Endelig, trur jeg, så fikk jeg muligheten til å se sesong 11 av Walking Dead.
Da feber’n kom på besøk her på onsdag var det duket for sofa og tv. Og det har blitt mye tv disse dagene. Det går i serien Walking Dead, men nå trenger jeg ei pause fra dem!
Å leve i en apokalyptisk verden og være så lite på vakt, ikke minst passe på våpnene dine, de mister du bare ikke!!! Det passer ikke hvordan jeg ville håndtert meg sjøl i en slik verden. Du må alltid være på vakt, men det er ikke disas folka! Så godt inne i sesong 11 nå må jeg ta ei pause fra denna gjengen.
Feber’n kommer og går litt her, men nå må jeg prøve med litt frisk luft.
Det er ikke 7-Far i huset som henger på veggen her. Nei denna har en helt annen funksjon enn en gammel liten krok som henger på veggen i et horn fra en fallen bukk. Her henger det en Mitsubishi å lager en helt annen lyd, lyden av varme og komfort. Det er så vidt du hører det, men når du skrur av tv’n og legger øret til så hører du en liten sus fra varmepumpa…bare lyden av den varmer faktisk.
Så håper jeg da, i det lengste, at jeg kan ha denna på gjennom vinteren uten at jeg må spare mer i kosten min enn knekkebrød, for da veit jeg sannelig ikke hva jeg skal gå ned til å matveien.
Tusen takk til huseierne mine som monterte denna i huset jeg får leie 💐
Det går sakte men sikkert fremover med Kautokeino episodene også. Nå er 1. og 2. episode klar. Og jeg er godt inne i episode 3. Episode 3 er når jeg går sammen med Bjørnar og brorsan. Flyten er litt bedre nå, jeg veit hvile klipp jeg vil ha med og det er lettere å sette de sammen nå som jeg har gjort et par episoder fra før.
Du kan se introen til episodene her. Abonner/følg på kanalen min så får du med deg alle når de er klare.
Identitet, hvem er jeg, hva gjør jeg, hva kan jeg. Ja det er ting som identifiserer deg som person. Det er individuelt hva hver og en identifiserer seg som, det kan være jobben din, hobbyen din osv.
Jeg kjenner at jeg vakler litt i tanken om hvem jeg er, hva jeg er og hva jeg kan. Det er bare en ting jeg veit jeg er tålig duganes til, det er å kjøre motorsykkel, der kan ingen pirke meg på skuldra. Ikke er jeg den som kjører mest og flest mil, men rundt 10.000km i sesongen blir det. Og så langt, bank i bordet, har jeg holdt meg skadefri. Og det sjøl om både bukken og elgen har prøvd så godt dem kan i veien foran meg, så langt har jeg både bremset og unna manøvrert dem alle.
Men hva ble det igjen nå?
Nå er Harley’n kjørt en siste tur for i år, den er vaska og satt bort. Så hva er det nå igjen, av han som ikke helt veit hvor han hører hjemme, hva skal han nå identifisere seg som? Harley’n på vinter lagring, hva nå?
Det fredag, ukas siste dag hvor timene går litt ekstra sakte og klokka får litt over snittet mye oppmerksomhet. Men slik er det når uka er over og man står der på den siste dagen og gleder seg til helga. Egentlig har denna helga ingen planer, tar det som det kommer. I kveld var det ingenting som sto på planen, men så dukket det opp en koselig mulighet til å ta noen øl. Den muligheten var veldig velkommen.
Ute raser vindkastene forbi medfulgt av litt regn nå og da. Jeg har ca 3 km å gå til 8-kanten, men jeg har ingen planer om å kjøre mer bil idag, det er allerede for seint 😜I sekken ligger det Tuborg, potetgull og chili nøtter klart.
Det blir altså ingen episoder slipt ut føre alle er klare. Det jeg har slipt er introen som kommer i starten på hver episode. Detta tar som vanlig en del tid, å sette sammen så mange klipp.
Jeg må høre gjennom alt som blir sagt og se alt som blir gjort. Og når man har godt over 350 klipp som skal ses igjennom, da tar det litt tid.
Idag er det onsdag, det er lille lørdag, det er tre dager sida denna turen ble gått.
Jeg hadde ei helg hjemme i helga, det ble mange, mange timer foran pc og redigering. Så kommer det ei melding om en tur, en tur som vi har pratet om å gå for lenge sida, helt sida snøen lå på bakken og denna turen ikke var nor særlig å gå.
Ikke hadde jeg tenkt meg ut, jeg var ikke noe særlig i humør, det var tjukt mellom øra, for å si det sånn.
-Nei, jeg hadde ikke tenkt meg ut i dag, ikke særlig i form. Jeg sa det som det var.
-Men! Knutern, du er jo alltid med. Hyacinth ble litt overrasket over at jeg takket nei.
-Ja, men jeg er ikke noe i form, sa jeg.
Da går det ikke mange sekundene, så ringer mobilen. Det er Hyacinth.
-Du Knutern, du er jo alltid med på turene…
Så ble det det tur på meg også da. Jeg rakk akkurat å koke to egg, smøre to polarbrød og hive meg i bilen. Det ble en veldig fin tur, det gjorde godt og resten av søndagen ble egentlig grei. Det var mye liv i skogen, i form av hjortelus. Det myldret hjortelus over oss. Utrolig nok hadde jeg ikke med noen hjem. Jeg trur det hjalp godt med skall klær og en buff på hue.
–
–
–
–
–
–
Da jeg kom hjem heiv jeg meg på en runde til. Det ble Granli Varden etter fellesturen. Alt i alt ble det litt over 15km i Cripsi Kongsvoll skoa den dagen. Gulvvask når jeg kom inn.
Ja den lørdagen har gått med til redigering av Kautokeino filmen, episode 1, reisa til Kautokeino.
Jeg var våken litt tidlig i dag, sånn 0530, og med det samme tenkte jeg at detta går ikke an! Så jeg gikk en tur på do og la meg igjen. Neste gange jeg tittet på klokka var den et sted mellom 0930 og 0945. En frokost gikk fort, egg og knekkebrød. Så var det å sette seg foran pc’n og sette i gang, eller fortsette, jeg hadde påbegynt prosjektet litt.
Men her ble jeg sittende så og si hele lørdagen, kun avbrutt av en kebab hos mamma og papp. Nå sitter jeg foran pc’n igjen i håp med å avslutte første episode, reisa til Alta og Kautokeino.
Det er bare noen få trinn igjen, litt musikk og tekst som skal på. Så skal jeg faktisk se litt tv før jeg avslutter dagen.
–
–
Filmene kan ses på kanalen min når de er klare. Fortsatt fin kveld til alle.
