deg å leve et liv inne i denne hula?
Året rundt, kan du tenke deg å leve et liv inne i denne hula? Tenk deg at du blir jaget for en forbrytelse du har gjort som blir straffet med døden, du er jaget og ettersøkt både i Norge og Sverige. Hver eneste dag lever du med å se over skulderen din om noen er på sporene av deg. Han gjorde det vel ikke lettere for seg sjøl da han i tillegg til drapet kidnappet ei dame.
Hva om han ikke hadde kidnappet den dama og bare levd et liv aleine i hula, hadde han da kunne levd der til sine dagers ende uten at noen hadde funnet han, hadde de lokale beboerne i vår region og på Speismark hadde hatt kjennskap til Aron og hans ugjerning langt nord i Sverige? Spørsmål og atter spørsmål som jeg er redd vil stå ubesvart. Spennende er det.
I fjor sommer tok jeg turen til Arons hule og overnattet der i hengekøye. Det ble en fin tur uten “besøk” av Aron i løpet av natta.
