Men du skjønner det Øystein, når det ligger en meter med snø på taket, da må vi ta av ett lag før taket kneler.
Så her ble det måking. Ikke mindre enn 3 ganger måtte verandaen måkes. Først vekk med snøfallet, så to ganger til etterhvert som vi fikk av snøen fra taket. Armene var litt lange etter den helga.
Og turen hjem, som skal ta 3 timer, den tok vel drøye 4 timer pga en ulykke på veien.
Jeg må si meg enig med damene, menn kan ikke gjøre gjøre to ting samtidig, det er bare å legge seg ned og innrømme det…eller?
Nå kan ikke jeg prate for alle menn, det ville jo være å kaste seg under nærmeste klipper, krype til korset eller en stein og aldri kunne vise seg igjen. Men det jeg kan si, kanskje flere kjenner seg igjen, jeg klarte ikke å tygge enden på gulrota samtidig som jeg brukte madolinjernet for å kutte gulrot.
Nei det klarte jeg faktisk ikke. Det gikk veldig fint så lenge gulrota var lang, men jo nærmere jeg kom kniven med fingertuppene, jo mer stoppet tygginga 🤣 Og det som var litt moro oppi det hele, synes jeg, jeg ble så klar over det sjøl så til slutt måtte jeg stoppe opp og begynte å le. Det så litt ratt ut, å sto der å le aleine på kjøkkenet, le av meg sjøl fordi jeg ikke klarte å konsertere meg om å kutte gulrot på mandolinjernet og tygge gulrot samtidig.
Men det gikk bra, ble et par gode gulrot biter å spise, mens resten gikk i panna.
Jo idag ble gulrot, epler og paprika frest opp i panna sammen med litt honning. Når det hadde fått seg en liten fresk helte jeg egg over. Det kan vel kalles en slags omelett. Godt ble det ihvertfall, og mye mat. Det blir faktisk omelett til lunsj i morra.
Jadda jadda, det står ett glass med vin der 😉🍷
–
Helga blei stille og rolig.
Ikke så mye sprell i helga. Var litt sjåfør på fredag, Julebord sesongen er ikke over ennå. Lørdagen ble bilvask og pizza. Men jeg hadde ikke før fått satt pizza’n i ovnen før det kom ei melding “lyst på en Cognac idag?” Jo det veit du jeg hadde lyst på. Og glad var jeg for at jeg hadde piggsko da jeg skulle gå hjem 🙈
Søndag, en tur på Granli Varden. Tok den lange runden på nesten 8 kilometer…uten piggsko! Det gikk fint så lenge jeg var i skogen, men halve veien av den turen er på vei, DET var glatt det. Crispi skoa er helt fantastisk, men ikke på is!!!
Fortsatt fin kveld. Her står noen å roper på meg…tannbørsten 😜
Det sa jeg, har jeg sagt i mange år. Men etter turen til Kautokeino, 5 dager på vidda, så begynte det å våkne en liten jeger i meg.
Nå er faktisk avgift for småvilt jakt betalt.
Ja, det våknet en liten lyst på å prøve jakt, men jakt med fuglehund. Å jakte med fuglehund er som å gå på en vilken som helst fjelltur. Håper jeg ikke tramper noen jegere på tæra nå, men det er slik jeg har opplevd å være med brorsan, Tiril og Milla. Det er rolige gåturer i en helt fantastisk natur, ikke gå for fort, hund må få tid til å gå foran deg og søke terrenget. Du kan faktisk gjøren en slik tur uten å være i superform, jeg vil påstå om du er en liten turvandrer, en stivandrer, så kan du også være med på jakt med fuglehund. Bare ikke gå ut første turen med en irsksetter rundt livet på vinteren, da er sjansen for å gå i bakken ganske stor. Det fikk jeg erfare for et par vintre sida 😅
Men nå er jeg spent på høsten, prøve fuglejakt med Tiril og Milla. Men først, først kommer en sesong på Harley’n med navnet Optimus Prime 😎
Da er det matboks problemet tatt hånd om. Men det spørs om den romslige boksen kan fylles helt til randen.
Forrige dagen var jeg hos tannlegen, den turen koster mer enn jeg har som ukesbudsjett. Ukesbudsjettet mitt er på 1250kr, så da skjønner du at det går et par uker før jeg er på “tur” igjen og budsjett i balanse.
Men det var nå ingen feil på tenna, det er nå en god trøst. Og nå som matboksen ikke er for liten, ja da er det bare å glede seg til lunsj fremover, om ei stund 🤣
Så er det en ny matboks. Hver gang jeg lager matpakke så irriterer det meg at jeg kun får plass til 3 knekkebrød i boksen, det vil si 2 og et halvt, skal du ha ei skive brunost på knekkebrødene så blir boksen for liten. Og skal du ha med deg middagsrester, glem det!
Men hver gang jeg reiser fra jobb så blir det aldri til at jeg tar meg tid til å reise innom butikken for å kjøpe en større matboks, neida, men å irritere seg over en for liten matboks når jeg lager matpakka, jo det får jeg til.
Idag er det slutt! Nå må jeg få tak en som ihvertfall har plass til 3 knekkebrød, med brunost 😉
Så kom minusgradene i full sving igjen. Det er ikke annet å gjøre enn å fyre i peisen og finne på noe fornuftig. I dag var det fornuftige jeg kunne finne på, å rydde ut Jula. Så her er det vasket og ryddet ut en Jule sesong.
Men det går ikke helt uten uhell og svinn. Jeg ble i minus ei Julekule da jeg plukket ned pynten fra treet idag. Men det får gå, ikke det verste som kan skje. Så lenge vi ikke skal gråte over spilt melk, da kan vi heller ikke gråte over ei knust Julekule.
–
Da er stua tilbake til det vi kan kalle normale tilstander.
Snikende kommer de, de mange, de millioner. Urettferdig kan det kjennes, der de invaderer, rå, hensynsløse uten samvittighet og hensyn til ung eller gammel.
Men stormen av de millioner får vi ikke forskanset oss mot, dette forsvaret trenger mer enn bare mot. På en måte trenger vi deg for å kunne motstå deg, tross din smerte og ubehag.
Måtte din plage forsvinne like fort som den kom, du virus som herjer i blant oss som en storm.
Skogens mørke hemmeligheter, den gjemmer mange øyne du ikke ser. Gå kan du gjøre, aleine kan du tru du kan være, men ser du alle som ser deg?
Noen små øyne følger deg nok hvor hen du går, hvor hen du står, hvor hen du sitter og titter. Aleine er du aldri, der du går i skogens dyp, sett blir du av mang et lite kryp.
Men snu deg du aldri, se deg aldri tilbake, øyer fra vesen som dine spor der du går, kanskje du ikke vil se, som den mørke mann som følger deg hjem.
