Da er det den tida igjen på året. Jula nærmer seg med stormskritt og det er noen ting som skal gjennomføres før snøen legger seg og man kan nyte noen dager med beina på bordet og godis i skåla. Det er kanskje litt tidlig, men jeg tenkte det at skal jeg få tid til å gjøre detta og nyte synet så må jeg gjøre noe med det i kveld.
Så tenkt så gjort, treet er oppe. Nå skal nissene få vente litt til, men de dukker nok snart opp de også.
Nå trur jeg sannelig det skal bli en pizza i ovn og en liten time foran tv’n. Dagen i dag startet forholdsvis tidlig her, sånn klokka 0245 var det visstnok en som våknet her.
Er det noe fint vi har på kongsvinger så er det festningen. Det er verdt en tur dit. Og når sola treffer som den gjør på bilde her, ja da kan man stå lenge å se det flotte skuet fra avstand.
Det var en plan, men planer kan alltid endres, de kan endres fort.
Nå var ikke detta noen stor greie. Jeg hadde nå liksom bare tenkt at jeg skulle ta en lettvin middag idag. Sånn som så mange ganger før, knekkebrød og brunost. Så fikk jeg liksom litt lyst på noe annet da. Jeg hadde jo startet på en film klokka 0500 i dag tidlig som jeg skulle se ferdig, jeg var fornøyd med snø fresing og måking. Ja jeg ville rett og slett ha noe litt mer godt liksom.
Jo da, her ble det kombinert middag laging og kles vasking. Kom ikke og si at en mann ikke kan multitasking 😉
Og som du ser så er mys-lys sesongen i gang nå som mørketida er her.
–
–
Hermine.
–
Hermine er det lenge sida har besøkt bloggen. Men ho vokser seg til og blir ei knakende fin jente. Siste rapport er at ho viser kjempe gode egenskaper. Detta blir en farlig Irsksetter for både ryper og skogsfugl fremover. Og jenta viser seg å bli større og kraftigere enn sin jakt venninne Milla. At detta blir en maskin i skogen og fjellet er aldeles sikkert.
Nå banker kvelden på døra her. Ble litt under 4 timer søvn forrige natta med ett mareritt som kom innom, slikt vil vi ikke ha besøk i i natt 🤷♂️
Det sikkert til noens store overraskelse og til noens nøye. Men det er alltid festlig å lese i nyhetene at folk kommer kjørende på sommerdekk når den første snøen kommer.
Og det kan faktisk være slik at snøen kommer som Julekvelden på kjerringa, men det har vi ikke lov til å si i år, synes jeg.
Det har vært meldt om snøbyger i en ganske lang periode nå, det bør man ta til følge. Det var det mange som ikke hadde gjort i år. Så da får man bare stå der i grøfta, og uten førerkort. Det er helt greit synes jeg. Værmeldingen har hintet på at snøen kan komme, det har vært snø i lufta noen dager, noen fjon har meldt seg, da bør man ta det som et hint om at noe er i ferd med å skje.
Men nok om det. Her er det ihvertfall klart til vintersesongen.
–
–
–
–
–
Ikke mindre enn 36cm med snø klarte jeg å måle i brøytekanten min her hjemme etter at jeg hadde tatt runden med snøfreseren. Og det er jo ikke noe feil med det, hadde bare snøen blitt liggende. For det er jo gjerne slik nå da, at den første snøen forsvinner i mildvær og regn…en gang…to ganger…tre ganger…osv. Det er litt kipt. Det får vi heller ikke gjort noe med, vi får bare ta det som kommer og tilpasse oss været vi får. Takk gode gud for at vi ennå ikke har klart å styre været🤷♂️
Vinterens første snøfall kom 30.okt og det kom med hele 36cm. Det er meldt snø gjennom hele natta så det blir spennende å våkne i morra og se hvordan verden ser ut.
Det er ihvertfall målet, alle kjeglene skal ned. Det gikk ikke så veldig bra forrige gang jeg var på Bowling, men idag…går det sikkert ikke noe bedre enn det gjorde forrige gangen.
Når det heter lønningspils, kombinert med bowling, det blir vel mer strike out tenker jeg 🤷♂️ Jeg trur målet får bli å kaste kule den rette veien, for det er nemlig ikke den største selvfølgen at kula går den rette veien.
Men nå er bilen min tilbake. Det var et reimhjul som hadde tatt kvelden. Det gjorde at reima gikk feil på reimhjulet, da ryker den. Men nå er reimhjulet og reima bytte så da håper jeg det går ei stund til.
Gløden er borte, jeg har mistet trua på det jeg en gang var så lidenskapelig opptatt av.
Med over 11 år i barnehage har jeg aldri opplevd en så krevende hverdag som de siste årene nå. Bemanning på papiret er ikke det samme som at bemanningen oppleves som tilstrekkelig på avdeling. Har du vært med ei stund så veit du at teori og praksis er to forskjellige ting.
Et yrke jeg startet så glødene og lidenskapelig i for 11 år siden har blitt en kamp, en kamp å komme seg gjennom hver dag man møter på jobb. Gleden, lidenskapen og gløden er borte. Det er trist, men slik har det blitt når man over lang lang tid går uten at det skjer endringer, uten at man blir hørt når man sier i fra om utfordringer som ligger i hverdagen.
Nå har jeg kommet til et punkt at det ikke er noen vei tilbake, målet er å komme seg ut av denne bransjen for rett og slett ivareta egen helse
Det virker som om jeg er i en uflaks periode nå, en veldig lang en.
Nå er det tredje bilen jeg sliter med, det vil seg ikke for meg og kjøretøy virker det som. Ikke nok med at dynamoen gikk midt i sommerferien, men på vei hjem fra jobb i går røyk jaggu multireima på Mercedes’n også. Det virker som om det aldri tar slutt detta…🤷♂️
Det er vel lov å si at man begynner å bli lei alt?
Men så skal man jo leite etter noe positivt da, alle sier det, leit etter noe positivt…kyss mæ!!!
Jeg leite lenge, det er ikke lett å finne noe positivt når bilene stadig vekk ryker. Men jeg får vel være glad for at jeg ikke sto tre mil unna Trysil da det skjedde, liten trøst, men jeg får ta det jeg klarer å rote frem av positive ting da…
Men det går på stumpene her nå, nå er alt jeg har av overskudd brukt opp og borte! Jeg snakker ikke om penger.
Hadde vært hyggelig om Hamar hadde slått på trå’n en kveld.
Å komme seg opp om morra kan gi mange fine øyeblikk. Og fordelen med mørketida er at du behøver ikke stå opp så grise tidlig for å få med deg soloppgangen. Skal jeg tru mobilen min så er det soloppgang 0803 i morra. På den tida er jeg allerede på hjul.
Ulempen er at ettermiddagen også da blir kortere, dagen blir veldig kort. Men så får vi finne det positive, det er sesong for myslys.
Så midt i skrivinga mi kommer det nok et anrop fra en utenlandsk operatør…
-Hello hello, hører jeg i telefonen.
-I’m not interested, svarer jeg.
-In what, I what, svarer personen.
Jeg legger på og håper at denne personen tar hintet om ikke ringe igjen.
Det har vært noe helt vanvittig med slike telefoner de siste ukene. Alle skal ha deg til å åpne krypto valuta kontoer. Men etter at jeg har pratet med noen av dem så har det blitt rolig fra flere av dem. Jeg synes dem er litt på kanten til frekke som bare ringer til alle døgnets tider så nå skal jeg være like frekk mot dem og blankt avvise med et kort spist svar.
Men nok om det!
Nyt heller et bildet fra i går kl 0808 om morran på vei inn til Kongsvinger. Det er lett å kjøre bil når sola hilser deg god morgen ☀️
Jeg sa det, jeg sa at mc sesongen var over. Det var den ikke. Noen solfylte dager dukket opp og med en ny giv, ny kjøreglede så er fristelsen for stor til å klare å gi helt slipp helt ennå. Og når KTM’n er så lett tilgjengelig å få ut og inn av vinterlagringa, ja da er “dørstokkmila” veldig kort.
Ett par turer, ett par ganske lange fine turer har det blitt de siste dagene. 20 og 30 mil går unna i en feil når jeg setter meg på KTM’n. På søndag ble det en kjempefin tur på nesten 33 mil.
Jeg var på vei hjem etter en fin tur på søndag da jeg så det blinket i displayet på KTM’n. Jeg var midt i ei rundkjøring så jeg så bare at det var noe som dukket opp på displayet i sidesynet. Når jeg fikk rettet opp og kom meg ut av rundkjøringa tittet jeg ned for å se hva det var. Der sto det WARNING ICE! og blinket mot meg. WTF!
Jeg trykket meg videre inn i kjøre computeren for å se hvor mange grader det var…2,5’C ja! Jo jeg kjente jo at jeg var litt kald på beina og fingertuppene, men resten av kroppen var jeg ikke kald på. Med varme i håndtak og sete var det ikke noe problem å kjøre ellers. Men da WARNING ICE! dukket opp skjønte jeg at det var nok en grunn til at displayet blinket mot meg. Resten av turen gikk veldig rolig og smidig, med et skarpt blikk mot asfalten om det skulle være fukt på den. Det kunne faktisk hende at det var glatt.
Men turen gikk fint helt hjem, helt til siste kilometeren. Ca en kilometer hjemmefra er det veiarbeid og nedsatt hastighet, og godt var det. For 20 meter foran meg trampet elgen ut i veien foran meg. Klokka var nå blitt 1930 og det var blitt bekmørkt ute. Det er da du ser opp mot den svarte himmelen og sier TAKK!
Hele veien sitter jeg og ser intenst etter hvilt, jeg er glad for at den elgen ikke krysset over motorveien hvor hastigheten er adskillig mye høyere. Jeg har vært nær elg og hvilt et par ganger på mc og det er ikke moro, for å si det sånn.
–
–
Man er glad for hver en tur som går bra og man kan parkere i garasjen med både sykkel og kropp i behold. Og ikke minst sette seg ved bordet med middagen.
–
Kaldeste dagen så langt.
Det er ingen tvil om at vi går i mot vinter. Forrige natta her var vi nede i -6,8’C som kaldeste natta hittil. Det kommer nok flere slike netter, helt til de blir det som er normalt ei tid fremover.
Det er nok ikke mange dagene igjen av mc sesongen, men jeg skal prøve å utnytte de dagene så langt det lar seg gjøre. Kommer det en solgløtt, og displayet ikke blinker WARNING ICE! altfor intenst, ja så blir det fortsatt noen småturer.
Kveldene har merkbart blitt kortere og mørkere. Lufta får noe drag innimellom som gjør at tegnene ikke er til å ta feil av, sommeren er over.
Det har vært en sommer med veldig lite kjøring i år. Kjøregleden har rett og slett ikke kommet. Den er der om våren, da brenner det i hele kroppen for at den siste snøen og isen skal smelte og veiene igjen skal bli tørre og bare.
Vårfølelsen var det i år også, men det var bare et lite bluss så forvant det igjen. Resten av sommeren var rett og slett ikke gløden der og det har vel aldri blitt så lite mil på mc noen gang siden jeg tok lappen i 2003. Jeg er overhode ikke den som har mest mil i løpet av en sommer, men jeg har brukt å rulle mellom 10 000 og 12 000 km. I år har jeg ikke brydd meg om å tenke på hva jeg har kjørt.
Siste vask
I går gjorde jeg årets siste tur. Deretter ble det en vask og så ble KTM’n satt bort på vinter lagring. Byttet til KTM ble gjort så seint på sesongen at den har knapt fått rullet på veien. Noen småturer har det blitt. Det har blitt fine runder på lokale grusveier, som har vært veldig morsomt, og litt i overkant spennende. Denne maskin er veldig morsom, går veldig fælt og er veldig lett å håndtere. Litt for leken, det er nok greit å parkere mens leken er god 🙈
– KTM’n fikk plass i vinterlagringa med døra helt lukket, det fikk ikke Harley’n.
–
Mercedes‘n fikk plass
Jeg var litt spent på om bilen skulle få plass i garasjen, den er en del bredere og lengre enn Peugeot’n. Det var akkurat så speilene fikk plass mellom dørkarmene, jeg legger ikke hånda i mellom, men bilen gikk inn. Jeg får ikke igjen døra, men det gjør ingenting. Målet er at jeg slipper å måke og skrape is av bilen gjennom vinteren.
–
Maskinparken byttes
Det er den tida nå da maskinparken byttes ut. Inn skal gressklipper, steamer og motorsykkel, ut skal snøfreseren. Til uka skal jeg se om jeg får byttet til vinterdekk. Det er kommet snø i høyden allerede og skulle man gjøre seg en tur oppover nå så er det nok best å være forberedt på et variert underlag.
–
Sola skinner på en rolig søndag. En god søndag til alle.
