Det er jammen lenge sida jeg har startet dagen med kaffekoppen og P4 på stue gulvet nå.
I dag er en slik dag hvor dagen starter på stue gulvet, en kopp svart kaffe og JBL radioen. Og med fyr i ovnen 🔥 Ute suser noen fjon med snø forbi. Det ser ikke ut til at de treffer bakken så hvor de er på vei er det nok ingen som veit. Gradestokken viser -9’C og tanken på at bilen står nyvasket og varm i garasjen er en god følelse.
Vi er kommet midt i uka, lille lørdag, om litt er vi nærmere ei ny helg enn den som ligger bak oss.
Han som tok dronelappen og var smått kry av det venter med sine kalde hender på litt mildere vær så han får kommet seg opp i lufta med den lille Dji neo’n. Med minusgrader blir fingrene så kalde at det å trykke på RTH (return to home) knappen nesten ikke er gjennomførbart. Godt er det at drona kommer hjem sjøl når den begynner å bli tom for strøm.
Tenker det at vi tar oss en kopp til med kaffe, legger en pinne til i ovnen og forbereder oss til dagens møte.
Lag en fin dag, det går merkbart mot lysere tider 🌞
Nei det kan jeg si deg, ho bestemor ho kunne “skinne” poteter ho, gloheite rett fra kjelen.
Ja det skal noe til å håndtere gloheite poteter. Jeg koker også poteter med skallet på innimellom. Problemet kommer når jeg skal skinne dem etterpå. Jeg klarer ikke holde i ei gloheit potet så jeg må tre dem inn på gaffelen, og da med poteter som er litt overkokt, slik jeg liker dem, så deler dem seg i to og så detter dem av gaffelen 🤔
Så det blir til at jeg skinner, eller skreller potetene før jeg koker dem. Da blir dem mjuke og fine, lette å mose, om man skulle ha lyst til det.
Jeg blir så imponert av deg, hører jeg bak meg mens jeg står og skreller poteter til middagen.
Så sto jeg der da og skrellet potetene da jeg hører bak meg -Jeg blir så imponert av deg! Det er kjæresten min som står og iakttar meg under skrellinga. -Ååå, svarer jeg. -Jeg er glad for at vi er ulike på det planet for det hadde jeg aldri giddi å gjort.
Jeg snur meg bare til ho og smiler litt, det er jo litt sant at man skreller jo potetene for alle mann når man gjør det før man koker dem. Du veit hvordan sangen går “Jeg kan ikke gå alle skritta for deg, men jeg kan gå de med deg”. Men når jeg koker potetene så skreller jeg ikke potetene med deg, jeg skreller dem for deg. Så kan vi heller spise dem sammen 😉
Bolig, hjemmet, stedet der du skal legge beina høyt og hvile mellom slagene. Huset der du kan trekke deg tilbake og stenge verden ute den lille stunda du trenger å ha det rolig og trygt rundt deg. Stedet der du får være din egen herre over tid og sted.
Dette stedet, huset, hjemmet, har like mange sjeler og atmosfærer som det er folk. Alle lager sine egne krypinn slik de vil ha dem for at dem skal finne denne roen i en travel hverdag. Slik jeg bor ville sikkert ikke du likt å bo, og motsatt. De fleste av oss er veldig tilpasningsdyktige og uansett hvordan husene ser ut så er det viktigste det man fyller husene med.
Noen er materialister og tenker mer på hvordan det ser ut for å imponere andre, og kanskje dem ikke trives så godt som dem skulle ønske, men det ser bra ut. Andre bryr seg lite om hva andre tenker og lager sine hus og hjem for at de sjøl skal trives, jeg tror disse har det best med seg sjøl.
Men kunne du flyttet inn i en container?
Ja jeg kunne flyttet inn i en container. Kanskje ikke helt slik som du nå kanskje ser for deg en container. Men med litt jobb så kan det se slik ut. Og det virker som om det er kun er fantasien som stopper deg for hva du kan gjøre.
Jeg legger til denne linken til Facebook så du kan se hva det er mulig å få til med containere. Top Decora.
Sjøl så ble jeg helt målløs når jeg så for hus dem bygger med containere som utgangspunkt. Så kunne jeg tenkt meg å flytte inn i containere, ja absolutt 🫡
Nå skjer nok ikke det for jeg trives utrolig godt i huset mitt slik som det er i dag. Men det er lov å la fantasien løpe litt løpsk i disse eventyrlige husene lagd av containere.
Ute er det -5,6’C med lette snøfjon i lufta. Lag en fin dag ☺️
Programmet var så tett så jeg begynte å nynne på Jan Teigen sin “gi meg en dags pause” 🤣
Det går fort mot Jul, nja tenker mange helt til man plutselig står der og lurer på hva man skal kjøpe til alle til Jul igjen. Er det ikke rart at hvert år som kommer så kommer Julekvelden like overraskende hver gang, sjøl om den alltid kommer den 24.desember hvert år.
Men slik er vi nå skrudd sammen, eller er det det at vi er så opptatte gjennom året at vi ikke helt registrer at tida går så fort at Jula får snike seg opp på oss år på år?
Og føre Jula kommer igjen så får vi se litt tilbake på den Jula som har vært nå, i år holdt jeg på å si, men det er vel Jula i fjor vi snakker om 😉
Denne Jula var en fest fra begynnelse til slutt. Vi har både invitert til mat og blitt invitert til mat og det har liksom skjedd noe gjennom hele Jula. Vi fant en kveld som det ikke var noen planer på, den kvelden ble i sofaen foran tv’n. Jeg kan ikke si hva som gikk på skjermen for det er jeg neimen ikke sikker på om jeg fikk med meg, mulig jeg var våken og så det, men ikke nok til at jeg husker det 😂
Men for ei fin Jul det ble 🎄
Jula hadde tre kapitler i år.
Før Jul var vi hjemme i huset mitt. Her hadde vi mamma og pappa på mat en dag. Så hadde vi unga mine på middag en annen dag. Det var kjempekoselig å kunne få invitere de hjem. To veldige fine koselige dager i huset var det.
Det var første kapittel av Jula.
Andre kapittel var i Hønefoss. Her skulle vi feire Jul med hele familien til Tone. Vi var ikke mindre enn 20 personer til bords på Juleaften. Så mange har jeg aldri opplevd å feire Jul med, men skal si det var koselig ☺️Her er Tone opptatt med å ta opp gaven til oss fra Charlotte og brorsan.
Så måtte vi jo sitte pent og bli fotografert.
Vi ble invitert bort i romjula og da fikk vi hjemmelaget sodd. Skal si det smakte godt. Det kom også snaps som jeg trur het sodd snaps, eller noe sånn 🤔 Veldig veldig godt.
Så var det Tapas.
Vi satte sammen et tapas bord her hos oss. Og jo da, vi var 15 personer denne dagen også. Veldig koselig og det så ut til at alle koste seg og hadde det veldig hyggelig. Vi måtte ommøblere litt for å få plass til alle og det var matretter fra den ene sida på kjøkkenbenken til den andre.
Det var det andre kapittelet i Jula.
Så var det tredje kapittel som vi hadde i Trysil.
Nyttårs helga hadde vi i Trysil sammen med Charlotte, brorsan, Milla, Hermine og Alfred. Her oppe var det litt følelse av vinter. Da vi reiste hjemmefra var plen så og si helt grønn, det var kanskje litt rim på bakken, men jeg husker den som grønn 🫣
Men når vi kom til fjells var bakken hvit, ikke det at det var så veldig mye snø, men det skulle komme mens vi var der oppe.
Middagen ble kalkun filet med fløtegratinerte poteter i god og rolig atmosfære. Det ble en veldig fin og rolig nyttårsaften.
Men ut skulle vi. Planen var at vi skulle gå på ski opp til Navnlausen når det gamle året rant ut og det nye kom sigende inn. Den turen ble i snøstorm. For når vi skulle ut sånn ca 2300 blåste det godt og snødde. En skikkelig snøtur ble det.Men vi tok oss nå opp og ned igjen med skier og staver i behold.
En tur på fjellet med hunda ble det også, en aller siste tur i 2025.
Og med den turen over var vi ferdige med de tre kapitlene vi hadde foran oss denne romjula med ønske om at 2026 skal bli et godt år ☺️
Her kommer du med lyse tider, reine fine forhold! Og så, hva gjør du? Du kommer med regn og en hel haug med varmegrader 🤷♂️ Nå som det hadde blitt så bra ute. Ikke nok med all snøen som måtte måkes for at vi skulle ta oss frem, til ingen nytte for i dag er nesten all snøen borte igjen. Så her har jeg brukt dyrebare dråper med bensin for å få gårdsplassen rein, for å i dag føle at det hele var totalt bortkastet.
Jaa du frøken vinter. Du er reine lure m_sa du 😂
Og med varmegradene skal jo all snøen fra taket falle ned, på balkongen så klart!
Her må det vel ligge ett tonn med snø, om ikke flere tonn? Det så jeg liksom nå! Men veit du hva, den skal få ligge litt til for å begynne på den haugen der klokka 1900 om lørdags kvelden ble det ikke noe av 🤣
Skulle jeg gjort som Øystein Sunde? Trur hans råd om ikke å måke snø fordi den svinner av seg sjøl når våren kommer ser ut til å ikke være dum allikevel. Han er ikke du han der Øystein Sunde 🫡
I kveld får snø være snø, og snø kommer til å falle over snø som har falt. Kvelden har blitt brukt til god mat og en liten kald øl, jo kald øl er godt når det er varmt i sofaen 😉
Vel vel nå er Moonraker kommet til sin ende med en kveld som ennå er ung. Så lag en fin kveld og forbered dere på glatte veier og minusgrader, vi er ikke ferdig med vinteren ennå 🤔
I dag kom nyhetene som vi så lenge har ventet på. Det har vært noen lange uker og dager siden føre Jul, men i dag fikk vi endelig svaret 😀
Milla har valper i magen 🤩
Nå er den kjedelige ventetida over, vente på svaret om det er noe i magen. Nå kan vi gå å se at magen skal vokse på Milla, til det kommer en liten gjeng med småtasser. Det blir det liv i huset hos brorsan og Charlotte ei tid fremover nå. Jeg trur vi har ventet like lenge og vært like spente vi som er rundt, som for brorsan og Charlotte siden litt føre Jul. Så da nyheten kom i dag var det bare å rekke henda i været og rope JAAAAA!!!!!
Det skal sies at det er litt praktisk med AWD på bilen nå om dagen. Det har jo så klart blitt varmegrader på den fine snøen vi har fått. Det må jo bli som det blir det, som å kjøre i en bolle graut.
Veien fra Hønefoss i dag var slurpete. Vi var så tidlig på’n at brøytemannskapene ikke hadde fått kjørt alle veiene, men det stoppet ikke oss. Vi kjørte småveiene for å unngå trafikken som snigler seg fremover på hovedveiene, bedre å ligge i 60kmt i 60 sona enn 50 i 80 sona. Så har jeg aldri hatt problemer med å kjøre på vinterføre heller, synes det er moro når det er litt utfordringer, spesielt med AWD.
Siste kneika opp til huset, med tilhenger, gikk som en drøm. Så god vinterbil, ja det har jeg.
Freser har jeg også, en god en det også, men når det hadde begynt å regne på snøen som hjelper det nesten ikke hva man har. Snøen pakket seg i trommelen og dyttet snøen foran seg så jeg måtte dytte like mye som maskin gikk sjøl. Var aldeles blaut da jeg var ferdig.
Akkurat nå er det 2 varmegrader her, det kunne jeg vært foruten nå som vinteren la seg så fint.
Men nå er snøen rydda, ovnen tent opp og ettermiddagen har kommet. Om litt kommer kvelden og velkommen skal den være ☺️
Det var litt den tanken som slo meg med en gang jeg hørte den lyden.
Ja det er noen lyder man reagerer litt på om vinteren. Det er noen lyder som ikke passer inn i vinterlandskapet, vinterbildet. Biler som kommer nesten lydløst på snøen er jo en helt vanlig lyd. Snøplogen som kommer dundrende bortover asfalten, noen ganger uten at jeg kan se at den ploger noe som helst, men den skal vel gå så da må dem vel kjøre.
Andre lyder som kjettinger er også en lyd som man hører godt og som passer godt inn i vinterens lydbildet. Men på en spasertur her om dagen fikk jeg en lyd inn øret som overhode ikke passet inn i vinterens lydbildet.
Lyden var kjent, sjøl om det er mange år sida jeg sjøl laget den lyden så er det en lyd jeg aldri glemmer. Det var jo der motor eventyret startet. Ja for lenge lenge siden, i riktige gamle dager, jeg begynner å bli gammel, så var jeg sjøl en som laget denne lyden både sommer og vinter.
Ja vi snakker moped 😉
For en mannsalder sida suste jeg rundt på en Suzuki TS50X 50ccm. Dette er visstnok en 1984 modell, jeg hadde en 1987 modell med lik farge.
Jeg hadde en maken til denne. Tenk at den nå har blitt museumsgjenstand🫣 Vil det si at jeg nærmer meg museums tilstand også?
Jeg føler vel ikke helt at jeg skal inn i museum kartoteket riktig ennå 😂 Men det er vel kanskje øyet som ser og delte meninger om det. Men når jeg ser mopeden jeg kjørte som 16 åring på museum (ikke denne) så blir jeg nesten litt redd for å ta turen innom museumer, kanskje noen huker tak i meg når jeg prøver å gå ut igjen og setter meg i et monter til utstilling 🤔
Vel jeg får håpe at jeg er lite av interesse for kuratoren om jeg skulle gjøre et museums besøk 🫡
Den ene dagen kjører vi ned i solnedgang med knapt snø i landskapet til neste dag å stå opp til fullstendig nedsnødde biler, litt overdrevent, men ja det var jammen litt av et snøfall som kom i natt.
Min bil ser nok bare på dette som moro, men den andre lille der lurte nok litt på hvordan den skulle ta seg ut i dag. Det var bare å sette i gang med snøskuffa det. Fordelen med denne snøen var at den veide jo ingenting. Snø som kommer på gode minusgrader forsvinner like fort som den har kommet. Så får vi se da når varmegradene kommer om noen dager, kanskje vi skulle gjort som Øystein Sunde synger “må ikke finne på å måke snø, den forsvinner av seg sjøl når våren kommer”.
Det er bare det at i mellomtida skal vi jo liksom ta oss hit og dit 😂
Det jeg sitter og tenker litt på nå er hvordan det ser ut hjemme 🤔 Der har det ikke vært noen på flere dager nå, rekker jeg å få måkt, med freseren, før det blir for mildt? For den freseren går veldig dårlig på bløt snø…da tar jeg rett og slett en Øystein Sunde altså 🫣
Trivelig er det med vinter, spesielt når snøen er måkt 😉
Jeg sa det en gang, en gang så sa jeg det at jeg ikke skulle ta mer fører beviser. Det var nok med BE, A, D1 og traktor og belte maskiner og alt det som hører innunder de forskjellige klassene.
Men hadde jeg nok fører beviser? Det viste seg det at jeg ikke hadde alle allikevel. Det dukker opp nye hobbyer og interesser, det viste seg faktisk at en ny hobby krevde en ny “førerlapp”, kanskje ikke helt nødvendig med et kjøretøy på 139 gram. Men kjenner jeg meg rett og dette får utvikle seg så blir dem tyngre etter hvert og da er det påkrevd med fører lappen.
Alle fører bevisene jeg har hatt til nå har holdt seg på bakken, det være seg på to hjul eller fire hjul. Denne gangen måtte jeg ha fører bevis for noe som går i lufta, en helt ny verden.
Men nå har jeg beveg meg opp i lufta. Ja nå skal det flys, med droner. Jeg må stå igjen på bakken, men lappen var greit å ta på denne også. Så nå er jeg registrert på luftfartstilsynet.no som dronepilot med godkjent kompetansebevis for A1/A3. Tenke seg det 🫡
Det er veldig mye regler for å fly droner med kamera, men det går nok bra, det er veldig mye regler for å kjøre bil også 😉 Og det trengs øvelse, akkurat som på alt annet man skal lære seg å kjøre. Det er ikke bare å slenge opp denne lille DJI neo og fly av gårde, nei her må man jammen ha med seg hue. Det kan sammenlignes litt med å kjøre motorsykkel. Trur du at du KAN kjøre motorsykkel fordi du kan kjøre fort rett frem så har du bommet litt! Alle kan kjøre fort rett frem, det er når man skal begynne å manøvrere man ser om man kan kjøre. Litt slik er det med drona også. Opp i lufta og rett frem, ikke noe problem. Det er når du skal få jevne fine bilder du ser om du har det som skal til for å få fine bilder/video.
Så for å kunne fly oppover og nedover, til høyre og venstre, sideveis høyre og venstre, fremover og bakover på en og samme tid for å få flyt i filmen, ja så må du ut og øve ☺️
Det så ut til at det skulle bli en soldag i dag. Her hjemme begynte dagen med sol og en tilsynelatende blå himmel. Så jeg satte meg i bilen og tenkte at dette skulle bli en fin dag å fly DJI.
Alt var ladet og klart, sekken var pakket og jeg satte meg i bilen. Målet var Arons hule. Tanken var at det hadde vært moro å fått litt video fra det område der hula ligger, video fra lufta.
Vel fremme så var det litt mye tåke der oppe. Men sola hadde ikke fått skikkelig tak ennå så jeg tenkte at den tåke ville lette når jeg kom frem og sola sto litt høyere på himmelen, der tok jeg feil. Vel fremme oppe ved hula lå tåke tjukk og lav. Men jeg var nå der så jeg tenkte at jeg kunne jo prøve meg på en liten flyving.
Fjernkontrollen ble koblet til mobilen og drone til fjernkontrollen. Så bar det opp i lufta. Det gikk greit til å begynne med. Drona forsvant opp i lufta og jeg begynte å fly utover tjernet. Da jeg var kommet et stykke ut over tjernet gikk det litt kaldt nedover ryggen på meg. Jeg hørte nemlig LANDING LANDING….. fra fjernkontrollen!
Neeeiii!!!
DJI neo velger sjøl å landet når den ikke ser hvor den flyr, men nå var den midt over tjernet. Der kunne den ikke lande! Jeg fikk avbrutt den kommandoen og fikk manuell kontroll over Drona og satte retningen der det var kortest til land. Fikk jeg den over land hadde jeg ihvertfall en liten sjans på å finne den igjen, tenkte jeg. Faller den i vannet er den tapt.
Det gikk litt tid før jeg hørte propellene, da viste jeg at den nærmet seg gjennom tåka. Da var jeg trygg på at jeg kunne trykke på HOME knappen så den sjøl fant veien tilbake. Høyt over meg hørte jeg det summet. Drona var på vei ned, men ikke der den hadde startet, nei den var på vei ned i toppen av ei stor gran. Så jeg måtte avbryte HOME kommandoen og fly den manuelt ned igjen.
Akkurat da var jeg litt lettet over at den sto på bakken ved siden av meg. Det viste seg at det ikke bare var dårlig sikt i tåka som hadde forvirret Drona. Kamera var også helt dugget igjen, DJI hadde flydd med bind for “øya”.
Det ble ingen god dag å lære seg å fly på, men jeg lærte litt om hvilke svakheter DJI neo har i slikt vær. Vi får tru det blir en annen opplevelse når det blir finvær. Noe video klarte jeg å fange, kanskje det går an å få til en liten flyve snutt 🫡
–
Det ble en liten film snutt fra DJI neo.
En liten visning av flyturen ble det. Det ble slettes ikke slik jeg hadde planlagt det. Det skulle være video hvor DJI gikk fra bakken og over skyene, eller tåka, lett tåke. Det ble det ikke noe av. Skyene kommer jeg nok ikke opp til for DJI neo er begrenset til 120 meter høyde.
