Været har vært helt fantastisk i hele Påsken. Vi har vært hjemme, noen små turer har det blitt. Shopping i Charlottenberg, en liten sving med atv’n og faktisk hele 4 turer med Goldwingen, en litt lengre tur rundt om Elverum og små lokale turer her omkring.
Og været ja, jeg har faktisk måtte ty til solkrem, jeg smør meg ikke så sant det ikke svir, idag måtte jeg krype til korset.
Avslutning på noen helt suverene Påskedager startet med en liten frokost ute på krakken føre det ble omlegging til sommerhjul på V70’n og Corsa’n til Silje.
Når du bruker 3 forsøk for å lage en kopp pulver kaffe, da er det mandag 😲
Første forsøk -glemte å skru på vannkoker, tror vannet er klart, har stått og smurt matpakka, ser at pulveret ikke løser seg opp i koppen, men skjønner ikke hva som er feil før jeg prøver kaffen 😫
Andre forsøk -jeg skyller koppen min i vann, kaldt, og setter den på benken med varmt vann i, så porselenet skal bli litt varmt før jeg har i vann fra vannkokeren, glemmer av at det er lunkent vann i koppen, har da ei skje med pulver i koppen, i det lunkne vannet 😓
En liten eksklusiv boks fra Europris inneholdt 5 veldig smakelige sjokolade barer. To er spist, tre igjen. En tok jeg til frokost nå ved kjøkkenøya mens jeg sitter og ser ut på snøen som laver ned.
Fortsetter detta slik så starter produksjon av egen serie Brøyt i vei.
PS! Etter et besøk på Pascal sitt konditori kom jeg til å svare på forespørsel om anmeldelse av sted og produkt. Det falt ikke helt i god jord hos innehaveren. Jeg skal se om jeg finner igjen den turen, all sjokolade er ikke sjokolade.
Icebug er en sko, en sko med pigger. Vi investerte i piggsko til frua for noen dager sida, tror det var forrige helg. Ho ble så fornøyd med skoene sine og hvordan de satt på isen. Jeg har et par veldig gode Viking Sniper, men da isen dukker opp blir de glatte, så mens ho gikk foran meg og pratet som om det var bar bakke gikk jeg bak og sa -hoooyyy, ouuæææ, og en masse andre uttrykk jeg ikke klarer å beskrive med bokstaver, jeg klarte vel egentlig ikke å beskrive de to der heller.
Men etter å ha sett hvor godt ho går på sine sko på isen fikk jeg også lyst til å prøve et par piggsko. Valget mitt sto mellom en Salamon og en Icebug sko.
Valget falt på Icebug da det sto at den skal være varm ned til -20’C og hadde 16 pigger i hver sko. Salamon hadde 9 pigg i hver sko og hadde ingen beskrivelse om temperatur. Skoene skal jo brukes på vinter, så en liten notis om skoen du har tåler kulde er ikke dumt.
Frua går på en Softshell Hydra sko. Ho har gitt tilbakemeldinger om at skoen er god og varm. Denne skoen har også 16 pigger i hver sko som er fordelt med omtrent samme mønster som min Icebug.
Piggene rasper godt i underlaget.
Billig? Nei det er ikke billig å investere i utstyr. Skoene mine kostet ca 1300kr på XXL i Charlottenberg Shoppingsenter. Frua sine rett under 800kr på samme sted.
Men vi får tenke på det som en investering for å komme seg ut, uansett føre og tid på døgnet. I går gikk vi ut og gikk vår 2km tur kl 2038 på kvelden. Temperaturen hadde krøpet ned til -12’C så det var ganske friskt på turen, men så utrolig godt å komme inn og sette seg ned med en film.
Idag skal vi vel ut å gå vår faste runde, men først skal vi spise frokost og drikke en, to kanskje tre kaffekopper til. Jeg putter en pinne i ovnen, det har vært nede i -15’C har i natt, finner meg en kopp kaffe og tenker litt over hva jeg vil ha til frokost.
Lag en fin dag. Etterpå lurer jeg på om vi skal se litt på siste skyting.
Berit Nordstand og Klaus Sonstad er det nye radarparet, eller den dynamic duo vi ser på tv når Truls og Øyvind ikke er på tv.
Nå er det ikke slik at vi setter den ene føre den andre, for de er like gode begge to. De har hver sin humor og vært sitt formål med programmet de lager.
Berit er jo så fokusert på at maten skal være riktig og sunn, alt skal være en byggekloss med et mål om å gi kroppen det ultimate av næring for å bli rustet fysisk og psykisk.
Øyvind og Truls har ikke det samme fokuset på næringsstoffer og nyttig mat. Men maten skal være god, se flott ut og være en opplevelse når du spiser den.
Hmmm jeg burde vel egentlig være mer lent mot Berit og Klaus, men Øyvind og Truls ligger nok mitt hjerte, eller mage, nærmest. Og maten deres ser nok mer ut lik min meny.
Felles for dem alle fire er at de er morsomme å se på. På Menyen min idag sto det poteter, seibiff med løk og smørkokte gulrøtter. Synes ikke det var så ille til Berit og Truls sitt program, sjøl om jeg kjenner litt på meg at ho Berit ville sikkert kommet med en liten kommentar.
Det er litt igjen av kvelden så gjør den god. Vi har akkurat gjort en liten tur med en bunnklaka Volvo som trengte en liten kjøretur, og en som trengte å lufte hue litt.
Ja slik var det, en ettermiddag i høst. Funnet av et lik i veien satte en stopper for den rolige kvelden.
Ja det var slik at jeg skulle svinge meg nedpå når jeg kom hjem. Det hadde vært en lang dag og en rolig ettermiddag og kveld var etterlengtet, slik ble det altså ikke.
Øya spretter tidlig, kan det være det gamle minnet som holder meg våken? Uansett så er dagen her, og frisk er den med sine -10,5’C nå på morras kvisten. Teddy Bofors har vi ikke hatt liv i på flere dager nå, men idag skal han få seg en tur ut.
Ja det var den tanken som kom først til meg i dag, det var da jeg så på klokka og den viste 0430 liksom! Øya hadde spretti opp og var helt klare for å stå opp, her var vi ikke enige, øya og jeg, jeg som nå representerte resten av kroppen.
-Her skal soves litt til! sa jeg høyt til meg sjøl, ikke så høyt at frua hørte det, men akkurat nok til å overbevise øya om at her er det jeg som er hærfører!
Ingenting ringer inn kvelden så godt som en god film.
En klassiker fra 1990. En storslagen film vi lo til så tåra trille da en liten gutt, glemt på loftet, måtte forsvare sitt hjem da uønskede ville ta seg inn.
Et glohett dørhåndtak, is på trappa, en flammekaster, et strykejern osv. Ja vi husker alle Hjemme Alene filmene. Hvor mange kom det, tre? Men i denne rekken filmer er det bare en som gjelder, den første er og blir den eneste Hjemme Alene filmen som jeg forbinder med serien av Hjemme Alene filmer.
Det nesten så jeg ikke tror det, men nå er altså Juleferien et faktum, og vi åpner det hele med ei helg føre Julekvelden drar i gang. Vi har glede oss til at Jula skulle komme nå. Ikke bare er det Julefri som kommer godt med. Nei da. For den som venter litt på sommerhalvåret så er Jula også et vendepunkt i året. Når vi går tilbake på jobb har også januar og nedtelling til sommerhalvåret begynt. Det kan kanskje virke litt plagsomt å mase om sommerhalvåret rett føre Juleaften, men det er nå en gang slik at vi som liker å ferdes på to-hjulinger har en lengsel verkende i kroppen fra de parkerer til de er ute og ruller på veien igjen.
Tar du en titt på denne Linken finner du denne sesongavslutningen 2018. Her ligger det også linker til hver tur vi har hatt i sommer.
Tar Jula først.
Tross lengsel etter sommer skal vi nå kose oss i Jula. Noen dager med kjærkommen fri, sene kvelder (særlig) og lange late morgener (trur jeg når jeg ser det) skal bli godt i dagene som kommer.
Fra postkassa ser jeg ned mot huset, lysene viser veien hjem til Jul og jeg har bare 100 meter igjen.
Da lar vi roen falle over hjemmet med noen toner fra Julelista på Spotify. Bakken er hvit og lufta har -4’C.
I morra står vi opp uten alarm, og ingenting sier vel “jeg har tenkt på deg” så godt som når du har pulver i kaffekoppen til din kjære når du står opp.
