Denne gangen får jeg faktisk kjørt helt opp i dagslys, det kan jo bli en fin tur det 👌🏻Spotify har fått oppdatert sine spillelister så stiller blir det ikke i bilen oppover, sjøl om jeg er den eneste i bilen.
Ute her bikker gradestokken neste -21’C og temperaturen på fjellet forventes kald, på natta. Om dagen er det mildere, det blir nok en tur på skia i morra.
Verdier du ikke skjønner om du ikke deler interessen.
Nå sitter jeg her, med skjelvende fingre over ett tastatur og håper at jeg kan levere ett tilfredsstillende resultat.
Pc’n jobber, jeg sitter og skjelver, fingrene vil ikke lystre, men jeg skal gjøre mitt beste. Filene legger jeg på to steder, jeg vil ikke miste noen før prosjektet er ferdig, dette er viktig!
En Amerika tur skal lages. En video, kanskje den må deles opp i flere episoder, som Kautokeino turen i fjor høst, den måtte deles opp i 6 episoder. Filene, ja de er verdt mer enn du kan sette deg inn i, om du ikke har dette som hobby, som lidelse, om du ikke er en Biker, en som har stor glede i å oppleve veien på en motorsykkel.
Jeg sitter her med videofiler fra kompiser som har oppfylt en drøm om å kjøre Harley i USA, disse videofilene er verdt mer enn du kan sette deg inn i, om du ikke deler denne lidenskapen.
Hva er målet med filmen.
Jeg har en enkel pc, en Lenovo gaming pc. Jeg har en gratis versjon av programmet Davinci Resolve videoredigeringsprogrammet. Jeg er sjøllært i alt jeg driver med, det jeg kan er det jeg sjøl har klart å tilegne meg i løpet av egne prosjekter. Nå skal jeg lage en film som skildrer en tur og ett minne for noen som har opplevd, jeg vil si, den ultimate mc opplevelsen. 2 uker gjennom USA på en Harley.
Jeg veit ikke hva som er på filene. Prosessen er lang og mye skal ses igjennom, men det er bare å starte med første dag og jobbe seg gjennom filene jevnt og trutt til jeg er ferdig. Igjennom prosessen må jeg også ha hjelp av reisefølget til å sette stedsnavn osv på de rette plassene, men det er litt frem i prosjektet.
Målet, ja målet. Målet er å lage ett minne de kan se tilbake på, en film de kan se og gjenoppleve turen på. Mine film kunnskaper ligger ikke i lage kunstneriske filmeffekter, nei minner der man kan sette seg ned med en kopp kaffe og se tilbake på en fantastisk tur og opplevelse.
Det er til sammen litt over 400 videofiler som skal gjennomgås, pluss bilder.
Om du vil se litt av det jeg har lagd fra før så kan du gå inn på linken her til min YouTube kanal. Her finner du en del filmer fra mc turene våre, og om du vil se jaktturen fra Kautokeino så ligger de også her.
Ønsker alle en fin dag. Dette er pakke dag for meg. Klokka 1415 i morra går turen igjen til Trysil. Stedet der ro og nattesøvn går hånd i hånd.
Nyttårsforsettet er helt i tråd med topp 1. plass på hva folk angrer på når de dør.
Idag våkner jeg i god tid føre kokka skal ringe, jeg kjenner jeg er litt snufsete og skjønner at et er kaldt ute. Det kan kjennes litt inn på soverommet når det drar seg mot -20’C ute. Idag var det -18,5’C.
Jeg rydder ut av oppvaskmaskinen og setter på Radio Norge og lager meg en kopp kaffe.
På radioen kommer Relasjons odden med 5 ting som folk angrer på når de ligger for døden. Og det viser seg at det spiller ingen rolle fra hvor i verden du kommer fra, denne tingen folk angrer på går går over hele fjøla.
Når jeg hører hva folk angerer på, den største tingen folk angrer på så tenker jeg med en gang på nyttårsforsettet mitt. Er ikke det ganske likt, har ikke jeg nettopp dette som nyttårsforsett? Jeg måtte tilbake på bloggen min og søke det opp for se om det stemte. Du kan se innlegget her.
–
Hva angere folk på?
1. Jeg skulle ønske jeg hadde hatt nok mot til å leve et liv hvor jeg gjorde det jeg selv var opptatt av, ikke de alle andre forventet av meg.
Dette er den vanligste angeren av alle. I det øyeblikk mennesker innser at livet deres snart er over, er det lett å se tilbake på alle drømmene som aldri gikk i oppfyllelse. De fleste mennesker har ikke fullført halvparten av det de drømte om, og må dø med den visshet om at de ikke fikk gjennomført drømmene sine på grunn av valg de tok eller ikke tok.
Det er veldig viktig å forsøke å gjøre et ekte forsøk på i det minste noen av drømmene vi har i livet. Fra det øyeblikket du mister helsen, er det for sent. God helse gir oss en frihet som veldig få av oss tenker over, før det er for sent.
Dette er det folk angrer mest på. Å ikke leve det livet de sjøl hadde lyst til å leve. Å leve et liv hvor du gjør det du har lyst til, ikke hva alle andre synes du bør gjøre og hvordan du skal leve livet ditt. Å ikke ta hensyn til hva andre synes, vøre redd for hva andre sier. Å oppfylle drømmene dine, dine drømmer, ikke andres drømmer. (tekst hentet fra sosialnytt.no)
Her er hva jeg skrev i mitt nyttårsforsett.
NYTTÅRSFORSETTET 2023.
Man skal jo ha Nyttårsforsetter, det hører jo med. I fjor hadde jeg et år med Yes Man, det har jeg også tenkt å ha i år, jeg kjører den ett år til. Men det får bli innenfor rimelighetens grenser så klart. I fjor ble det hopp fra Rjukan brua i strikk, det var jo morsomt, faktisk. Jeg har plan om å gjøre det en gang til i år.
Men det er ett annet forsett jeg skal ha i år, jeg skal ta mer hensyn. Å ta hensyn er viktig, det å si nei er viktig, det å si ja er viktig. Men det er en ting man kanskje glemmer litt når man lever i en travel verden, i en verden der alle skal hensyntas og ivaretas. Man glemmer kanskje den viktigste personen man har i livet sitt. Den som står deg nærmest, den som MÅ fungere om alt annet rundt deg skal fungere…DEG SJØL. Så Nyttårsforsettet mitt i år er å ta mer hensyn til meg sjøl, ivareta meg sjøl.
I 2023 skal jeg ta mer hensyn til meg sjøl. Nåløyet inn til meg har blitt svært mye trangere enn det var i 2022. Nå kommer jeg til å spørre meg sjøl -har jeg lyst til detta, har jeg noe å vinne på detta, gagner detta meg, føre jeg sier ja til omgivelsene. Følelsen av å hele tida være på tilbudssida uten at man sjøl har noe igjen for det, den skal bort. Nåløyet har blitt betydeligere trangere.
Men det skal være sagt, det er også ett knippe mennesker jeg slipper alt i henda og kommer direkte for om de skulle trenge hjelp.
Jeg føler at nyttårsforsettet mitt traff veldig godt i forhold til hva folk angrer på når de ligger for døden. Jeg SKAL ta mer hensyn til meg sjøl, jeg skal gjøre det jeg har lyst til, ikke hva andre mener jeg bør ha lyst til, mener jeg burde gjort eller gjøre.
Nå er det ikke slik at man skal kjøre en full egotripp. Slik kan man ikke leve, man har andre rundt seg som man skal leve i samhandling med, være med og ha med seg gjennom livet. Men du, ikke glem deg sjøl!
En litt kald og trøtt Knut Einar fikk en veldig oppsving denne morran da han satte på radioen. Dette var ett godt løft opp på sjøl følelsen og humøret. Vi skal ikke være redde for å vise hvem vi er, hva vi står for og hva vi vil.
Mange lever ett liv med en fasade utad, jeg har møtt nok av de, de som sier en ting og innerst inne ikke står for det de viser utad. Slike folk vil jeg ikke ha med meg i livet! Du skal være ekte og tro til deg sjøl, og du skal vise det utad!
Lag en fin dag, det skal jeg. Og nå fikk jeg litt å tenke på, det fikk kanskje du også.
Jeg måtte faktisk “benke” meg ned på den nye benken min og skrive når jeg hørte dette på radioen idag.
Ja hvorfor ikke, hvorfor ikke ta en måneskinns tur rundt vannet? Jo det ble fort bestemt, var ikke så mye å grunne på det. Men når gikk sola ned i dag da? Jo den gikk ned 1750, eller noe sånn. Det var ihvertfall mørkt da vi møttes på Bæreia for en fin tur rundt sjøen.
4 stykker spant på seg skia og gjorde en kjempefin og koselig tur rundt Bæreia i kveld. Det var -9’C på gradestokken i kveld. Og helt uten vind så var det jo ikke noe problem det. Bortsett fra ett par frosne føtter på meg, de skiskoa mine passer nok best om sommeren, for vinter klarer de ikke.
Men for en fin tur vi hadde. Masse latter, bilder av månen og en snødekt innsjø som lyste det hele opp så fint i kveld. Månen var nesten på sitt fulleste på en skyfri og klar himmel. Men jeg trur nesten jeg ble litt misunnelig på bildene fra iPhone til to i følget, de blir særdeles bra i slikt mørke. Jeg veit jo egentlig det, jeg hadde jo en 12 pro max før. Disses bildene er tatt med min Samsung A53. De blir reine sudde bildene i forhold til iPhone sine bilder…skal jeg bestille en iPhone?
Nei jeg får la det ligge litt til, den koster 15.000kr, noe jeg ikke helt har lyst til å gi for en tlf akkurat nå…
Jeg stilte opp med hodelykt, men den var det bare å få stengt av med en gang. Hodelykt på en måneskinns tur? Nei det passer seg ikke, det ødelegger jo hele idyllen. Hodelykt av og la månen gjøre jobben med lyssettinga, da ble det idyll.
Tusen takk til alle sammen for denne flotte turen i kveld. Jeg nyter virkelig ett godt glass med rødt nå i sofaen. Detta ble en veldig fin start på ei ny uke.
Så var det over igjen, helga, den går så altfor fort.
Men planer for neste helg er allerede lagt. Det gjelder å ha noe å se frem imot. Det er selve lyset i tunnelen det. Og sjøl med en gradestokk som synker like fort som minuttene går, med utsikter helt ned mot -21’C til helga, så er planen å gjøre turen til Trysil.
Denna helga ble fylt med en tur til Jessheim på fredag ettermiddag for å få ei litt kortere stang gjennom tunga, MC messa på lørdag, og til slutt en stille og rolig søndag idag med en tur til Granli Varden. Ja så er det godt å allerede nå ha noe å se frem til til helga.
Bilen er vaska og klar for ei ny uke. Den er nok litt mer klar enn meg, sjøl om jeg også er nyvaska.
–
Denna har jeg ønska meg lenge.
En benk, det har jeg ønske meg lenge. Jeg har alltid ville hatt en benk ved spisestue bordet. Stoler på ene sida og en benk på andre sida. Idag satt jeg tilfeldigvis og bladde litt gjennom Finn.no og der dukket det opp en benk på Skarnes. Jeg sendte kjapt en melding, og den var fortsatt til salgs. Så da ble det en tur til Skarnes.
Nå skal resten av kvelden brukes til litt tv. Det blir noen knekkebrød foran tv’n, kanskje ett glass med rødt og en episode eller to med Yellow Stone.
Lag en fin kveld og lad opp til ei ny uke med det du måtte ha på agendaen 😊
Å være så fornøyd at du ikke ønsker noe av det du ser.
Det er en merkelig, men også en litt god følelse.
Turen gikk til Mc Messa 2023 idag. Brorsan og jeg tok en fransk en, altså Peugeot’n og gjorde en tur til messa. Alltid når man går på slike messer så er det slik at man ser med lange blikk etter alt man ønsker seg. Man går og prater om at “den skulle jeg hatt”, “en slik sykkel kunne jeg tenkt meg”.
Men denne gangen, denne gangen var det ikke en slik følelse gjennom hele turen mellom alle de som stilte ut sine forskjellige mc merker. Det står mye fint der, men det er ingenting som jeg har lyst til å bytte til. Jeg er så fornøyd med den sykkelen jeg har nå at det er ingenting som frister. Ikke en gang da vi gikk innom Harley Davidson stand fikk jeg tanken om at det var noe der jeg kunnet ønsket meg. De syklene er ikke noe bedre enn de vi har idag, annet enn at de er splitter nye. Jo riktignok har de fått navi skjermen og bluetooth, men jeg har navigasjon på min også, en Garmin enhet, mc enhet. Den viser akkurat det jeg trenger, kan også lett oppdateres via usb på pc’n. Bluetooth, jo det har jeg også. En liten plugg står i aux inngangen på stereoen min, gjennom den streamer jeg musikk og radio fra mobilen akkurat som jeg vil.
Oppgradering av motor til 97hk? Nei det er det overhode ikke noe behov for. jeg har 87hk i min originale 103 motor, det er mer enn nok til å holde farten på veien med full oppakning, og miste lappen, tro meg 😜 Jeg har ikke mista lappen, men tro meg, du kan lett gjøre det om du skulle bli målt langs veien 🤫 Så lar vi den ligge…
Men trivelig var det. En dag på tur med brorsan, bare slaffe rundt alt som har med mc å gjøre. Det er ett godt tegn på at vi nå nærmer oss en ny sesong på Harley’ene våre. Det skal bli en velsignelse å få tatt første turen i vår, jeg kan nesten ikke vente med å komme meg ut på veien.
Men det ble en dyr tur.
Jeg har sagt ett par år nå at jeg skulle hatt meg en ny hjelm. Den jeg har nå har litt “feil” farge til å passe til Harley’n. Så da jeg fant en hjelm med passende farger så måtte jeg bare dra kortet. Hele summen jeg hadde klart å spare i februar gikk i en feil. Men jeg veit at når jeg setter meg på Harley’n til sommeren så er det verdt hver eneste krone.
Dette er en hjelm som kan brukes både som helhjelm og halvhjelm. Veldig praktisk for en som bruker briller. Jeg lurer bare litt på hvor jeg skal feste kameraet når jeg skal filme 🙄 Men jeg finner sikkert en løsning.
–
–
–
–
–
–
Det ble ikke så mange bildene fra messa idag. Vi prata oss helt bort så jeg glemte å knipse bilder. Men som sagt, vi er så fornøyde med det vi kjører at det var ikke noe som fristet.
Vel hjemme igjen,
Vi hadde ikke spist frokost noen av oss da vi dro hjemmefra så mat var noe vi måtte se litt etter etter ei stund. Men køene var helt enorme ved alle matstasjoner, det gadd vi ikke. Så det ble en liten bagett og en brus, sittende på gulvet langs veggen.
Det ble litt bedre mat når jeg var hjemme igjen, ett godt cowboy måltid til en episode med Yellow Stone.
–
–
Bytte, nei det blir ikke aktuelt!
Tar du en titt innom YouTube kanalen min så vil du se at det ikke blir bytte av noen sykkel her på ei god stund, veldig god stund. Bedre førermiljø enn det jeg sitter i nå, det skal du leite lenge etter.
Ta en titt. Her fra klubb turen i fjor til Lysebotn.
Ønsker alle god kveld. Her nytes ett glass vin med Wolbeat på stereoen.
Yeesss nå er det endelig fredag igjen. Denne har jeg ventet lenge på, venter på alle fredager, men denne helga skal jeg og brorsan på mc messe. Det er mange år sida sist faktisk. Men i morra er bare to gubber aleine på tur til paradis, mc messe.
Men først, i ettermiddag blir det en tur til Jessheim igjen. Jeg skal se om det ikke går å gå byttet til en litt kortere stang i tunge piercingen. Det har gått to uker nå sida jeg tok den.
Det er liv her, og noen har seg, det er helt klart. Altså, nå veit ikke jeg om disse har seg, eller hvordan fisk lager små 😜 Ikke dissa ihvertfall, men noe gjør dem for her blir det bare flere og flere fisk.
Da jeg kom hjem fra Trysil forrige helg telte jeg 7 fisker, jeg kjøpte jo bare 6! Men jammen var det 7 der når jeg kom hjem…merkelig? Eller kanskje ikke. Det er jo 2 hanner og 4 hunner der, mirakler kan jo skje.
Men jeg så også at det hadde kommet en pytte liten tass der også når jeg kom hjem fra jobb. Idag når jeg kommer hjem og skal gi dem mat, ja trur du ikke at det var kommet enda en liten tass oppi der 🙈 Jo da gitt. Der var det en liten tass til. Så nå er det 7 store og 2 små oppi akvariet. Fortsetter det slik må jeg bytte til ett større akvarium, eller begynne å selge fisker.
Det er ikke bare i akvariet det ligger fisk nå. Neida, nå prøver jeg meg som kokk. Maten blir liksom den samme hele tida. Idag har jeg slengt småpoteter, grønnsaker og laks i ei form og hivd det inn i ovnen. Litt olje, smør, salt, pepper og ja honning. Vi får se om det blir spiselig når jeg tar det ut av ovnen. Noen kokk er jeg overhode ikke, men man må jo prøve.
–
Se der ja!
Jeg hadde ikke helt trua på detta. Det må jeg slutte med, jeg kan jo 😜 Detta ble jo super godt! Jeg tok sjansen, slang alt i ei form og heiv det i ovnen. Resultatet ble toppers 👌
Så da tar jeg kvelden, altså litt foran tv’n med en øl og Pringles. Det er da tross alt Lille Lørdag 🤩
Det er nesten slik det føles ut, eller ikke bare nesten, det ER slik det føles ut når man er i Trysil. Du får nesten ikke kommet opp før du skal hjem igjen, til hverdagen og det den har med seg. Jeg kunne tenkt meg ei litt lenger pause fra hverdagen. Helgene kunne godt ha vært litt lenger, vart litt lenger. Slik er det nå ikke, men jeg har fått ladet opp så jeg skal holde ut ei uke til, i hverdagen, men så, så spørs det nok ikke om jeg “snur i døra” her også og reiser opp igjen. Du veit, skal’n få sove ei hel natt, god natt, ja da må’n til Trysil.
Denna helga var jeg med på min første Gnolla Cup. 14 hunder med førere var med i Cupen.
Fredag og selvfølgelig seinvakt på jobben. Men bilen var pakket og klar så jeg reiste direkte opp. Det var ingen stopp før jeg sto ved hytta. Der venta det middag, øl og vin. Hytta var fylt med godt selskap så det var en veldig trivelig start på helga.
Det ble hyggelig utover kvelden så jeg var ikke i seng før klokka hadde passert midnatt. Så da alarmen gikk 0600 var jeg ikke helt klar i toppen, trøtt som ei strømpe. Men spenningen var til å ta og føle på, vi skulle jo ut å forsvare tittelen fra i fjor. Det var brorsan og Milla som vant Cupen 2022 så vi var spente på om vi klarte å forsvare den tittelen.
–
Med friskt vær gikk vi ut på fjellet.
I bilen sto det at det var -9’C da vi kom til oppmøte. Det er jo for så vidt igjen avskrekkende temperatur, men når det blåser med 14-16ms i kasta så blir det en helt annen opplevelse. Den første timen gikk vi med vinden rett mot oss. Skal si det var kaldt! Det er lett å se at det vi er på fjellet når du ser rundt øye til Milla, det rimte rundt bryna. Vi gjorde så godt vi kunne å tørke det bort, men det kom tilbake.
Det var ikke helt fritt for at tanken om at hele Cupen skulle avbrytes når de kalde isende vindkastene kom, men både hunder og førere er godt vant og hardføre folk. Viljen og pågangsmotet var det ingenting å si på, prøven gikk som planlagt og ble fullført. Er det en ting jeg skulle ønske jeg hadde hatt så er det den styrken og viljen disse hundene har, det finnes overhode ingen grenser for hva de klarer og vil…kanskje jeg har litt av det hundene har? Jeg fullførte jo Cupen jeg også, resten med de andre hundeførerne 😉
–
–
–
Søkte ly i vindfanget på ei hytte.
Ved halvgått prøve var det på tide med ei lita pause. Stedet vi var på het Bitter Sætra. Her søkte alle ly for vinden bak vegger fra hytter og uthus som sto på plassen. Jeg så bort på ei hytte og fant ett lite vindfang ved ei inngangsdør, der søkte brorsan, Milla. Tiril og jeg ly for vinden ei lita stund. Så takk for til hytteeierne for lånet av vindfanget.
–
Hvordan gidder dem?
Det lurte jeg litt på, hvordan gidder dem? Ja det kan man lure på, hvordan gidder hunda å kjempe seg gjennom den tunge snøen time etter time for å jakte etter den rypa, jeg hadde nå skier på beina og gikk greit oppå snøen. Men hunda, de har bare de små potene sine som tramper igjennom snølaget og hoppe seg bortover for å ta seg frem. Men som nevnt, det finnes ikke større pågangsmot enn på en jakthund. Drivkraften er helt enorm!
Jeg sa det til en hundefører -tenk om vi skulle tatt av oss skiene og løpt bortover her, det hadde jeg IKKE giddi! Så jeg tar av meg hatten og bøyer meg for den viljen og drivkraften hundene har.
–
Det var nesten så brorsan måtte være vert neste år.
Det var knepent rundt 1. og 2. plassen i år. Milla vant i fjor, da var det bare en fugl på runden så ho vant med den. I år var det flere fugler og dommeren kunne dømme etter fuglearbeid og ikke bare på søk. Og jammen var det ikke gamle Tiril som fant fugl først i år. Poengsummen ble høy, vi trudde nesten at seieren skulle være i boks. Men litt seinere kom Gru i fugl og gjorde en god jobb i situasjonen og fikk kneppet høyere poengsum.
Langt framme i bildet her har Tiril tatt stand. Jeg var ikke nære nok til å klare å fange situasjonen til Gru på bildet.
–
Ertesuppe og hjemmebakt loff.
Da vi var tilbake på hytta var det klart for ertesuppe og hjemmebakt loff. Jeg trur det var 23 personer som kom på premieutdelinga etter prøven. Det ble en veldig trivelig premieutdeling og vi gratulerer Gru så mye med seieren i Gnolla Cupen 2023. Nå går vandrepokalen videre, det er jo veldig fint for da blir det mange plaketter med navnene til hunda på. Pokalen må vinnes 3 ganger med samme hund for at den skal bli til odel og eie, men jo lenger den går rundt jo flere plaketter blir det på den, det er moro.
–
–
Jeg takker for ei fin helg.
Det var første gange jeg var med på denne Cupen. Det var veldig moro å få se hvordan den ble avholdt. Det er ikke helt fritt for at luftveiene er litt såre etter den kalde vinden, men det regner jeg med går over ganske fort. I skrivende stund sitter jeg med ett glass vin og koser meg inne i varmen fra varmepumpa.
Jeg avslutter med ett par bilder her og takker for ei veldig fin helg, med ost, ost og ost 😂
Her er vi på vei til hytta etter jakt prøva. Det var godt å sette seg i XC90’n med webasto etter timene i fjellet. Godt fornøyde var vi også. Tiril fikk 2.plassen og Milla fikk 5.plassen av 14 startende hunder.
Denna må grave seg ut før avreise.
På veien tilbake fikk vi øye på en bil som var godt nedsnødd. Eieren her har litt graving før han kan vende nesa hjem.
