Ikke det at jeg kjører over evne, men her kunne det gått ille.
Jeg tok meg en liten tur på KTM’n her i går. Det var veldig fint å bare sette seg på KTM’n og gjøre seg en tur innover småveier og grusveier. Det er godt å ha en sykkel som tar alt av underlag og veier. KTM’n har overhode ingen begrensninger når det kommer til underlag. Med den kraften motoren har og farten du kan få med denna så kan den nok sikkert kjøre på vann også, i lufta og om du ikke passer deg over kulene i veien. Men det skal vi nå prøve å unngå.
Jo da, denna turen ble veldig fin. Det ble 14 mil og 2,5 timer i salen uten stopp. Det var knakende fint.
Men jeg har nå egentlig bare kjørt på asfalt i min tid, med store cruisere, så grus er litt uvant for meg. Det skulle jeg få erfare på denna turen. På en grusvei ble det litt vel spennende. Farten var en sånn mellom 50-60 kmt, ikke særlig høy. Veien var ny-høvlet, ikke en eneste bil hadde kjørt føre meg. I en sving var grusdekket litt løsere enn det hadde vært bare noen meter før, og der, der kjenner jeg at framhjulet ikke tok tak, det sklir ut i svingen og gir seg ikke. Jeg kjenner det hogger til i hele kroppen, jeg retter meg opp og prøver å få kontrollen igjen. man skal visstnok ikke følge sykkelen ned i sving når man kjører grus, du skal sitte rett og la sykkelen legge seg ned. Så jeg klarer å rette meg, og det hjelper, jeg får kontroll og framhjulet tar tak igjen.
Med litt hjertebank og svett panne i hjelmen fortsetter jeg bortover veien og slår av farten litt ekstra resten av veien til pulsen har roet seg litt. Det var en liten vekker om at grus kjøring er en kunst. Det hjelper nok heller ikke at KTM’n har gatedekk, det skal jeg gjøre noe med neste gang det skal skiftes dekk på KTM’n. Sykkelen er kjøpt med tanke på at den skal kunne kjøre på alle underlag, da må jeg også ha dekk som tar alle underlag.
Forrige dagen her, da møtte jeg på jobb med ola bukser. Morran var litt småsur, tåka lå tett og tjukk som graut. Værmeldingen sa at det ikke skulle bli noen sommerdag utover dagen heller. Så ola bukse var valget da jeg sto opp og reiste på jobb. Men så ble det veldig varmt, nesten på nippet til at jeg klippet av et par med helt ok ola bukser for å ikke gå helt skamdom utover ettermiddagen.
Så kom det en ny dag. Den var det spådd sol utover ettermiddagen på, jeg husket jo hvor varmt det hadde vært dagen før så jeg satset på shorts den dagen. Jo da, det kom sol, men det var merkbart et helt annet drag i lufta i går. Sjøl om sola sto godt på himmelen fikk den ikke noe tak på temperaturen og lufta, det var rett og slett et høst/vinterdrag i lufta.
Idag starter dagen litt tidlig igjen, sånn litt før 04:00 på morran var det like godt å stå opp. Det blir slik når hode våkner først, da er det bare å få på seg fillene og sette på kaffe.
Jeg følger alltid med på temperaturen ute, reine meteorologen. Så det første jeg gjorde idag, når jeg kjente det var litt kjølig på soverommet med vinduet oppe, var å se på gradestokken. Og der, der var bekreftelsen på at vi i går fikk et lite vær skifte. Gradestokken fikk 14.september sin første minus foran angitt temperatur. Ikke så mye, men -0,7’C.
–
Det er ikke så mye med -0,7’C
Men det er nok til at taket på Benz’n er hvitrimet. Fortsetter dette må snøfreser’n ut og garasjen ryddes i håp om at Benz’n får plass. KTM’n håper jeg passer i vinter lagringa, det gjorde ikke Harley’n. Jeg fikk ikke igjen døra, Harley’n var for stor. KTM’n er litt smalere.
–
Gruer meg ikke.
Dette er vel første vinteren jeg ikke gruer meg til. Jeg har alltid gruet meg til vinter, snø og kulde, men det gjør jeg ikke ikke i år. I år har jeg et helt avslappet forhold til at det skal komme en vinter. Hva kan være grunnen til det? Kan ha noe med å gjøre at ting ligger til rette for å ta i mot en vintersesong. Vedskjulet er fullt, varmepumpa suser på veggen, hytta har aldeles straks både do og dusj inne, bilen har 4×4. Klær og utstyr til alle temperaturer og værsystemer som måtte komme henger klart i skapet. Jo det høres ut som at jeg er klar for hva enn som måtte komme.
Hjemme skulle det være en grei sak å ha det komfortabelt. Ser frem til å pakke opp bilen og reise til fjells, fyre i ovnen og nyte et landskap som jeg har beskrevet som “om himmel finnes på jord så må det være her”.
Litt snøbilder fra i fjor.
–
–
–
Det kan være litt kaldt å komme på hytta på en fredags kveld. Og jobber man til 17:15 blir det litt seint når man kommer opp. Det tar ca 3 timer å kjøre opp, GPS sier 2t 45min, men det er uten trafikk. På vinteren går det saktere. Det virker som om det mange som ikke har kunnskap med å kjøre bil på vinterføre og da blir det kø hele veien fra Elverum til Trysil.
Men det er litt av sjarmen, å komme opp, låse seg inn på hytta, tenne olje kaminen og la den få brenne noen minutter før man slår fyr i ovnen. Man ordner med maten inn i kjøleskapet, setter fra seg sekken med klær på soverommet, henger opp dyna så den får litt luft og tar seg en liten snaps mens man lager seg noe enkel mat. Nå begynner ovnen å bli varm og etter et par timer kan man kjenne en lunk begynner å bre seg utover i hytta.
Er det riktig kaldt så legger man seg med super undertøyet på første natta og sover som en stein. Når du våkner på morran etter er det en god temperatur i hele hytta. Da er det på med kaffe vann, fyre opp i ovnen for å få opp temperaturen et par grader ekstra til frokosten. Frokosten er gjerne kokt egg. Det blir litt tv titting før man finner frem skiskoa og tar en fin tur ut på fjellet. Det er faktisk fint, veldig fint og reine rekreasjonen og balsam for sjelen. Hvite vidder enn hvor du snur deg og ny preppe skispor som er en drøm å gå i hver eneste dag.
–
Med dagens felleski behøver man heller ikke ha noen som helst kunnskap om skismøring, det setter jeg stor pris på. Så denne vinteren går jeg i møte med en positiv og spent holdning, det er litt godt å kjenne på.
–
Men før vinteren setter inn.
Før vinteren setter inn helt er det andre ting som nå står på agendaen. Lørdag er det End of Summer Amcar treff. Det skal jeg være med på, jeg skal slettes ikke kjøre. Jeg blir hentet hjemme i en Lincoln 14:00 og da bærer det ut på eventyr. Stort sett sitter jeg skrevs over en mc på alle slike tilstelninger, ikke på lørdag. Da skal jeg sitte i baksetet på en Lincoln med en kald øl i henda, dundrende musikk…RAGGEN MÅ GÅ.
3 ganger har jeg prøvd, men nå blir det ikke mer av denna.
Det henger godt i, det er en stil og et varemerke, men nå er det over for godt.
Det blir ikke mer Harley her nå, nå er det kapittelet over. Jeg har veid for og i mot om jeg skal ha Harley’n. Det er en helt fantastisk kjøremaskin. Å ligge langs veien med en Ultra Limited er veldig behagelig.
Men så har den også sine begrensninger. Den er litt følsom på ujevne veier som søkk i asfalten og hullete veier. Fjelloverganger har en del slike strekninger. Og små turer på småveier, grusveier, som det er en del av her, ja da blir det den litt begrenset.
Så nå har Harley’n blitt byttet ut med et annet monster av en sykkel.
–
Monsteret er KTM 1290.
Det må bare sies at dette er et monster av en sykkel. Det er rett og slett en R-sykkel pakket inn i en Offroad. Motoren er på hele 1301ccm og 160hk. Første gangen jeg dro på litt tok den meg skikkelig på senga, jeg holdt rett og slett på å miste grepet i håndtaket, det dro av gårde på en måte som jeg overhode ikke hadde forventet av en Offroad.
Den løfter lett frem hjulet på 3.gir. Jeg fikk faktisk hjul løft på 4.gir i en slakk motbakke når jeg skulle ta en forbikjøring. Det er rett og slett et monster av en sykkel.
Nå er det takk og lov ikke av og på gass her, det er mulig å vri pent på gassen og kjøre mjukt. Og bruker du gassen fornuftig så er dette en sykkel som tar alle underlag. Være seg grus, ujevnt underlag og dårlige fjellveier. Det er mulig å gjøre seg en tur på lokale småveier, grusveier, på en behagelig og trygg måte. Det er også mulig å kjøre på motorveier i høy hastighet med en god følelse.
Med varme i håndtakene og setet, cruise kontroll og gode vindskjermer er det ingenting som stopper denne maskinen. Problemet er bare å holde igjen litt, ei forbikjøring har blitt altfor lett 🙈
–
De siste dagene.
De siste dagene har inneholdt hyttetur, Barnas MC dag på Rikshospitalet.
Do og dusj på hytta er nesten klart. Mangler bare hull i veggen til luftinga. Veggene til kabinettet skal monteres opp når hullet i veggen er klart.
–
–
Barnas MC dag.
Det var min fjerde tur til et slikt arrangement. Dette er veldig moro å delta på. Det er godt å få stille seg til disposisjon og gjøre en fin dag til barn som ligger på sjukehus.
–
Det blir langt mellom oppdateringene, men det har sine grunner. Vi får se om det blir bedre nå utover høsten. Forteller gleden er ikke borte, det er bare at dørstokkmila bort til pc og tastaturet er fryktelig lang. Pc’n står så lenge stille mellom hver gang jeg bruker den at den går tom for strøm, avslått 🤷♂️
Tid er noe rare greier. Tid er ikke konstant, tid er ikke lik hele tida, tid er elastisk.
Detta har jeg tenkt mye på, tenker på mye rart, at tid ikke er konstant. Tid er, kan jeg kalle det flytende, for tid, lengden av tid føles ikke alltid lik. Tid virke mye kortere, går mye raskere når du gjør ting som er morsomt, ting som er interessant, ting som gir deg utfordringer og opplevelser. Mens når du gjør noe som ikke fenger deg helt, noe som er litt kjedelig og uinteressant, da virker tid så ufattelig annerledes. Den er fryktelig lang.
Tid kan for eksempel virke ufattelig lang når du sitter og kjører bil når du er trøtt. Gud bedre så lang tid kan føles, ikke minst strekningen du skal kjøre. Tid går veldig fort når du driver med noe du skal rekke, mens tid går veldig sakte når du venter på noe.
Sånn kjennes tid. Den er ikke lik alltid, den er ikke konstant. En time virker ikke være en time hele tida, tid er elastisk. Sette på en spennende film, legg deg på sofaen og se på en serie du liker…visp så er tid forsvunnet med flere timer. På dagtid, hver gang du ser på klokka er det knapt gått minutter. Kan det være innholdet på dagtid som ikke matcher innholdet på kveldstid som gjøre det?
Men i kveld har tid også vart mye lenger enn hva den vanligvis gjør. Det er fordi jeg går og venter på noe, noe som skal skje i morra. Impulsiviteten har tatt overhånd igjen, men det får komme i morra. Ikke alt er på plass, men jeg er 99% sikker, i morra, om alt faller på plass er det 100% sikkert.
Jeg tok meg en liten tur med Harley’n idag. Det ble fint vær på ettermiddagen så jeg fylte på litt bensin, til 20,20kr litern, galskap!, men hva får vi gjort når gale mennesker styrer verden?
Men nok om det.
Jeg gjorde meg en liten tur i ettermiddag. Det var ikke bestemt noen rute, jeg var bare litt kje så jeg måtte bare finne på noe. Så det ble en fin tur om Kirkenær, opp østsida og ned vestsida. Men det “fy faen” skjedde rett før jeg kom inn i Kirkenær. Jeg kommer i mine 80kmt i mot 50 sona. Der møter jeg en Tesla med takboks. Jeg trur det har vært en turnering eller noe sånt, det var veldig mange biler som kom fra idrettsarenaen der. Denna Tesla’n hadde skiboks på taket, greit nok. Men det som skjedde var at den skiboksen åpnet seg mens den kjørte.
Helt til det blåste ut en masse fotballer fra skiboksen…de ballene kom ut i veien foran meg! Jeg svingte unna, men hadde jeg truffet en av de ballene med framhjulet mitt på Harley’n, ja da hadde jeg enten havnet i grøfta eller vært Airborn ennå. Fy faen sier jeg, det der er ikke kult nei!
Men det gikk bra. Jeg så i speilen at bilen merket det med en gang og satte på sine varsel blinkere. Det kunne gått riktig ille. Men jammen gikk det bra denne gangen også, godt man følger med, som man må gjøre når man kjører MC.
–
Det var en god følelse å kunne komme hjem og være litt gartner etter turen. Er jeg heldig, eller er jeg så overvåken som man må være når man er ute og kjører MC? Jeg prøver å tenke at jeg er litt av begge deler, heldig og overvåken.
Jeg fikk nå avreagert litt med å ta en liten økt i hagen. Det gikk bra denne gangen også. Nå har jeg satt meg i sofaen og nyter et glass vin, det har vært mye opp og ned i dag. Det har vært mye i tankene her nå…
Det var veldig godt å reise på fjellet i helga. Turen opp gikk veldig fint. Det var lite biler på veien, kun et par forbikjøringer.
Sekken på ryggen, pakket med mat og drikke for ei helg på hytta. Det var helt stille rundt meg, bare noen småfugler som kvitret mens de suste forbi. Morras kaffen klokka 0730 ble på verandaen med sola i ryggen som lyste opp myra foran meg. Her ble jeg sittende lenge og fundere på smått og stort.
–
–
Litt rydding på lørdag.
Pappa har tatt ned noen busker foran hytta. Det ble liggende igjen masse kvister. Så jeg tenkte at de kunne jeg jo dra bort. Så da kaffen og frokosten var inntatt slang jeg på meg støvlene og dro jeg bort kvisten og fikk lagt alt i en haug, ute av syne. Det ble fint, blåbærlyngen kom fint frem igjen og det ble enda mer trivelig å sitte på verandaen med en kopp kaffe.
–
–
–
Søndag, regn og jakt prøve.
Lørdagen hadde et helt fantastisk vær. Det var sol og skikkelig varmt. Det var en veldig fint dag.
På søndag da jeg skulle være med ut i fjellet var det ikke så fint vær. Da kom regnet, og det var tidvis gode mengder som kom fra himmelen. Det var bare å tilpasse seg været. Ut skulle vi jo.
–
–
Det finnes jo ikke dårlig vær, bare dårlig eller mangelfullt utstyr. Jeg har ikke mangel på noe utstyr og kan kle meg til alt som måtte komme. Denne gangen var det på med fjellduken. Den er 100% vann og vindtett. Jeg trur jeg var den eneste som var tørr og varm av alle som var ute denne dagen.
Milla er ikke så nøye på om det regner, ho tenker kun på å finne ryper. Men rett som det er så må ho en tur opp i armene til’n far. Milla er en raring. Men når ho er ferdig med å kose, da vil ho ned igjen. Jeg var heldig med et bilde akkurat i det ho hoppet ned.
–
–
Men Milla kommer gjerne i fanget mitt også. Da legger ho seg helt flat, helt inntil og lukker øya. Jeg trur vi trengte en klem begge to på dette bildet.
–
Slike kvelder.
Ei bålpanne, en liten Gammel Opland og en kald øl. Slike kvelder gjør godt. Å bare sitte å være til, se inn i flammene, la tankene svinne bort for så å kvikne i når noen prater til deg, slike kvelder håper jeg det blir mange av gjennom høst og vintersesongen.
–
Nå skal vi la Country Musikken få fylle stua til en kopp kaffe her hjemme før jobb. Uka har fulle kvelder, det er bare å nyte stille stunder mens man kan.
Om himmel skulle finnes på jord så må det være her.
Rett etter jobb, bilen var ferdig pakke, så var det rett opp til fjells uten stopp. Dagen starte litt tidlig idag, litt tidlig er 0430, men sånn er det noen ganger.
Det var en periode på veien jeg sleit litt, aleine i bilen med country musikk er ikke akkurat medisin for å holde seg våken bak rattet. Spillelista ble byttet til noe med mer fart i, så var jeg i farta igjen. Lite trafikk på veien oppover og dagslys hele veien. Det ble en fin biltur.
Vel fremme var det å hente litt vann, lage noe enkel mat og sprette en boks Carlsberg. Det går bare ikke an å ikke like dette og ha det bra her. Det er godt med dagslys ennå, men kjenner jeg meg rett nå så blir ikke denne kvelden veldig sein. Det er helt greit.
Nei det har jeg ingen aning om, men det blikket han ga meg sa ihvertfall noe om at jeg forstyrret ettermiddagen hans. Men han får bare ha meg unnskyldt, jeg må nesten ta dette gjøremålet når jeg har tid og det er vær til det.
Gjøremålet ja, ja det var å få rusket litt opp rundt vegga her. Det gror helt igjen med små bjørk. Det er som med gresset, du kan nesten høre det gror. Kanskje det ikke er bjørk, kanskje det er bønnestengler? De skal visst gro fort, skal vi tro eventyret.
Ett par timer med ryddesaga så var det feiet bort…ved nærmere ettertanke, skulle jeg latt det gro? Er det ikke i toppen på bønnestengelen det er gull 🤷♂️ Jeg husker ikke eventyret, mener det også måtte bekjempes noen kjemper eller slikt også, nei den risken er for stor. Det blir vel å gjøre som en bruker å gjøre, uten at det har hjulpet noe ennå, levere lotto 😂
Men godt å få ruska opp litt, ja det var det. Så nå skal’n ta seg en velfortjent Carlsberg.
Nå føler jeg at vi er inne i en sånn “midt i mellom” tid, det er nesten så jeg venter på en ny sesong.
Været er så ustabilt om dagen, det regner og er sol annenhver gang, du må nesten ha med deg både shorts og regntøy på en og samme tur skal du være dekket til årstidene som kommer. Årstider som kommer på en og samme dag. Da er det nesten så det er bedre det kommer en god gammeldags vinter, stabilt kaldt og mye snø. Ja jeg veit jeg banner i kirka nå, men noe stabilt hadde vært fint. Så om det er stabilt vinter så er det greit, for det vi har nå er ihvertfall ikke stabilt.
Helgene gnur seg frem. Det har vært veldig stille de siste helgene, for stille. En liten tur ut har det vært, men kalenderen er egentlig veldig trist lesning. Men nå er det helg igjen. Denne helga er det låve fest, det blir et fint avbrekk fra en litt monoton og kjedelig hverdag.
Hytta har blitt lite brukt i det siste. Jeg håper det tar seg opp utover høsten og gjennom vinteren. Og skal vi tru litt på kjøretøyet skal jeg ikke behøve å grue meg til turen om det skulle komme et lass med snø.
Ønsker alle en god helg med det den du ønsker skal inneholde 😊
