Skogens dype hemmeligheter.
Skogens mørke hemmeligheter, den gjemmer mange øyne du ikke ser. Gå kan du gjøre, aleine kan du tru du kan være, men ser du alle som ser deg?
Noen små øyne følger deg nok hvor hen du går, hvor hen du står, hvor hen du sitter og titter. Aleine er du aldri, der du går i skogens dyp, sett blir du av mang et lite kryp.
Men snu deg du aldri, se deg aldri tilbake, øyer fra vesen som dine spor der du går, kanskje du ikke vil se, som den mørke mann som følger deg hjem.
Hvem som fulgte meg hjem denne høstdagen veit jeg ikke, men snudd meg, skulle jeg aldri gjort.
2 kommentarer
Imponert over at du ikke snudde deg. Jeg hadde vært alt for nysgjerrig til ikke å snu meg.
Man veit aldri hvem som følger deg hjem 😉