Overrasket sprek idag.
Nei, nei det var ikke Hyacinth som var uforskammet sprek idag, Richard derimot, han danset opp den bratte bakken, svingte seg elegant innom noen stolpejakten stolper, mens Hyacinth tok seg en pust i bakken og med tunge skritt fortsatte oppover lia.
Dette var nå en frisk og fin tur, tenkte Richard mens han gikk opp den bratte bakken og lo godt inni seg da han i øyekroken så Hyacinth kom diltende med stivt blikk mot bakken i dyp fokus om å klare å ta seg til toppen.
–
Når man kommer seg opp flater det ut resten av turen og det blir lettere å gå. Stiene er fine og omgivelsene er flotte. Skogen er full av bær, blåbæra er så klar at den nesten sprekker. Tyttebæra trenger nok noen dager til på seg.
–
Det er mulig å få til noen fine bilder på en slik tur.
–
–
–
–
–
Vel framme ved Arons Hule var det på tide å ta opp lunsjen.
–
Men du veit det, når du pakker matpakka og glemmer det at du skal gå i 1t 30min, med matboksen i en sekk som henger på ryggen, da er det litt katastrofe tilstander og kaos i den boksen når du kommer fram. Det var på et punkt der litt uvisst om jeg faktisk måtte bade føre jeg kunne gå videre, det var majones overalt!
–
Siri og Åsa tok seg opp til inngangen av Arons hule, men ingen av dem var noe særlig hypp på å gå inn. Men det ble nå et fint bilde ved inngangen.
–
Tanken var å ta en tur på Harley’n når jeg kom hjem, etter den lille duppen på sofaen, men det ble jo ingenting. Her går det litt mellom duskregn og skybrudd, men det er greit det, da blir det tv tid 😉
Takk for fin tur Ingeborg, Siri og Iselin.
–